Barnefar nekter bestemoren kontakt

[Anonym bruker]

Overskriften sier det meste. Er ei ganske ung jente på 20 år  som er gravid i uke 24. Jeg og barnefaren avsluttet forholdet vi hadde som var veldig bra og slikt da testen lyste positiv,  vi var uenige om å beholde å ta abort. Han ønsket abort og ble rasende av at jeg beholdt.  Han sa han var en mann som selvfølgelig stilte opp for barnet sitt og slikt men sa litt etter at han takler situasjonen dårlig selvom han er 25 år, så han har blokkert meg over alt. Men over til overskriften, jeg og moren hans har hatt endel kontakt og hun har vist stor interesse og glede over dette barnet som er hennes første barnebarn, at hun selvfølgelig ønsket kontakt og ble kjempe glad jeg tok kontakt etter den OUL , så vi har snakket endel og hatt en god tone over telefon da hun bor litt unna. 

 

Men de siste ukene har hun ikke svart på noen meldinger og det virker som hun bevist lar være å svare selvom det er koselige melinger om barnet, bilder og at jeg hører hvordan det går med hun og resten. Tror barnefaren styrer dette og har gitt henne beskjed at hun ikke får lov å holde kontakten med meg og barnet fordi han er bitter. Nå skal det sies at han er hennes eneste barn og han har alltid kontrollert henne igjennom hele oppveksten slik at han har sagt og gjort mye uten å få noe konsekvens eller irettesettelse. Selvfølgelig er det jo hennes valg men han er så kontrollerende og hun har såpass lav selvtillit i forhold til han at hun lar seg kontrollere. Synes bare dette er skikkelig trist for jeg satte virkelig pris på kontakten med henne , for barnet sin del. Det var så godt å høre hun brydde seg å selvfølgelig ville stille opp å ha kontakt å så brått er ting forandret uten grunn kun fordi barnefaren er så sykelig bitter for jeg ikke tok abort fordi jeg ikke klarte da det ville blitt en sen abort.

 

Hvordan hadde dere reagert? Skal jeg bare heve hodet og ikke bry meg med det og ikke unne det en tanke å la være å sende disse oppdateringene om barnet som hun satte høy pris på før? Eller skal jeg prøve å få snakket med henne? Føler meg så rådvill.. ønsker jo ikke å mase på henne eller være en byrde av noe slag

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

For en dust! Prøv å ringe henne en siste gang. Eller spør henne på mld hva problemer er.. Svarer hun ikke så kutter du bare henne ut. Ikke vits å kaste bort din tid på noen som ikke vil være involvert (blir styrt av andre).

 

Anonymous poster hash: b449c...ece

[☆☆☆]

Du kan jo ikkje tvinge henne til å ta gode avgjerder, akkurat slik som med sønnen. Ho veit om deg og barnet, og det er opp til henne å ta kontakt om ho tek til vet.

[Gjest Antarctica]

Han bestemmer ikke hvem du eller mor hans skal være sammen med. Så ikke gi deg. Hun kan bli en viktig person i ditt barns liv.

[Anonym bruker]

For en dust!

Jeg tror det endrer seg når barnet er født.

Klemmer til deg 😚

 

 

Anonymous poster hash: 3c644...ca6

[Anonym bruker]

Synes kanskje du forventer en litt vel tett kontakt med bestemor før barnet er født. Hun kan fortsatt vise seg å bli en fantastisk bestemor, og kan hende hun stiller opp 100 % når barnet er født.

Regner med det er barnet hun ønsker et forhold til og ikke deg, selv om du selvfølgelig følger litt med på kjøpet så klart.

 

Du er kun 24 uker på vei, så det kan ikke være snakk om så veldig lang tid hun har trukket seg unna?

 

Ta tiden til hjelp, respekter hennes (eller eksens) behov for litt mer avstand. Oppdater når det er noe viktig underveis så klart.

 

Vondt å gå gravid alene! Klem og lykke til

 

Anonymous poster hash: 9f1c4...e7f

[Anonym bruker]

Du får minne henne på at dette faktisk er barnebarnet hennes. Hva faren måtte mene er vel ubetydelig for barnet. Han eller hun trenger familien sin.

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

[Anonym bruker]

For en dust! Prøv å ringe henne en siste gang. Eller spør henne på mld hva problemer er.. Svarer hun ikke så kutter du bare henne ut. Ikke vits å kaste bort din tid på noen som ikke vil være involvert (blir styrt av andre).

 

Anonymous poster hash: b449c...ece

Siden hun har ignorert de to siste gangene jeg sendte melding så tørr jeg nesten ikke sende meld nå å spørre hva som eventuelt står i veien plutselig, føler jeg bare står i veien å plutselig er en byrde nå uten helt å skjønne hvorfor.. Er bare fryktelig ubehagelig å bli så brutalt avvist uten å få noen grunn

 

Synes kanskje du forventer en litt vel tett kontakt med bestemor før barnet er født. Hun kan fortsatt vise seg å bli en fantastisk bestemor, og kan hende hun stiller opp 100 % når barnet er født.

Regner med det er barnet hun ønsker et forhold til og ikke deg, selv om du selvfølgelig følger litt med på kjøpet så klart.

 

Du er kun 24 uker på vei, så det kan ikke være snakk om så veldig lang tid hun har trukket seg unna?

 

Ta tiden til hjelp, respekter hennes (eller eksens) behov for litt mer avstand. Oppdater når det er noe viktig underveis så klart.

 

Vondt å gå gravid alene! Klem og lykke til

 

Anonymous poster hash: 9f1c4...e7f

Njaa kanskje, men hun sa selv hun ønsket både kontakt meg meg å den lille, at hun ønsket å stille opp for meg å mini under graviditeten og etter. At jeg måtte bare sende meld om jeg lurte på noe, at hun satte stor pris på å høre om barnet å lurte mye på om magen min var vokst og om jeg kjente spark osv. Så i tilfelle har hun forhøyet forventingene mine, jeg forventer egentlig ikke stort. Nei er jo ikke lenge hun har trukket seg unna men vondt likevel å stå igjen uten en forklaring når hun har vært så begeistret og glad over dette. Og at jeg vet hun egentlig vil ha kontakt å slikt men sønnen er fremdeles så kontrollerende at hun ikke tørr si imot han eller gjøre slik hun selv ønsker.  Hadde hun sagt hun ønsket avstand så selvfølgelig hadde jeg respektert det, respekterer det jo nå også for maser slett ikke på henne, sender kun oppdateringer om den lille.

 

Du kan jo ikkje tvinge henne til å ta gode avgjerder, akkurat slik som med sønnen. Ho veit om deg og barnet, og det er opp til henne å ta kontakt om ho tek til vet.

Ja.. Det jeg også tenker

 

Han bestemmer ikke hvem du eller mor hans skal være sammen med. Så ikke gi deg. Hun kan bli en viktig person i ditt barns liv.

Han bestemmer ikke nei men han tror selv han bestemmer, han har jo bestemt over henne hele livet så tror han ble ganske bitter å sur av å vite at moren ønsket kontakt å stille opp for barnet som han hater (hans ord)

 

For en dust!

Jeg tror det endrer seg når barnet er født.

Klemmer til deg

 

 

Anonymous poster hash: 3c644...ca6

 

Tror nok også det endrer seg  når barnet er født

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

Virker som en sønn som drar skikkelig i trådene her. Jeg ville sendt en hyggelig mld der du skrev om hvor positivt du syns kontakten med henne er, og om hun ønske kontakt med deg og barnebarnet når det kommer til verden er hun hjeertelig velkommen til å ta kontakt.

 

Jeg vil nok tro hun sliter med sønnen sin og med tanken på at hun skal bli bestemor. For det kan ikke være lett for henne å bli dratt i flere rettninger. Men om du skriver en mld til henne, eller sender henne ett brev som kanskje er hyggligere så viser du at du vil gi henne og barnebarnet anledning til å bli kjent med hverrandre og få ett forhold, uten at du presser deg på når hun sliter med å takle sine ting. Skjønner godt det kan være vondt når ens sønn ødlegger all gleden med å bli bestemor. Selv har jeg kjent litt på det å måtte dempe gleden over å bli bestemor (ett bonusbarn som ikke er i familie med oss) jeg følt meg helt tussete fra dagen vi fikk høre om graviditeten, og jeg følte meg som en bestemor. Men de som var skikkelige bestforeldre var ikke like happy over dette svangerskapet så jeg måtte skjule min glede for omverden. Nå var det til oss hun kom for å dele alle små ting, kom med bilder fra ultralyd, ringte når hun kjente førse spark osv. Så vi ble sett på som bestforeldre og det er vi enda nå som barnet er født. Vår lille hjerteknuser, men vi må holde det litt innenfor husets fire vegge pga de andre.

Jeg har hatt endel samtaler med moren, og sagt at hun kan få gjøre dette på sin måte, men at vi er der fo henne slik hun trenger at vi er der. Dette har vært godt for henne, men hun sliter enda med at foreldrene hennes mener at dette ikke var ett lurt valg av henne. Så familie er desverre ikke bare bare, men strekk ut en hånd og la henne ta den selv når hun er kllar for dette. Presser du for mye på, så kan det også bli for mye om hun sliter.

 

I skrivende stund liggere fire påskeegg klare for levering. Ett til barnbarnet og hennes forelr og ett til hennes onkel som også er vårt bonusbarn.

Påskeegga til mine barn ligge vistnok klare under momors seng på hytta.

 

Anonymous poster hash: 3934c...aee

[Gjest Antarctica]

Barnet som han hater? Er han riktig navla?

Høres ut som om han har brukt trusler mot mor si...

[Anonym bruker]

Du får minne henne på at dette faktisk er barnebarnet hennes. Hva faren måtte mene er vel ubetydelig for barnet. Han eller hun trenger familien sin.

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

Ja tenker også det, men tror virkelig ikke hun tørr å gå imot sønnen , hun har alltid bøyd seg etter han selvom hun har visst det har vært galt :/ Han er jo så bitter at han er jo sur for at hans egen mor ønsker kontakt å stille opp for barnet han avskyr..

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

 

Du får minne henne på at dette faktisk er barnebarnet hennes. Hva faren måtte mene er vel ubetydelig for barnet. Han eller hun trenger familien sin.

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

Ja tenker også det, men tror virkelig ikke hun tørr å gå imot sønnen , hun har alltid bøyd seg etter han selvom hun har visst det har vært galt :/ Han er jo så bitter at han er jo sur for at hans egen mor ønsker kontakt å stille opp for barnet han avskyr..

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Jeg tror ikke han avskyr barnet, men tanken på å få barn. En slags fornektelse. De kommer til å angre på handlingene sine når barnet er født, på at de ikke fikk med seg alt. Det er tid som passerer og som de aldri kan få tilbake. Veldig synd, for dem..

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

[Anonym bruker]

Virker som en sønn som drar skikkelig i trådene her. Jeg ville sendt en hyggelig mld der du skrev om hvor positivt du syns kontakten med henne er, og om hun ønske kontakt med deg og barnebarnet når det kommer til verden er hun hjeertelig velkommen til å ta kontakt.

 

Jeg vil nok tro hun sliter med sønnen sin og med tanken på at hun skal bli bestemor. For det kan ikke være lett for henne å bli dratt i flere rettninger. Men om du skriver en mld til henne, eller sender henne ett brev som kanskje er hyggligere så viser du at du vil gi henne og barnebarnet anledning til å bli kjent med hverrandre og få ett forhold, uten at du presser deg på når hun sliter med å takle sine ting. Skjønner godt det kan være vondt når ens sønn ødlegger all gleden med å bli bestemor. Selv har jeg kjent litt på det å måtte dempe gleden over å bli bestemor (ett bonusbarn som ikke er i familie med oss) jeg følt meg helt tussete fra dagen vi fikk høre om graviditeten, og jeg følte meg som en bestemor. Men de som var skikkelige bestforeldre var ikke like happy over dette svangerskapet så jeg måtte skjule min glede for omverden. Nå var det til oss hun kom for å dele alle små ting, kom med bilder fra ultralyd, ringte når hun kjente førse spark osv. Så vi ble sett på som bestforeldre og det er vi enda nå som barnet er født. Vår lille hjerteknuser, men vi må holde det litt innenfor husets fire vegge pga de andre.

Jeg har hatt endel samtaler med moren, og sagt at hun kan få gjøre dette på sin måte, men at vi er der fo henne slik hun trenger at vi er der. Dette har vært godt for henne, men hun sliter enda med at foreldrene hennes mener at dette ikke var ett lurt valg av henne. Så familie er desverre ikke bare bare, men strekk ut en hånd og la henne ta den selv når hun er kllar for dette. Presser du for mye på, så kan det også bli for mye om hun sliter.

 

I skrivende stund liggere fire påskeegg klare for levering. Ett til barnbarnet og hennes forelr og ett til hennes onkel som også er vårt bonusbarn.

Påskeegga til mine barn ligge vistnok klare under momors seng på hytta.

 

Anonymous poster hash: 3934c...aee

 

Høres ut som en god ide, tror nok jeg skal gjøre det Tror også  hun føler seg litt delt, at hun på den ene siden er kjempe glad over dette barnet som er på vei samtidig som hun på den andre siden har en sønn som truer og tar ifra henne denne gleden, at kanskje for å tilfredstille hans ønsker så må hun holde seg unna meg å barnet selvom hun egentlig ønsket motsatt. Kan forstå det er en vanskelig situasjon for henne, at hun egentlig syns det er trist sønnen ikke bryr seg slik at hun føler hun heller ikke kan bry seg å dele gleden med han som skal bli far.  Men så godt å høre din historie ! Ble faktisk litt rørt her jeg sitter

 

Barnet som han hater? Er han riktig navla?

Høres ut som om han har brukt trusler mot mor si...

 

Han har nok det om jeg kjenner han rett .. 

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

 

 

Du får minne henne på at dette faktisk er barnebarnet hennes. Hva faren måtte mene er vel ubetydelig for barnet. Han eller hun trenger familien sin.

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

Ja tenker også det, men tror virkelig ikke hun tørr å gå imot sønnen , hun har alltid bøyd seg etter han selvom hun har visst det har vært galt :/ Han er jo så bitter at han er jo sur for at hans egen mor ønsker kontakt å stille opp for barnet han avskyr..

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Jeg tror ikke han avskyr barnet, men tanken på å få barn. En slags fornektelse. De kommer til å angre på handlingene sine når barnet er født, på at de ikke fikk med seg alt. Det er tid som passerer og som de aldri kan få tilbake. Veldig synd, for dem..

 

Anonymous poster hash: db705...6cf

 

Du har nok helt rett, tror ikke han avskyr barnet i seg selv men ja tanken på å få barn. Han prøver jo hardt å fornekte hele greia tror jeg, late som det ikke har skjedd dette her :/ Var det han sa sist og at han taklet situasjonen dårlig og det var så fjernt for han at jeg faktisk hadde valgt å beholde , han klarer ikke ta det innover seg så han distanserer seg fra hele greia, å for å distanserer seg så må han også distansere moren slik at hun ikke snakker om barnet med han slik at det blir en påminnelse..  Syns også det er veldig synd for dem for det er jo tid som de ikke får tilbake, han bryr seg sikkert ikke nå om at feks moren fikk vite kjønnet på hans eget barn før han men kanskje senere i livet vil han synes det var litt dumt å trist..

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

Gi det et par uker. To-tre uker går fort. Hvis du trekker deg litt tilbake, kan kanskje kontakten mellom dere bli mer avslappet og også bedre, enn den blir om du insisterer, så situasjonen blir anspent.

 

Forøvrig må jeg jo ønske deg gratulerer 😊 Mitt første barn kom også litt på slump, men det hsr blitt så hyggelig atte ❤️😉

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

[Anonym bruker]

Gi det et par uker. To-tre uker går fort. Hvis du trekker deg litt tilbake, kan kanskje kontakten mellom dere bli mer avslappet og også bedre, enn den blir om du insisterer, så situasjonen blir anspent.

 

Forøvrig må jeg jo ønske deg gratulerer Mitt første barn kom også litt på slump, men det hsr blitt så hyggelig atte ❤

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

 

Ja planen var å trekke meg tilbake å bare ta tiden til hjelp, hvis hun ønsker kontakt så viser hun det vel  Jeg har strukket ut en hånd nå så er det hennes valg å ta den eller ikke. Får tenke at hvis de ikke bryr seg så er det mer synd for dem enn for meg , men tror og håper ting endrer seg når barnet er født , da ting selvfølgelig blir mye mer virkelig

 

Takk   !

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

Oi, jeg vurderte faktisk nettopp å skrive et lignende innlegg her, så jeg henger meg litt på denne! 

 

Jeg er på din alder og barnet her er allerede født. Barnefar var fraværende under graviditeten, men kom litt på banen da barnet ble født. Nå har han plutselig meldt seg helt ut og vil ikke ha noe kontakt. Det vil heller ikke barnets besteforeldre. Far sin kusine derimot ønsker å treffe barnet, men far stiller seg helt på bakbeina. Akkurat nå har barnet ingen familie på far sin side og det sliter jeg veldig med å godta!

 

Så til det du spør om - jeg ville nok ringt henne en siste gang. Tar hun den ikke eller ringer tilbake sier det sitt. Høres ut som at sønnen styrer veldig her. Kan jo hende du er heldig at hun ombestemmer seg igjen når barnet blir født og hun får se bilde av det?

 

Gratulerer med baby i magen, du har en fantastisk tid foran deg :-) 

 

Si gjerne i fra hvis du vil prates mer! 

Anonymous poster hash: 8a4c0...2d3

[Anonym bruker]

 

Gi det et par uker. To-tre uker går fort. Hvis du trekker deg litt tilbake, kan kanskje kontakten mellom dere bli mer avslappet og også bedre, enn den blir om du insisterer, så situasjonen blir anspent.

 

Forøvrig må jeg jo ønske deg gratulerer Mitt første barn kom også litt på slump, men det hsr blitt så hyggelig atte ❤

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

Ja planen var å trekke meg tilbake å bare ta tiden til hjelp, hvis hun ønsker kontakt så viser hun det vel Jeg har strukket ut en hånd nå så er det hennes valg å ta den eller ikke. Får tenke at hvis de ikke bryr seg så er det mer synd for dem enn for meg , men tror og håper ting endrer seg når barnet er født , da ting selvfølgelig blir mye mer virkelig

 

Takk !

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Ja, men du trenger ikke trekke deg helt vekk heller. Finn en gyllen middelvei 😊 Send henne oppdateringer om noe skulle skje. Bilde når babyen blir født med beskjed om at hun er velkommen på barselbesøk og bare vær vennlig. Det går seg til fortere enn du aner når babyen er født 😊

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

[Anonym bruker]

 

Oi, jeg vurderte faktisk nettopp å skrive et lignende innlegg her, så jeg henger meg litt på denne! 

 

Jeg er på din alder og barnet her er allerede født. Barnefar var fraværende under graviditeten, men kom litt på banen da barnet ble født. Nå har han plutselig meldt seg helt ut og vil ikke ha noe kontakt. Det vil heller ikke barnets besteforeldre. Far sin kusine derimot ønsker å treffe barnet, men far stiller seg helt på bakbeina. Akkurat nå har barnet ingen familie på far sin side og det sliter jeg veldig med å godta!

 

Så til det du spør om - jeg ville nok ringt henne en siste gang. Tar hun den ikke eller ringer tilbake sier det sitt. Høres ut som at sønnen styrer veldig her. Kan jo hende du er heldig at hun ombestemmer seg igjen når barnet blir født og hun får se bilde av det?

 

Gratulerer med baby i magen, du har en fantastisk tid foran deg :-) 

 

Si gjerne i fra hvis du vil prates mer! 

 

Anonymous poster hash: 8a4c0...2d3

 

Uff trist situasjon å være oppi,  men godt det er flere enn meg som har lignende situasjoner å streve med :/  Tenkte å ringe eller sende feks 3D ul bilder når den tid kommer å et fint koselig brev i posten men vet helt ærlig ikke om jeg tørr lengre. Å bli avvist eller ignorert uten grunn er ikke en god følelse når du vet du eller barnet ikke har gjort noe galt. Å er jo så sårt siden hun var så støttende og gledet seg så stort å var så nysgjerrig på både meg og den lille i begynnelsen å så plutselig stopper det bare brått å jeg står igjen som et spørsmålstegn.. Men tror nok faren nettopp fant ut hun hadde kontakt med henne å gjort henne litt delt i situasjonen med å hvordan hun skal balansere å gjøre han fornøyd samtidig som hun vil være der for meg å barnet, så jeg forstår henne egentlig godt for jeg vet hvor hard å kontrollerende han er å hvilket temperament han har ovenfor moren og de som mener noe annet enn han selv.

Er ganske sikker både hun og barnefaren endrer holdning når den lille er født, håper hvertfall inderlig på det, hvis ikke så har barnet verdens beste besteforeldre i mine foreldre som vil være der men selvfølgelig synes jeg det er veldig sårt hvis barnet skal vokse opp uten kontakt med bestemoren på faren side, for hun er tvers igjennom kjempe herlig og finnes ikke noe vondt i henne og hun sa selv hun gledet seg stort til å bli bestemor.

 

 

 

Gi det et par uker. To-tre uker går fort. Hvis du trekker deg litt tilbake, kan kanskje kontakten mellom dere bli mer avslappet og også bedre, enn den blir om du insisterer, så situasjonen blir anspent.

 

Forøvrig må jeg jo ønske deg gratulerer Mitt første barn kom også litt på slump, men det hsr blitt så hyggelig atte ❤

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

Ja planen var å trekke meg tilbake å bare ta tiden til hjelp, hvis hun ønsker kontakt så viser hun det vel Jeg har strukket ut en hånd nå så er det hennes valg å ta den eller ikke. Får tenke at hvis de ikke bryr seg så er det mer synd for dem enn for meg , men tror og håper ting endrer seg når barnet er født , da ting selvfølgelig blir mye mer virkelig

 

Takk !

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Ja, men du trenger ikke trekke deg helt vekk heller. Finn en gyllen middelvei Send henne oppdateringer om noe skulle skje. Bilde når babyen blir født med beskjed om at hun er velkommen på barselbesøk og bare vær vennlig. Det går seg til fortere enn du aner når babyen er født

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

 

 

Finner nok ut av det etterhvert, mye kan vel skje på 4 mnd før barnet er her   Håper virkelig det!   

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

[Anonym bruker]

 

 

Oi, jeg vurderte faktisk nettopp å skrive et lignende innlegg her, så jeg henger meg litt på denne!

 

Jeg er på din alder og barnet her er allerede født. Barnefar var fraværende under graviditeten, men kom litt på banen da barnet ble født. Nå har han plutselig meldt seg helt ut og vil ikke ha noe kontakt. Det vil heller ikke barnets besteforeldre. Far sin kusine derimot ønsker å treffe barnet, men far stiller seg helt på bakbeina. Akkurat nå har barnet ingen familie på far sin side og det sliter jeg veldig med å godta!

 

Så til det du spør om - jeg ville nok ringt henne en siste gang. Tar hun den ikke eller ringer tilbake sier det sitt. Høres ut som at sønnen styrer veldig her. Kan jo hende du er heldig at hun ombestemmer seg igjen når barnet blir født og hun får se bilde av det?

 

Gratulerer med baby i magen, du har en fantastisk tid foran deg :-)

 

Si gjerne i fra hvis du vil prates mer!

 

Anonymous poster hash: 8a4c0...2d3

 

Uff trist situasjon å være oppi, men godt det er flere enn meg som har lignende situasjoner å streve med :/ Tenkte å ringe eller sende feks 3D ul bilder når den tid kommer å et fint koselig brev i posten men vet helt ærlig ikke om jeg tørr lengre. Å bli avvist eller ignorert uten grunn er ikke en god følelse når du vet du eller barnet ikke har gjort noe galt. Å er jo så sårt siden hun var så støttende og gledet seg så stort å var så nysgjerrig på både meg og den lille i begynnelsen å så plutselig stopper det bare brått å jeg står igjen som et spørsmålstegn.. Men tror nok faren nettopp fant ut hun hadde kontakt med henne å gjort henne litt delt i situasjonen med å hvordan hun skal balansere å gjøre han fornøyd samtidig som hun vil være der for meg å barnet, så jeg forstår henne egentlig godt for jeg vet hvor hard å kontrollerende han er å hvilket temperament han har ovenfor moren og de som mener noe annet enn han selv.

Er ganske sikker både hun og barnefaren endrer holdning når den lille er født, håper hvertfall inderlig på det, hvis ikke så har barnet verdens beste besteforeldre i mine foreldre som vil være der men selvfølgelig synes jeg det er veldig sårt hvis barnet skal vokse opp uten kontakt med bestemoren på faren side, for hun er tvers igjennom kjempe herlig og finnes ikke noe vondt i henne og hun sa selv hun gledet seg stort til å bli bestemor.

 

 

Gi det et par uker. To-tre uker går fort. Hvis du trekker deg litt tilbake, kan kanskje kontakten mellom dere bli mer avslappet og også bedre, enn den blir om du insisterer, så situasjonen blir anspent.

 

Forøvrig må jeg jo ønske deg gratulerer Mitt første barn kom også litt på slump, men det hsr blitt så hyggelig atte ❤

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

Ja planen var å trekke meg tilbake å bare ta tiden til hjelp, hvis hun ønsker kontakt så viser hun det vel Jeg har strukket ut en hånd nå så er det hennes valg å ta den eller ikke. Får tenke at hvis de ikke bryr seg så er det mer synd for dem enn for meg , men tror og håper ting endrer seg når barnet er født , da ting selvfølgelig blir mye mer virkelig

 

Takk !

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Ja, men du trenger ikke trekke deg helt vekk heller. Finn en gyllen middelvei Send henne oppdateringer om noe skulle skje. Bilde når babyen blir født med beskjed om at hun er velkommen på barselbesøk og bare vær vennlig. Det går seg til fortere enn du aner når babyen er født

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

Finner nok ut av det etterhvert, mye kan vel skje på 4 mnd før barnet er her Håper virkelig det!

 

Anonymous poster hash: 69333...f09

Det gjør det helt sikkert. Prøv å ha et avslappet forhold til det. Stemning smitter ☺️😉

 

Anonymous poster hash: 6f98a...691

[Anonym bruker]

Det er heldigvis damers valg å ta abort eller ikke. Men han har jo sagt han ikke ønsker barn, og dermed har du valgt å beholde barnet og oppdra det alene.

 

Du kan ikke tvinge han til å bli far. Du kan håpe, men du må faktisk godta hans valg siden du gikk mot hans ønske om abort.

 

La moren hans være. Hun tar kontakt om hun ønsker. Jeg ville likevel sendt bilde etter fødselen med info om barnet og håpet hun hadde tatt kontakt igjen.

 

Hennes eneste sønn har ikke et ønske om å bli far, han ønsket abort. Da må nesten hun støtte han i en vanskelig tid der du har tatt valget mot hans ønske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51a79...90e

[Anonym bruker]

Jeg må ha blitt gammel (40år) og fordomsfull

For her sitter jeg og tenker, hjelp 20 år, så ung... men så er du så utrolig voksen (jada, vet at 20 åringer ikke er barn, men...).

Du virker som en veldig reflektert og fin person.

Du kommer til å bli en fin mamma

Lykke til med alt og håper barnefaren snart blir like voksen som deg

 

Anonymous poster hash: a15a9...891

[Anonym bruker]

Fortsett å sende hyggelige oppdateinger om barnet, selv om hun ikke svarer. Det vil hun sette pris på. Tror nok hun gråter en skvett hver gang du gjør det. Må være enormt sårt for henne å ønske å være der for barnebarnet, men ikke få lov av sønnen.

Anonymous poster hash: eacde...a0c

[Anonym bruker]

Du kan jo ikkje tvinge henne til å ta gode avgjerder, akkurat slik som med sønnen. Ho veit om deg og barnet, og det er opp til henne å ta kontakt om ho tek til vet.

Kan du ikke skrive ordentlig nynorsk om du absolutt må være så pompøs ? Ser bare helt idiotisk og latterlig ut når du blander.

 

Anonymous poster hash: 0ed6f...815

[☆☆☆]

 

Du kan jo ikkje tvinge henne til å ta gode avgjerder, akkurat slik som med sønnen. Ho veit om deg og barnet, og det er opp til henne å ta kontakt om ho tek til vet.

Kan du ikke skrive ordentlig nynorsk om du absolutt må være så pompøs ? Ser bare helt idiotisk og latterlig ut når du blander.

 

Anonymous poster hash: 0ed6f...815

Du må gjerne opplyse me om kva som ikkje er nynorsk i innlegget. Ser eg har skrive sønnen og ikkje sonen, usikker på om det er "tillatt" eller ikkje. Ser det uansett slik at eg skriv meir korrekt enn 95% her inne, og legg di klage i bunken for tøv. Endret 18. mars 2016 av ★..