Der forsvant siste fnugg av respekt for eksmannen

[Anonym bruker]

Greit nok at han gikk fra meg etter to tiår, og flyttet rett inn sammen med en annen, det kan jeg faktisk leve helt fint med. Det jeg synes er vanskelig å svelge er hvor lite tilstede han er for barna sine, og den tiden de faktisk har sammen går til kjefting og surmuling på unger.

Hans nye kjæreste har ungene sine 20%, så de har mye tid alene, åpenbart for mye tid....De har faktisk klart å bli planlagt gravide etter å ha vært sammen i hele syv måneder, for de har det jo så fantastisk sammen. Hun er over den magiske 12 ukersgrensen, og den første som må vite det er jo meg, siden jeg er så viktig for han...

Ungene fikk vite for to uker siden at han har fått seg kjæreste, og vet ikke en gang at hun har barn fra før. De har aldri møtt henne, og det kommer til å ta en stund før det skjer. Tenk det sjokket når den fantastiske (ironi) faren kommer og forteller 6-åringen og 10-åringen at pappa har tenkt å få et barn til, bare med en annen enn mamma, og at de skal bo sammen i en annen by uten dem.

Hurra jeg gleder meg som en liten unge!!!( også ironi)

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Gjest Antarctica]

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

[Anonym bruker]

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

Jepp, dessverre....Han sier jo selv at han har hatt et nervesammenbrudd, og da er det selvsagt et fantastisk og naturlig valg å bringe et barn til verden. Dumme, dumme mann. Synes det er så trist for mine unger, for dette kommer garantert til å gå på bekostning av dem.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Gjest Antarctica]

 

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

Jepp, dessverre....Han sier jo selv at han har hatt et nervesammenbrudd, og da er det selvsagt et fantastisk og naturlig valg å bringe et barn til verden. Dumme, dumme mann. Synes det er så trist for mine unger, for dette kommer garantert til å gå på bekostning av dem.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

Det gjør det jo allerede.

[Anonym bruker]

 

 

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

Jepp, dessverre....Han sier jo selv at han har hatt et nervesammenbrudd, og da er det selvsagt et fantastisk og naturlig valg å bringe et barn til verden. Dumme, dumme mann. Synes det er så trist for mine unger, for dette kommer garantert til å gå på bekostning av dem.

HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

Det gjør det jo allerede.

Det er sant, det gjør forsåvidt det. Ser bare for meg at det kommer til å bli enda verre.

Har tatt noen grep i det siste så ting har faktisk blitt bedre når det kommer til samvær, men ser at det kommer til å falle fra hverandre igjen.

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

Jepp, dessverre....Han sier jo selv at han har hatt et nervesammenbrudd, og da er det selvsagt et fantastisk og naturlig valg å bringe et barn til verden. Dumme, dumme mann. Synes det er så trist for mine unger, for dette kommer garantert til å gå på bekostning av dem.

HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

Det gjør det jo allerede.

Det er sant, det gjør forsåvidt det. Ser bare for meg at det kommer til å bli enda verre.

Har tatt noen grep i det siste så ting har faktisk blitt bedre når det kommer til samvær, men ser at det kommer til å falle fra hverandre igjen.

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

Før logg.

Kan ikke si annet. Hvis det smuldrer i samværet, skal han betale mer bidrag, og i tilfelle han slår seg vrang seinere er det viktig å loggføre hvordan han følger opp samvær.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Høres ut som han har glemt å ta medisinen sin...

Jepp, dessverre....Han sier jo selv at han har hatt et nervesammenbrudd, og da er det selvsagt et fantastisk og naturlig valg å bringe et barn til verden. Dumme, dumme mann. Synes det er så trist for mine unger, for dette kommer garantert til å gå på bekostning av dem.

HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

Det gjør det jo allerede.

Det er sant, det gjør forsåvidt det. Ser bare for meg at det kommer til å bli enda verre.

Har tatt noen grep i det siste så ting har faktisk blitt bedre når det kommer til samvær, men ser at det kommer til å falle fra hverandre igjen.Anonymous poster hash: 5376b...14b

Før logg.

Kan ikke si annet. Hvis det smuldrer i samværet, skal han betale mer bidrag, og i tilfelle han slår seg vrang seinere er det viktig å loggføre hvordan han følger opp samvær.

Takk for tips, det skal jeg gjøre

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Uff.. For en premietosk!

 

Anonymous poster hash: 325b6...0d5

[Anonym bruker]

Hi...er du henne med "mannen som gikk"?

 

Anonymous poster hash: 2387d...14e

[Anonym bruker]

Jepp, det er jeg.

Må bare si at jeg personlig har det veldig bra, og det samme har ungene Vet bare at dette kommer til å knuse eldstemann, og at det vil ødelegge det lille som er igjen av forholdet til pappaen hans

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Så trist å høre

Han har nesten ikke barna sine, hun har heller ikke barna sine så mye. Tipper det blir rosenrødt med en baby rundt seg hele tiden

De kjenner knapt hverandre, så ser for meg en hard hverdag.

Godt barna dine har deg, og så håper jeg hennes barn har en god pappa.

Jaggu er det mye rart ute å går

Ønsker deg alt godt hi!

 

Anonymous poster hash: 74ad2...1c6

[Anonym bruker]

Så trist å høre

Han har nesten ikke barna sine, hun har heller ikke barna sine så mye. Tipper det blir rosenrødt med en baby rundt seg hele tiden

De kjenner knapt hverandre, så ser for meg en hard hverdag.

Godt barna dine har deg, og så håper jeg hennes barn har en god pappa.

Jaggu er det mye rart ute å går

Ønsker deg alt godt hi! Anonymous poster hash: 74ad2...1c6

Karma kommer til å bite dem hardt og grundig i ræva....Det er bare så trist at det skal gå utover uskyldige små barn. Hverdagen kommer til å innhente dem, og med det det virkelige liv som resten av verden lever i.

Og takk, har det som sag veldig bra, og priser meg lykkelig over at barna er hos meg og at vi bor i en annen by. Ønsker virkelig ikke at ungene skal involveres mer i denne suppa enn de må.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er.

 

Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm!

 

Enig med Pashla... skriv logg!

 

Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv

Anonymous poster hash: 24799...835

[Anonym bruker]

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er. Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm!  Enig med Pashla... skriv logg! Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv Anonymous poster hash: 24799...835

Er ikke veldig overrasket jeg heller, men jeg er faktisk skuffet selv om jeg ikke bør være det. Ikke på mine vegne, men på ungenes. Han tror det vil bli helt fantastisk for dem å få en lillebror/søster. Da tenker jeg på hvilken måte vil det være fantastisk? Han bor 60 mil unna med ny kjæreste og ny baby....han har rett og slett byttet oss ut med en ny familie. Også tror han det vil knytte ungene tettere til han...premieidiot!

Takk for gode ord, gjør det jeg kan for å være der for dem. De er de to viktigste personene i mitt liv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det så bra som mulig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

 

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er. Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm!  Enig med Pashla... skriv logg! Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv Anonymous poster hash: 24799...835

Er ikke veldig overrasket jeg heller, men jeg er faktisk skuffet selv om jeg ikke bør være det. Ikke på mine vegne, men på ungenes. Han tror det vil bli helt fantastisk for dem å få en lillebror/søster. Da tenker jeg på hvilken måte vil det være fantastisk? Han bor 60 mil unna med ny kjæreste og ny baby....han har rett og slett byttet oss ut med en ny familie. Også tror han det vil knytte ungene tettere til han...premieidiot!

Takk for gode ord, gjør det jeg kan for å være der for dem. De er de to viktigste personene i mitt liv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det så bra som mulig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

 

 

Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv.

 

Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe

 

Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.

Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på!

 

Anonymous poster hash: 24799...835

[Gjest Antarctica]

 

 

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er. Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm! Enig med Pashla... skriv logg! Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv Anonymous poster hash: 24799...835

Er ikke veldig overrasket jeg heller, men jeg er faktisk skuffet selv om jeg ikke bør være det. Ikke på mine vegne, men på ungenes. Han tror det vil bli helt fantastisk for dem å få en lillebror/søster. Da tenker jeg på hvilken måte vil det være fantastisk? Han bor 60 mil unna med ny kjæreste og ny baby....han har rett og slett byttet oss ut med en ny familie. Også tror han det vil knytte ungene tettere til han...premieidiot!

Takk for gode ord, gjør det jeg kan for å være der for dem. De er de to viktigste personene i mitt liv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det så bra som mulig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv.

 

Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe

 

Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.

Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på!

 

Anonymous poster hash: 24799...835

Enig, dette er ikke "nervesammenbrudd", det er panikkalderen...

[Anonym bruker]

 

 

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er. Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm!  Enig med Pashla... skriv logg! Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv Anonymous poster hash: 24799...835

Er ikke veldig overrasket jeg heller, men jeg er faktisk skuffet selv om jeg ikke bør være det. Ikke på mine vegne, men på ungenes. Han tror det vil bli helt fantastisk for dem å få en lillebror/søster. Da tenker jeg på hvilken måte vil det være fantastisk? Han bor 60 mil unna med ny kjæreste og ny baby....han har rett og slett byttet oss ut med en ny familie. Også tror han det vil knytte ungene tettere til han...premieidiot!Takk for gode ord, gjør det jeg kan for å være der for dem. De er de to viktigste personene i mitt liv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det så bra som mulig :)HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

 Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv. Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe  Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på! Anonymous poster hash: 24799...835

Nei, selvinnsikten har i grunn aldri vært stor, men dette er liksom kronen på verket. Det å bringe nok et uskyldig menneske inn i dette er jo ren galskap. Jeg skal i hvertfall gjøre alt for å skåne mine mest mulig, og gi dem ro. Priser meg lykkelig over at vi valgte å flytte hjem. Ungene har kommet til ro, og jeg har et sosialt nettverk og familie i nærheten.

Jeg kommer ikke til å stå i veien for at de skal bli kjent med et nytt søsken, men det vil nok stoppe seg selv på grunn av avstand, aldersforskjell og det fremtidige bruddet....tror nemlig at idyllen kommer til å slå store sprekker etterhvert, noe som er trist for absolutt alle parter.

Selv om jeg er sterk, oppegående og mer eller mindre lykkelig, så må jeg innrømme at jeg har hatt en litt tung dag. Jeg ville aldri tatt i han med ildtang igjen, men det å erstatte ungene og meg etter så kort tid er faktisk litt sårt. Akkurat som om livet vi hadde ikke var verdt noe eller aldri har eksistert, men jeg kommer meg gjennom dette også med hodet høyt hevet

Jeg har verdens beste premie, nemlig to fantastisk gode barn <3

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

 

 

 

Husker deg fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg er overrasket over det som skjer så ute å kjøre som mannen tydeligvis er. Enda godt barna dine har en stabil og god mor som tar ansvar og som står stødig gjennom en storm! Enig med Pashla... skriv logg! Håper dere trives i ny tilværelse. Fortsett å være klippen i barnas liv Anonymous poster hash: 24799...835

Er ikke veldig overrasket jeg heller, men jeg er faktisk skuffet selv om jeg ikke bør være det. Ikke på mine vegne, men på ungenes. Han tror det vil bli helt fantastisk for dem å få en lillebror/søster. Da tenker jeg på hvilken måte vil det være fantastisk? Han bor 60 mil unna med ny kjæreste og ny baby....han har rett og slett byttet oss ut med en ny familie. Også tror han det vil knytte ungene tettere til han...premieidiot!

Takk for gode ord, gjør det jeg kan for å være der for dem. De er de to viktigste personene i mitt liv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det så bra som mulig

HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv.

Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe

Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.

Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på! Anonymous poster hash: 24799...835

Enig, dette er ikke "nervesammenbrudd", det er panikkalderen...

Jepp, men du kan jo prøve å fortelle ham det

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

 

 

 Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv. Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe  Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på! Anonymous poster hash: 24799...835

Nei, selvinnsikten har i grunn aldri vært stor, men dette er liksom kronen på verket. Det å bringe nok et uskyldig menneske inn i dette er jo ren galskap. Jeg skal i hvertfall gjøre alt for å skåne mine mest mulig, og gi dem ro. Priser meg lykkelig over at vi valgte å flytte hjem. Ungene har kommet til ro, og jeg har et sosialt nettverk og familie i nærheten.

Jeg kommer ikke til å stå i veien for at de skal bli kjent med et nytt søsken, men det vil nok stoppe seg selv på grunn av avstand, aldersforskjell og det fremtidige bruddet....tror nemlig at idyllen kommer til å slå store sprekker etterhvert, noe som er trist for absolutt alle parter.

Selv om jeg er sterk, oppegående og mer eller mindre lykkelig, så må jeg innrømme at jeg har hatt en litt tung dag. Jeg ville aldri tatt i han med ildtang igjen, men det å erstatte ungene og meg etter så kort tid er faktisk litt sårt. Akkurat som om livet vi hadde ikke var verdt noe eller aldri har eksistert, men jeg kommer meg gjennom dette også med hodet høyt hevet

Jeg har verdens beste premie, nemlig to fantastisk gode barn <3

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

 

 

Ikke rart om du får tunge dager innimellom, og spesielt når du får en slik beskjed.

Det er jo en sorgprosess uansett hvor idiotisk han nå oppfører seg og har oppført seg. En sorg over familien som er splittet, drømmer som ikke ble noe av, tillit som er brutt.

Bare husk at det at han har "erstattet" dere ikke sier noe om dere eller om de følelsene han har hatt for dere. Han erstatter dere nok fordi han ikke greier å ta tak i seg selv - lettere da å fokusere på noe annet. Så å gå fra en god familietilværelse så går han til å rote bort enda mer. Han er nok fullstendig klar over det, men spiller ovenpå, lever litt på rusen om "one new big happy family". Men jeg misunner ikke ham den dagen han våkner opp og virkelig innser hva han har gjort.

 

Jeg har en far som har gjort lignende (riktignok han som er blitt forlatt, men han har erstattet min mor og senere koner svært raskt), nå sitter han og er flere og 70 år og begynner visstnok å innse hva han har gjort (hans oppførsel og manglende evne til å ta tak i seg selv og forholdene som har vært årsak til bruddene) - og fremdeles er han ikke i stand til å ta tak og rydde opp. Ensom og visstnok skaffet seg thaidame som er yngre enn meg som han planlegger å ta til Norge. Enklere det enn å prøve å rydde opp i alt han har gjort, reparere forhold til alle barna, vil jeg tro. Så noen lærer aldri, bare lar panikkalderen fortsette til evig tid...

 

Det er ikke det at det livet du og mannen og barna hadde sammen ikke var verdt noe. Det er bare han som ikke er i stand til å skaffe seg hjelp for sine egne problemer og heller rømmer fra problemene sine ved å hoppe rett inn i en ny familiesituasjon i håp om å få det riktig denne gangen. Men det vil jo ikke bli riktig nå heller så lenge han ikke tar tak i seg selv. Dette forholdet virker jo uansett å ikke bygge på særlig mye følelser, så bli ikke overrasket om han hopper inn i nok en ny familie om kortere eller lengre tid....

 

Bra du har et nettverk rundt deg der dere bor nå. Tillat deg selv å få ut følelsene fra bruddet, kjenn på alle følelsene.

 

Tror du har masse bra i vente for deg i fremtiden

 

 

Anonymous poster hash: 24799...835

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livet

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livet

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Å få et godt far/barn forhold er da virkelig fars jobb, ikke mors.

 

Anonymous poster hash: a1917...17f

[Anonym bruker]

 

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livet

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Å få et godt far/barn forhold er da virkelig fars jobb, ikke mors.

 

Anonymous poster hash: a1917...17f

Hehehe, har du hørt om framsnakking? Man trenger ikke overdrive det, men å snakke positivt om søsken (som ikke kan noe for sin eksistens) og la negative sider ved far ligge og heller minne om de positive som en gang må ha vært der i dette tilfelle, kan hjelpe barn godt igjennom vanskelige tider. I mitt hode kalles dette å være voksen, sette seg selv tilside og ta ansvar for sine barns psykiske helse!

 

Anonymous poster hash: 5b4b7...ab3

[Anonym bruker]

 

 

Han fortsetter jo egentlig bare midtlivskrisen sin, han gjør ikke noe for å komme ut av den, så selvinnsikten er vel ikke stor. Han rømmer nok inn i rushet med at det "skjer" noe i livet hans, da kan han fokusere på det istedenfor alt han burde ta tak i. Men en dag vil hverdagen hente ham inn igjen, og da vil han nok se at han har gjort alt verre, ikke minst for seg selv. Forstår godt at du er skuffet på barnas vegne. De fortjener bedre enn han tilbyr dem. Men så lenge den ene av dere er stabil og du gir dem trygghet, stabilitet og masse kjærlighet, da vil de greie seg - uansett hvilke krumspring faren fortsetter å gjøre. Og så kan man jo håpe på at alle barna en gang i fremtiden kanskje kan bli bedre kjent, kanskje vil de bety mer for hverandre som voksne en gang enn de kanskje vil gjøre de nærmeste årene. Lov å håpe  Jeg er imponert over den roen du har greid å holde gjennom alt som har skjedd, selv om det må ha vært beintøft for deg også.Vær stolt av deg selv over måten du har taklet dette på! Anonymous poster hash: 24799...835

Nei, selvinnsikten har i grunn aldri vært stor, men dette er liksom kronen på verket. Det å bringe nok et uskyldig menneske inn i dette er jo ren galskap. Jeg skal i hvertfall gjøre alt for å skåne mine mest mulig, og gi dem ro. Priser meg lykkelig over at vi valgte å flytte hjem. Ungene har kommet til ro, og jeg har et sosialt nettverk og familie i nærheten.Jeg kommer ikke til å stå i veien for at de skal bli kjent med et nytt søsken, men det vil nok stoppe seg selv på grunn av avstand, aldersforskjell og det fremtidige bruddet....tror nemlig at idyllen kommer til å slå store sprekker etterhvert, noe som er trist for absolutt alle parter.Selv om jeg er sterk, oppegående og mer eller mindre lykkelig, så må jeg innrømme at jeg har hatt en litt tung dag. Jeg ville aldri tatt i han med ildtang igjen, men det å erstatte ungene og meg etter så kort tid er faktisk litt sårt. Akkurat som om livet vi hadde ikke var verdt noe eller aldri har eksistert, men jeg kommer meg gjennom dette også med hodet høyt hevet :)Jeg har verdens beste premie, nemlig to fantastisk gode barn <3HIAnonymous poster hash: 5376b...14b

 Ikke rart om du får tunge dager innimellom, og spesielt når du får en slik beskjed.Det er jo en sorgprosess uansett hvor idiotisk han nå oppfører seg og har oppført seg. En sorg over familien som er splittet, drømmer som ikke ble noe av, tillit som er brutt.Bare husk at det at han har "erstattet" dere ikke sier noe om dere eller om de følelsene han har hatt for dere. Han erstatter dere nok fordi han ikke greier å ta tak i seg selv - lettere da å fokusere på noe annet. Så å gå fra en god familietilværelse så går han til å rote bort enda mer. Han er nok fullstendig klar over det, men spiller ovenpå, lever litt på rusen om "one new big happy family". Men jeg misunner ikke ham den dagen han våkner opp og virkelig innser hva han har gjort. Jeg har en far som har gjort lignende (riktignok han som er blitt forlatt, men han har erstattet min mor og senere koner svært raskt), nå sitter han og er flere og 70 år og begynner visstnok å innse hva han har gjort (hans oppførsel og manglende evne til å ta tak i seg selv og forholdene som har vært årsak til bruddene) - og fremdeles er han ikke i stand til å ta tak og rydde opp. Ensom og visstnok skaffet seg thaidame som er yngre enn meg som han planlegger å ta til Norge. Enklere det enn å prøve å rydde opp i alt han har gjort, reparere forhold til alle barna, vil jeg tro. Så noen lærer aldri, bare lar panikkalderen fortsette til evig tid... Det er ikke det at det livet du og mannen og barna hadde sammen ikke var verdt noe. Det er bare han som ikke er i stand til å skaffe seg hjelp for sine egne problemer og heller rømmer fra problemene sine ved å hoppe rett inn i en ny familiesituasjon i håp om å få det riktig denne gangen. Men det vil jo ikke bli riktig nå heller så lenge han ikke tar tak i seg selv. Dette forholdet virker jo uansett å ikke bygge på særlig mye følelser, så bli ikke overrasket om han hopper inn i nok en ny familie om kortere eller lengre tid.... Bra du har et nettverk rundt deg der dere bor nå. Tillat deg selv å få ut følelsene fra bruddet, kjenn på alle følelsene. Tror du har masse bra i vente for deg i fremtiden   Anonymous poster hash: 24799...835

Takk Vet at ting ordner seg på et vis, selv om ting er litt tungt akkurat nå. Det er jo akkurat det du beskriver jeg tenker også, håper virkelig han ikke surrer det like mye til som din far. Bruddet er jeg heldigvis greit over, det er ungene jeg tenker mest på her...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det der som barn jeg. Ta pilla de, slutt å la dine følelser styre deg og vær den voksenpersonen dine barn trenger. Jeg har alltid hatt et supert forhold til mine halvsøsken (ble flere etterhvert) og selv om jeg og pappa ikke har sklidd enkelt igjennom livet som verdens beste venner har vi i dag et fullverdig far og datter forhold. Hvordan dette kan gå til? Vel, det er langt på vei din jobb! Legg dine følelser til side og hjelp barna dine! Du er ikke den viktige i denne relasjonen og selv om det kan storme til tider kan det komme noe godt ut av dette også, som alt annet i livetAnonymous poster hash: 5b4b7...ab3

Jeg har i grunn ikke behov for å ta en eneste pille jeg, og følelsene mine styrer ikke meg i det hele tatt. Ungene har en utmerket trygg og god havn hos meg, og jeg har aldri sagt et stygt ord om far Det at jeg synes han er en idiot, og gjør dårlige valg er ikke barnas feil, og kommer aldri til å gå utover dem. Jeg vil til og med gå så langt som til å kalle meg selv eksepsjonell i denne situasjonen, siden min eksmann faktisk har samvær med barna i mitt hjem, og jeg flytter ut.

Det at man lufter frustrasjon på et anonymforum er ikke ensbestemmende med at en er en dårlig forelder. Mine barn er trygge og flotte, og helt uvitende om fars idioti og hva jeg synes om hans valg og oppførsel. Han fremsnakkes så store hårete kamelballer spyttes ut og svelges hele igjen

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5376b...14b

[Anonym bruker]

Herreminhatt for en dott!

 

Ønsker deg all mulig lykke og hell i fremtiden. Takk og lov for at barna har deg.

 

Anonymous poster hash: 7bc61...898