Hvor trøtt har du vært??

[Anonym bruker]

Med begge barna har jeg vært på mitt aller trøtteste omtrent ei uke etter fødselen.

 

Med nr 1 hadde jeg tatt meg en blund på dagen mens barnet var i stua med mannen. Jeg bråvåknet og trodde jeg hadde mistet barnet i dyna. Jeg begynte febrilsk å lete. Så begynte jeg å dra dyna gjennom fingrene mine, for da måtte jo barnet dukke opp. Da hele dyna hadde glidd gjennom fingrene uten av barnet var der, laga jeg et mindre hull mellom fingrene og prøvde på nytt...

 

Med nr 2 våknet jeg brått ei natt og trykket og trykket barnet mellom øyenbryna. Jeg hadde spilt candy crush rett før jeg sovnet, og nå måtte jeg trykke mellom øyenbryna, slik at nesa falt ned og stilte seg på nivå med øynene slik at jeg fikk tre på rad....

 

Vil si at barselperioden må være temmelig nær psykose i enkelte tilfeller... jeg skjønner godt at fedrene får fri i to uker etter fødselen. Ellers hadde det ikke gått så bra med mine barn...

Heldigvis tok søvnen, og hormonene seg til.. 😊

 

Anonymous poster hash: 7ce6a...3ec

[Anonym bruker]

Har nok aldri vært så sliten og nedkjørt som da jeg fikk svært alvorlig svangerskapkløe med ekstra komplikasjoner. Da sov jeg tilsammen ca 10-12 timer i løpet av tre uker. Sov aldri mer enn et kvarter sammenhengende. Da ble jeg lagt inn på sykehus, dopet ned og behandlet. Sov så godt som i ett i tre døgn. Ble noe bedre etterpå, men var inneliggende på sykehuset mer eller mindre siste måneden før fødsel.

 

Anonymous poster hash: 505f4...b37

[Anonym bruker]

jeg var så trøtt at jeg ikke klarte å konsentrere meg nok til å ha en samtale, og klarte ikke sovne.. Det er det værste og rareste jeg har opplevd. Følte jeg var desperat etter søvn, men hadde ikke sjans..

Jeg hadde vært alene med tre unger under skolealder i 6 uker, den minste ble ammet og sovnet ikke før 3-4 tiden på natten og de eldste våknet tidlig.. Etter dette fikk jeg faktisk problemer med søvn. Våknet lett og sovnet ikke lett inn..

Anonymous poster hash: 63da3...6a4

[Anonym bruker]

Etter fire doble vakter uten særlig med søvn/hvile imellom så var jeg så trøtt at jeg ikke klarte sånne enkle basisting.

 

Etter flere uker og mnd med kolikkbaby og lite søvn var jeg like trøtt, men jeg følte det var meningsfylt å være der for babyen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e01d...ec5

[Guttaboys]

 

I 10. klasse etter juleballet. Det var en ukedag, så vi hadde vært på skolen samme dag. Så var det vorspiel, juleball og nachspiel. Med alkohol. Nachspielet varte til vi skulle på skolen igjen dagen etter. Jeg sov ingenting. Hele klassen ble sendt hjem etter noen få timer, fordi ingen var i form. Jeg var så trøtt at jeg holdt på å stupe. Jeg hadde selvfølgelig glemt husnøkkelen, og måtte være hos en venninne til mamma kom hjem fra jobb. Kom hjem i 16-17 tiden, la meg, og sov til dagen etter.

10 klasse? Altså 15-16 åringer som hadde nachspiel med alkohol?

 

 

Selv har jeg aldri vært så sliten som etter at jeg fødte min andre datter. En kjempetøff fødsel, mistet mye blod, ikke sovet på flere døgn og jeg var alene med barnet fordi pappaen måtte være hjemme med barn nr 1. Aldri noensinne vært så sliten..

 

Anonymous poster hash: 49442...04b

Hehe. Ja, stemmer det. Vet ikke hvor gammel du er, men da jeg var på den alderen var det ikke uvanlig med både fester og nachspiel. Er 33 år nå.

[Anonym bruker]

Så trøtt at når ungene var 3 1/2 og 1 1/2, så hadde jeg ikke sovet en natt sammenhengende på 4 år, det kombinert med panikkangst som holdt forsvarsmekanismene mine i høygir døgnet rundt, gjorde at jeg ble helt utmattet og ikke klarte å våkne/stå opp om morgenen. Drysset litt Cheerios på bordet så ungene skulle ha noe å spise, også sovnet jeg igjen. Våknet plutselig at det sto en dame midt i stua og lurte på om jeg savnet en liten gutt. Da hadde han på 1 1/2 kommet seg ut og stukket av.

 

Anonymous poster hash: c9c5b...67f

[Chl85]

Har aldri vært så trøtt før eller siden som når eldste var baby... Hun skrek opptil flere timer i døgnet og sov svært lite( fant ut etter 6 måneder at det var kiss)

 

Det var rett og slett skummelt, fordi hjernen bare slo seg av enkelte ganger.  En gang var når jeg gikk ut av soverommet med baby, men våknet opp lent inntil veggen!?? Kan ikke huske at jeg stilte meg opp etter veggen en gang, var på vei til kjøkkenet og våkner opp 2-3 min etterpå stående inntil veggen... Heldigvis holdt jeg fortsatt på baby....

 

En annen gang satt jeg å ammet baby(følte meg lys våken) på natta, sittende i senga... Kortslutning igjen og våknet da ikke før et par timer senere av at baby knysta langt under dynen ved hoftene mine.... Da dette hadde hendt noen ganger, så måtte moren min hjelpe både meg og gubben pga søvnmangelen. Fikk avlastning slik at vi fikk noen timer søvn i døgnet.

 

 

Har aldri opplevd slik søvnmangel som det... At kroppen/hjernen bare kortslutter i noen minutter her og der imens du gjør ting, eller er oppe å går. Utrolig skremmende og ikke minst kunne det ha vært farlig. Å være så trøtt gjorde meg nesten fysisk vondt. Du gikk på ull rett og slett. Putta klær i doen og dro ned, husket ikke noen ting . Tror hjernen bare gikk i en slags "hvilemodus" jeg var ihvertfall ikke til stede

 

Har fått baby igjen med vanlig nattevåk, barn som har vært syke ect, ect... Men aldri slik trøtthet og søvnmangel som de 6 første månedene med eldste. 

Endret 15. mars 2016 av Chl85

[Anonym bruker]

Da hodet lurte meg til å tro at dyr kravlet over hele meg. Da hadde jeg ikke sovet på flere dager, og hadde spist lite.

 

Anonymous poster hash: 90234...181

[Anonym bruker]

Det var da tvillingene var små. Jeg husker ikke hvor lenge jeg hadde vært søvnløs, men det var snakk om lite søvn over lang tid. Jeg hadde fulgt storebror til barnehagen og hadde tvillingene i vogna. Ringte foreldrene mine på veien og sa at jeg måtte ha hjelp. Plutselig våknet jeg av at jeg satt på bakken. Jeg hadde faktisk sovnet mens jeg gikk😝😝😝

 

Anonymous poster hash: 5275a...f52

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med søvn i alle år, helt siden jeg var barn. Sliter enormt med innsovning. Men enkelte hendelser husker jeg klarere enn andre: 

 

- En gang da jeg som 15-åring var våken tre døgn i strekk. Holdt øynene åpne takket være amfetamin (ikke noe lurt det nei). Da jeg skulle legge meg skalv hele kroppen. Måtte messe og "meditere" for meg selv for å falle til ro. Hadde flere ganger slike perioder hvor jeg var våken flere døgn i strekk pga alkohol og rus. En gang sovnet jeg rett av alene i en grøft i minusgrader. Hadde ingen funnet meg en liten stund etterpå og fått meg på sykehus, så hadde jeg neppe sittet her i dag. 

 

- Da mitt første barn ble født. Jeg sov dårlig kvelden før ettersom jeg skulle settes i gang tidlig neste morgen. Møtte opp grytidlig på sykehuset og holdt meg våken hele dagen uten at noe skjedde. Rett før midnatt startet fødselen (typisk!). Da hodet mitt fant puta kl.12 på formiddagen dagen etter trodde jeg at jeg skulle besvime av utslitthet. Aldri vært så trøtt i hele mitt liv. Ville holde øynene åpne for å se på nurket, men kroppen skrek etter søvn og hvile. Heldigvis sov babyen også  

Anonymous poster hash: d6b5d...b95