Dere som har kronisk sykdom, hva er det dere har?

[Cat.68]

Jeg har bekhtrev,sekundær Sjøgrens Syndrom og fibromyalgi.

[Anonym bruker]

 

Dere som er kronisk syke..... lurer på en ting.... 

 

Hva har det gjort med selvfølelsen deres? Selv er jeg kronisk syk. Musklevondt og ME symptomer og kronisk hodepine. På toppen av det hele vokser depresjonen dag for dag. 

 

Jeg føler meg som søppel. Er så lei meg Føler meg verdiløs. Føler mannen min ville hatt det bedre uten meg. Orker ikke sex. Våkner opp utslitt, legger meg utslitt, får ikke sove for jeg er så sliten klage klage klage! 

 

Jeg er ufør 70%. Planen er å "lade" mens barn og mann er på skole/jobb... men jeg lader ikke. Føler meg slaktet... og ser ikke lys i tunellen. 

 

Hvordan kan man ha god selvfølelse selv om man ikke lever opp til "samfunnets standard"? Jeg gjør hva som helst for å komme over denne sorgen over å ikke fungere 100%

 

Anonymous poster hash: db9ea...4fe

 

Det er en tøff sorgprosess, man mister sin identitet når man faller utenfor arbeidslivet. Alle jobber jo, og uansett hvor du møter nye folk kommer spørsmålet "hva driver du med da/hva jobber du med?", jobben definerer oss og forteller hvem vi er. Når vi mister dette mister vi mye av oss selv, vi mister selvsikkerheten, og identiteten vår....

 

Men er man syk så er man syk, man kan ikke annet enn å akseptere. Kortene er delt ut, og vi må bare spille så godt vi kan med de vi har fått utdelt.

 

Det tar tid, men etterhvert faller man litt mer til ro. Jeg vet jeg har en verdi, jeg har en verdi som mamma, en verdi som kone, en verdi som søster, som datter, som barnebarn, som svigerbarn, som venninne, som nabo, selv for barnas venner har jeg en verdi fordi jeg alltid er her...

 

Ja, jeg er en byrde, en økonomisk byrde for samfunnet, en byrde for mann og barn som må ta hensyn til meg, men jeg har noe å gi tilbake også. Mine barn kunne ikke hatt en mamma som elsket de høyere, jeg er alltid tilstede for dem. De kommer aldri til tomt hus, jeg kan alltid hjelpe med lekser, fikse noe mat, ha de i armkroken, lytte til problemene deres. Jeg har en ro og tilstedeværelse så som jeg ikke hadde da jeg jobbet 120%...

 

Jeg savner å ha en større verdi, det gjør jeg. Være noe mer enn bare mamma, for det er stort sett bare det jeg har kapasitet til nå. Jeg går aldri på besøk og har uhyre sjelden besøk, men familie og venner vet at jeg er her om de trenger noen å ringe til eller snakke med, så jeg er ikke helt verdiløs selv om jeg aldri lenger går på fest, på kino eller andre sosiale ting.

 

Jeg savner å være meg, energiske meg, kollegaen meg, idrettsjenta meg, naturjenta meg, alle de sidene av meg som sykdommen har slukt. Men sykdommen har ikke slukt hele meg, jeg er ikke død, jeg lever og tilfører ting til barna, mannen, familie og venner enda, jeg er ikke helt verdiløs.

 

Alle dager er ikke like enkle, men stort sett klarer jeg å leve med sykdommen i dag, jeg har kommet meg opp trappa fra kjelleren. Men det er litt igjen før jeg står på takterassen og vinker fordi jeg er så tilfreds med livet altså, foreløbig ligger jeg og peser på toppen av kjellertrappa....

 

Anonymous poster hash: adada...9fe

[Anonym bruker]

 

 

Dere som er kronisk syke..... lurer på en ting.... 

 

Hva har det gjort med selvfølelsen deres? Selv er jeg kronisk syk. Musklevondt og ME symptomer og kronisk hodepine. På toppen av det hele vokser depresjonen dag for dag. 

 

Jeg føler meg som søppel. Er så lei meg Føler meg verdiløs. Føler mannen min ville hatt det bedre uten meg. Orker ikke sex. Våkner opp utslitt, legger meg utslitt, får ikke sove for jeg er så sliten klage klage klage! 

 

Jeg er ufør 70%. Planen er å "lade" mens barn og mann er på skole/jobb... men jeg lader ikke. Føler meg slaktet... og ser ikke lys i tunellen. 

 

Hvordan kan man ha god selvfølelse selv om man ikke lever opp til "samfunnets standard"? Jeg gjør hva som helst for å komme over denne sorgen over å ikke fungere 100%

 

Anonymous poster hash: db9ea...4fe

 

Det er en tøff sorgprosess, man mister sin identitet når man faller utenfor arbeidslivet. Alle jobber jo, og uansett hvor du møter nye folk kommer spørsmålet "hva driver du med da/hva jobber du med?", jobben definerer oss og forteller hvem vi er. Når vi mister dette mister vi mye av oss selv, vi mister selvsikkerheten, og identiteten vår....

 

Men er man syk så er man syk, man kan ikke annet enn å akseptere. Kortene er delt ut, og vi må bare spille så godt vi kan med de vi har fått utdelt.

 

Det tar tid, men etterhvert faller man litt mer til ro. Jeg vet jeg har en verdi, jeg har en verdi som mamma, en verdi som kone, en verdi som søster, som datter, som barnebarn, som svigerbarn, som venninne, som nabo, selv for barnas venner har jeg en verdi fordi jeg alltid er her...

 

Ja, jeg er en byrde, en økonomisk byrde for samfunnet, en byrde for mann og barn som må ta hensyn til meg, men jeg har noe å gi tilbake også. Mine barn kunne ikke hatt en mamma som elsket de høyere, jeg er alltid tilstede for dem. De kommer aldri til tomt hus, jeg kan alltid hjelpe med lekser, fikse noe mat, ha de i armkroken, lytte til problemene deres. Jeg har en ro og tilstedeværelse så som jeg ikke hadde da jeg jobbet 120%...

 

Jeg savner å ha en større verdi, det gjør jeg. Være noe mer enn bare mamma, for det er stort sett bare det jeg har kapasitet til nå. Jeg går aldri på besøk og har uhyre sjelden besøk, men familie og venner vet at jeg er her om de trenger noen å ringe til eller snakke med, så jeg er ikke helt verdiløs selv om jeg aldri lenger går på fest, på kino eller andre sosiale ting.

 

Jeg savner å være meg, energiske meg, kollegaen meg, idrettsjenta meg, naturjenta meg, alle de sidene av meg som sykdommen har slukt. Men sykdommen har ikke slukt hele meg, jeg er ikke død, jeg lever og tilfører ting til barna, mannen, familie og venner enda, jeg er ikke helt verdiløs.

 

Alle dager er ikke like enkle, men stort sett klarer jeg å leve med sykdommen i dag, jeg har kommet meg opp trappa fra kjelleren. Men det er litt igjen før jeg står på takterassen og vinker fordi jeg er så tilfreds med livet altså, foreløbig ligger jeg og peser på toppen av kjellertrappa....

 

Anonymous poster hash: adada...9fe

 

 

Takk....

 

Anonymous poster hash: db9ea...4fe

[Anonym bruker]

Hjertearymi som tar helt av under infeksjoner. Hjertet mitt stoppet en gang mens jeg hadde lungebetennelse, så tar det ekstra med ro når jeg er syk, selv om det går helt greit til vanlig.

 

Anonymous poster hash: ebdd5...7ce

[Anonym bruker]

Jeg har i følge legen migrene og en ikke bestemt tarmsykdom, men det er ikke noe som plager meg nevneverdig. I teorien er jeg kronisk syk, men i praksis hemmer det meg ikke.

Anonymous poster hash: 6801d...2d5

[Anonym bruker]

lavt stoffskifte

migrene

astma

allergi

Anonymous poster hash: 40777...706

[Anonym bruker]

Min "hoveddiagnose" som gjør at jeg ikke kan jobbe eller fungere optimalt er schizoaffektiv lidelse. Følgesykdom er spiseforstyrrelse, men ser ikke på den som kronisk da jeg vil bli kvitt dritten så snart som mulig! Og sosial angst, som jeg har hatt hele livet. 

Har også cøliaki, men ser ikke på det som en sykdom så lenge jeg spiser glutenfritt. Det preger jo hverdagen mer enn jeg rekker å tenke over, men alt er blitt en rutine. Mangler også skjoldkjertel, men tabletter tar over den jobben, så ser ikke på det som kronisk sykdom heller. 

Jo, også har jeg et snev av benskjørhet, men er vel ingen sykdom det heller.  

Anonymous poster hash: b485a...03c

[Anonym bruker]

Irritabel tarmsyndrom.

Det er vel ingen sykdom, men den hemmer til tider livet mitt ganske mye. Jeg må også antageligvis slutte i jobben min pga det, og det er trist.

 

Anonymous poster hash: d0d88...3a4

[Anonym bruker]

kompleks PTSD og dissosiativ lidelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6c2c7...c3c

[Anonym bruker]

Depresjon.

 

Anonymous poster hash: 40210...910

[Anonym bruker]

Ingen som vet hva det er som feiler meg, legene finner ikke ut av det. Ikke vært i jobb på over to år. Håper å finne ut av det og noe som kan hjelpe slik at jeg kommer tilbake i jobb.

Anonymous poster hash: 7fe76...639

[Anonym bruker]

 

Dere som er kronisk syke..... lurer på en ting....

 

Hva har det gjort med selvfølelsen deres? Selv er jeg kronisk syk. Musklevondt og ME symptomer og kronisk hodepine. På toppen av det hele vokser depresjonen dag for dag.

 

Jeg føler meg som søppel. Er så lei meg Føler meg verdiløs. Føler mannen min ville hatt det bedre uten meg. Orker ikke sex. Våkner opp utslitt, legger meg utslitt, får ikke sove for jeg er så sliten klage klage klage!

 

Jeg er ufør 70%. Planen er å "lade" mens barn og mann er på skole/jobb... men jeg lader ikke. Føler meg slaktet... og ser ikke lys i tunellen.

 

Hvordan kan man ha god selvfølelse selv om man ikke lever opp til "samfunnets standard"? Jeg gjør hva som helst for å komme over denne sorgen over å ikke fungere 100%

 

Anonymous poster hash: db9ea...4fe

Jeg har Fibromyalgi og er omgitt av verdens beste mennesker som ser min verdi selv om jeg ikke er jobb. Jeg har vært igjennom en del kurs gjennom raskere tilbake, reumatologisk behandlingsenter og psykomotorisk fysioterapi hvor delmålene har vært å finne egen verdi og få sørge over tapet av funksjonalitet.

Jeg har også jobbet mye positivt med meg selv og kan med hånden på hjertet si at jeg synes det er greit å være den jeg har blitt og at jeg er veldig takknemlig for alt jeg har måtte lære meg for å kunne komme hit! Jeg er takknemlig hver dag før at jeg er så mye bedre nå enn da jeg ble dårlig og håper at jeg en dag skal bli helt funksjonsfrisk igjen, men jeg vil ikke bli den personen jeg var da jeg ble dårlig!

 

Anonymous poster hash: 72af9...38b

[Anonym bruker]

ME

Angst

Anoreksi

 

Anonymous poster hash: 240ac...12d

[Anonym bruker]

Ms

 

Anonymous poster hash: 1d993...800

[suseduse]

Kronisk bekkenleddsyndrom.

Men fungerer godt nå, så lenge jeg lytter til kroppen.

Var en lang periode på rehabilitering, men har nå jobb og fungerer godt i hverdagen, selv om ingen dager er helt smertefrie..

[Anonym bruker]

Depresjon, fibromyalgi og migrene 😐

 

Anonymous poster hash: f76c7...acb

[Anonym bruker]

Migrene

 

 

Anonymous poster hash: 07a20...ffc

[Anonym bruker]

Hypothyreose

 

Anonymous poster hash: 776e8...bc9

Og hvordan lever du med det? Altså, er su uføre?

 

 

Anonymous poster hash: 7d917...5ce

[zrah]

Lavt stoffskifte