Vurderer å bli avholds

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring på det? Hvordan det blir mottatt, om det er vanskelig å holde seg til det?

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

[Anonym bruker]

Jeg er ikke avholds, men drikker vin/øl annethvert jubelår omtrent. Har aldri hatt problemer med det.

 

Anonymous poster hash: 4520f...f74

[Anonym bruker]

Har du fylleangst?😀

 

Anonymous poster hash: 5123a...2c4

[Anonym bruker]

Jeg har unngått alkohol i litt over et år og planlegger å fortsette. Jeg trives veldig godt med det, jeg har hatt mine år med fyll og fanteri, men nå kjenner jeg at det er nok. Jeg liker ikke smaken og jeg liker ikke følelsen av å ikke ha kontroll på meg selv.

 

Hvordan det blir mottatt varierer veldig. Når jeg er rundt fremmede får jeg sjelden reaksjoner på det. De største reaksjonene kom fra de (jeg trodde var) mine nærmeste venner. Plutselig ble jeg ikke lengre invitert på fester og turer hvor de planla å innta alkohol. Jeg ble til "andrevalget", den de inviterte på cafe en søndag formiddag dersom ingen andre kunne. Jeg valgte rett å slett å nedprioritere dem også, og heller tilbringe tiden sammen med dem som virkelig ville tilbringe tiden med meg. Nå sitter jeg igjen med noen få veldig gode venner, i stedet for en partygjeng som viste seg å kun være nettopp det, partygjengen.

 

Jeg angrer ikke, og takket STOLT nei til alkohol når det tilbys :-)

 

Anonymous poster hash: 34595...b2c

[Anonym bruker]

Jeg har vært totalavholden i snart 10 år.

De færreste "skjønner" det, de fleste føler for å kommentere denne "fasen" min. Det går nå inn det ene øret og ut det andre.

 

Anonymous poster hash: bdfc6...dc0

[Anonym bruker]

Hehe nei, men jeg skjønner at det kan se sånn ut siden det er lørdags morgen

 

Ja jeg drikker også veldig sjelden nå. Det går an det og, men det blir så utrolig mye mas hver gang det er noe sosialt. Folk spør om jeg er gravid, eller blir litt snurte som om jeg ikke gidder å være ordentlig med. Ved å bli avholds er det liksom bestemt, og folk har ingenting med å grave.

 

I tillegg setter jeg en stopper for meg selv.

Sannheten er at jeg måtte begrense meg. Kommer fra en familie gjennomsyret av alkoholisme, og endte fort opp med å like alkohol altfor godt. Utviklet et slags alkoholproblem. De siste to årene har jeg lagt bånd på meg selv og drukket veldig sjelden, men når jeg først smaker vin er det vanskelig å stoppe.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

[Anonym bruker]

Hehe nei, men jeg skjønner at det kan se sånn ut siden det er lørdags morgen

 

Ja jeg drikker også veldig sjelden nå. Det går an det og, men det blir så utrolig mye mas hver gang det er noe sosialt. Folk spør om jeg er gravid, eller blir litt snurte som om jeg ikke gidder å være ordentlig med. Ved å bli avholds er det liksom bestemt, og folk har ingenting med å grave.

 

I tillegg setter jeg en stopper for meg selv.

Sannheten er at jeg måtte begrense meg. Kommer fra en familie gjennomsyret av alkoholisme, og endte fort opp med å like alkohol altfor godt. Utviklet et slags alkoholproblem. De siste to årene har jeg lagt bånd på meg selv og drukket veldig sjelden, men når jeg først smaker vin er det vanskelig å stoppe.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

Dette var hi

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

[MammantilNurket]

Ikke noe problem - da blir det mer vin til meg

[Anonym bruker]

Ikke noe problem - da blir det mer vin til meg

Det var et nyttig innspill - det hjalp meg mye å få høre litt om deg og ditt.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

[Anonym bruker]

Jeg har unngått alkohol i litt over et år og planlegger å fortsette. Jeg trives veldig godt med det, jeg har hatt mine år med fyll og fanteri, men nå kjenner jeg at det er nok. Jeg liker ikke smaken og jeg liker ikke følelsen av å ikke ha kontroll på meg selv.

 

Hvordan det blir mottatt varierer veldig. Når jeg er rundt fremmede får jeg sjelden reaksjoner på det. De største reaksjonene kom fra de (jeg trodde var) mine nærmeste venner. Plutselig ble jeg ikke lengre invitert på fester og turer hvor de planla å innta alkohol. Jeg ble til "andrevalget", den de inviterte på cafe en søndag formiddag dersom ingen andre kunne. Jeg valgte rett å slett å nedprioritere dem også, og heller tilbringe tiden sammen med dem som virkelig ville tilbringe tiden med meg. Nå sitter jeg igjen med noen få veldig gode venner, i stedet for en partygjeng som viste seg å kun være nettopp det, partygjengen.

 

Jeg angrer ikke, og takket STOLT nei til alkohol når det tilbys :-)

 

Anonymous poster hash: 34595...b2c

Signerer denne! Dette har jeg også erfart. Har faktisk følt meg så presset av mine nærmeste at jeg har vært nødt å ta en halvt glass for syns skyld.

 

 

Anonymous poster hash: db87a...209

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, men har hatt mine perioder i livet med ekstra festing og da også mer drikking. Var en periode i et miljø som gjerne drakk vin nesten hver dag også.

 

Nå er jeg inne i min andre lengre periode med så godt som alkoholfri tilværelse. Jeg er ikke 100 % avholds, men ikke langt unna så sjelden som jeg drikker nå. Denne gangen her får jeg lite spørsmål fra andre, alle respekterer det når jeg takker nei til alkohol.

Men det er kanskje også enklere når jeg gjør dette for helsen.

 

Første gang jeg måtte være alkoholfri i en lengre periode fikk jeg langt mer kommentarer. Til å begynne med sa jeg at jeg ikke hadde lov å drikke fra legen (noe som også var reelt). Men etterhvert ønsket jeg ikke å alltid snakke om helsen min, så da sa jeg bare at jeg ikke ville drikke for tiden, og det ble stort sett akseptert. Oppdaget også at de som ikke aksepterte det heller ikke var personer som jeg egentlig hadde så mye til felles med, så slik sett fikk jeg ryddet litt opp blant bekjente jeg brukte tid på.

 

Mulig det er enda lettere denne gangen når jeg må være avholden, at det er mer akseptert jo eldre man blir, folk respekterer lettere andres valg, har jeg inntrykk av. Jeg svarer nå bare enkelt "nei takk, jeg foretrekker heller vann i kveld" om jeg får tilbydt vin, gjør ikke noe mer ut av det, og får sjelden flere spørsmål om det.

 

Jeg kommer også fra en familie med en del alkoholproblemer og pillemisbruk, så det er tydelig at flere har en arvelighet i dette. Jeg har testet meg selv ut mtp. dette, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har noe problemer med dette.

 

I den perioden jeg var i et miljø hvor mange drakk litt vin hver dag, da ble jeg imidlertid oppmerksom på hvor enkelt det er å øke alkoholinntaket nesten umerkelig. Begynne med et lite glass vin, og så ende med to glass vin - det blir mye alkohol på en uke om man drikker det daglig. Jeg merket også at jeg generelt sett var litt dårligere form denne tiden, men også det var noe som kom snikende, så det tok lang tid før jeg forstod hva som forårsaket det. Men de dagene jeg ikke drakk noe var det lettere å stå opp dagen etterpå, jeg ble mindre sliten på jobb. Så begynte jeg å teste ut hvor mye - eller rettere sagt lite - alkohol som påvirket formen min. Jeg fant ut at i perioder jeg var sliten så kunne så lite som et halvt glass vin til middagen påvirke formen min dagen "derpå". Det fant jeg ut at det ikke var verdt, og etter det har jeg hatt en svært moderat alkoholinntak, og nå altså nesten helt avholds av helsemessige grunner.

 

Du sier at folk "graver" når du ikke vil drikke, HI. De som ikke ville gi seg med spørsmål, de kom jeg med motspørsmål til: "må jeg ha noen annen grunn enn at jeg ikke ønsker å drikke?" eller "mener du at jeg skal drikke fordi du vil at jeg skal drikke?"

Men som sagt - jeg fikk luket ut en del personer som jeg oppdaget at jeg ikke hadde særlig til felles med likevel, så slik var det greit med også de som maste om at jeg måtte drikke alkohol

 

Synes det er veldig fornuftig at du tar det valget du tar siden det er så mye alkoholproblemer i familien og du har merket at du ikke greier å stoppe når du selv drikker. Bra og ansvarlig valg!

 

Jeg har forresten to kompiser som tok valget om å være alkoholfrie frem til barna ble større. Ingen av dem hadde noen alkoholproblemer, men de likte ikke det at de var litt dårligere form dagen derpå, og fant det lettere å si til alle at de var avholds. De fikk noen spørsmål om de hadde vært alkoholikere, og noen ville ikke tro på at de hadde valgt å være avholds uten å ha hatt slike problemer. Men det var i begynnelsen, etter hvert aksepterte flere og flere standpunktet deres, og noen de kjente endte med å gjøre det samme. Begge to drikker med måtehold i dag, men begge var alkoholfrie i 10-15 år.

 

Det kan godt være at det vil være enklere for deg å bare si at du har valgt å bli avholds. Smart også med den familiehistorien og egenopplevelser. Lykke til

Anonymous poster hash: 0888f...c95

[Gjest Antarctica]

Har hatt perioder da jeg ikke drakk (i tillegg til de gangene jeg har vært gravid/ammet). Den lengste perioden var ca 2 år. Jeg syns de fleste aksepterte det greit.

[Anonym bruker]

 

Ikke noe problem - da blir det mer vin til meg

Det var et nyttig innspill - det hjalp meg mye å få høre litt om deg og ditt.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

😂

 

 

Anonymous poster hash: 13563...2be

[Anonym bruker]

Hehe nei, men jeg skjønner at det kan se sånn ut siden det er lørdags morgen

 

Ja jeg drikker også veldig sjelden nå. Det går an det og, men det blir så utrolig mye mas hver gang det er noe sosialt. Folk spør om jeg er gravid, eller blir litt snurte som om jeg ikke gidder å være ordentlig med. Ved å bli avholds er det liksom bestemt, og folk har ingenting med å grave.

 

I tillegg setter jeg en stopper for meg selv.

Sannheten er at jeg måtte begrense meg. Kommer fra en familie gjennomsyret av alkoholisme, og endte fort opp med å like alkohol altfor godt. Utviklet et slags alkoholproblem. De siste to årene har jeg lagt bånd på meg selv og drukket veldig sjelden, men når jeg først smaker vin er det vanskelig å stoppe.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

Vet omgangskretsen din at du har alkoholproblemer i familien? Du kan jo si det? Det blir ofte dårlig stemning når man sier man ikke drikker. Tror folk kjenner på egne ting - hvorfor drikker jeg? Det er jo unødvendig og fører med seg mye drit for mange. Med mindre omgangskretsen din drikker ofte og mye så tror jeg ikke de vil bry seg så mye utover de første gangene.

 

 

Anonymous poster hash: ae28a...cb5

[Anonym bruker]

Jeg er totalt avholds. Det har bare blitt slik, etter lange perioder uten alkohol begynte jeg å mislike smaken av alkoholholdig drikke. Omverdenen har ikke kommentert noe særlig rundt det, jeg er jo sosial og blir med på byen med venner selv om jeg ikke drikker.

 

Anonymous poster hash: 0b136...de0

[Anonym bruker]

Er du ofte i situasjoner hvor det forventes at du drikker alkohol? 

 

Jeg er omtrent avholds, trenger ikke alkohol i livet mitt. Kan ta et par cidere i løpet av sommeren, en øl på nyttårsaften, osv, men det er alt. Hører aldri at jeg er rar, men så er det ikke vanlig med alkohol i min omgangskrets. Har hatt mine år med ekstremt mye alkohol, så skal ikke stå på det. Har bare ikke noe behov for det lengre og jeg er omtrent aldri på tilstedninger hvor det er forventet at man drikker. 

 

Jeg må si at jeg syns din omgangskrets er veldig merkelig om de ikke aksepterer at du ikke vil drikke/blir helt sjokkerte når du ikke drikker. 

Anonymous poster hash: a5ad8...e23

[Anonym bruker]

Jeg har en nevrologisk sykdom alle vet om og at jeg tar faste medisiner som ikke går så godt sammen med alkohol. Er derfor i praksis avholds. Aldri hatt problemer med det, er det fest på jobb er jeg ganske populær da jeg gir bort mine bonger.  

Anonymous poster hash: 12997...c5c

[MammantilNurket]

 

Ikke noe problem - da blir det mer vin til meg

Det var et nyttig innspill - det hjalp meg mye å få høre litt om deg og ditt.

 

Anonymous poster hash: 827d6...ffd

Du gikk åpenbart glipp av poenget mitt ... som er:

JEG LEGGER MEG IKKE OPP I OM FOLK DRIKKER ALKOHOL ELLER IKKE SÅ LENGE FOLK IKKE LEGGER SEG OPP I OM JEG DRIKKER ALKOHOL

[Anonym bruker]

Jeg drikker nesten ikke alkohol. Er vel 9 måneder siden sist, og da var det en sider. Venner tar dette veldig fint, kjæresten er helt lik meg der. Familien tar avstand, da alkohol er viktig for de. Og de skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan drikke noe.

Anonymous poster hash: d6fd4...a8f

[Anonym bruker]

Avholds på 4. Året. Etter et år sluttet det verste maset. Merker at jeg ikke blir bedt på så mye lenger. Tror selv det har med å gjøre at de som drikker blir stressa av meg som ikke gjør det- jeg får jo med meg alt, og husker alt. Blir fryktelig lei av å alltid måtte være sjofør. De tar d som

En selvfølge.

 

Anonymous poster hash: b96de...a6c

[Anonym bruker]

Jeg er ikke totalt avholds men har kuttet drastisk ned. Det vil si at jeg før kunne kose meg med litt alkohol hver helg. Nå er det kun en sjelden gang hvis det er noe helt spesielt. Jeg pleier bare å si nei takk fordi jeg blir så lett dårlig da er det liksom ok hehe

 

Anonymous poster hash: 5aa52...3ee

[Anonym bruker]

Jer er mer eller mindre selvvalgt avholds, etter (for mye) alkoholbruk i tidligere år. da jeg var rundt 20-30 år. røykte og snuse og drakk 3-4 ggr i uka. 

 

Problemet mitt var at jeg ikke kunne nyte 1 eller 2 glass, det ble alltid MYE mer. 

 

Etter at jeg fikk barn for 9 år siden, valgte jeg selv å slutte å drikke helt. 

Nå kan jeg ta ett glass vin, men liker det ikke så godt lengre. så har sluttet helt. har drukket på julebord de siste to årene, thats it, og har da holdt meg "edru" (noenlunde) 

 

Opplevde litt mas i begynnelsen, men takker alltid nei takk, og det har gitt seg litt. 

Anonymous poster hash: a1bc4...bf8

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal lage en sak ut av det, er jo bare å la være å drikke?

 

Jeg er ikke avholds men drikker omtrent aldri likevel. Avholds for meg betyr at man aldri kan drikke igjen, og det syns jeg er meningsløst så lenge alkohol frister kanskje fire ganger i året.

 

 

Anonymous poster hash: efc7e...0c1

[Pengetreet]

Jeg er vel hva man kan kalle avholds. Det har ikke vært et bevisst valg, det har bare blitt sånn i årenes løp   Det smaker meg bare ikke. De få som har reagert negativt på dette forstår ikke at man kan kose seg uten alkohol.

[Anonym bruker]

Drikker ca en gang i året. Mye mas om drikking, men bryr meg ikke. Drikker vin, som regel 1-2 glass på bryllupsdagen, men det er det. Holder for meg. Kan glatt gå to-tre år uten alkohol også.

 

Anonymous poster hash: 5d438...a92