Dette med trassalder...

[Anonym bruker]

En vennine sier at trass er sunt og at det viser at barna er trygge på deg som forelder.

 

Men ingen av barna mine har vært i denne såkalte trassalderen. Klart at de kan bli sinte og reagere på ting, men det er ingen som raser eller får raserianfall. Har vi gjort noe galt?

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Anonym bruker]

Har tenkt litt på det samme selv... vårt barn på snart 3 år har heller ikke trasset med hyl og skrik og ligge på gulvet og vri seg. Han kan bli sint og lei seg, men er lett å roe ned. Mulig det er personligheten bare, men har også tenkt på om det kan være noe vi har gjort "feil"

 

Anonymous poster hash: d0a01...45d

[Anonym bruker]

Har tenkt litt på det samme selv... vårt barn på snart 3 år har heller ikke trasset med hyl og skrik og ligge på gulvet og vri seg. Han kan bli sint og lei seg, men er lett å roe ned. Mulig det er personligheten bare, men har også tenkt på om det kan være noe vi har gjort "feil"

 

Anonymous poster hash: d0a01...45d

Ja, dette med personlighet har sikkert en innvirkning. Men vi har jo flere barn og de har absolutt ikke den samme personligheten. Jeg vet at jeg kunne være trassig da jeg var liten, kan til og med huske episoder... Stakkars foreldrene mine😛

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Gjest Antarctica]

Kanskje dere har gjort noe rett, heller? Sørga for å svare ungene på en måte som gjør at de får en viss medbestemmelse og føler seg ivaretatt?

Trassalder handler jo ikke om vettlaust raseri først og fremst, men om å avgrense seg selv som individ.

[Anonym bruker]

Kanskje dere har gjort noe rett, heller? Sørga for å svare ungene på en måte som gjør at de får en viss medbestemmelse og føler seg ivaretatt?

Trassalder handler jo ikke om vettlaust raseri først og fremst, men om å avgrense seg selv som individ.

Jeg håper det. Liker å tro at vi har gjort en god jobb, er i hvert fall veldig fornøyd med barna våre (så klart...). Men får de avgrenset seg som individer uten trass, tror du?

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Gjest Antarctica]

Jeg håper det. Liker å tro at vi har gjort en god jobb, er i hvert fall veldig fornøyd med barna våre (så klart...). Men får de avgrenset seg som individer uten trass, tror du?

 

Anonymous poster hash: ead43...374

Ja. Alle valg de får lov å ta styrker deres selvstendighet, og det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass. De opplever gradvis å være kompetente, ha mestring og medbestemmelse, og den symbiotiske fasen tar slutt. Det trenger ikke å bli raserianfall av det, bare det blir egenvilje.

[Anonym bruker]

Ja. Alle valg de får lov å ta styrker deres selvstendighet, og det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass. De opplever gradvis å være kompetente, ha mestring og medbestemmelse, og den symbiotiske fasen tar slutt. Det trenger ikke å bli raserianfall av det, bare det blir egenvilje.

Dette ønsker jeg at du utdyper, hvis du orker. Har du eksempler?

Har ei jente på 3 år. Jeg prøver å alltid være i forkant. Vil du ha jakke eller dress? Vil du ha sko ellee støvler? Lar henne gå med støvler hjem fra bhg i 30 varmegrader om hun vil det. Forvereder henne på at nå slår jeg snart at barnetv fordi nå skal vi puase tenner, osv... Hun "trasser" ikke ofte,men føler trassen kommer med en gang jeg er litt "slækk"... Er det vanlig, og hvor lenge må man trå varsomt?

 

 

 

Anonymous poster hash: 996a4...c60

[Gjest Antarctica]

Dette ønsker jeg at du utdyper, hvis du orker. Har du eksempler?

Har ei jente på 3 år. Jeg prøver å alltid være i forkant. Vil du ha jakke eller dress? Vil du ha sko ellee støvler? Lar henne gå med støvler hjem fra bhg i 30 varmegrader om hun vil det. Forvereder henne på at nå slår jeg snart at barnetv fordi nå skal vi puase tenner, osv... Hun "trasser" ikke ofte,men føler trassen kommer med en gang jeg er litt "slækk"... Er det vanlig, og hvor lenge må man trå varsomt?

 

 

 

Anonymous poster hash: 996a4...c60

Du gjør helt rett, tenker jeg. Men du trenger ikke være på hugget resten av livet 😁 det gir seg nok innenfor et år. Mye går jo på rutine etter hvert.

[Anonym bruker]

Her kunne snuppa bli lynings om jeg smurte pålegget på feil side av knekkebrødet... Burde jeg spurt på forhånd? Ante ikke at hun hadde preferanse på det en gang...

 

Anonymous poster hash: 06e80...ce6

[Anonym bruker]

Dette ønsker jeg at du utdyper, hvis du orker. Har du eksempler?

Har ei jente på 3 år. Jeg prøver å alltid være i forkant. Vil du ha jakke eller dress? Vil du ha sko ellee støvler? Lar henne gå med støvler hjem fra bhg i 30 varmegrader om hun vil det. Forvereder henne på at nå slår jeg snart at barnetv fordi nå skal vi puase tenner, osv... Hun "trasser" ikke ofte,men føler trassen kommer med en gang jeg er litt "slækk"... Er det vanlig, og hvor lenge må man trå varsomt?

 

 

 

Anonymous poster hash: 996a4...c60

Du gjør det helt riktig. Det er ikke nødvendig sånn at egenviljen skal vise seg som trassanfall. Det aller meste kan forebygges ved at man tar barnet med på laget og at det får medbestemmelsesrett. Her hadde ikke nr 1 noen trassanfall, men nr 2 og 3 er tvillinger og med dem merker vi det tydeligere, rett og slett fordi vi ikke alltid klarer å være på hugget med begge to samtidig. Men vi må jo bare skjerpe oss, for alt kommer an på hvor forberedt vi er og hvor mye vi orker å ligge i forkant av potensielle problemer.

 

Anonymous poster hash: fcf54...3e3

[Anonym bruker]

At det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass? Da må noen hjelpe meg her, for jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt:

 

I dag morges ville gutten på to år ha nugatti på brødskiva. Faren forklarte at dersom han først spiste noe sunt på den ene halvdelen, skulle han få nugatti på den andre. Den søte, lille gutten vår klikka fullstendig. Det gikk i svart, og han ble et lite monster. Hva skulle vi gjort annerledes her? Latt han få nugatti uten innsigelser fra oss?

 

Eller hva med da datteren vår på fem knuste sykkelhjelmen sin i sinne fordi sykkelen sto "feil" på gårdsplassen? Var det på noe vis min skyld?

 

Vi har en daglig kamp med gutten og måltidene. "Vil du ha melk eller biola?" Melk. Ok, vi heller oppi melk, og gutten hyler BIOOOOOLA!!! Det blir uansett feil. Hva er det jeg gjør galt her?

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

[Anonym bruker]

Du gjør helt rett, tenker jeg. Men du trenger ikke være på hugget resten av livet 😁 det gir seg nok innenfor et år. Mye går jo på rutine etter hvert.

Da har jeg et spørsmål til. Barna får velge mellom ting og sånn. Men når jeg henter i barnehagen så setter jeg frem et par sko som jeg anser som egne for været som er ute. Og da er det ingen protest, det er ingen som sier at de vil ha på cherox når jeg har satt fram joggeskoene og de tar på seg jakken sin uten motstand. Når ting går så greit, burde jeg egentlig latt de velge hvilke sko de ville hatt på seg? Jeg tenker jo at barn stort sett alltid ville valgt støvler eller cherox fordi det er lettest for de, men det er jo bedre for benene, både temperaturmessig og for foten generelt å bruke joggesko.

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Anonym bruker]

Her kunne snuppa bli lynings om jeg smurte pålegget på feil side av knekkebrødet... Burde jeg spurt på forhånd? Ante ikke at hun hadde preferanse på det en gang...

 

Anonymous poster hash: 06e80...ce6

Min ble rasende fordi jeg smurte smør på skiva da hun sa hun ville ha smør. Jeg måtte jo forstå at smør betydde kaviar...

 

Noen ganger kan vi ikke være i forkant. Enkelte stormer tror jeg kommer uansett årsak.

 

(Ihvertfall om man har kruttønne-barn).

 

Anonymous poster hash: a8f71...7c2

[Anonym bruker]

At det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass? Da må noen hjelpe meg her, for jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt:

 

I dag morges ville gutten på to år ha nugatti på brødskiva. Faren forklarte at dersom han først spiste noe sunt på den ene halvdelen, skulle han få nugatti på den andre. Den søte, lille gutten vår klikka fullstendig. Det gikk i svart, og han ble et lite monster. Hva skulle vi gjort annerledes her? Latt han få nugatti uten innsigelser fra oss?

 

Eller hva med da datteren vår på fem knuste sykkelhjelmen sin i sinne fordi sykkelen sto "feil" på gårdsplassen? Var det på noe vis min skyld?

 

Vi har en daglig kamp med gutten og måltidene. "Vil du ha melk eller biola?" Melk. Ok, vi heller oppi melk, og gutten hyler BIOOOOOLA!!! Det blir uansett feil. Hva er det jeg gjør galt her?

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

 

Spent på svar til denne kommentaren.

Har det litt sånn med 3åringen her hjemme også.

 

 

Anonymous poster hash: 7b5d8...7f4

[Anonym bruker]

At det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass? Da må noen hjelpe meg her, for jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt:

 

I dag morges ville gutten på to år ha nugatti på brødskiva. Faren forklarte at dersom han først spiste noe sunt på den ene halvdelen, skulle han få nugatti på den andre. Den søte, lille gutten vår klikka fullstendig. Det gikk i svart, og han ble et lite monster. Hva skulle vi gjort annerledes her? Latt han få nugatti uten innsigelser fra oss?

 

Eller hva med da datteren vår på fem knuste sykkelhjelmen sin i sinne fordi sykkelen sto "feil" på gårdsplassen? Var det på noe vis min skyld?

 

Vi har en daglig kamp med gutten og måltidene. "Vil du ha melk eller biola?" Melk. Ok, vi heller oppi melk, og gutten hyler BIOOOOOLA!!! Det blir uansett feil. Hva er det jeg gjør galt her?

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

Det kan hende jeg misforstår hva Pahsla mente. Men tror det handler om det større bilde, hva som også blir gjort i alle andre sammenhenger og hva barnet forventer å oppnå med trassen basert på de erfaringene han/hun har gjort seg tidligere.

 

Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Men mine barn hadde ikke fått Biola med en sånn reaksjon. Hadde forklart at han ba om melk og da må man drikke opp den eller la være og drikke noe i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Gjest Gul stjerne]

Trassige foreldre får trassige barn? Jeg tror dere har gjort noe rett.

[Gjest Antarctica]

At det er foreldrenes reaksjon som burde kalles trass? Da må noen hjelpe meg her, for jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt:

 

I dag morges ville gutten på to år ha nugatti på brødskiva. Faren forklarte at dersom han først spiste noe sunt på den ene halvdelen, skulle han få nugatti på den andre. Den søte, lille gutten vår klikka fullstendig. Det gikk i svart, og han ble et lite monster. Hva skulle vi gjort annerledes her? Latt han få nugatti uten innsigelser fra oss?

 

Eller hva med da datteren vår på fem knuste sykkelhjelmen sin i sinne fordi sykkelen sto "feil" på gårdsplassen? Var det på noe vis min skyld?

 

Vi har en daglig kamp med gutten og måltidene. "Vil du ha melk eller biola?" Melk. Ok, vi heller oppi melk, og gutten hyler BIOOOOOLA!!! Det blir uansett feil. Hva er det jeg gjør galt her?

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

Hvis du bare vil ha noen konkrete supernannytricks for "hvordan avblåse hyletokter" så tror jeg ingen kan hjelpe deg.

 

Men hvis du er nysgjerrig på hva som skjer i barnets liv i denne fasen, så bør du lese denne:

 

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

[Gjest Antarctica]

Da har jeg et spørsmål til. Barna får velge mellom ting og sånn. Men når jeg henter i barnehagen så setter jeg frem et par sko som jeg anser som egne for været som er ute. Og da er det ingen protest, det er ingen som sier at de vil ha på cherox når jeg har satt fram joggeskoene og de tar på seg jakken sin uten motstand. Når ting går så greit, burde jeg egentlig latt de velge hvilke sko de ville hatt på seg? Jeg tenker jo at barn stort sett alltid ville valgt støvler eller cherox fordi det er lettest for de, men det er jo bedre for benene, både temperaturmessig og for foten generelt å bruke joggesko.

 

Anonymous poster hash: ead43...374

Lurer du virkelig på dette? Sånn helt seriøst?

 

I så fall er svaret at man ikke skal lure ungene. Hvis de ikke KAN eller bør ha to valg, så ikke lat som at de har det. De kan ikke "velge" sandaler i 20 minusgrader, så da bestemmer du. Det er i det hele tatt enormt mye du bestemmer, siden du er forelder. Og dermed er det fint med de få små tingene en toåring selv kan avgjøre. Unn henne dem. Men ikke undergrav din foreldremyndighet.

[Anonym bruker]

Hvis du bare vil ha noen konkrete supernannytricks for "hvordan avblåse hyletokter" så tror jeg ingen kan hjelpe deg.

 

Men hvis du er nysgjerrig på hva som skjer i barnets liv i denne fasen, så bør du lese denne:

 

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

 

 

 

"Hvis de voksne faktisk ikke har tid til å vente de få 

minuttene ekstra, kan de sette seg på huk foran barnet og

 

si: «Jeg vet godt at du helst vil gjøre dette selv, men akkurat nå har jeg det travelt, så jeg vil gjerne gjøre det for deg, 

 

hvis det er i orden?»

 

De fleste barn svarer hyggelig på de hyggelige 

 

spørsmålene."

 

   

 

Lykke til med den oppskriften!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6c52c...2b4

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn hvorav med de to første ikke var noe særlig trass eller raserianfall, mens 2,5 åringen nå klikker flere ganger hver dag. Personlighet tenker jeg 😉

 

Anonymous poster hash: b1ad1...50a

[Gjest Antarctica]

 

"Hvis de voksne faktisk ikke har tid til å vente de få

minuttene ekstra, kan de sette seg på huk foran barnet og

 

si: «Jeg vet godt at du helst vil gjøre dette selv, men akkurat nå har jeg det travelt, så jeg vil gjerne gjøre det for deg,

 

hvis det er i orden?»

 

De fleste barn svarer hyggelig på de hyggelige

 

spørsmålene."

 

 

Lykke til med den oppskriften!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6c52c...2b4

Som sagt, de som trenger supernannytricks, men som ikke er så interessert i barn, får ikke mer utav det enn som så. Mens de andre finner sikkert ut en hel del om hvordan de kan endre SEG SELV i prosessen.

[Anonym bruker]

Barn er født forskjellige, men det er nok mange barn som ikke blir tilstrekkelig sett. Mitt barn har det ikke "i seg" å "trasse" slik trass blir beskrevet, men hun kan fint lage en liten scene i forsøk på å oppnå noe med det. MEN det fungerer ALDRI!

 

Som barn er det "jobben" deres å "finne seg selv" og gradvis fjerne seg fra foreldrenes kontroll. Det blir det lett konflikter av. Spørsmålet er når man tar disse konfliktene. KJører man f.eks. jerndisiplin når de er små, får du konflikten senere. Dersom du kjører en åpen linje, så kan det hende du slipper unna med de små konfliktene oppigjennom.

 

Selv har jeg ei frøken som får "toppkarakter" over alt, men som av og til kjører et show uten like hjemme. Vi snakker rolig med henne hver eneste gang og forteller hvor grensen går. Det ser ut til at det hjelper litt etter litt. Våre "visdomsord" hører vi at hun gjentar overfor andre barn (som ikke sjenerer seg for å lage scener i andre sammenhenger). Morsomt!

Anonymous poster hash: ca227...291

[Anonym bruker]

Jeg blir faktisk ganske så provosert når det antydes at jeg er en dårlig forelder fordi barnet mitt trasser. Du snakker om det store bildet, pashla, og om supernannytriks, akkurat som om jeg er for lat til å i det hele tatt prøve å oppdra barnet mitt. Hvordan kan det være min skyld at femåringen knuser sykkelhjelmen sin med vilje fordi sykkelen står feil på gårdsplassen? Når jeg spør toåringen hva han vil drikke, melk eller biola, og han svarer som han gjør, hva har jeg gjort galt tidligere da?

Jeg har to temperamentsfulle barn. Men jeg har også en som er rolig som dagen er lang, og som bare observerer de andre uten å lage noe nummer.

 

Selv var jeg som han da jeg var liten, mens lillesøsteren min knuste og ødela både det ene og det andre i trassanfallene sine. Mamma og pappa behandlet oss likt for det. Nei, jeg mener det meste er genetisk, individuelt. Og så får man bare stå i stormen når det raser som verst. Det går over. Etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

[Gjest Antarctica]

Jeg blir faktisk ganske så provosert når det antydes at jeg er en dårlig forelder fordi barnet mitt trasser. Du snakker om det store bildet, pashla, og om supernannytriks, akkurat som om jeg er for lat til å i det hele tatt prøve å oppdra barnet mitt. Hvordan kan det være min skyld at femåringen knuser sykkelhjelmen sin med vilje fordi sykkelen står feil på gårdsplassen? Når jeg spør toåringen hva han vil drikke, melk eller biola, og han svarer som han gjør, hva har jeg gjort galt tidligere da?

Jeg har to temperamentsfulle barn. Men jeg har også en som er rolig som dagen er lang, og som bare observerer de andre uten å lage noe nummer.

 

Selv var jeg som han da jeg var liten, mens lillesøsteren min knuste og ødela både det ene og det andre i trassanfallene sine. Mamma og pappa behandlet oss likt for det. Nei, jeg mener det meste er genetisk, individuelt. Og så får man bare stå i stormen når det raser som verst. Det går over. Etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

Ingen antyder noe som helst. Følelsene dine er faktisk kun inne i deg. Hvis du er så sikker på at alt blir gjort rett, hvorfor alle disse følelsene?

[Anonym bruker]

Ingen antyder noe som helst. Følelsene dine er faktisk kun inne i deg. Hvis du er så sikker på at alt blir gjort rett, hvorfor alle disse følelsene?

Som sagt, de som trenger supernannytricks, men som ikke er så interessert i barn, får ikke mer utav det enn som så. Mens de andre finner sikkert ut en hel del om hvordan de kan endre SEG SELV i prosessen.

 

Dette skrev du i innlegg #21, Pashla. Du antyder at jeg ikke er så interessert i barn. ??? Jeg kan fortelle deg at det er rimelig provoserende å få, og hadde noen sagt det til deg, tør jeg påstå at du hadde blitt ganske irritert selv.

Jeg gidder ikke å diskutere dette med deg. Jeg konkluderer bare med at du egentlig ikke vet hva du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8