Gå fra hverandre

[Anonym bruker]

Huff, dagen kom som jeg alltid har fryktet, men ikke forventet. Samboer vil at vi avslutter forholdet, han kom hjem og sier han har tenkt lenge på det og at han ikke har noe følelser for meg lenger. Har selvfølgelig merka at ting ikke er som det skal, men venta meg ikke det her. Jeg er selvfølgelig helt knust, fordi jeg nå mister personen jeg elsker og fordi ungan nå får to hjem. Har spurt om alt som spørres kan, om han har funnet en annen, hva som er årsaken osv, men han har ikke noe svar på det. Han vet bare at han ikke vil leve sammen med meg lenger. Fvk nekter han å dra til så det nytter heller ikke.

Jeg vet at ungene er helt avhengig av meg og det er meg dem spør om hvis noe skal gjøres/ordnes og pga vår jobbsituasjon så er vi nødt til å ha dem 50-50! Hvis ungan skal ha et fast hjem så er jeg nødt til å slutte i jobben for at dem skal få det mest mulig stabilit.

Pappaen er selvfølgelig kjempe flink med dem, men som sagt så er "velger" dem meg hvis det er noe.

Om han er utro/har vært utro vil jeg ikke diskutere en gang her, men jeg vil høre fra noen som har vært i samme situasjon. Hvordan var den første tiden? Hvordan har ungene det nå? Hvis alder på ungan har noe å si så er dem 3 og 9 år..

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

Så leit. Synd han ikke vil snakke om det. Men han har vel funnet en annen eller ? Menn går vel stort sett ikke ellers .... Aner ikke hva du skal gjøre. Men du klarer deg nok fint. Ungene må jo lære å gå til far om det er noe når det blir delt samvær. Lykke til

 

Anonymous poster hash: a5b85...802

[Anonym bruker]

Så leit. Synd han ikke vil snakke om det. Men han har vel funnet en annen eller ? Menn går vel stort sett ikke ellers .... Aner ikke hva du skal gjøre. Men du klarer deg nok fint. Ungene må jo lære å gå til far om det er noe når det blir delt samvær. Lykke til

 

Anonymous poster hash: a5b85...802

[Anonym bruker]

Så leit. Synd han ikke vil snakke om det. Men han har vel funnet en annen eller ? Menn går vel stort sett ikke ellers .... Aner ikke hva du skal gjøre. Men du klarer deg nok fint. Ungene må jo lære å gå til far om det er noe når det blir delt samvær. Lykke til

 

Anonymous poster hash: a5b85...802

Om han har funnet ei annen vet jeg ikke. Selv sier han nei. Akkurat det skal jeg skåne meg selv for nå, men jeg får jo vite det uansett om det så er tilfelle. Nå har jeg nok med at jeg mister min kjære og at jeg ikke får se ungene mine hver dag + alt det andre som kommer i tillegg. It sucks 2 be me! Er så knust at jeg skjelver og tårene bare renner..

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

Snakk med noen om hvordan du har det, finn noen du kan støtte deg til en periode. Har du et godt forhold til familien din, fortelle dem også at dere skal skilles og be om praktisk hjelp den dagen du ev. må flytte og skape et nytt hjem.

 

Ta et skritt om gangen og fokuser på en dag om gangen. Det blir bedre og det blir bra å være deg igjen når du har jobbet deg gjennom dette.

 

Klem

Anonymous poster hash: 4fe66...510

[Anonym bruker]

 

Snakk med noen om hvordan du har det, finn noen du kan støtte deg til en periode. Har du et godt forhold til familien din, fortelle dem også at dere skal skilles og be om praktisk hjelp den dagen du ev. må flytte og skape et nytt hjem.

 

Ta et skritt om gangen og fokuser på en dag om gangen. Det blir bedre og det blir bra å være deg igjen når du har jobbet deg gjennom dette.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 4fe66...510

Verste er jo at jeg ikke har noen å snakke med, de "venninnan" jeg har, har jeg lært at jeg ikke kan stole på. Dem kun er interessert i sladder og ikke noe mer. De ordentlige venninnan mine bor ikke her, men kan jo selvfølgelig ringe dem og fortelle om situasjonen. Og familien min bor heller ikke her.

 

Ja, må vel ta en dag av gangen. I morgen må jeg prøve å finne leilighet..... *klump i halsen*

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

Snakk med noen om hvordan du har det, finn noen du kan støtte deg til en periode. Har du et godt forhold til familien din, fortelle dem også at dere skal skilles og be om praktisk hjelp den dagen du ev. må flytte og skape et nytt hjem.

 

Ta et skritt om gangen og fokuser på en dag om gangen. Det blir bedre og det blir bra å være deg igjen når du har jobbet deg gjennom dette.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 4fe66...510

Verste er jo at jeg ikke har noen å snakke med, de "venninnan" jeg har, har jeg lært at jeg ikke kan stole på. Dem kun er interessert i sladder og ikke noe mer. De ordentlige venninnan mine bor ikke her, men kan jo selvfølgelig ringe dem og fortelle om situasjonen. Og familien min bor heller ikke her.

 

Ja, må vel ta en dag av gangen. I morgen må jeg prøve å finne leilighet..... *klump i halsen*

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

 

 

Da ringer du fastlegen din og familievernkontoret i morgen. Bestill time til fastlegen og fortell der hva som skjer i livet ditt nå - det kan være godt at legen vet.

Du og mannen må jo ha timer på fvk for mekling, men bestill time der kun til deg selv, da vil du få snakke med noen der om det du føler på og sliter med.

 

Er det riktig for deg å fortsette å bo der dere bor i dag? Uansett, planlegg mer livet ditt fremover. Bestem deg for å skaffe deg et større nettverk, enten der du bor nå eller på et ev. nytt sted. Om far skal ha noen samvær med barna så får du jo mer tid til deg selv, bruk den tiden godt. Begynn å trene om du ikke trener, begynn med en hobby eller noe du ikke har hatt tid/mulighet til før. Du får tid som du kan fylle med ting som er bra for deg fremover.

 

 

Anonymous poster hash: 4fe66...510

[Anonym bruker]

 

 

Snakk med noen om hvordan du har det, finn noen du kan støtte deg til en periode. Har du et godt forhold til familien din, fortelle dem også at dere skal skilles og be om praktisk hjelp den dagen du ev. må flytte og skape et nytt hjem.

 

Ta et skritt om gangen og fokuser på en dag om gangen. Det blir bedre og det blir bra å være deg igjen når du har jobbet deg gjennom dette.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 4fe66...510

Verste er jo at jeg ikke har noen å snakke med, de "venninnan" jeg har, har jeg lært at jeg ikke kan stole på. Dem kun er interessert i sladder og ikke noe mer. De ordentlige venninnan mine bor ikke her, men kan jo selvfølgelig ringe dem og fortelle om situasjonen. Og familien min bor heller ikke her.

 

Ja, må vel ta en dag av gangen. I morgen må jeg prøve å finne leilighet..... *klump i halsen*

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Da ringer du fastlegen din og familievernkontoret i morgen. Bestill time til fastlegen og fortell der hva som skjer i livet ditt nå - det kan være godt at legen vet.

Du og mannen må jo ha timer på fvk for mekling, men bestill time der kun til deg selv, da vil du få snakke med noen der om det du føler på og sliter med.

 

Er det riktig for deg å fortsette å bo der dere bor i dag? Uansett, planlegg mer livet ditt fremover. Bestem deg for å skaffe deg et større nettverk, enten der du bor nå eller på et ev. nytt sted. Om far skal ha noen samvær med barna så får du jo mer tid til deg selv, bruk den tiden godt. Begynn å trene om du ikke trener, begynn med en hobby eller noe du ikke har hatt tid/mulighet til før. Du får tid som du kan fylle med ting som er bra for deg fremover.

 

 

Anonymous poster hash: 4fe66...510

Fast legen min er ikke på jobb før i slutten av april, så til han kan jeg heller ikke ringe (litt komisk at jeg plutselig ikke har noen å prate med), men til fvk kan jeg jo ringe, da får jeg i hvert fall pratet med noen og muligens få gode råd. Jeg kan ikke flytte andre plasser da jenta går på skole og har alle vennan sine her, og med min utdannelse er det ikke så lett å bare flytte.

Huff, ja... Far er nødt til å ha ungene annen hver uke pga hvordan vi jobber, med mindre jeg ikke sier opp jobben og ungene bor fast hos meg. Skal sies at jeg holder på å utdanne meg til noe annet nå og skal likevel slutte der om to år.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode. 

Anonymous poster hash: f3100...25f

[Gjest Antarctica]

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

[Anonym bruker]

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Gjest Antarctica]

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

[Anonym bruker]

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

 

 

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Takk, det var godt å høre! Jeg ønsker at han kun skal ha samvær(hvis det er det som er annen hver helg og 1 dag i uken?), men både jobbmessig og for ungene sin del så kan ikke jeg være så egoistisk og fæl.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️❤️❤️ Du klarer deg og vil få det bedre. Pust og ta time for time... Mange har vert igjennom akkurat det du er nå. Du fortjener bedre!! Styrkeklem 💪🏻

 

Anonymous poster hash: 8c973...c07

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Takk, det var godt å høre! Jeg ønsker at han kun skal ha samvær(hvis det er det som er annen hver helg og 1 dag i uken?), men både jobbmessig og for ungene sin del så kan ikke jeg være så egoistisk og fæl.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Hva med to ganger i uken den uken han ikke har helg? Helgeuke: tors-sønd. Vanlig uke: ons-tors. Da blir det litt mer og kanskje enklere for begge og akseptere?

 

Anonymous poster hash: 8c973...c07

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️❤️❤️ Du klarer deg og vil få det bedre. Pust og ta time for time... Mange har vert igjennom akkurat det du er nå. Du fortjener bedre!! Styrkeklem 💪🏻

 

Anonymous poster hash: 8c973...c07

Tusen hjertelig takk for klemmen! ❤ Det hjelper på!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Takk, det var godt å høre! Jeg ønsker at han kun skal ha samvær(hvis det er det som er annen hver helg og 1 dag i uken?), men både jobbmessig og for ungene sin del så kan ikke jeg være så egoistisk og fæl.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Hva med to ganger i uken den uken han ikke har helg? Helgeuke: tors-sønd. Vanlig uke: ons-tors. Da blir det litt mer og kanskje enklere for begge og akseptere?

 

Anonymous poster hash: 8c973...c07

Tusen takk for tips og råd, men jeg kan garantere at han vil ha 50-50. For da kompisen hans ble forlatt av kona hørte jeg at han "tipsa" kompisen at han burde kreve 50-50. Og hvis han virkelig vil det så har ikke jeg lyst å nekte han, det er jo hans barn også og han vil sikkert i likhet med meg se dem mest mulig. Må også snakke med eldste å høre hvordan hun ønsker det og ikke sette noe krav til henne. Dette blir et stort sjokk for dem og jeg vil ikke lage mer usikkerhet for dem. Klart jeg er bitter, sint, lei meg og skuffet og har egentlig bare lyst å pakke ungene å dra, men jeg kan ikke gjøre det verre for dem enn det det allerede er blitt nå. Det du skrev nu skal jeg notere og prøve å foreslå hvis det viser seg at han blir mer idiot enn han allerede er..

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Styrker saken din? Det har da ingenting med hvem som er skyld i bruddet og samvær. Så alle kvinner der ute som går skal ha barna mindre?

Barna er en uskyldig part i dette og skal ikke dras med inn i konflikten. Hvem som har skyld i bruddet er totalt irrelevant.

 

Her gjorde jeg "alt" det praktiske da vi var sammen pga hans jobb. Han er dog en fantastisk pappa. Vi har 50-50 og fungerer supert. Pappan er fortsatt fantastisk og hjel selvfølgelig alle de praktiske tingene også nå som hva ikke har meg å lene seg på. Forskning viser at det er viktig at barna opplever begge foreldre i en rutinesituasjon (altså ikke kun samvær i helger) for å utvikle gode bånd til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

[Anonym bruker]

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Har dere barn sammen? I så fall, hvordan går det med deg/dere?

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Ja, det sa jeg til han, men han sier han ikke vil være i det her forholdet og at det ikke er noe å snakke om lenger selv med en tredjepart tilstedet. "Det er over". Han har sikkert ei på vent, men det for så være. Klart jeg blir enda mer knust den dagen det kommer ut, men jeg kan ikke tvinge han å snakke med meg og heller ikke tvinge han til å være sammen med meg. Og når jeg spurte om flyttingen kunne vente til sommeren pga mine eksamener så sa han "nei, det er jo flere mnder til". Så for meg med en gang at nydama som sikkert også er gravid i 7 mnd flytter inn dagen etter at jeg har flytta ut. Nå, bare timer senere kjenner jeg sinnet begynner å buldre og at jeg faktisk kunne flytta nå! Men igjen så er jeg jo sikkert en berg og dalbane den første tiden.

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Spiller ingen rolle hva han "vil", hvis han ikke møter til mekling kan han jo ikke delta i å utforme en samværsavtale. Og det må han jo.

 

Bra du har funnet sinnet - det kommer kronologisk etter sjokk og fornektelse, og betyr sånn sett at du er på vei til å bearbeide hele dette slaget i trynet. (Og man får gjort mye mer i "sinnefasen" enn i "sjokkfasen", så nyttig er den også...)

Det vet han at han må, men han sa at han ikke er interessert å diskutere noe som helst om oss på fvk, kun snakke det som omhandler ungene.

Ja, når alt kommer til alt så er det vel egentlig ikke noe å trygle og be å komme tilbake til? Han har tatt et valg og nå må han stå for det. Så det er vel like greit at sinnet kom så fort så jeg får ting unna. Synd påska er like rundt hjørnet som betyr at skole og barnehage er stengt. Vil skåne ungene så langt det lar seg gjøre før vi må snakke med dem også. Vil virkelig ikke at dem skal ha 2 hjem, og dette blir jo deres "hovedhjem" da vi har bodd her lenge. Ble aldri å kjøpe meg inn i huset, kun snakket om det. Jaja, nå går det bare en vei og det er ikke noe å gjøre med det!

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Om han ikkje vil svare kvifor det enda slik, så vil 3 parten forstå at det var ikkje du som stod for detta bruddet. Styrker saken din.

 

Anonymous poster hash: bb38e...c99

Styrker saken din? Det har da ingenting med hvem som er skyld i bruddet og samvær. Så alle kvinner der ute som går skal ha barna mindre?

Barna er en uskyldig part i dette og skal ikke dras med inn i konflikten. Hvem som har skyld i bruddet er totalt irrelevant.

 

Her gjorde jeg "alt" det praktiske da vi var sammen pga hans jobb. Han er dog en fantastisk pappa. Vi har 50-50 og fungerer supert. Pappan er fortsatt fantastisk og hjel selvfølgelig alle de praktiske tingene også nå som hva ikke har meg å lene seg på. Forskning viser at det er viktig at barna opplever begge foreldre i en rutinesituasjon (altså ikke kun samvær i helger) for å utvikle gode bånd til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 75148...d5b

Godt å se at 50-50 fungerer bra! Hvordan tok ungene det når dere fikk fra hverandre? Og hvordan syns dem det er å måtte "flytte" hele tiden? Har dere sånn ordning at dem har klær hos dere begge eller pakker dem klesskapet hvergang? Vet det er mange spm og at dem kan være teite, men jeg har jo ikke peiling på sånt her. Føler faktisk et nederlag når jeg har havnet i denne situasjonen, ville jo at ungene skulle vokse sammen med begge foreldrene! :/

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

[Anonym bruker]

 

 

Han må på FVK enten han vil eller ikke, det er pliktig mekling. Der kan du også ta opp de spørsmålene han nekter å svare på nå.

 

Han vil garantert ikke skilles bare for å bli deltidspappa og være singel - det er en eller annen grunn i tillegg, dessverre. Så stålsett deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så skråsikre på dette. Samboeren min gjorde det samme. Fant ut at han inne hadde følelser for meg og flyttet. Selv nå, 6 mnd senere er der fortsatt ikke ei ny i livet hans.

 

Jeg tror og mener dette er rett og slett bare en myte skapt her på BIM. De fleste som jeg kjenner der mannen har gått pga manglende følelser, så har det vært akkurat det som er grunnen.

 

Så slutt å gjør byrden verre for de som havner i denne situasjonen med å plante konspirasjonsteorier i hodet deres som igjen vil med størst sansynlighet føre til konflikter og samarbeidsproblemer. Som til syvende og sist går utover den uskyldige parten i det hele, barna...

 

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

Har dere barn sammen? I så fall, hvordan går det med deg/dere?

 

Anonymous poster hash: 5d789...faf

Det har vi, og en så lenge går det veldig bra. Vi har et supert sammarbeid og kommuniserer bra sammen. Og vi er enige om at det viktigste er å tilrettelegge slik at barna våre har det best mulig.

 

Men, så får vi se hvordan det går ved neste milepæl. Når det begynner å komme nye partnere inn i bildet.

 

Min og var ikke interessert i fvk. Mente det ikke var vits. Dette respekterte jeg, men valgte å bruke de selv som en uavhengig plass der jeg kunne spy utav meg eder og galle uten å ha dårlig samvittighet for å ha sverter x'en. I tillegg var denne damen psykolog så hun hjalp meg å sette tankene i perspektiv og fikk meg til å reflektere over om alt var like rasjonelt. Jeg hadde veldig stort utbytte av det.

 

Anonymous poster hash: 2e9eb...f50

[Anonym bruker]

 

Stor klem til deg og bare et lite tips. Mange steder har prester vært på samlivskurs og andre har lang erfaring i å være gode lyttere og møte mennesker i krise/vanskelige situasjoner. Om det tar tid å få time på FVK og du trenger noen å prate med kan du prøve en prest. Vet om flere som har gjort dette og har hatt godt utbytte av det selv om de ikke er religiøse overhode.

 

Anonymous poster hash: f3100...25f

Du holder på å utdanne deg og har jobb og barn i tillegg? Du har ikke nettverk det du bor og har ingen venner?

 

Jeg ville startet med å tenke at problemet lå i hverdagen deres? Enten at du reform masete på mannen (siden du ikke har andre) og at dere alltid trør oppi hverandre, aldri huset for seg selv en kveld osv.

 

Ellers så er har lei av at dere ikke gir forholdet nok oppmerksomhet og at dere ikke prioriterer tid/sex/nærhet til hverandre pga du utdannet deg i tillegg til jobb, hus og familie.

 

Kanskje han mener du bør ha selvinnsikt til å finne problemet selv? At han er desperat og ser dette som siste utvei, at han har gitt opp? Så se om du finner noe og prøv å ta opp problemet motsatt vei. Hva kan du gjøre for å prøve litt til? Kan dere legge en plan? Ha en prøveperiode fram til sommeren?

 

Anonymous poster hash: 7c66a...511