Der forsvant siste fnugg av respekt for eksmannen

[Anonym bruker]

Herreminhatt for en dott!

Ønsker deg all mulig lykke og hell i fremtiden. Takk og lov for at barna har deg. Anonymous poster hash: 7bc61...898

Takk Vet de kommer til å klare seg utmerket, de er to fantastiske unger

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Superdolly]

Å hjelpes! Jeg husker trådene dine fra tiden rundt bruddet. Jeg må si meg enig med Pashla: Dette er ikke et nervesammenbrudd, det er panikkalderen.

 

Jeg er også enig med de som sier at du bør loggføre alt av endringer og avlysinger rundt samværet. Da har du bevis hvis det eventuelt skulle trenges.

 

Lykke til, HI!

 

Edit. Skrivefeil.

Endret 5. mars 2016 av Superdolly

[Anonym bruker]

Å hjelpes! Jeg husker trådene dine fra tiden rundt bruddet. Jeg må si meg enig med Pashla: Dette er ikke et nervesammenbrudd, det er panikkalderen.

 

Jeg er også enig med de som sier at du bør loggføre alt av endringer og avlysinger rundt samværet. Da har du bevis hvis det eventuelt skulle trenges.

 

Lykke til, HI!

 

Edit. Skrivefeil.

Helt enig, det er panikkalderen. Veldig glad for at jeg ikke har panikk, men klarer å holde meg passe rolig Har skrevet ned nå for inneværende år, og kommer til å fortsette med det Han har klart å følge opp samvær frem til januar, etter det har det vært litt omrokkeringer.....Jeg har nå for barnas beste endret samværet noe, og håper det er en avtale som blir lettere for han å hode. Er veldig spent på hva fremtiden vil bringe, han er elendig med spedbarn (egentlig ikke flink med unger generelt) og tåler lite søvn dårlig. Han evner dessverre ikke å se at han kommer til å la dette gå utover mine barn, men det føyer seg jo bare inn i rekken.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Oj snakk om å ta store avgjørelser på kort tid!? Kan ikke se for meg at det blir rosenrødt for en femmer. Den første måneden med ny baby(kanskje flere måneder med kolikk), lite søvn, kanskje de ikke kjenner hverandre sååå godt, den grå hverdagen.... Ser for meg den suppa... Småkrangling hele tiden osv.. Trenger ikke være suuuuper romantisk med ny baby akkurat

 

Nææhh gresset er ikke grønnere på den andre sia Man må klippe det oftere He he.

 

Trist for barna da, at far er så opp i sitt nye liv at de går i glemmeboken. Det blir hans tap. Og om 10 år, når forholdet til barna hans er perifer, vil han angre.

Anonymous poster hash: 91eb6...509

[Anonym bruker]

Det varer aldri. Gi det max to år, så er han skilt/singel på nytt og med samværsunger i hytt og pine og en ny eks han har samarbeidsproblemer med.

Anonymous poster hash: c7131...9e1

[Anonym bruker]

Oj snakk om å ta store avgjørelser på kort tid!? Kan ikke se for meg at det blir rosenrødt for en femmer. Den første måneden med ny baby(kanskje flere måneder med kolikk), lite søvn, kanskje de ikke kjenner hverandre sååå godt, den grå hverdagen.... Ser for meg den suppa... Småkrangling hele tiden osv.. Trenger ikke være suuuuper romantisk med ny baby akkurat  Nææhh gresset er ikke grønnere på den andre sia Man må klippe det oftere He he. Trist for barna da, at far er så opp i sitt nye liv at de går i glemmeboken. Det blir hans tap. Og om 10 år, når forholdet til barna hans er perifer, vil han angre. Anonymous poster hash: 91eb6...509

Hans liv og hans problemer.....Synd det skal gå utover barna, men jeg skal gjøre alt for at de har det bra, med eller uten en tilstedeværende far

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livet

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Jeg og broren min har også opplevd dette som barn. Vi var 8 og 10 år. Ingen av oss har noe særlig kontakt med pappa i dag.

Ser du at din situasjon ikke gjelder for hele verden?

 

 

Anonymous poster hash: 7d956...8d0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livet

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Å få et godt far/barn forhold er da virkelig fars jobb, ikke mors.

 

Anonymous poster hash: a1917...17f

Hehehe, har du hørt om framsnakking? Man trenger ikke overdrive det, men å snakke positivt om søsken (som ikke kan noe for sin eksistens) og la negative sider ved far ligge og heller minne om de positive som en gang må ha vært der i dette tilfelle, kan hjelpe barn godt igjennom vanskelige tider. I mitt hode kalles dette å være voksen, sette seg selv tilside og ta ansvar for sine barns psykiske helse!

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Hun skal virkelig lete med lys og lykte om hun finner noe å framsnakke hos barnas far. Eller skal hun begynne å dikte og lyve?

 

Tro meg, vi hadde ingen hjelp av at mamma satt og prekte hvor fantastisk glad pappa var i oss. Han sendte ikke julegaver en gang. Så da oppnår man bare at ungene føler at pappa har svikta og mamma ikke snakker sant. To svik i stedet for ett...

 

 

Anonymous poster hash: a1917...17f

[Anonym bruker]

Har som tidligere nevnt ikke tenkt til å snakke stygt om han til ungene, det er jo pappaen deres. Når vi snakker om pappa så er det i positive vendinger, og slik kommer det fortsatt til å være. Det at jeg synes han er en premieidiot som har gjort, og fremdeles gjør dårlige valg, skal ikke videreformidles til barna. Det er voksenprat, og det forblir det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Kan noen linke til forrige innlegg?

 

Anonymous poster hash: ccb86...2df

[Anonym bruker]

Har som tidligere nevnt ikke tenkt til å snakke stygt om han til ungene, det er jo pappaen deres. Når vi snakker om pappa så er det i positive vendinger, og slik kommer det fortsatt til å være. Det at jeg synes han er en premieidiot som har gjort, og fremdeles gjør dårlige valg, skal ikke videreformidles til barna. Det er voksenprat, og det forblir det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

 

Jeg har svart deg tidligere i tråden, tenkte bare skyte inn noe som også er enig med det anonym nr. 33 skriver.

Jeg er ikke i tvil engang om at du takler dette bra overfor barna og at du ikke snakker stygt om faren til barna. Der tror jeg du er rimelig suveren

 

Av egen erfaring med en slik far, som nevnt tidligere, så er jeg enig med nr. 33. Ikke snakke stygt om far til barna. MEN også finne balansen i det slik at man ikke alltid finner på unnskyldninger for far, forsvarer far når han tar idiotiske valg som sårer barna. Når barna dine blir skuffet over far, blir såret, blir sint - se følelsene deres og gi dem aksept på det at de har rett til å føle som de gjør. Ikke bortforklar bestandig. Er det enkeltepisoder så kan det være greit å bortforklare, men hvis far skulle begynne å svikte gang på gang, da tror jeg det er viktig å gi barna gehør for at fars oppførsel ikke er bra, at han burde gjort bedre valg. Hvis man alltid finner på unnskyldninger for en forelders idiotiske bortprioriteringer av barna så blir det barna som må svelge kameler, barna som må slite mer med følelsen av å ikke være viktig nok til å være glad i osv.

 

Jeg tror, som sagt, det er en balansegang. Barn tåler at foreldre tar dårlige valg innimellom. Men hvis du ser at far begynner å svikte dine barn mer og mer og det blir et mønster i det og kanskje mer av svik enn å stille opp, finn da den balansegangen hvor du ikke snakker stygt om ham, men samtidig viser barna at du er enig med dem i at far ikke handler riktig OG at det ikke har noe med dem å gjøre!

 

 

Anonymous poster hash: 24799...835

[Anonym bruker]

 

Har som tidligere nevnt ikke tenkt til å snakke stygt om han til ungene, det er jo pappaen deres. Når vi snakker om pappa så er det i positive vendinger, og slik kommer det fortsatt til å være. Det at jeg synes han er en premieidiot som har gjort, og fremdeles gjør dårlige valg, skal ikke videreformidles til barna. Det er voksenprat, og det forblir det.HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

 Jeg har svart deg tidligere i tråden, tenkte bare skyte inn noe som også er enig med det anonym nr. 33 skriver.Jeg er ikke i tvil engang om at du takler dette bra overfor barna og at du ikke snakker stygt om faren til barna. Der tror jeg du er rimelig suveren  Av egen erfaring med en slik far, som nevnt tidligere, så er jeg enig med nr. 33. Ikke snakke stygt om far til barna. MEN også finne balansen i det slik at man ikke alltid finner på unnskyldninger for far, forsvarer far når han tar idiotiske valg som sårer barna. Når barna dine blir skuffet over far, blir såret, blir sint - se følelsene deres og gi dem aksept på det at de har rett til å føle som de gjør. Ikke bortforklar bestandig. Er det enkeltepisoder så kan det være greit å bortforklare, men hvis far skulle begynne å svikte gang på gang, da tror jeg det er viktig å gi barna gehør for at fars oppførsel ikke er bra, at han burde gjort bedre valg. Hvis man alltid finner på unnskyldninger for en forelders idiotiske bortprioriteringer av barna så blir det barna som må svelge kameler, barna som må slite mer med følelsen av å ikke være viktig nok til å være glad i osv. Jeg tror, som sagt, det er en balansegang. Barn tåler at foreldre tar dårlige valg innimellom. Men hvis du ser at far begynner å svikte dine barn mer og mer og det blir et mønster i det og kanskje mer av svik enn å stille opp, finn da den balansegangen hvor du ikke snakker stygt om ham, men samtidig viser barna at du er enig med dem i at far ikke handler riktig OG at det ikke har noe med dem å gjøre!  Anonymous poster hash: 24799...835

Takk for godt råd, det er noe jeg skal passe på hvis ting går over alle kosteskaft Eldstemann er en veldig følsom kar, og tar mye innover seg. Jeg passer alltid på å ha en prat med han etter at pappa har vært her, og tar ting litt innimellom når jeg ser at det er lurt og passer Helt enig i at jeg ikke skal beskytte pappa, men innimellom føler jeg at han må beskyttes mot seg selv og sine utsagn, så da "pynter" jeg litt på det som er sagt. Det er for at ungene ikke skal tro han er riv ruskende gal til tider.....

Jeg ønsker heller ikke å svartmale en mann jeg tross alt har valgt å leve 22 år sammen med, noen gode sider har jo til og med han

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b