Bryr folk seg om deg?

[Anonym bruker]

Er du viktig for noen kraft av den du er og ikke bare hva du kan gjøre for dem?

Anonymous poster hash: 036b5...705

[Anonym bruker]

Tjaaah, tror egentlig det. Har en bestevenninne og en kjæreste som ytrer at jeg betyr mye for dem. Er vel viktig for barna og.

Enn du?

 

Anonymous poster hash: a5e9f...72c

[Anonym bruker]

Barna mine ja, alle andre.. Nei.

 

 

Anonymous poster hash: 036b5...705

[Ylva og Mathilde]

 

Barna mine ja, alle andre.. Nei.

 

 

 

Anonymous poster hash: 036b5...705

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg absolutt!

 

Senest i dag ble jeg rørt over noen naboer som ville ha ungene på besøk i morgen for å avlaste meg. Utrolig mye hyggelige og hjelpsomme naboer her, blir stadig overrasket!

 

Anonymous poster hash: ae8cc...f6b

[Anonym bruker]

Jeg er viktig for barna mine. Og mammaen min. Ellers så tror jeg ikke at noen ville legge merke til om jeg forsvant. Min samboer ser ikke på meg engang, så for han kunne jeg vært en snømann😊

 

Anonymous poster hash: 67fe9...6d7

[Anonym bruker]

 

Barna mine ja, alle andre.. Nei.

 

 

 

Anonymous poster hash: 036b5...705

Neimen, huff da! Bryr du deg om andre enn barna da? Ikke sløs bort omsorg og energi på folk som ikke fortjener det!

 

Anonymous poster hash: a5e9f...72c

[Anonym bruker]

Ja. Men jeg vet ikke helt om jeg kan skille mellom "den jeg er" og "det jeg gjør". Jeg er i posisjon til å hjelpe folk og bringe glede inn i livet deres gjennom det jeg gjør. Så da blir de glade og takknemlige, og det blir jeg også.

 

Anonymous poster hash: 962a5...f57

[Anonym bruker]

Barna mine helt klart. Ellers tror jeg faktisk ikke det.

 

Jeg var i en ulykke for noen år siden, og ringte alle i familie og nære venner for om de kunne ha barna, alle sa nei. Far tok de etter han fikk vite, at ellers måtte barnevernet ta de. Og i tiden etter jeg kom hjem, så var det en studievenninne som kom og hjalp meg hjemme første uken. Og hun sto jeg ikke nær.

 

 

Anonymous poster hash: 5040f...a18

[Anonym bruker]

Nope. Kun barna. Tipper kirken hadde vært rimelig tom hadde jeg dødd i morgen.

 

Anonymous poster hash: efdc2...14e

[Anonym bruker]

Dette satt jeg å tenkte på i dag.. Jeg tror nok folk bryr seg, men jeg tror de aller føeste har det like greit uten meg. Tror ingen hadde savnet meg om jeg ikke hadde gitt lyd fra meg på et år for eksempel.

 

Anonymous poster hash: 0a052...b53

[Anonym bruker]

For mannen, barna og foreldrene mine ja. Har også venner som jeg har hatt i lang tid, og de ville nok ha brydd seg om jeg ble borte men de har nok med sitt og livet deres hadde vel gått videre som vanlig likevel. Det er vel sånn det er det?  Folk tilpasser seg det de må, og det er sunt tenker jeg.

Har ingen jeg er veldig nære, unntatt nærmeste familie. Ikke heller mine brødre.

Ha ha, når jeg tenker på det så ville vel svigermor blitt sjeleglad hvis jeg ble borte...

Anonymous poster hash: 55be4...442

[Anonym bruker]

Ja. Men jeg vet ikke helt om jeg kan skille mellom "den jeg er" og "det jeg gjør". Jeg er i posisjon til å hjelpe folk og bringe glede inn i livet deres gjennom det jeg gjør. Så da blir de glade og takknemlige, og det blir jeg også.

 

Anonymous poster hash: 962a5...f57

Enig! Jeg vet heller ikke om jeg kan skille mellom disse to. Men vet at mange spør meg om råd og legger mye vekt på hva jeg mener. Jeg tror det er fordi jeg er flink til å se en sak fra mange sider og ikke alltid prater de etter munnen.

 

For ungene betyr jeg mye.

 

Anonymous poster hash: 46676...108

[Merdee]

Vet du, nå måtte jeg tenke etter..

Ja, noen stykker er jeg ganske sikker på at både kjenner meg godt og er oppriktig glade i meg fordi jeg er slik jeg er.

Endret 13. mars 2016 av Virginia!

[Gjest Antarctica]

Da jeg ble skilt for noen år siden ble jeg skikkelig rørt over måten folk viste at de brydde seg. Kom innom med hjemmebakst og jeg vet ikke hva... Føler meg heldig - og når jeg leser denne tråden håper jeg at jeg skal huske å gi tilbake (eller helst; pay it forward) på samme måte.

[Merdee]

 

Ja. Men jeg vet ikke helt om jeg kan skille mellom "den jeg er" og "det jeg gjør". Jeg er i posisjon til å hjelpe folk og bringe glede inn i livet deres gjennom det jeg gjør. Så da blir de glade og takknemlige, og det blir jeg også.

 

Anonymous poster hash: 962a5...f57

Enig! Jeg vet heller ikke om jeg kan skille mellom disse to. Men vet at mange spør meg om råd og legger mye vekt på hva jeg mener. Jeg tror det er fordi jeg er flink til å se en sak fra mange sider og ikke alltid prater de etter munnen.

 

For ungene betyr jeg mye.

 

Anonymous poster hash: 46676...108

 

 

Det gjelder ofte meg også, men det ser jeg mer på som en del av hvem jeg er totalt sett, og det er noe jeg trives med. 

Slikt hører da dessuten med i vennskap, og det å gi råd er da aldri rent ensidig...?

 

Tror ikke kapellet hadde vært fullt, dersom jeg gikk bort i dag altså. Men er rimelig sikker på at det hadde vært en del der som jeg er eller har vært glade i, og som var glad i meg.

Endret 13. mars 2016 av Virginia!

[Anonym bruker]

Nope. Kun barna. Tipper kirken hadde vært rimelig tom hadde jeg dødd i morgen.

 

Anonymous poster hash: efdc2...14e

Samme her

 

Anonymous poster hash: b39b7...82b

[*Miss Marple*]

Jeg er så heldig at jeg har mange som bryr seg om meg. Både familie, nære venner og samfunnet ellers viser stor omsorg for meg og mine nærmeste.

 

Jeg er takknemlig for å ha så mange gode mennesker rundt meg.

[Anonym bruker]

Ja, heldigvis. Nærmeste familie..... Krever ingenting. Stiller opp og gir kjærlighet ubetinget. Særlig min kjære mor og far.

 

Anonymous poster hash: 24ede...c89

[Fandens Oldemor]

Måtte også tenke meg om. Men ja, det tror jeg faktisk. Har vært heldig med at jeg alltid har hatt et stort nettverk av venner, veldig glad for det.

[Anonym bruker]

I tillegg til mann, tre barn, mine foreldre og svigerforeldre, en bror samt noen venninner, vet jeg at kollegaene mine hadde tatt det veldig tungt om noe skjedde med meg. Jeg jobber sammen med en gjeng flotte damer, og flere av dem er jeg oppriktig glad i. Vet at dette er gjensidig! :-)

 

Anonymous poster hash: b6647...333

[Anonym bruker]

Ja, det er mange som bryr seg om meg. De fleste mennesker kan yte noe. Om ikke annet blir det som min bestefar sa under krigen da han lot tre psykisk utviklingshemmede bo på gården. "Jeg tar dem for møkksa skyld". Det var akutt mangel på gjødsel.

 

Anonymous poster hash: ecb18...eb0

[Anonym bruker]

Ja. Har liten familie og vi er ganske sammensveiset.

Har tre nære venninner som alltid er der og har syv "venninner" jeg vet forsvinner den dagen det skulle røyne på.

 

Anonymous poster hash: 01c3c...dcc

[Anonym bruker]

Kun de nærmeste og ei god venninne

 

Anonymous poster hash: 054e6...7ec

[Anonym bruker]

Nei, med unntak av barna. Samboeren min bryr seg om det jeg kan gjøre for ham.

 

Anonymous poster hash: 7c015...ba8