Gå fra hverandre

[Luksusdyret]

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

 

 

 

Da hadde han vel ikke vært så opptatt av å hive henne ut av huset fortest mulig vel? Er det bare HI sitt ansvar å prioritere sex, kvalitetstid osv? Mannen trenger vel ikke å trø oppå HI, det er bare å få seg en hobby og drive med det utenfor huset. Rart hvordan kvinnen alltid får ansvar for problemene her på DIB. Han har nok dessverre ei annen. Ingen fedre som er glade i barna sine gjør slik at de ser dem mye mindre BARE fordi følelsene mangler.

[Mamma-til-3-jenter]

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

 

 

Enig!!!

[Anonym bruker]

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Jaha? Hva var det her for et svar? Har ikke sagt at jeg ikke har nettverk, har mange venninner her, men ikke sånne venninner som jeg deler private og gjerne hemmelige ting med. Jeg maser aldri på han, jeg spør alltid om vi skal finne på noe, men krever aldri at han blir med hvis han ikke har lyst og begynner heller aldri å surmule av den grunn. Ja, jeg studerer og det går fordi jeg er deltidsstudent og vi har begge våre hobbyer og drar ut på besøk når vi ønsker. Vi trør aldri oppi hverandre, men vi har filmkvelder/kosekvelder også. Det at jeg utdanner meg til noe annet har vi i felleskap konkludert at er det beste for familien, som HAN nå er i ferd til å rive opp.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Jaha? Hva var det her for et svar? Har ikke sagt at jeg ikke har nettverk, har mange venninner her, men ikke sånne venninner som jeg deler private og gjerne hemmelige ting med. Jeg maser aldri på han, jeg spør alltid om vi skal finne på noe, men krever aldri at han blir med hvis han ikke har lyst og begynner heller aldri å surmule av den grunn. Ja, jeg studerer og det går fordi jeg er deltidsstudent og vi har begge våre hobbyer og drar ut på besøk når vi ønsker. Vi trør aldri oppi hverandre, men vi har filmkvelder/kosekvelder også. Det at jeg utdanner meg til noe annet har vi i felleskap konkludert at er det beste for familien, som HAN nå er i ferd til å rive opp.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Typisk svar for dem uten særlig selvinnsikt. JEG gjør alt rett, HAN ødelegger familien.

 

Det er alltid to sider av en sak.

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

[Anonym bruker]

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Har dere barn sammen? I så fall, hvordan går det med deg/dere?

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Det har vi, og en så lenge går det veldig bra. Vi har et supert sammarbeid og kommuniserer bra sammen. Og vi er enige om at det viktigste er å tilrettelegge slik at barna våre har det best mulig.

 

Men, så får vi se hvordan det går ved neste milepæl. Når det begynner å komme nye partnere inn i bildet.

 

Min og var ikke interessert i fvk. Mente det ikke var vits. Dette respekterte jeg, men valgte å bruke de selv som en uavhengig plass der jeg kunne spy utav meg eder og galle uten å ha dårlig samvittighet for å ha sverter x'en. I tillegg var denne damen psykolog så hun hjalp meg å sette tankene i perspektiv og fikk meg til å reflektere over om alt var like rasjonelt. Jeg hadde veldig stort utbytte av det.

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Skal også ta kontakt med fvk og dra dit for å lufte hodet. Vil heller ikke tvinge han til noe han ikke har lyst til, han kommer til mekling og vi blir enig (forhåpentligvis) så er jeg fornøyd. Ønsker jo selvsagt at vi heller finner tilbake, men det ser ikke ut som at det kommer til å skje.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Jaha? Hva var det her for et svar? Har ikke sagt at jeg ikke har nettverk, har mange venninner her, men ikke sånne venninner som jeg deler private og gjerne hemmelige ting med. Jeg maser aldri på han, jeg spør alltid om vi skal finne på noe, men krever aldri at han blir med hvis han ikke har lyst og begynner heller aldri å surmule av den grunn. Ja, jeg studerer og det går fordi jeg er deltidsstudent og vi har begge våre hobbyer og drar ut på besøk når vi ønsker. Vi trør aldri oppi hverandre, men vi har filmkvelder/kosekvelder også. Det at jeg utdanner meg til noe annet har vi i felleskap konkludert at er det beste for familien, som HAN nå er i ferd til å rive opp.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Typisk svar for dem uten særlig selvinnsikt. JEG gjør alt rett, HAN ødelegger familien.

 

Det er alltid to sider av en sak.

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Å herlighet! Har jeg sagt at jeg er feilfri? Vi har, som fleste andre par, ikke hatt det rosenrødt hele forholdet og vi har begge feilet og blitt venner igjen.

Var ikke det tråden handlet om, hvem sin feil det er. Gidder faktisk ikke å diskutere med deg.

Ha en fin dag videre!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Luksusdyret]

 

 

 

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Jaha? Hva var det her for et svar? Har ikke sagt at jeg ikke har nettverk, har mange venninner her, men ikke sånne venninner som jeg deler private og gjerne hemmelige ting med. Jeg maser aldri på han, jeg spør alltid om vi skal finne på noe, men krever aldri at han blir med hvis han ikke har lyst og begynner heller aldri å surmule av den grunn. Ja, jeg studerer og det går fordi jeg er deltidsstudent og vi har begge våre hobbyer og drar ut på besøk når vi ønsker. Vi trør aldri oppi hverandre, men vi har filmkvelder/kosekvelder også. Det at jeg utdanner meg til noe annet har vi i felleskap konkludert at er det beste for familien, som HAN nå er i ferd til å rive opp.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Typisk svar for dem uten særlig selvinnsikt. JEG gjør alt rett, HAN ødelegger familien.

 

Det er alltid to sider av en sak.

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Å herlighet! Har jeg sagt at jeg er feilfri? Vi har, som fleste andre par, ikke hatt det rosenrødt hele forholdet og vi har begge feilet og blitt venner igjen.

Var ikke det tråden handlet om, hvem sin feil det er. Gidder faktisk ikke å diskutere med deg.

Ha en fin dag videre!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

 

 

 

Her på DiB er det jo opplest og vedtatt at kvinnen er mannens slave og skal være det, du har alltid feil og mannen har alltid rett, pappaer er bedre foreldre enn mammaer, og hvis mannen er utro/uhøflig/frekk/manipulerende, så er det alltid DIN skyld. Overse sånne fanatikere.

[Gjest Antarctica]

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Myten er ikke skapt på BiM.

Faktisk spurte jeg familievernterapeuten den gangen min eksmann prøvde å få det til å høres ut som om han bare "ville skilles" fordi jeg var så umulig.

Jeg spurte hvor ofte det skjedde at en fyr på 35-40 år bare ut av det blå ville være singel og deltidspappa. Hun sa det var sjeldent, så jeg gikk henne litt mer inn på klingen. Hvor sjeldent? Nesten ikke-eksisterende. Har du selv hatt noen inne der det er tilfelle? Aldri. På 25 år - ikke én eneste mann som tok initiativ til skilsmisse helt uten at en tredjepart var innblanda.

 

Så det er ikke en myte - det er ren sannsynlighetsberegning. Eksen din er nr 1000, de 999 andre opererer ikke sånn. Eller: eksen din er flinkere til å skjule sine spor. (Min ble jo også tatt med buksa nede på vei til en dame en uke etter siste utsagn om at dette kun var min skyld...)

[Luksusdyret]

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Myten er ikke skapt på BiM.

Faktisk spurte jeg familievernterapeuten den gangen min eksmann prøvde å få det til å høres ut som om han bare "ville skilles" fordi jeg var så umulig.

Jeg spurte hvor ofte det skjedde at en fyr på 35-40 år bare ut av det blå ville være singel og deltidspappa. Hun sa det var sjeldent, så jeg gikk henne litt mer inn på klingen. Hvor sjeldent? Nesten ikke-eksisterende. Har du selv hatt noen inne der det er tilfelle? Aldri. På 25 år - ikke én eneste mann som tok initiativ til skilsmisse helt uten at en tredjepart var innblanda.

 

Så det er ikke en myte - det er ren sannsynlighetsberegning. Eksen din er nr 1000, de 999 andre opererer ikke sånn. Eller: eksen din er flinkere til å skjule sine spor. (Min ble jo også tatt med buksa nede på vei til en dame en uke etter siste utsagn om at dette kun var min skyld...)

 

 

En annen ting, er at selv om man har ny dame, så er det ofte at man ligger lavt i terrenget til å begynne med, av hensyn til barna. Så plutselig dukker en ny dame opp og de flytter sammen "kjapt". Sannheten er heller at de har holdt på en god stund, men holdt det hemmelig. Det florerer jo av tråder på DiB der eksene flytter sammen med nydama "rett etter de har møtt henne". I de fleste tilfeller er det ikke sant.

[Anonym bruker]

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511

Problemet ligger i hverdagen deres MEN parterapi eller samtaler er uaktuelt? Å ha selvinnsikt er flott, det hjelper på mye, men hun er neppe synsk. Og det må hun bli, skal hun gjette seg fram til hva mannen misliker...

 

Anonymous poster hash: a8cb7...cd9

[Anonym bruker]

Det ordner seg! Senk skuldrene,og la han ordne opp praktiske ting. Dette er hans valg, og da får han hjelpe til. Ring fvk. Mekling er ikke ett valg. Dere skal dit. Du må også ha meklerattest for å få stønad fra nav,evt bostøtte. Jeg har vert igjennom det samme for litt siden med barn, og har aldri vert lykkeligere😊 har det fantastisk alene. Ungene har det også fint slik det er nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e5b8b...6b4

[Anonym bruker]

Det ordner seg! Senk skuldrene,og la han ordne opp praktiske ting. Dette er hans valg, og da får han hjelpe til. Ring fvk. Mekling er ikke ett valg. Dere skal dit. Du må også ha meklerattest for å få stønad fra nav,evt bostøtte. Jeg har vert igjennom det samme for litt siden med barn, og har aldri vert lykkeligere😊 har det fantastisk alene. Ungene har det også fint slik det er nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e5b8b...6b4

Vet du at det hjelper masse å se at dere som har opplevd det samme har det bra nu! ❤ For akkurat nå ser det helt svart ut og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å pakke en gang. Alt er bare kaos i hodet nå. Takk for svar! 😊

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Styrker saken din? Det har da ingenting med hvem som er skyld i bruddet og samvær. Så alle kvinner der ute som går skal ha barna mindre?

Barna er en uskyldig part i dette og skal ikke dras med inn i konflikten. Hvem som har skyld i bruddet er totalt irrelevant.

 

Her gjorde jeg "alt" det praktiske da vi var sammen pga hans jobb. Han er dog en fantastisk pappa. Vi har 50-50 og fungerer supert. Pappan er fortsatt fantastisk og hjel selvfølgelig alle de praktiske tingene også nå som hva ikke har meg å lene seg på. Forskning viser at det er viktig at barna opplever begge foreldre i en rutinesituasjon (altså ikke kun samvær i helger) for å utvikle gode bånd til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

Godt å se at 50-50 fungerer bra! Hvordan tok ungene det når dere fikk fra hverandre? Og hvordan syns dem det er å måtte "flytte" hele tiden? Har dere sånn ordning at dem har klær hos dere begge eller pakker dem klesskapet hvergang? Vet det er mange spm og at dem kan være teite, men jeg har jo ikke peiling på sånt her. Føler faktisk et nederlag når jeg har havnet i denne situasjonen, ville jo at ungene skulle vokse sammen med begge foreldrene! :/

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Vi har absolutt alt dobbelt bortsett fra iPad, skolesekk og det vanlige yttertøyet. Vi setter inn en lik som på en felles konto i mnd hvor vi begge har bankkort. Denne bruker vi til kjøp av utstyr til barna som de skal ha begge steder (vintersko etc), SFO og aktiviteter.

 

Barna har aldri hatt problemer med det faktisk. Vi bor 5 min unna hverandre og er venner så er det noe som skjer som begge bør være der så drar vi til hverandre. Vi viser at vi fortsatt er fmsilie selv om vi bor i to hus. Han kan drikke kaffe hos meg og omvendt.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

[the amazing spidermamma]

Men han kan jo ikke kreve at du flytter ut nærmest på dagen? Krev litt tid til å områ deg. Hvis han skal kaste rundt på hele livet, bør han i det minste være såpass real, både for din og barnas skyld.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Styrker saken din? Det har da ingenting med hvem som er skyld i bruddet og samvær. Så alle kvinner der ute som går skal ha barna mindre?

Barna er en uskyldig part i dette og skal ikke dras med inn i konflikten. Hvem som har skyld i bruddet er totalt irrelevant.

 

Her gjorde jeg "alt" det praktiske da vi var sammen pga hans jobb. Han er dog en fantastisk pappa. Vi har 50-50 og fungerer supert. Pappan er fortsatt fantastisk og hjel selvfølgelig alle de praktiske tingene også nå som hva ikke har meg å lene seg på. Forskning viser at det er viktig at barna opplever begge foreldre i en rutinesituasjon (altså ikke kun samvær i helger) for å utvikle gode bånd til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

Godt å se at 50-50 fungerer bra! Hvordan tok ungene det når dere fikk fra hverandre? Og hvordan syns dem det er å måtte "flytte" hele tiden? Har dere sånn ordning at dem har klær hos dere begge eller pakker dem klesskapet hvergang? Vet det er mange spm og at dem kan være teite, men jeg har jo ikke peiling på sånt her. Føler faktisk et nederlag når jeg har havnet i denne situasjonen, ville jo at ungene skulle vokse sammen med begge foreldrene! :/

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Vi har absolutt alt dobbelt bortsett fra iPad, skolesekk og det vanlige yttertøyet. Vi setter inn en lik som på en felles konto i mnd hvor vi begge har bankkort. Denne bruker vi til kjøp av utstyr til barna som de skal ha begge steder (vintersko etc), SFO og aktiviteter.

 

Barna har aldri hatt problemer med det faktisk. Vi bor 5 min unna hverandre og er venner så er det noe som skjer som begge bør være der så drar vi til hverandre. Vi viser at vi fortsatt er fmsilie selv om vi bor i to hus. Han kan drikke kaffe hos meg og omvendt.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

Høres jo bra ut, til tross for omstendighetene. Skal notere alt dere flotte damer kommer med av råd og prøve å få til det samme uten å bli uvenner. Det siste jeg vil er at vi skal krangle og gjøre situasjonen verre. Men håper jo også at han åpner seg på fvk og jeg får noen flere svar eller evt at vi faktisk klarer å fikse oppi dette og ting ordner seg igjen. Ikke det at jeg har så stor tro til det akkurat nå da.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

Men han kan jo ikke kreve at du flytter ut nærmest på dagen? Krev litt tid til å områ deg. Hvis han skal kaste rundt på hele livet, bør han i det minste være såpass real, både for din og barnas skyld.

Han krever ikke det, men ser helst at jeg flytter så fort jeg har funnet leilighet/hus.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf