klaging på mennene

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mye klaging og sutring over mannfolkene til damene her inne ?

 

Klages jo på ALT. Er det ingen som setter pris på mannen sin lengere ? For hva jeg kan se, så er det bare bagateller det sutres og bitches over her inne. Ikke ting som faktisk betyr noe i det hele tatt.

 

Er det egentlig rart mennene deres finner seg andre damer ?

 

Er det rart de foretrekker å henge med kompiser i stede for dere ?

 

Er det rart de heller jobber overtid enn å være hjemme ?

 

Ingen mann er perfekt, heller ingen kvinne. Men det må da kunne gå an å ha høyere tanker om mannen sin. Hva med å se ALT de GJØR, i stedet for den lille tingen de i dine øyne gjør feil ? Sett pris på han, vis han at du setter pris på det han gjør. I stede for å klage og vræle over det han ikke gjør, ros han for det han gjør. Da er veien kortere til å snakke med han om ting som kanskje bør endres.

 

Synes mange her inne skal sette seg ned å tenke seg veldig godt om. Kan DU ha noe årsak til hvorfor det er som det er ? Innerst inne. Viser du han hva han og det han gjør betyr for deg ? Setter du pris på hans innsats ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Gjest Antarctica]

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

[Anonym bruker]

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Gjest Antarctica]

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Endret 9. mars 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

 

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Tja, pga reaksjonen din ?

 

Nei såklart ikke, jeg ville ikke det i alle fall. MEN jeg synes fremdeles at man burde trekker pusten, sette seg ned å se litt på saker. Er det virkelig rart det går rett vest med så mange ekteskap, samboerskap, kjæresteforhold når det er slik som det er ?

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Tja, pga reaksjonen din ?

 

Nei såklart ikke, jeg ville ikke det i alle fall. MEN jeg synes fremdeles at man burde trekker pusten, sette seg ned å se litt på saker. Er det virkelig rart det går rett vest med så mange ekteskap, samboerskap, kjæresteforhold når det er slik som det er ?

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Har det falt deg inn at de 50 ulike klageinnleggene (ett om klær over alt, ett om legging, ett om en som vil bli fotballtrener, ett om chatting med en fremmed dame etc) kommer fra 50 ulike damer? Den ene syns mannen er flott, hans eneste feil er at han roter med klær. Den andre syns mannen er flott, og ryddig, men han bråker og forstyrrer babyen i stedet for å roe den. Og så videre. De klager ikke på alt. De klager på én ting hver.

 

Er du fullkommen selv? Spør kona ...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Tja, pga reaksjonen din ?

 

Nei såklart ikke, jeg ville ikke det i alle fall. MEN jeg synes fremdeles at man burde trekker pusten, sette seg ned å se litt på saker. Er det virkelig rart det går rett vest med så mange ekteskap, samboerskap, kjæresteforhold når det er slik som det er ?

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Har det falt deg inn at de 50 ulike klageinnleggene (ett om klær over alt, ett om legging, ett om en som vil bli fotballtrener, ett om chatting med en fremmed dame etc) kommer fra 50 ulike damer? Den ene syns mannen er flott, hans eneste feil er at han roter med klær. Den andre syns mannen er flott, og ryddig, men han bråker og forstyrrer babyen i stedet for å roe den. Og så videre. De klager ikke på alt. De klager på én ting hver.

 

Er du fullkommen selv? Spør kona ...

Ja det er da klart, men jeg mener det de sitter om er bagateller deluxe. Fatter faktisk ikke at man orker å legge energi på å klage så fælt. Å da i alle fall ikke om de er perfekte bortsett fra denne ene lille tingen. Da skal det i alle fall ikke være noe big deal...

 

Nå er ikke jeg lesbisk, så jeg har ingen kone. Men hverken jeg eller mannen min er perfekte. Men vi vet faktisk å sette pris på det den andre gjør. Og enkelte ganger bare holde kjeft om den andre gjør en ting VI SELV ikke mener er helt etter vår bok. Regner med dette er årsaken til at vi selv etter å ha giftet oss veldig unge, fremdeles er gift. Og ikke for 8 gang med 8 ektefelle en. Fordi de 7 før hang opp sokkene feil på tørkestativet eller laga potetmos i stede for pasta til middag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Tja, pga reaksjonen din ?

 

Nei såklart ikke, jeg ville ikke det i alle fall. MEN jeg synes fremdeles at man burde trekker pusten, sette seg ned å se litt på saker. Er det virkelig rart det går rett vest med så mange ekteskap, samboerskap, kjæresteforhold når det er slik som det er ?

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Har det falt deg inn at de 50 ulike klageinnleggene (ett om klær over alt, ett om legging, ett om en som vil bli fotballtrener, ett om chatting med en fremmed dame etc) kommer fra 50 ulike damer? Den ene syns mannen er flott, hans eneste feil er at han roter med klær. Den andre syns mannen er flott, og ryddig, men han bråker og forstyrrer babyen i stedet for å roe den. Og så videre. De klager ikke på alt. De klager på én ting hver.

 

Er du fullkommen selv? Spør kona ...

Ja det er da klart, men jeg mener det de sitter om er bagateller deluxe. Fatter faktisk ikke at man orker å legge energi på å klage så fælt. Å da i alle fall ikke om de er perfekte bortsett fra denne ene lille tingen. Da skal det i alle fall ikke være noe big deal...

 

Nå er ikke jeg lesbisk, så jeg har ingen kone. Men hverken jeg eller mannen min er perfekte. Men vi vet faktisk å sette pris på det den andre gjør. Og enkelte ganger bare holde kjeft om den andre gjør en ting VI SELV ikke mener er helt etter vår bok. Regner med dette er årsaken til at vi selv etter å ha giftet oss veldig unge, fremdeles er gift. Og ikke for 8 gang med 8 ektefelle en. Fordi de 7 før hang opp sokkene feil på tørkestativet eller laga potetmos i stede for pasta til middag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Er det det inntrykket du sitter igjen med på dette forumet?

 

For de historiene jeg husker best, er helt annerledes og mye mer sjokkerende.

 

Kvinner som ser seg nødt til å melde sin egen samboer til BV fordi hun ser sine stebarn gå for lut og kaldt vann. Kvinner som må "lære" mannen at han ikke kan sitte på pc mens babyen gråter og gråter, menn som ikke skjønner hvordan man fanger opp barnets signaler. Kvinner som ikke skiller seg, fordi de heller vil la mannen bedrive psykisk vold mens hun er til stede - de tør ikke la ham være alene i samvær med barna. Kvinner som gjør alt husarbeid, alt med ungene og som pådrar seg sykdom av det, mens deres arbeidsledige mann ikke kan gjøre husarbeid, for han skal være "fulltids arbeidssøker". Kvinner som tilgir løgnhalser igjen og igjen, som oppdager at han har pantsatt huset fordi han har en million i spillegjeld, eller oppdager at han har kjøpt en båt til 400.000 uten å si fra til kona.

 

Alt dette de siste ukene og månedene på DiB. At du selv ser bare bagateller er ditt eget valg av fokus.

[Anonym bruker]

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jo!

Min mann er flott!

 

Sånn, har du det bedre nå? Bør man skrive inn hver gang alt er bra?

Oftere enn hva dere gjør i alle fall. Handler ikke om at JEG skal føle meg bedre. Men dere og mennene deres. Tydelig at du følte deg truffet siden du absolutt måtte kaste inn en småfrekk og sarkastisk kommentar.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Jeg har aldri skrevet et vondt ord om mannen min, annet enn at han snorker, så hvorfor jeg skulle føle meg truffet, skjønner jeg ikke.

 

Hvis poenget ikke kom fram: tror du folk går til lege når de er friske? Eller ringer familieterapeuten for å få en time der de kan si hvor harmonisk alt er?

Tja, pga reaksjonen din ?

 

Nei såklart ikke, jeg ville ikke det i alle fall. MEN jeg synes fremdeles at man burde trekker pusten, sette seg ned å se litt på saker. Er det virkelig rart det går rett vest med så mange ekteskap, samboerskap, kjæresteforhold når det er slik som det er ?

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Har det falt deg inn at de 50 ulike klageinnleggene (ett om klær over alt, ett om legging, ett om en som vil bli fotballtrener, ett om chatting med en fremmed dame etc) kommer fra 50 ulike damer? Den ene syns mannen er flott, hans eneste feil er at han roter med klær. Den andre syns mannen er flott, og ryddig, men han bråker og forstyrrer babyen i stedet for å roe den. Og så videre. De klager ikke på alt. De klager på én ting hver.

 

Er du fullkommen selv? Spør kona ...

Ja det er da klart, men jeg mener det de sitter om er bagateller deluxe. Fatter faktisk ikke at man orker å legge energi på å klage så fælt. Å da i alle fall ikke om de er perfekte bortsett fra denne ene lille tingen. Da skal det i alle fall ikke være noe big deal...

 

Nå er ikke jeg lesbisk, så jeg har ingen kone. Men hverken jeg eller mannen min er perfekte. Men vi vet faktisk å sette pris på det den andre gjør. Og enkelte ganger bare holde kjeft om den andre gjør en ting VI SELV ikke mener er helt etter vår bok. Regner med dette er årsaken til at vi selv etter å ha giftet oss veldig unge, fremdeles er gift. Og ikke for 8 gang med 8 ektefelle en. Fordi de 7 før hang opp sokkene feil på tørkestativet eller laga potetmos i stede for pasta til middag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Er det det inntrykket du sitter igjen med på dette forumet?

 

For de historiene jeg husker best, er helt annerledes og mye mer sjokkerende.

 

Kvinner som ser seg nødt til å melde sin egen samboer til BV fordi hun ser sine stebarn gå for lut og kaldt vann. Kvinner som må "lære" mannen at han ikke kan sitte på pc mens babyen gråter og gråter, menn som ikke skjønner hvordan man fanger opp barnets signaler. Kvinner som ikke skiller seg, fordi de heller vil la mannen bedrive psykisk vold mens hun er til stede - de tør ikke la ham være alene i samvær med barna. Kvinner som gjør alt husarbeid, alt med ungene og som pådrar seg sykdom av det, mens deres arbeidsledige mann ikke kan gjøre husarbeid, for han skal være "fulltids arbeidssøker". Kvinner som tilgir løgnhalser igjen og igjen, som oppdager at han har pantsatt huset fordi han har en million i spillegjeld, eller oppdager at han har kjøpt en båt til 400.000 uten å si fra til kona.

 

Alt dette de siste ukene og månedene på DiB. At du selv ser bare bagateller er ditt eget valg av fokus.

Nå regna jeg faktisk med at den som leste innlegget forstod at jeg ikke siktet til den type innlegg. Det er jo ikke klaging, sutring eller urettmessig bitching. Det er jo totalt utenfor det jeg snakker om. Det skjønner nok du også. Har inntrykk av at du er meget oppegående, og da skjønte at det ikke er slikt jeg siktet til.

 

Jeg snakker om de som klager og vaser over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, lager feil mat til middag, ikke legger ned dolokket, ikke setter skoa sine på rett plass, ikke rydder etter middag, osv osv osv.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Anonym bruker]

 

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

en ei som følte seg truffet ?

 

Jeg har ikke noe behov for å hevde meg. For som jeg sa, vi er overhodet ikke perfekte.

 

Trist sikkert for deg, men jeg er på en fantastisk plass i livet. Baby på vei, lykkelig i ekteskapet ( ikke aller dager hele tiden ) men lykkelig. Og blir derfor frustrert over å se hvor lite folk tar vare på partneren sine.

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Anonym bruker]

 

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

en ei som følte seg truffet ?

 

Jeg har ikke noe behov for å hevde meg. For som jeg sa, vi er overhodet ikke perfekte.

 

Trist sikkert for deg, men jeg er på en fantastisk plass i livet. Baby på vei, lykkelig i ekteskapet ( ikke aller dager hele tiden ) men lykkelig. Og blir derfor frustrert over å se hvor lite folk tar vare på partneren sine.

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

 

 

Beklager, føler meg overhodet ikke truffet i det hele tatt, har det bare bra selv og har aldri opplevd slike frustrasjoner med menn (!)

 

I svaret til Pashla så skriver du: "Jeg snakker om de som klager og vaser over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, lager feil mat til middag, ikke legger ned dolokket, ikke setter skoa sine på rett plass, ikke rydder etter middag, osv osv osv."

Seriøst... er vi på samme forum?? Eksemplene du gir her, hvor ofte ser du slike tråder her, der dette er eneste problemene i forholdet?

 

Jeg kan huske noen lignende tråder hvor HI hadde skrevet ett slikt banalt problem som hovedemne. Så har det kommet frem underveis at dette bare var den berømte dråpen som fikk det til å renne over og at mannen utnyttet henne, ga blaffen i fellesskapet, hadde vært utro osv. osv. Slike tråder husker jeg mange av. Men tråder hvor noen klager bare på ett problem, det ser jeg sjelden. Men du har selvfølgelig hun som var irritert fordi mannen alltid slang klærne sine overalt... men så særlig stort problem var det jo ikke for henne heller, for hun understreket jo aller først i tråden hvor god mannen hennes var på så mange andre områder - husker du ikke det?

 

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

[Gjest Antarctica]

 

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

en ei som følte seg truffet ?

 

Jeg har ikke noe behov for å hevde meg. For som jeg sa, vi er overhodet ikke perfekte.

 

Trist sikkert for deg, men jeg er på en fantastisk plass i livet. Baby på vei, lykkelig i ekteskapet ( ikke aller dager hele tiden ) men lykkelig. Og blir derfor frustrert over å se hvor lite folk tar vare på partneren sine.

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Hvis du med "folk" mener menn som tar lite vare på partneren, så er jeg helt på linje med deg. Det frustrerer meg også, og jeg får noen ganger vondt av de kvinnene som skriver inn. Menn som går fra kona og driter i barna, skaffer seg ny baby før omtrent ungene har fått med seg at skilsmissen er endelig, menn som forlanger at ungene skal reise med fly annen hver helg fordi de ikke kan bytte samværsordning etter at han flytter. Kvinner med hjertesykdom, som får høre når hun er nyoperert at hun ligger og later seg. Kvinner med hyperemesis som går høre at hun er en svekling som ikke tåler graviditet.

 

Dette er innleggene jeg har lest, de med sokker på feil sted eller de som klager på potetmos må du nesten linke til...

 

Men når du er nyforelska og fornøyd sjøl er det kanskje vanskelig å ta inn over seg at ikke verden for øvrig passer inn i bobla di? Tenk på diktet "Ung Åslaug":

Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tirøygd, frisk og raud;

ho tykte mest at alle gret

der som ho gleda baud.

 

"Kva er det vel dei syta for

i verdi vid og stor,

når soli skin, og hjarta brenn,

og kjærleiken fær ord?"

 

Då kom eit bod at hennar mor

låg sjuk og måtte døy,

då kom eit bod at hennar ven

ha' fest ei onnor møy.

 

Ung Åslaug vart so underleg,

ho tagde reint den kveld;

for noko bort frå hjarta fraus,

endå det brann som eld.

 

Ung Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tårøygd og so raud;

ho tykte mest at alle log,

der som ho sorgi baud.

 

"Kva er det vel dei fegnast ved

i verdi vid og stor,

når soli brenn, men hjarta frys,

og kjærleik berr' er ord?"

[Anonym bruker]

 

 

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

en ei som følte seg truffet ?

 

Jeg har ikke noe behov for å hevde meg. For som jeg sa, vi er overhodet ikke perfekte.

 

Trist sikkert for deg, men jeg er på en fantastisk plass i livet. Baby på vei, lykkelig i ekteskapet ( ikke aller dager hele tiden ) men lykkelig. Og blir derfor frustrert over å se hvor lite folk tar vare på partneren sine.

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Hvis du med "folk" mener menn som tar lite vare på partneren, så er jeg helt på linje med deg. Det frustrerer meg også, og jeg får noen ganger vondt av de kvinnene som skriver inn. Menn som går fra kona og driter i barna, skaffer seg ny baby før omtrent ungene har fått med seg at skilsmissen er endelig, menn som forlanger at ungene skal reise med fly annen hver helg fordi de ikke kan bytte samværsordning etter at han flytter. Kvinner med hjertesykdom, som får høre når hun er nyoperert at hun ligger og later seg. Kvinner med hyperemesis som går høre at hun er en svekling som ikke tåler graviditet.

 

Dette er innleggene jeg har lest, de med sokker på feil sted eller de som klager på potetmos må du nesten linke til...

 

Men når du er nyforelska og fornøyd sjøl er det kanskje vanskelig å ta inn over seg at ikke verden for øvrig passer inn i bobla di? Tenk på diktet "Ung Åslaug":

Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tirøygd, frisk og raud;

ho tykte mest at alle gret

der som ho gleda baud.

 

"Kva er det vel dei syta for

i verdi vid og stor,

når soli skin, og hjarta brenn,

og kjærleiken fær ord?"

 

Då kom eit bod at hennar mor

låg sjuk og måtte døy,

då kom eit bod at hennar ven

ha' fest ei onnor møy.

 

Ung Åslaug vart so underleg,

ho tagde reint den kveld;

for noko bort frå hjarta fraus,

endå det brann som eld.

 

Ung Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tårøygd og so raud;

ho tykte mest at alle log,

der som ho sorgi baud.

 

"Kva er det vel dei fegnast ved

i verdi vid og stor,

når soli brenn, men hjarta frys,

og kjærleik berr' er ord?"

Nyforelska vil jeg ikke påstå jeg er. Ikke etter 8 år.

 

Men, dere damer som skal sutre over alt, klage på alt og forbanne mannen over alt. Kan takke dere selv for at dere sitter der med ørten fedre på like mange barn, single fordi mannen forlot dere.

 

Så kan jeg og mine like sitte her med mannfolkene våre og ha samma far til alle barna, lykkelige på famlieturer, og faktisk liker hverandre.

 

Ingen er perfekte. Men makan til utakknemmelig kvinnfolk her i Norge altså. Alt for lett for dere når dere går fra mannen i spinninga. Gjør like mye selv som dere forventer at mannen skal gjøre for dere. Så skal dere se at det blir bedre å være dere. !!

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Gjest Antarctica]

Ok. Da sier vi at det var sånn det var. Du får kalle det sutring, så kaller jeg det ulikestilling. Og så får forskningen støtte mitt bilde. Og synsingen støtte ditt.

[Anonym bruker]

Ok. Da sier vi at det var sånn det var. Du får kalle det sutring, så kaller jeg det ulikestilling. Og så får forskningen støtte mitt bilde. Og synsingen støtte ditt.

Forskning ? Har det blitt forsket på klagingen og årsaken bak til kvinnfolkan her inne ?

 

Helt seriøst, norske kvinnfolk er oppdratt til at mannfolk er forbruksvare. Danser han ikke etter deres pipe, spinner den veien dere vil og synger den låta dere vil. Ja da, kast han på huet og rævva ut.

 

Så kan du jo ta en titt på de land der skilsmisseratingen er mye lavere enn Norge. Og undre hvorfor ?

 

Å da snakker jeg ikke om land der kvinnfolkan ikke har noe de skulle sagt når det kommer til skilsmisse. Men i de fleste andre lang. Likestilling er en sak, men her vil kvinnfolkan til makta over menna !

 

Bortskjemte fjols !

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Anonym bruker]

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

[Anonym bruker]

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

Uten at jeg faktisk gidder å forklare hvorfor, så kan jeg forsikre deg om at skulle det ha skjedd, så hadde det allerede skjedd. Etter alt vi har vært igjennom så vet vi at oss er det. Tro det eller ei, men noen ganger blir man presset til det ytterste. Men klarer alikevel å finne ut av det.

 

Jeg klarer fint å forstå det meste jeg. Men JOBBER man for forholdet, så kan man faktisk rette det opp. Så naiv er det siste jeg er. Erfart mer i mitt ekteskap enn noen av dere tørr å ha mareritt om. Men vi har lagt alle muskler i å HOLDE SAMMEN og faktisk jobbbe for OSS.I stede for jeg jeg jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Anonym bruker]

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

Og alle disse tingene du skriver er mannens feiltrinn. Hva med deres egne ? Er dere alle helt perfekte kvinnfolk som får hjertene deres knust av udugelige menn ? Eller kan dere faktisk selv med oppførsel mot mannen ha vært med på å få han til å gå dritt lei og begynne å drite i hva dere føler ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

[Anonym bruker]

 

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

Og alle disse tingene du skriver er mannens feiltrinn. Hva med deres egne ? Er dere alle helt perfekte kvinnfolk som får hjertene deres knust av udugelige menn ? Eller kan dere faktisk selv med oppførsel mot mannen ha vært med på å få han til å gå dritt lei og begynne å drite i hva dere føler ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Tror du folk skriver innlegg her inne om hvor udugelige de selv er? Folk skriver selvsagt her for å dele frustrasjon, ikke for å fortelle hvor fantastisk mannen er eller hvor udugelige de selv er.

 

Forresten artig at du mener klaging på partner er typisk "norske kvinner". Ta deg en tur inn på debattforumet til Vg, der vil du se er drøss med menn som klager ikke bare over egen kvinne, men stort sett alt av hunkjønn som finnes. Når jeg vet at dette er menn i forhold så synes jeg jaggu det ikke er rart at det er en del klaging på menn i typiske kvinneforum.

 

Så du trenger ikke synes synd på menn som er ofre for disse grusomme norske kvinnene altså. I så fall må du synes synd på kvinner som er sammen med idiotiske menn med hårreisende holdninger til kvinner også.

 

Men det passer deg kanskje bedre å be kvinnene skjerpe seg?

 

Har alltid ment at kvinners største utfordring når det kommer til likestilling ikke er menn, men "medsøstre". Du er et glimrende eksempel på dette.

 

Heldigvis er det en overvek av sterke, dyktige kvinner her i landet som ikke vil finner seg i piss bare fordi noen mener at "man (les: kvinnen) må jobbe for forholdet" (underforstått: du som kvinne må ikke stille krav til stakkars mannen din, da er han bare utro mot deg).

 

Likestillingen er kommet for å bli, og norske kvinner pælmer ubrukelige menn som er utro fordi mor ber ham plukke opp sokkene etter seg ut med vaskevannet!

 

Anonymous poster hash: 4f8dc...41a

[Anonym bruker]

 

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

Og alle disse tingene du skriver er mannens feiltrinn. Hva med deres egne ? Er dere alle helt perfekte kvinnfolk som får hjertene deres knust av udugelige menn ? Eller kan dere faktisk selv med oppførsel mot mannen ha vært med på å få han til å gå dritt lei og begynne å drite i hva dere føler ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

 

 

 

Jepp, jeg har feiltrinn også. Men jeg er verken utro, har levd på mannen min i over 1 år uten å gidde å gjøre noe i huset eller finne meg en jobb, drevet med egne egoistiske ting i stedet for å ta vare på barna eller drukket med venninner annenhver helg. Alt er relativt. Og nei, det er like lite kvinnens skyld at menn er utro eller oppfører seg som drittsekker på andre måter, som det er mannens skyld at kvinnen hans er slik. Du har veldig ensidig syn på HVEM som skal jobbe for forholdet, og hvor ansvaret for å bevare forholdet ligger. Det er hos kvinnen mener du .KVINNEN må jobbe for forholdet, mens mannen ikke trenger å gjøre noen ting, bare kose seg. Det hjelper ikke å jobbe for forholdet hvis man gjør det alene.

 

Anonymous poster hash: c7205...62e

[Anonym bruker]

 

 

 

Virker som om du må skrive et innlegg og klage på alle andre her for å ikke ta ut en eller annen irritasjon/frustrasjon i ditt eget liv, HI....

 

Jeg ser få her inne som klager over bagateller hos mennene. Noen er det, men altså få. Derimot ser jeg mange som klager over menn de har forøkt å snakke med i årevis uten at mennene har giddet å bidra til fellesskapet og forholdet, kvinner som har gått så lenge med en manns elendige oppførsel at de er psyket ned, begynner å bli syk, sliter seg ut, blir bedratt osv.

 

De som har det godt skriver ikke så mange tråder her. Har du sett de positive trådene her inne? Jeg har det. Svarer i dem gjør jeg også. Men disse trådene forsvinner altfor ofte fort, nesten uten svar fra noen. Folk vil ikke høre så mye om andres gleder og suksess. Andre som skriver positive tråder blir beskyldt for å skryte og å heve seg over andre og ikke ta hensyn til andres (folk som er i en vanskelig situasjon) følelser. Janteloven, I persume....

 

I de fleste tråder som omhandler konflikter så blir Hi oppfordret til å forsøke å kommunisere med mannen. I de fleste så er svaret at det er gjort, ofte i årevis. Da anbefales som regel familievernkontore for parterapi. Ofte har også det vært foreslått fra kvinnen, mens mannen nekter. Da er det faktisk ikke noe mer å gjøre. Én i et forhold kan ikke skape et godt forhold, det må begge gjøre.

 

Så hva er det som gjør deg så frustrert i natten, HI, for jeg tror det er noe annet enn anonyme du ikke kjenner på et forum? Eller hadde du bare behov for å hevde deg selv litt av en eller annen grunn?

 

Anonymous poster hash: fc86a...2a0

en ei som følte seg truffet ?

 

Jeg har ikke noe behov for å hevde meg. For som jeg sa, vi er overhodet ikke perfekte.

 

Trist sikkert for deg, men jeg er på en fantastisk plass i livet. Baby på vei, lykkelig i ekteskapet ( ikke aller dager hele tiden ) men lykkelig. Og blir derfor frustrert over å se hvor lite folk tar vare på partneren sine.

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Hvis du med "folk" mener menn som tar lite vare på partneren, så er jeg helt på linje med deg. Det frustrerer meg også, og jeg får noen ganger vondt av de kvinnene som skriver inn. Menn som går fra kona og driter i barna, skaffer seg ny baby før omtrent ungene har fått med seg at skilsmissen er endelig, menn som forlanger at ungene skal reise med fly annen hver helg fordi de ikke kan bytte samværsordning etter at han flytter. Kvinner med hjertesykdom, som får høre når hun er nyoperert at hun ligger og later seg. Kvinner med hyperemesis som går høre at hun er en svekling som ikke tåler graviditet.

 

Dette er innleggene jeg har lest, de med sokker på feil sted eller de som klager på potetmos må du nesten linke til...

 

Men når du er nyforelska og fornøyd sjøl er det kanskje vanskelig å ta inn over seg at ikke verden for øvrig passer inn i bobla di? Tenk på diktet "Ung Åslaug":

Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tirøygd, frisk og raud;

ho tykte mest at alle gret

der som ho gleda baud.

 

"Kva er det vel dei syta for

i verdi vid og stor,

når soli skin, og hjarta brenn,

og kjærleiken fær ord?"

 

Då kom eit bod at hennar mor

låg sjuk og måtte døy,

då kom eit bod at hennar ven

ha' fest ei onnor møy.

 

Ung Åslaug vart so underleg,

ho tagde reint den kveld;

for noko bort frå hjarta fraus,

endå det brann som eld.

 

Ung Åslaug gjekk i bjørkeskog

så tårøygd og so raud;

ho tykte mest at alle log,

der som ho sorgi baud.

 

"Kva er det vel dei fegnast ved

i verdi vid og stor,

når soli brenn, men hjarta frys,

og kjærleik berr' er ord?"

Nyforelska vil jeg ikke påstå jeg er. Ikke etter 8 år.

 

Men, dere damer som skal sutre over alt, klage på alt og forbanne mannen over alt. Kan takke dere selv for at dere sitter der med ørten fedre på like mange barn, single fordi mannen forlot dere.

 

Så kan jeg og mine like sitte her med mannfolkene våre og ha samma far til alle barna, lykkelige på famlieturer, og faktisk liker hverandre.

 

Ingen er perfekte. Men makan til utakknemmelig kvinnfolk her i Norge altså. Alt for lett for dere når dere går fra mannen i spinninga. Gjør like mye selv som dere forventer at mannen skal gjøre for dere. Så skal dere se at det blir bedre å være dere. !!

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Oj! Snakk om å skjære alle over en kam.

Jeg er sammen med en engelskmann og på de 4 årene vi har vært sammen har jeg gjort mer for han enn familien hans har gjort på 30 år.

Norske kvinner er ikke utakknemlige. Vi er rause, omsorgsfulle og inkluderende. Men Norske kvinner er også opptatt av rettferdighet og at vi ikke lenger lever i 1950. Vi forventer at mannen skal ta ansvar og bidra på lik linje som oss selv. At du mener det betyr at Norske kvinner er vanskelig og utakknemlige sier vel heller mer om deg..

 

 

 

Anonymous poster hash: 55909...af1

[Syngensang]

 

Du sitter nok der selv en vakker dag, HI. Med null følelser for mannen din, et ikke-eksisterende sexliv og følelsen av nederlag. Bare vent og se.

Du skjønner, din arrogante holdning til andre og til livet, vil være det som feller deg. Det at du ikke klarer å forstå hvor ille ting kan bli, hvor mye folk prøver, hvor hardt og trist det er å gi opp noe man trodde skulle vare livet ut.

Det kommer snikende. De sokkene, den usunne middagen, den uoppmerksomme faren, den flørtende tekstmeldingen. Det er absolutt ikke bagateller. Det er skuffelse over en vi elsker/elsket, som ikke hører på våre ønsker. Som ikke ønsker å forandre seg. Det handler så ofte om så mye mer, alvorlig og langvarig konflikt som gjøres synlig gjennom alt vi gjør galt mot hverandre.

 

Det siste man ønsker er brudd. Men når følelsene er borte, samlivsbrudd alltid blir sett ned på og man er frustrert/redd for hva framtida bringer, hvorfor skal man IKKE få lufte frustrasjonen sin i et slikt forum!?

 

HI, du er naiv, og det venter deg nok en del tunge stunder framover. Og du blir nok mer sjokkert enn de fleste andre, når ditt forhold og dine (eller mannens) følelser henger i en tynn tråd. Får bare håpe du blir klokere av skade.

 

Anonymous poster hash: 6c45f...828

Uten at jeg faktisk gidder å forklare hvorfor, så kan jeg forsikre deg om at skulle det ha skjedd, så hadde det allerede skjedd. Etter alt vi har vært igjennom så vet vi at oss er det. Tro det eller ei, men noen ganger blir man presset til det ytterste. Men klarer alikevel å finne ut av det.

 

Jeg klarer fint å forstå det meste jeg. Men JOBBER man for forholdet, så kan man faktisk rette det opp. Så naiv er det siste jeg er. Erfart mer i mitt ekteskap enn noen av dere tørr å ha mareritt om. Men vi har lagt alle muskler i å HOLDE SAMMEN og faktisk jobbbe for OSS.I stede for jeg jeg jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Men du skriv at DE har jobba SAMAN for å redde forholdet dykkar. Dei fleste trådene eg har lese der nokon har funne på å vore så respektløse at dei klagar på ein mann så er det jo nettopp det som er problemet. Dama vil jobbe med forholdet, og tenker på oss og ikkje seg sjølv. Men kva hjelper det når mannen ser på henne som hushjelp og barnepasser og ikkje orkar å løfte en finger for å få ting til å fungere.

 

Når det er sagt så syns eg du er direkte respektlaus over for damene som lufter frustrasjonen sin på eit anonymt forum, og som er ganske desperate etter hjelp, mange trådar har alvorleg innhold sjølv om du vel å lese dei som at ein ikkje kan godta at mannen heng opp sokkane sine annleis enn ein ville jord sjølve (trur mange av desse damene hadde vore sjeleglad om mannen hende opp sokkar i det heile). Og å avfeie alle med at det er bagatellar kan skubbe damer som kanskje faktisk har fått litt mot til å gå/ iallfall ta tak i forholdet sitt tilbake til kjøkkenbenken og vaskemaskina.

[Gjest Antarctica]

 

Ok. Da sier vi at det var sånn det var. Du får kalle det sutring, så kaller jeg det ulikestilling. Og så får forskningen støtte mitt bilde. Og synsingen støtte ditt.

Forskning ? Har det blitt forsket på klagingen og årsaken bak til kvinnfolkan her inne ?

 

Helt seriøst, norske kvinnfolk er oppdratt til at mannfolk er forbruksvare. Danser han ikke etter deres pipe, spinner den veien dere vil og synger den låta dere vil. Ja da, kast han på huet og rævva ut.

 

Så kan du jo ta en titt på de land der skilsmisseratingen er mye lavere enn Norge. Og undre hvorfor ?

 

Å da snakker jeg ikke om land der kvinnfolkan ikke har noe de skulle sagt når det kommer til skilsmisse. Men i de fleste andre lang. Likestilling er en sak, men her vil kvinnfolkan til makta over menna !

 

Bortskjemte fjols !

 

Anonymous poster hash: 79c62...79c

Det er blitt forsket på norske menns deltakelse i familieliv og husarbeid, ja. Sentrale funn er:

1) den gruppa i samfunnet som jobber MEST overtid er småbarnsfedre. Mødrene tar støyten hjemme...

2) norske menn gjør samme antall timer husarbeid i dag som for 40 år siden. (Men deres deltakelse i hjemmet er bittelitt større, fordi de har et par timer mer i uka der de steller barna/leker med barna.) Husarbeidet er dermed fortsatt mors jobb.

 

At damene klager er dermed aldeles berettiget, enten noen "liker" det eller ikke.

Hva som angår skilsmisseratene: Norge er det landet det enslige forsørgere har de mest hensiktsmessige ordningene. Norge har dessuten full barnehagedekning. Dermed er det mulig for kvinner å klare seg etter en skilsmisse, noe som er mye vanskeligere i andre land. At kvinner holder ut i helseskadelige eller slitsomme forhold er neppe noe mål, men det er tilfelle i mange andre land fordi de mangler mulighet til å skilles.

 

Selv har du baby på vei. Jeg lover deg: det er etter fødselen du ser hva mannen din er laget av. Ikke før. Det er barselperioden og omsorgen for barna som virkelig setter kvinner tilbake. Det er der ulikestilling blir synlig.

Endret 10. mars 2016 av Pashla

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg skjønner godt at mange har behov for å klage litt. Det er jo mye derfor man har slike forum, der man kan være anonyme og få tilbakemeldinger fra andre. Ikke alle har en stor omgangskrets, og ikke alle ønsker å prate om slike ting med sine venner. Mange av problemstillingene herinne, går heller ikke ut på småting. Det er jo alvorlige saker innimellom.

 

Hvis du ikke gidder å lese om det HI, så anbefaler jeg deg å hoppe over disse innleggene.