Hvor trøtt har du vært??

[Anonym bruker]

Litt vanskelig spørsmål, men hvor trøtt har du vært? Noengang. Når du var så trøtt at du ikke visste det gikk an en gang. Hva var årsaken? Hvor lenge uten søv eller hvor avbrutt søvn hadde du hatt?

Anonymous poster hash: 5075e...159

[Anonym bruker]

Det finnes ulike typer trøtthet. Jeg har vært så akutt trøtt at jeg har sovnet mange rare steder, men det værste var da jeg hadde barn som ikke sov om natten. Jeg vente meg til å holde meg våken og klarte meg med veldig lite søvn over lang tid, men jeg fikk så redusert ordfåråd at det ble mistanke om hjernesvulst.

Anonymous poster hash: 66259...a25

[ærlig talt]

Det må ha vært en gang på nattevakt. Jeg hadde sovet dårlig og lite over lengre tid, så underskuddet på søvn hadde bygget seg opp. På nattevakten i 03-tida opplevde jeg at kroppen "slo seg av". Hodet var våkent, men jeg fikk ikke til å bevege på meg. Det skjedde ganske brått. Panikken min bygde seg opp, og etter 5-10 minutter kom jeg meg delvis ut av stolen jeg satt i. Da våknet kroppen. Jeg satte på alarmen til kl. 06, la meg på en sofa og sovnet med en gang.

[Surogvanskelig]

Jeg var så trøtt at jeg var inne påå oppsøke legevakten. Hadde jobbet 14 netter på rad. Da jeg gikk av etter siste natt klarte jeg ikke sovne. Var så sliten. Alt gikk rundt for meg. Sansene ble forsterket. Det kjentes som hodet skulle eksplodere. Etter to døgn sovnet jeg. Da begynte jeg å bli redd jeg holdt på å bli psykotisk

[Anonym bruker]

Jeg var så trøtt at jeg var inne påå oppsøke legevakten. Hadde jobbet 14 netter på rad. Da jeg gikk av etter siste natt klarte jeg ikke sovne. Var så sliten. Alt gikk rundt for meg. Sansene ble forsterket. Det kjentes som hodet skulle eksplodere. Etter to døgn sovnet jeg. Da begynte jeg å bli redd jeg holdt på å bli psykotisk

Det er jo galskap

 

Anonymous poster hash: b4a0f...f0d

[Guttaboys]

I 10. klasse etter juleballet. Det var en ukedag, så vi hadde vært på skolen samme dag. Så var det vorspiel, juleball og nachspiel. Med alkohol. Nachspielet varte til vi skulle på skolen igjen dagen etter. Jeg sov ingenting. Hele klassen ble sendt hjem etter noen få timer, fordi ingen var i form. Jeg var så trøtt at jeg holdt på å stupe. Jeg hadde selvfølgelig glemt husnøkkelen, og måtte være hos en venninne til mamma kom hjem fra jobb. Kom hjem i 16-17 tiden, la meg, og sov til dagen etter.

[Anonym bruker]

Under helvetesuka på befalsskolen. Aner ikke hvor lenge uten søvn, tipper jeg hadde klart meg bedre nå som jeg er vant til å sove mye mindre enn som 19 åring:) Mye værre å gå uten søvn enn uten mat. Tankene gikk tregt. . Sovnet hver gang vi stoppet eller hadde en liten pause, sovnet stående. Husker vi lå I skyttergrav å dem sprengte ved siden av oss, Lea bare litt på øynene for hver eksplosjon:)

 

Anonymous poster hash: 2f934...ff3

[Gjest Antarctica]

Har også vært så trøtt noen ganger at jeg sovnet stående. Men etter mange perioder/episoder med dårlig søvn har jeg blitt et beist på "power naps".

[Anonym bruker]

Jeg var så trøtt at jeg var inne påå oppsøke legevakten. Hadde jobbet 14 netter på rad. Da jeg gikk av etter siste natt klarte jeg ikke sovne. Var så sliten. Alt gikk rundt for meg. Sansene ble forsterket. Det kjentes som hodet skulle eksplodere. Etter to døgn sovnet jeg. Da begynte jeg å bli redd jeg holdt på å bli psykotisk

Det kan man faktisk også bli.

 

Anonymous poster hash: 3bcbf...776

[Surogvanskelig]

 

Jeg var så trøtt at jeg var inne påå oppsøke legevakten. Hadde jobbet 14 netter på rad. Da jeg gikk av etter siste natt klarte jeg ikke sovne. Var så sliten. Alt gikk rundt for meg. Sansene ble forsterket. Det kjentes som hodet skulle eksplodere. Etter to døgn sovnet jeg. Da begynte jeg å bli redd jeg holdt på å bli psykotisk

Det er jo galskap

 

Anonymous poster hash: b4a0f...f0d

Ja, slutta med nattevakter etter det

[Anonym bruker]

Veeel var på spilleseminar som tenåring. Var av de yngste. Vi hadde våkenatt. Dagen etter var det selvsagt spilling hele dagen i fullt orkester. Jeg hadde en del takter pause før jeg skulle inn - og sovnet... Våknet med et rykk og klarte akkurat å komme inn på riktig plass. Sov vel i ca 10 min. Det ble en tidlig kveld den dagen.....

 

 

Anonymous poster hash: ef0af...5dc

[Gjest Sekretøsa]

På ungdomsskolen var vi på konsert i Oslo. Sto ute i 22 grader i 10 timer uten noe særlig mat og drikke. Var på konsert i 3 timer og tok toget hjem. La meg midnatt og sov til 16.30 dagen etter!

 

I senere tid var det når jeg ikke hadde sovet mer enn 4 timer fordelt på 3 netter. Da var jeg så drittlei syke unger og ingen mann at jeg fikk bestemor til å komme og overta. Da jogga jeg en halvtime for første og siste gang i mitt liv. På trass!

[Anonym bruker]

Var våken i over tre døgn, begynte å få mange rare tanker i hodet. Helt umulig å få sove. Ringte legen min og fikk noe som slo meg ut.

 

Anonymous poster hash: cd007...5de

[Anonym bruker]

Under helvetesuka på befalsskolen. Aner ikke hvor lenge uten søvn, tipper jeg hadde klart meg bedre nå som jeg er vant til å sove mye mindre enn som 19 åring:) Mye værre å gå uten søvn enn uten mat. Tankene gikk tregt. . Sovnet hver gang vi stoppet eller hadde en liten pause, sovnet stående. Husker vi lå I skyttergrav å dem sprengte ved siden av oss, Lea bare litt på øynene for hver eksplosjon:)

 

Anonymous poster hash: 2f934...ff3

 

 

Samme her. Både helvetesuka og lederskapsseminaret var ille sånn søvnmessig.

 

Alle fikk forbud mot å kjøre bil påfølgende helg, da vi var å anse som nesten ruset.

 

 

Anonymous poster hash: 115f8...a4a

[Anonym bruker]

Det var en periode der jeg var så sliten at legen utredet meg for ME og litt diverse. Det var en grusom tid, jeg sovnet der jeg landet, bokstavlig talt, kino/foreldremøter/stillesittende ting var håpløst fordi jeg ble så trøtt at jeg ble lammet. Øynene bare datt sammen, selv om jeg strittet imot, det eneste som hjalp var å reise seg opp og gå litt rundt.

I ettertid viser det seg at jeg har hatt både kyssesyken, cytomegalovirus samt kritisk lavt d-vitamininnhold. Så mulig det hadde noe med saken å gjøre

 

Den verste episoden var da jeg hadde blitt leid inn som solist. Fullstappet sal.

En syykt dyktig pianist skulle spille før meg, men han ble f%#n ikke ferdig. For hver gang det ble opphold i spillingen skulle vi til å klappe, men så fortsatte visst stykket videre. Jeg ble tyngre og tyngre i øya, følte hodet "duppet" litt, og jeg er sikker på at jeg må ha snorket. Ikke kunne jeg reise meg opp og gå ut heller, for jeg ante jo ikke hvor lenge han skulle spille. Og så, plutselig, etter 14 min spilling, NÅ skal du på scenen. Herregud, jeg gjespet så jeg fikk tårer i øya og jeg SLEIT virkelig

 

Anonymous poster hash: b23d3...af5

[Anonym bruker]

Jeg lider av kronisk insomni, har vært slik hele livet, men fant måter å takle det på. Dessverre har jeg fått flere kroniske sykdommer i tillegg som gjør at jeg til tider bare kollapser. Klarer ikke å stå eller sitte, ligger bare i en døs uten å fungere... Helt forferdelig, men heldigvis har jeg perioder hvor jeg fungerer bedre...

 

Anonymous poster hash: 004b3...c6f

[Anonym bruker]

Jeg var konstant trøtt da jeg studerte og jeg var alene med to små barn.

Som hun over her, jeg sovnet hver gang jeg satt. Uansett hvor jeg var. Sovnet på forelesning, på bussen, på kino, på cafe, under middag. Kroppen min kortsluttet rett og slett i det jeg satte meg ned. Dette endte etter tre år i en depresjon. Brukte nesten to år på å bli meg selv igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 8a2ba...63a

[Anonym bruker]

I 10. klasse etter juleballet. Det var en ukedag, så vi hadde vært på skolen samme dag. Så var det vorspiel, juleball og nachspiel. Med alkohol. Nachspielet varte til vi skulle på skolen igjen dagen etter. Jeg sov ingenting. Hele klassen ble sendt hjem etter noen få timer, fordi ingen var i form. Jeg var så trøtt at jeg holdt på å stupe. Jeg hadde selvfølgelig glemt husnøkkelen, og måtte være hos en venninne til mamma kom hjem fra jobb. Kom hjem i 16-17 tiden, la meg, og sov til dagen etter.

10 klasse? Altså 15-16 åringer som hadde nachspiel med alkohol? 

 

 

Selv har jeg aldri vært så sliten som etter at jeg fødte min andre datter. En kjempetøff fødsel, mistet mye blod, ikke sovet på flere døgn og jeg var alene med barnet fordi pappaen måtte være hjemme med barn nr 1. Aldri noensinne vært så sliten..

 

Anonymous poster hash: 49442...04b

[Anonym bruker]

Er langvarig syk. Opplever innimellom å seriøst vurdere å legge meg ned i en grøft for å sove når jeg ikke forstår hvordan jeg skal greie å komme meg hjem. For meg er den fysiske trettheten størst. Jeg har en nesten skremmende evne til å takle minimalt med søvn (kronisk insomnia), men jo lenger jeg har vært syk nå så ser jeg at jeg tåler det dårligere, roter med ord, tenker tregere osv.

Men det er skummelt når man seriøst vurderer å legge seg ned i en grøft for å sove når det er mange minus ute - bare vissheten om at jeg kanskje ikke våkner igjen holder meg igjen fra å gjøre det. Har vært på nippet til å ringe på dører hos fremmede for å spørre om jeg kan få ligge i yttergangen deres litt og samle krefter til å gå siste strekningen hjem (tar normalt fem minutter, jeg bruker fort 20 når jeg er så dårlig). Har av og til måttet sette meg rett ned på gangvegen og vente til jeg greier å få nok krefter til å gå hjem.

Anonymous poster hash: d27af...a28

[Surogvanskelig]

 

Jeg var så trøtt at jeg var inne påå oppsøke legevakten. Hadde jobbet 14 netter på rad. Da jeg gikk av etter siste natt klarte jeg ikke sovne. Var så sliten. Alt gikk rundt for meg. Sansene ble forsterket. Det kjentes som hodet skulle eksplodere. Etter to døgn sovnet jeg. Da begynte jeg å bli redd jeg holdt på å bli psykotisk

Det kan man faktisk også bli.

 

Anonymous poster hash: 3bcbf...776

Ja, det var jo det jeg begynte å bli redd for

[Anonym bruker]

 

Litt vanskelig spørsmål, men hvor trøtt har du vært? Noengang. Når du var så trøtt at du ikke visste det gikk an en gang. Hva var årsaken? Hvor lenge uten søv eller hvor avbrutt søvn hadde du hatt?

 

Anonymous poster hash: 5075e...159

Jeg har vært så trøtt at jeg skvatt når jeg så ansiktet mitt i baderomsspeilet fordi jeg trodde noen stod bak meg. "Noen" var da meg selv i speilet. Da hadde jeg ikke sovet mer enn en time i strekk på 1,5 år og i tillegg hatt minst fire dager i uka hvor jeg var våken i 2-3 timer (dvs jeg hadde 4-5 timer usammenhengende søvn). Barn så klart, barn med astma.

 

Jeg hadde også en periode med første hvor jeg i et år sov 3-4 timer flere av ukas dager og gjerne var våken fra 3.30 og gikk på jobb. Da var jeg deprimert og hjernen gikk på høygir. Tok en sovetablett (vallergan) og fikk ikke sove. Det var faktisk værre, selv om jeg ikke var like trøtt som med nr to. Årene med barn og lite søvn har endret personligheten min. Har fått den litt tilbake etter at søvnen har blitt litt bedre, men ikke som jeg var...

 

 

 

Anonymous poster hash: 0519f...7d7

[Anonym bruker]

Jeg gikk seks døgn uten ett eneste minutt søvn. Det er ikke en oberdrivelse en gang. Mye skjedde rundt meg på den tiden som gjorde at jeg rett og slett ikke hadde mulighet til å sove. Jeg fikk permisjon fra jobben i den uka, men den sjette dagen måtte jeg på et svært viktig møte i kommunen der jeg representerte min avdeling og jeg kunne mye om den saken som ble drøftet og var tillittsvalgt. Ordføreren var underretter om min situasjon, men ønsker svært gjerne at jeg deltok, så jeg gjorde det.

 

Vi var samlet 15 mennesker på et lite kontor med svært dårlig luft, og rommet var mørkt pga fremvisning på prosjektor. Jeg sleit med å holde øynene oppe, ordføreren spurte med flere ganger om det gikk bra, jeg sa ja, men det endte med at jeg rett og slett besvimte. Jeg ble derfor sendt hjem

 

Anonymous poster hash: 09cd6...04d

[Anonym bruker]

Nå sist var det vel for ett par mnd siden når jeg sovnet stående på kjøkkenet mens jeg varmet en flaske til mini. Flere måneder med gjennomsnittlig 2 timer søvn i døgnet var grunnen der. For 3 uker siden var jeg så trøtt at jeg gikk meg inn i veggen, stuket to tær og endte på legevakta (tærne var knekt ).

 

For en del år tilbake gikk jeg 5 døgn uten å sove, har slitt voldsomt med insomni siden jeg var barn og av og til låser det seg helt. Da begynte jeg å svime av og få black out`s. Klarte ikke snakke skikkelig og ble sendt på sykehus. De proppet meg full av sovetabletter, men likevel tok det ett døgn før de klarte å få meg til å sove. Sov da i to døgn i strekk.

 

Hatt mange sånne, men har da tatt sovemidler etter maks 3 døgn. De siste 3 årene etter at jeg sluttet på alt av medisin og ble gravid har heldigvis søvnproblemene forsvunnet, helt fantastisk! 

Anonymous poster hash: 662c8...02a

[Anonym bruker]

Etter første fødsel. Sov nesten ikke i hele tatt på sykehuset de 5 dagene vi var der. Så kom vi hjem med baby som bare skulle sove oppå oss, og selv da knapt en time i strekk. Var så trøtt at jeg bare sovnet om jeg satte meg ned i en stol. Utrolig slitsomt.

 

Hadde ellers en episode da nummer 2 var 7-8 mnd. I flere uker var hun våken i ca hver time om natten, samt dårlig med mulighet til å sove på dagtid for meg. Etter flere uker med lite søvn reiste vi et døgn med båt, der det var meldt full storm på natten. Jeg ble liggende våken på vakt hele natta. De aller største bølgene kom ikke, men jeg var stadig våken. Da vi kom hjem begynte bare hele rommet å snurre, jeg klarte ikke stå på beina og var helt ute. Var nok en god kombinasjon av sjøgang og lite søvn over tid. Den natta valgte faktisk babyen plutselig å sove 10 timer i strekk. Jeg sovnet og sov like lenge selv. Huskes enda som den mest fantastiske natta ever

 

Anonymous poster hash: e9dd1...f90

[Anonym bruker]

Nå er det 5 mnd siden jeg sov mer enn 40 minutter i strekk. Og da var jeg i narkose pga operasjon. Hvis ikke ungen begynner å sove snart, så blir jeg gal.

Anonymous poster hash: 7e685...4c6