Er du pen?

[Anonym bruker]

Var det før frem til jeg fikk barn. La på meg 10 kg som ikke har gått av igjen og blitt 10 år eldre.

Nå er jeg ikke pen lenger. Ser sliten, feit og halvgammel ut dessverre.

Anonymous poster hash: bfe4c...0c9

[Anonym bruker]

Ja. Og jo: det er slitsomt av og til..

Mest fordi det er vanskelig å skjønne at jeg faktisk blir sjekket opp (ser ikke helt selv at jeg er "pen")

Og vanskelig fordi man hele tiden må passe på å ikke flørte, ikke se på en person for lenge, ikke snakke med en person for lenge, avvise stadig vekk osv.

Jeg er slank og veltrent, har små pupper og fin rumpe. Langt lyst hår. Jeg ser ut som 1000 andre. Men det er vel utstråling og det at jeg alltid smiler og er blid som også gjør sitt..

 

Anonymous poster hash: 4fc39...7c5

[Anonym bruker]

Ja, jeg er visst det. Kan se det selv av og til også, men legger i grunnen ikke så merke til at menn stirrer (nå har jeg alltid oppmerksomheten vendt innover når jeg er ute på gatem,da), men vet det mest pga at folk sier det.

F. eks:

- Barna som sier at venninnene sier at de har så pen mamma

- Tidligere skolekamerater som sier at alle guttene på skolen drømte om meg, men ble stive av skrekk hvis de ble alene med meg fordi jeg var så totalt uoppnåelig og guddommelig (!) Og flere av studiekameratene  også, har det vist seg i ettertid.

- Veldig mange har vært/ er forelsket i meg (selv nå når jeg er langt over 40! Vet om 2 av kollegene) 

- Ektemann som stadig kommer med plutselige utbrudd som f.eks i sitter og spiser middag, og kommer det "Fyy! Faen! Så PEN du! er!"

 

Bruker lite sminke men er velstelt og holder kroppen i form og har lite rynker for alderen. 

 

Men jeg har mange vakre venninner og vet om mange som er penere enn meg :-)

 

Anonymous poster hash: daddb...d8a

[moota m storebror&lillebror]

Jeg vil ikke si at jeg er pen. Jeg er heller ikke stygg. Gremmes ikke av meg selv, og på de beste dagene mener jeg selv at det er godt nok.

 

Hadde faktisk skikkelig drag i mine yngre dager. Nå er jeg godt gift med 2 barn og har ikke snøring om jeg har draget lenger 😄 😄

[Anonym bruker]

Jeg er kvapsete og lubben med pigmentflekker, føflekker, bart og kinnskjegg, fet hud, kviser, fett hår og appelsinhud.

 

Men vet dere, med litt sminke, hårnapping og rette klær så fremhever jeg mine flotte farger, hvite tenner, faste pupper og smale midje.

 

Jeg er helt ok. Mannen min sier jeg er verdens vakreste, og har en kompis som nettopp sa at jeg er på topp 10 lista hans over de peneste han vet.

 

Det som gjør at menn tiltrekkes meg (det har flere fortalt meg), er at jeg har et flott smil, og smiler mye, samtidig som jeg har en feminin fremtoning. Tror kanskje femininitet er stikkordet for tiltrekningskraft. Alle jenter har sine egne, feminine styrker. Det gjelder bare å spille på disse hvis det er et mål å tiltrekke seg menn.

 

Anonymous poster hash: cb0a5...e47

[Anonym bruker]

Nå er det ikke så mye oppmerksomhet, men så er jeg rimelig grå og energiløs etter noen år med sykdom. Jeg er utrent og fem kilo mer enn normalt. Akkurat det betyr ikke så mye i seg selv, jeg er mer enn høy nok til å tåle de ekstra kiloene og er fremdeles slank. Men det å være utrent gjør noe med holdningen min, jeg har ikke like god holdning som jeg normalt har. Jeg føler meg ikke så attraktiv i øyeblikket heller så sliten jeg er.

 

Holdningen er med på å gi en helt annen utstråling, trening i seg selv er med på å gi både en bedre holdning og en større sikkerhet i egen kropp for meg.

Når jeg er frisk og halvtrent og har energi selv, da er det mange menn som ser etter meg og søker kontakt. Men det har nok like mye med personlighet å gjøre som utseende. Jeg er heldig i utgangspunktet, er høy og slank (har også vært overvektig for mange år siden) og har timeglassfigur, et ansikt nesten fri for rynker tross at jeg har bikket 40 med noen år.

Men i øyeblikket er det nok ikke så mange som kikker etter meg, og det er egentlig helt greit, for jeg har ikke energi til det i øyeblikket

 

Ellers er jeg veldig enig med det nr. 30 skrev. Jeg kunne også ha føyd på pigmentflekker, manglende pigment, cellulite, strekkmerker, uren hud, store arr i ansikt, hudsykdom på kroppen som er veldig synlig.  Men disse tingene er ikke noe jeg kaster bort energi på eller henger meg opp i. Jeg gjør det beste ut av det andre jeg har fått - og det jeg selv velger å se, det er det menn synes å se også. Jeg får også mange kommentarer om at jeg virker så snill og at jeg har et flott smil.

Så det viktigste er å bli venn med egen kropp og overse ev. skavanker man ikke kan gjøre noe med selv, og fremheve det som er positivt.

 

Selv synes jeg personer som trener blir langt vakrere uansett hvordan de ellers ser ut. Snakker ikke om å være topptrent eller veldig tynn, men det å ha en godt trent kropp gjør at man har en mer energisk utstråling, og det synes jeg er flott.

Anonymous poster hash: 8bb44...16b

[Anonym bruker]

Jeg VAR veldig pen i 20-åra. Litt dum blondine med store pupper laaaaange tynne ben og langt hår. Fikk stort sett de jeg ville.

Nå er jeg en gjennomsnittlig dame på 40 med puddingmage, dobbelthake og en vanvittig drag på mannfolk på 60+.

Stønn....

 

 

Anonymous poster hash: d111a...b94

[Anonym bruker]

Ja jeg er pen.

 

Men nå synes jeg alle mennesker er pene jeg da.

Det fins ikke stygge folk.

 

Anonymous poster hash: a8498...dc3

[Rediken]

Har aldri blitt avvist, men mannfolk generelt er vel stor sett ikke så kresne. Man behøver ikke å være sjokkdeilig for å ha draget.

 

Så jeg er vel pen nok, men langt i fra "øverste hylle".

[Anonym bruker]

Vil ikke kalle meg selv pen, jeg er heller søt. Har et ansikt som gjør at jeg ser mye yngre ut enn jeg er. Men jeg har fin kropp, timeglass form.

Anonymous poster hash: 951c0...f8e