Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #1 Skrevet 26. mars 2016 Har det gått greit å leve med valget? Jeg tror jeg er gravid igjen. Det vil i så fall bli barn nr fire. Jeg føler vi har mer enn nok med de tre barna vi har. Hverdagen består i å holde hodet over vannet. Enda et barn vil dra meg under, og jeg kommer til å drukne. Jeg skulle så gjerne ønske at dette eventuelle barnet var ønsket, men jeg klarer ikke å se hvordan det skal gå bra. Så derfor lurer jeg: hvordan går det med dere som har vært igjennom en abort? Anonymous poster hash: 4ae44...900
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #2 Skrevet 26. mars 2016 Med meg går det bra. Jeg gjorde det hjemme og det hele var ganske smertefritt og udramatisk. Lever greit med å ha abortert et foster i uke 7/8. Hadde kanskje trodd at det ville vært tyngre. Men det var en situasjon der alternativet, altså å bære fram et barn, hadde vært fryktelig... Anonymous poster hash: ebc0d...6fa
Marriet Skrevet 26. mars 2016 #3 Skrevet 26. mars 2016 Jeg har vært igjennom en abort, men min livssituasjon var helt ulik din på det tidspunktet jeg var barnløs, 19 år og i et veldig ustabilt forhold. Valget jeg tok var rett og jeg angrer ikke. Jeg var i tvil når jeg gjorde det og fryktelig engstelig. Idag lever jeg godt med valget jeg tok og fikk barn da jeg var 25 år gammel, det skal sies at jeg også da var i et ustabilt forhold og pappaen til barnet var ute av bildet før barnet ble født mer eller mindre, men jeg var mye bedre rustet til å bli mamma enn da jeg var 19. Jeg tenker at du virker både oppegående og fornuftig, du har tre barn som krever sitt, og kanskje det vil gå utover dem dersom du velger å få en til, kanskje du ikke får til å følge opp alle like godt. Det er ingen krise å ta abort. Det er er et tungt valg, men det er et valg du kan leve med om du tillater det.
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #4 Skrevet 26. mars 2016 På spørsmålet om det går greit å leve med valget, er svaret nei. Livet mitt blir aldri det samme igjen etter det valget, jeg mangler alltid et barn . Å drepe et barn som ligger beskyttet inni magen går i mot alt.. Anonymous poster hash: b4c12...a03
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #5 Skrevet 26. mars 2016 På spørsmålet om det går greit å leve med valget, er svaret nei. Livet mitt blir aldri det samme igjen etter det valget, jeg mangler alltid et barn . Å drepe et barn som ligger beskyttet inni magen går i mot alt.. Anonymous poster hash: b4c12...a03 Det er forresten 8 år siden nå, men jeg tenker fortsatt på det flere ganger i uken. Anonymous poster hash: b4c12...a03
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #6 Skrevet 26. mars 2016 ...a03, hvis du fremdeles tenker på det så mye etter åtte år, trenger du hjelp til å få bearbeidet det. Jeg tok abort for tre år siden. Det var veldig tøft, noe av det verste jeg har vært med på. Men det var et valg som var riktig for min familie, og jeg har lært å leve med det. Jeg tenker ikke så mye på det lenger. Anonymous poster hash: 165b9...fc0
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #7 Skrevet 26. mars 2016 Det var helt rett på det tidspunkt og jeg lever godt med valget. Tenker sjelden på det og om jeg gjør er det med litt vemod og null anger. Anonymous poster hash: 2cbdb...984
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #8 Skrevet 26. mars 2016 Ikke noe problem i etterkant. Har tatt to aborter og har aldri vært i tvil om at det var det rette å gjøre. Har aldri tenkt noe særlig på det i etterkant. Anonymous poster hash: ae9f2...14f
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #9 Skrevet 26. mars 2016 Jeg tok abort for 4 år siden. Det var tungt, men jeg vet det var riktig valg. Tenker ikke veldig ofte på det. Spontanaborter har vært verre. Anonymous poster hash: e0c2e...cc3
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #10 Skrevet 26. mars 2016 Jeg har gjort det 2 ganger og begge gangene var jeg på et sted i livet hvor det overhodet ikke var forenelig for et barn og vokse opp. Hadde nok hatt større kvaler nå, men jeg anger overhodet ikke på de valgene jeg tok den gang. Anonymous poster hash: 52943...294
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #11 Skrevet 26. mars 2016 Jeg ble gravid med en "rebound" rett etter at det hadde blitt slutt mellom mannen og meg. Vi hadde brukt ivf for å bli gravide, så jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle kunne klare å bli gravid, men med ny mann tok det bare en mnd, gitt 😳 Jeg visste allerede da jeg testet positivt at forholdet mellom meg og "rebounden" ikke kom til å vare, og vurderte ikke et sekund å dra det barnet jeg allerede hadde gjennom å skulle få et søsken med en annen far rett etter et samlivsbrudd, så for meg var valget såre enkelt. Aborten gikk fint, og jeg har ikke angret et sekund! Det var riktig for det barnet jeg hadde fra før, det var riktig for meg, og det var riktig for de to mennene som var involvert. 8 mnd senere ble jeg sammen med eksen min igjen, og vi har nå vært sammen i mange år og har fått barn nummer to sammen. Ingenting av dette hadde jeg hatt hvis jeg ikke tok abort den gangen ❤️ Anonymous poster hash: 9a543...f94
skjotta Skrevet 26. mars 2016 #12 Skrevet 26. mars 2016 Lever veldig godt med valget jeg tok da. Det valget har ledet meg dit jeg er i livet nå og jeg er veldig glad i livet jeg har nå. Jeg har en mann jeg aldri ville møtt og 2 barn jeg aldri ville fått om jeg hadde valgt annerledes. Jeg tror mye ligger i hva du velger å fokusere på i ettertid. Om du dveler og dveler ved barnet du ikke fikk og alt det fæle rundt det vil valget være vanskeligere å leve med enn om du fokuserer på grunnene til at du tar valget i utgangspunktet. Gled deg over de gode øyeblikkene sammen med barna du har og fryd deg over at du flyter og har kontroll over livet ditt.
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #13 Skrevet 26. mars 2016 Jeg har tatt det en gang. Det var ikke riktig for oss. Jeg angret og gråt i lang tid, har hatt utrolig dårlig samvittighet. Sitter her med barn nummer fire nå(eller det som skulle vært nummer fem). Endelig lykkelig på mange år, men savnet etter han/hun som skulle vært en del av søskenflokken vil alltid være der. Nå er mannen sterilisert. Anonymous poster hash: a19ea...baa
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #14 Skrevet 26. mars 2016 Dere er fantastiske, jenter. Tusen hjertelig takk for at dere deler, det setter jeg stor pris på. Jeg har nok endel tenking foran meg, før jeg treffer det (forhåpentligvis) rette valget. HI Anonymous poster hash: 4ae44...900
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #15 Skrevet 26. mars 2016 Jeg tok abort for ca 17-18 år siden, og takk og pris for at jeg gjorde det! Han som hadde gjort meg gravid viste seg å være langt, langt fra å være den jeg skulle dele livet med. Han vet heller ikke om at jeg var gravid. Anonymous poster hash: 1fb85...9a1
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #16 Skrevet 26. mars 2016 Jeg har gjort det to ganger og er overbevist om at det var riktig. Anonymous poster hash: 3cf03...134
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #17 Skrevet 26. mars 2016 Jeg har gjort det to ganger og er overbevist om at det var riktig. Anonymous poster hash: 3cf03...134 1 Gang kan jo skje alle. Men 2 ? Da er du uforsiktig og har 0 respekt for de livene du lager og aborterer. Du får sterilisere deg eller bli avholds. Ikke greit å bruke abort som prevensjon !! Anonymous poster hash: 330ef...d14
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #18 Skrevet 26. mars 2016 1 Gang kan jo skje alle. Men 2 ? Da er du uforsiktig og har 0 respekt for de livene du lager og aborterer. Du får sterilisere deg eller bli avholds. Ikke greit å bruke abort som prevensjon !! Anonymous poster hash: 330ef...d14 Nå er det noen som blir gravide, omtrent samme form for prevensjon. Jeg har selv blitt gravid på p-pillen 2 ganger, og jeg var veldig nøye. Siste gangen var det med en mann som var mer eller mindre steril. Legene mente han ikke kunne gjøre noen gravide, han gjorde meg gravid 8 ganger. Jeg mistet 6 ganger. Første gangen jeg ble gravid på p-pillen tok jeg abort, og jeg har aldri angret meg på det. Men første måneden etterpå var utrolig tøft. Jeg er nå på et sted i livet, hvor jeg vet at blir jeg gravid, så må jeg ta abort. Selvfølgelig bruker jeg prevensjon, men er livredd for å bli gravid. Anonymous poster hash: 4129e...e78
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #19 Skrevet 26. mars 2016 Nå er det noen som blir gravide, omtrent samme form for prevensjon. Jeg har selv blitt gravid på p-pillen 2 ganger, og jeg var veldig nøye. Siste gangen var det med en mann som var mer eller mindre steril. Legene mente han ikke kunne gjøre noen gravide, han gjorde meg gravid 8 ganger. Jeg mistet 6 ganger. Første gangen jeg ble gravid på p-pillen tok jeg abort, og jeg har aldri angret meg på det. Men første måneden etterpå var utrolig tøft. Jeg er nå på et sted i livet, hvor jeg vet at blir jeg gravid, så må jeg ta abort. Selvfølgelig bruker jeg prevensjon, men er livredd for å bli gravid. Anonymous poster hash: 4129e...e78 Men så steriliser deg da. I stedet for å sjanse på graviditet. Så slipper du ta livet av uskyldige menneskeliv. Anonymous poster hash: 330ef...d14
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #20 Skrevet 26. mars 2016 Men så steriliser deg da. I stedet for å sjanse på graviditet. Så slipper du ta livet av uskyldige menneskeliv. Anonymous poster hash: 330ef...d14 Du vet at noen blir gravide også etter sterilisering, ikke sant? For et ufyselig svar. Hva vet du om hennes livssituasjon? Anonymous poster hash: aeb09...07f
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2016 #21 Skrevet 26. mars 2016 Jeg er gift men valgte å ta abort på grunn av studier. Hjemmeabort, helt udramatisk. Foster i uke 6. Aldri angret og tenker ikke særlig på det. Det var riktig for meg. Anonymous poster hash: c1f55...9ab
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2016 #22 Skrevet 27. mars 2016 1 Gang kan jo skje alle. Men 2 ? Da er du uforsiktig og har 0 respekt for de livene du lager og aborterer. Du får sterilisere deg eller bli avholds. Ikke greit å bruke abort som prevensjon !! Anonymous poster hash: 330ef...d14 Man kan slå seg veldig når man ramler ned fra den høye hesten.... Livet er ikke alltid like enkelt, men noen ganger er livet hva du gjør det til. At mine livsvarig og livssyn er forskjellig fra ditt gjør vel ikke mitt liv mer riktig eller galt enn ditt. Jeg har også tatt abort to ganger. Første gang veldig ung og dum uten prevansjon. Andre gang godt voksen med prevansjon. Begge gangene tøffe valg som måtte taes og valg det ikke ble tatt lett på. En tøff prosess som jeg leverken helt fint med i dag. Ingen anger eller kvaler. Det er uansett ikke noe man får ugjort, noe man er inderlig klar over i prosessen, så for meg er det ingen poeng å se meg tilbake. Anonymous poster hash: 02b34...fc8
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2016 #23 Skrevet 27. mars 2016 Man kan slå seg veldig når man ramler ned fra den høye hesten.... Livet er ikke alltid like enkelt, men noen ganger er livet hva du gjør det til. At mine livsvarig og livssyn er forskjellig fra ditt gjør vel ikke mitt liv mer riktig eller galt enn ditt. Jeg har også tatt abort to ganger. Første gang veldig ung og dum uten prevansjon. Andre gang godt voksen med prevansjon. Begge gangene tøffe valg som måtte taes og valg det ikke ble tatt lett på. En tøff prosess som jeg lever helt fint med i dag. Ingen anger eller kvaler. Det er uansett ikke noe man får ugjort, noe man er inderlig klar over i prosessen, så for meg er det ingen poeng å se meg tilbake. Anonymous poster hash: 02b34...fc8 Livsvalg. . Lever fint med... autokorrekt.. Anonymous poster hash: 02b34...fc8
Isola&Lille+julegave Skrevet 27. mars 2016 #24 Skrevet 27. mars 2016 Jeg viste at det eneste rette var abort fra det sekundet jeg fikk påvist graviditeten. Gikk veldig greit å få det gjort. Har aldri angret. Aldri hatt problemer med den beslutningen! Ikke ett sekkund! 😊
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2016 #25 Skrevet 27. mars 2016 Har aldri angret 😊 Så det har ikke vært noe problem å leve med Anonymous poster hash: 60cd1...e3c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå