Provoserende, folk med dårlig råd.

[Anonym bruker]

Naboen, en enslig mor med ett barn har et lavtlønnsyrke og veldig dårlig råd. Barnet mangler ofte skikkelig tøy og sportsutstyr. Jeg har i flere år latt barnet arve fra min minste.

Det som irriterer meg er at hun klager hver gang hun ser meg, - Sukk må bli suppe til middag i dag. Det er lenge til lønn.

Problemet mitt er at hun står ute og røyker på trappa hele kvelden. Hvordan i helvete har hun råd til røyk?

Og ikke si hun handler billig i utlandet for det koster penger der også.

Har vurdert å si til henne at hun får stumpe røyken hvis det er slik at ungen må spise nudler og suppe i fem dager.

Puuuuh, måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 196ab...2f8

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si det da? At det er forståelig at det er vanskelig å slutte, men så mye penger man sparer på det kan det være en motivasjon.

 

Anonymous poster hash: a697e...950

[Anonym bruker]

Det synes jeg faktisk du skal, men på en hyggelig måte. Si f.eks. "Uff ja, jeg skjønner at det er kjedleig med så dårlig råd, men du, har du vurdert å slutte å røyke? Jeg leste om en som sparte flere 1000 kroner i året på å slutte, så tenk hvor mye det ville lette din økonomi da?!". Og så smile oppmuntrende og støttende. Tilby deg gjerne å hjelpe henne om hun kommer med motargumenter.

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

Kunne ha vært en bekjent av meg.

Klager over at de koster så mye med tre barn, men hun kjøper aldri klær eller utstyr til de. Alt går i arv og ungene bruker sine egne sparepenger/gavepenger på nye klær.

 

Hun røyker ikke, men har tatt ansiktet fullt av botox eller noe, har silikonpupper og reiser til syden minst en gang i året.

 

Jeg har blitt flau av hele dama og henger ikke så mye med henne lengre. Synd ingen tør si i fra til henne.

 

Anonymous poster hash: a0d52...4cb

[Anonym bruker]

Kunne ha vært en bekjent av meg.

Klager over at de koster så mye med tre barn, men hun kjøper aldri klær eller utstyr til de. Alt går i arv og ungene bruker sine egne sparepenger/gavepenger på nye klær.

Hun røyker ikke, men har tatt ansiktet fullt av botox eller noe, har silikonpupper og reiser til syden minst en gang i året.

Jeg har blitt flau av hele dama og henger ikke så mye med henne lengre. Synd ingen tør si i fra til henne. Anonymous poster hash: a0d52...4cb

Bursdagpenger er jo nettopp for å kjøpe ting som barnet trenger,så syns ikke det er merkelig å bruke de pengene på klær.

Det gjør vi her i huset også.

 

Anonymous poster hash: 9acfc...413

[Anonym bruker]

 

Kunne ha vært en bekjent av meg.

Klager over at de koster så mye med tre barn, men hun kjøper aldri klær eller utstyr til de. Alt går i arv og ungene bruker sine egne sparepenger/gavepenger på nye klær.

Hun røyker ikke, men har tatt ansiktet fullt av botox eller noe, har silikonpupper og reiser til syden minst en gang i året.

Jeg har blitt flau av hele dama og henger ikke så mye med henne lengre. Synd ingen tør si i fra til henne. Anonymous poster hash: a0d52...4cb

Bursdagpenger er jo nettopp for å kjøpe ting som barnet trenger,så syns ikke det er merkelig å bruke de pengene på klær.

Det gjør vi her i huset også.

 

Anonymous poster hash: 9acfc...413

 

 

Nei, bursdagspenger til barnet er for at barnet skal få kjøpe noe de ønsker seg selv, for eksempel en bestemt leke, sparte til telefon osv.

 

Som foreldre har vi forsørgerplikt og i den plikten ligger det å dekke ting som mat, klær osv. Barna skal IKKE måtte dekke dette selv med egne penger. Om du virkelig mener at det er slik, har du misforstått noe veldig grunnleggende om det å være forelder. Om barnet selv ØNSKER å bruke pengene til spesielle typer klær som for eksempel er ekstra dyre pga. merke osv er det selvsagt noe helt annet, men de skal ikke kjøpe nødvendige klær og utstyr selv for egne penger.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Gjest Minnieropptatt]

 

Kunne ha vært en bekjent av meg.

Klager over at de koster så mye med tre barn, men hun kjøper aldri klær eller utstyr til de. Alt går i arv og ungene bruker sine egne sparepenger/gavepenger på nye klær.

Hun røyker ikke, men har tatt ansiktet fullt av botox eller noe, har silikonpupper og reiser til syden minst en gang i året.

Jeg har blitt flau av hele dama og henger ikke så mye med henne lengre. Synd ingen tør si i fra til henne. Anonymous poster hash: a0d52...4cb

Bursdagpenger er jo nettopp for å kjøpe ting som barnet trenger,så syns ikke det er merkelig å bruke de pengene på klær.

Det gjør vi her i huset også.

 

Anonymous poster hash: 9acfc...413

Bursdagspenger er for å kjøpe ting barnet ØNSKER seg. Det er ikke naturlig at barnet MÅ bruke bursdagspenger på å kjøpe klær.

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Kunne ha vært en bekjent av meg.

Klager over at de koster så mye med tre barn, men hun kjøper aldri klær eller utstyr til de. Alt går i arv og ungene bruker sine egne sparepenger/gavepenger på nye klær.

Hun røyker ikke, men har tatt ansiktet fullt av botox eller noe, har silikonpupper og reiser til syden minst en gang i året.

Jeg har blitt flau av hele dama og henger ikke så mye med henne lengre. Synd ingen tør si i fra til henne. Anonymous poster hash: a0d52...4cb

Bursdagpenger er jo nettopp for å kjøpe ting som barnet trenger,så syns ikke det er merkelig å bruke de pengene på klær.

Det gjør vi her i huset også.

 

Anonymous poster hash: 9acfc...413

 

At barna selv må bruke sine egne penger på klær, er ikke så vanlig tror jeg. Det er jo vi som foreldre som må sørge for at de har det de trenger av mat og klær/sko. Ønsker de seg noe veldig spesielt, evnt spesielle merker, så kan de jo betale litt selv. Men å forvente at de skal bruke sine egne bursdagspenger, er smålig.

 

Det er jo bl.annet derfor man mottar barnetrygd....

[Anonym bruker]

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

Det stemmer ikke helt. Som forelder er man formynder, men det betyr ikke at ting og penger barnet får tilhører formynderen. Formynderen har råderett på barnas vegne fordi man regner med at formyndere (normalt sett) er i stand til å formynde barnas eiendeler på en fornuftig måte som gagner dem. Slik sett er det faktisk på grensen til ulovlig å bruke barnas egne midler til å kjøpe nødvendige klær og utstyr fordi dette er noe formynderen forplikter å i myndlingen sin gjennom en forsørgerplikt, og noe formynder også mottar støtte (barnetrygd) for å kunne gjøre.

 

Du kan selvsagt lulle deg inn i at det er greit å stjele for egne barn, men det er det faktisk ikke!

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

 

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Det stemmer ikke helt. Som forelder er man formynder, men det betyr ikke at ting og penger barnet får tilhører formynderen. Formynderen har råderett på barnas vegne fordi man regner med at formyndere (normalt sett) er i stand til å formynde barnas eiendeler på en fornuftig måte som gagner dem. Slik sett er det faktisk på grensen til ulovlig å bruke barnas egne midler til å kjøpe nødvendige klær og utstyr fordi dette er noe formynderen forplikter å i myndlingen sin gjennom en forsørgerplikt, og noe formynder også mottar støtte (barnetrygd) for å kunne gjøre.

 

Du kan selvsagt lulle deg inn i at det er greit å stjele for egne barn, men det er det faktisk ikke!

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Nei, nettopp fordi det er mer fornuftig å kjøpe nye klær enn å kjøpe nye Mario-spill skal de voksne forvalte ungenes penger. At den voksne har forsørgerplikt betyr ikke at ungene har rett til å sløse. I en familie med stram økonomi blir det jo da dobbelt viktig at mor eller far kan gå inn og stanse vettløst forbruk hvis barnet egentlig trenger noe annet.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

Du bruker jo selv ordet "gagner dem".

Det gagner ikke barnet å ikke se sammenhengen mellom familieøkonomien og egen økonomi.

Faktisk kan du helt lovlig forlange at barnet også bidrar hvis det har helgejobb og tjener egne penger. Du kan kreve at barnet handler inn ting det selv skal spise, eller holder seg selv med nytt tøy.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

 

 

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Det stemmer ikke helt. Som forelder er man formynder, men det betyr ikke at ting og penger barnet får tilhører formynderen. Formynderen har råderett på barnas vegne fordi man regner med at formyndere (normalt sett) er i stand til å formynde barnas eiendeler på en fornuftig måte som gagner dem. Slik sett er det faktisk på grensen til ulovlig å bruke barnas egne midler til å kjøpe nødvendige klær og utstyr fordi dette er noe formynderen forplikter å i myndlingen sin gjennom en forsørgerplikt, og noe formynder også mottar støtte (barnetrygd) for å kunne gjøre.

 

Du kan selvsagt lulle deg inn i at det er greit å stjele for egne barn, men det er det faktisk ikke!

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Nei, nettopp fordi det er mer fornuftig å kjøpe nye klær enn å kjøpe nye Mario-spill skal de voksne forvalte ungenes penger. At den voksne har forsørgerplikt betyr ikke at ungene har rett til å sløse. I en familie med stram økonomi blir det jo da dobbelt viktig at mor eller far kan gå inn og stanse vettløst forbruk hvis barnet egentlig trenger noe annet.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

 

Så du mener at dersom de voksne suger i å ta vare på sin egen økonomi, så skal det å utover barna og deres ønsker? Pengene barna får til bursdagen er penger de får for å kunne kjøpe seg noe de selv ønsker seg, det er "deres" penger. De har ikke plikt til å forsørge seg selv, det er det foreldrene som har. Det er IKKE barnets feil at foreldrene ev. har dårlig økonomi, og det bør derfor heller ikke gå utover dem. Og et barn som vokser pp i en familie med veldig stram økonomi, vil antagelig tjene mye på å få lov til å oppleve at også han/hun endelig kan få lov til å gå og kjøpe seg det spillet, slik at de også har det slik som "alle andre".

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

Du bruker jo selv ordet "gagner dem".

Det gagner ikke barnet å ikke se sammenhengen mellom familieøkonomien og egen økonomi.

Faktisk kan du helt lovlig forlange at barnet også bidrar hvis det har helgejobb og tjener egne penger. Du kan kreve at barnet handler inn ting det selv skal spise, eller holder seg selv med nytt tøy.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

Det gagner barnet å forstå at familieøkonomien er dårlig, men det gagner heller ikke barnet å måtte være den som må bøte på å bidra til foreldrenes dårlige valg/helse. Også barn i familier med dårlig økonomi må få lov til å kjenne på følelsen av å kunn kjøpe seg noe annet enn det aller mest nødvendige, det er ikke deres feil at foreldrene har dårlig råd.

 

Ellers så tror jeg at du har misoppfattet loven litt. Det er tross alt en grunn til at for eksempel den om ikke bor sammen med barnet om foreldrene ikke bor sammen må betale bidrag. Det er nettopp på grunn av forsørgerplikten. Det er ikke rimelig å kreve at banet skal betale for husvære og mat så lenge de er innen "det som må ansees som normal skolegang" (sitert fra loven).

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

 

 

 

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Det stemmer ikke helt. Som forelder er man formynder, men det betyr ikke at ting og penger barnet får tilhører formynderen. Formynderen har råderett på barnas vegne fordi man regner med at formyndere (normalt sett) er i stand til å formynde barnas eiendeler på en fornuftig måte som gagner dem. Slik sett er det faktisk på grensen til ulovlig å bruke barnas egne midler til å kjøpe nødvendige klær og utstyr fordi dette er noe formynderen forplikter å i myndlingen sin gjennom en forsørgerplikt, og noe formynder også mottar støtte (barnetrygd) for å kunne gjøre.

 

Du kan selvsagt lulle deg inn i at det er greit å stjele for egne barn, men det er det faktisk ikke!

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Nei, nettopp fordi det er mer fornuftig å kjøpe nye klær enn å kjøpe nye Mario-spill skal de voksne forvalte ungenes penger. At den voksne har forsørgerplikt betyr ikke at ungene har rett til å sløse. I en familie med stram økonomi blir det jo da dobbelt viktig at mor eller far kan gå inn og stanse vettløst forbruk hvis barnet egentlig trenger noe annet.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Så du mener at dersom de voksne suger i å ta vare på sin egen økonomi, så skal det å utover barna og deres ønsker? Pengene barna får til bursdagen er penger de får for å kunne kjøpe seg noe de selv ønsker seg, det er "deres" penger. De har ikke plikt til å forsørge seg selv, det er det foreldrene som har. Det er IKKE barnets feil at foreldrene ev. har dårlig økonomi, og det bør derfor heller ikke gå utover dem. Og et barn som vokser pp i en familie med veldig stram økonomi, vil antagelig tjene mye på å få lov til å oppleve at også han/hun endelig kan få lov til å gå og kjøpe seg det spillet, slik at de også har det slik som "alle andre".

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Dette handler ikke om hva jeg mener.

 

Faktum er at ingen unger har "rett" til å bestemme at deres hundrelapper ikke kan gå til en vinterjakke fordi barnet selv ikke ser nytten i det, og heller vil ha en Elsa-kjole.

 

Men det er en avsporing i forhold til tråden. For det er ikke HIs nabo som bruker såkalte bursdagspenger til klær, men noen helt andre.

 

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

Forsørgeren skal passe på at barnet har det godt på alle måter, og psykisk. t barn som aldri får gjøre slik som de andre barna for eksempel på grunn av dårlig økonomi, vil selvsagt føle dette som en byrde. Dersom du ikke evner å forstå det, synes jeg du mangler noe helt vesentlig i din forståelse for hvordan barn fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det finnes altså ingen regler for hva bursdagspenger skal gå til. Små barn har faktisk ikke råderett over penger. Barnas ting er også foreldrenes ting.

 

Men hun som står og røyker og heller vil spise suppe enn å slutte, bør rydde litt i sine prioriteringer.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Det stemmer ikke helt. Som forelder er man formynder, men det betyr ikke at ting og penger barnet får tilhører formynderen. Formynderen har råderett på barnas vegne fordi man regner med at formyndere (normalt sett) er i stand til å formynde barnas eiendeler på en fornuftig måte som gagner dem. Slik sett er det faktisk på grensen til ulovlig å bruke barnas egne midler til å kjøpe nødvendige klær og utstyr fordi dette er noe formynderen forplikter å i myndlingen sin gjennom en forsørgerplikt, og noe formynder også mottar støtte (barnetrygd) for å kunne gjøre.

 

Du kan selvsagt lulle deg inn i at det er greit å stjele for egne barn, men det er det faktisk ikke!

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Nei, nettopp fordi det er mer fornuftig å kjøpe nye klær enn å kjøpe nye Mario-spill skal de voksne forvalte ungenes penger. At den voksne har forsørgerplikt betyr ikke at ungene har rett til å sløse. I en familie med stram økonomi blir det jo da dobbelt viktig at mor eller far kan gå inn og stanse vettløst forbruk hvis barnet egentlig trenger noe annet.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Så du mener at dersom de voksne suger i å ta vare på sin egen økonomi, så skal det å utover barna og deres ønsker? Pengene barna får til bursdagen er penger de får for å kunne kjøpe seg noe de selv ønsker seg, det er "deres" penger. De har ikke plikt til å forsørge seg selv, det er det foreldrene som har. Det er IKKE barnets feil at foreldrene ev. har dårlig økonomi, og det bør derfor heller ikke gå utover dem. Og et barn som vokser pp i en familie med veldig stram økonomi, vil antagelig tjene mye på å få lov til å oppleve at også han/hun endelig kan få lov til å gå og kjøpe seg det spillet, slik at de også har det slik som "alle andre".

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Dette handler ikke om hva jeg mener.

 

Faktum er at ingen unger har "rett" til å bestemme at deres hundrelapper ikke kan gå til en vinterjakke fordi barnet selv ikke ser nytten i det, og heller vil ha en Elsa-kjole.

 

Men det er en avsporing i forhold til tråden. For det er ikke HIs nabo som bruker såkalte bursdagspenger til klær, men noen helt andre.

 

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

 

Hele poenget er at det er foreldrene som i første omgang har plikt til å kjøpe den vinterjakken, ikke barnet selv. For om foreldre oppfylte sin plikt, hadde barnet hatt råd til å kjøpe Elsa-kjolen hun ønsket seg likevel. Det er ikke den lille 6-åringen (siden du nå trekker fram Elsa trekker jeg fram en alder som passer til) sin jobb å kjøpe vinterakke til seg selv for sine egne penger.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

 

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Forsørgeren skal passe på at barnet har det godt på alle måter, og psykisk. t barn som aldri får gjøre slik som de andre barna for eksempel på grunn av dårlig økonomi, vil selvsagt føle dette som en byrde. Dersom du ikke evner å forstå det, synes jeg du mangler noe helt vesentlig i din forståelse for hvordan barn fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Igjen, dette handler ikke om meg, mine meninger eller hvordan jeg velger å oppdra mine barn. Vi ruller oss i penger, så det har aldri vært en sak.

 

Men jussen er slik: barnas tilfeldige ønsker og innfall kan bære galt av sted, og derfor skal foreldrene ha oversikt og evt nekte dem å kjøpe unyttige ting hvis nyttige ting er påkrevd. Beklager å ødelegge dine illusjoner, men mine barns ting ER faktisk mine ting. Samme hva du eller andre syns pengene burde gå til når du gir dem i bursdagsgave, så går de altså til familien. Ikke til treåringen, for h*n har ikke modenhet til å forvalte dem.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

[Anonym bruker]

Gir av prinsipp ikke klær til barn jeg gir leker fordi en gave skal være noe motakker har glede av.

Gir du klær derimot er det jo foreldrene som får gave gevinsten.

 

Anonymous poster hash: 7a3d7...4e6

[Anonym bruker]

 

 

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Forsørgeren skal passe på at barnet har det godt på alle måter, og psykisk. t barn som aldri får gjøre slik som de andre barna for eksempel på grunn av dårlig økonomi, vil selvsagt føle dette som en byrde. Dersom du ikke evner å forstå det, synes jeg du mangler noe helt vesentlig i din forståelse for hvordan barn fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Igjen, dette handler ikke om meg, mine meninger eller hvordan jeg velger å oppdra mine barn. Vi ruller oss i penger, så det har aldri vært en sak.

 

Men jussen er slik: barnas tilfeldige ønsker og innfall kan bære galt av sted, og derfor skal foreldrene ha oversikt og evt nekte dem å kjøpe unyttige ting hvis nyttige ting er påkrevd. Beklager å ødelegge dine illusjoner, men mine barns ting ER faktisk mine ting. Samme hva du eller andre syns pengene burde gå til når du gir dem i bursdagsgave, så går de altså til familien. Ikke til treåringen, for h*n har ikke modenhet til å forvalte dem.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

 

 

Du tar feil. Jeg orket ikke å lete opp loven i seg selv, men fant en kilde som kunne betegnes som solid: http://www.vergemal.no/Mindrearige/Forvaltning-av-midler/

 

Og sakser her ut det viktigste for å understrek poenget om at du IKKE eier det som barnet eier, men bare forvalter det:

 

"

I utgangspunktet omfattes alle verdier som barnet eier. Eksempelvis fast eiendom, innestående på bankkonto, skifteutlegg, verdipapirer eller andre midler i form av kontanter. Det gjelder uavhengig av hvordan barnet har mottatt midlene, om det er mottatt i form av arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller på annen måte.

Det avgjørende er at den mindreårige eier midlene. "

 

Det vesentlig er altså at det er den mindreårige som eier gaven sin, ikke du! Så beklager for å frata deg illusjoner ...

 

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

Så dere mener seriøst at når mine barn får 5-6000 i bursdagspenger (de er p.t 4 og 7) så skal ikke jeg ta noen av de å kjøpe ting de trenger? Vi får hvertfall en del penger hvor budskapet er at vi vet bedre hva barna trenger enn tanter/onkler etc. Jeg lar da for i helvete ikke de stikke på Toys r'us med 5000 spenn hver for å kjøpe seg ENDA mer Lego.

 

Vi tjener godt og er i den situasjonen at vi kan kjøpe alt de peker på. Det gjør vi da selvsagt ikke! Jeg bruker heller slike anledninger til å lære de at vi setter halvparten til sparing, så kjøper vi noe vi trenger, så kan vi bruke det man har til overs på noe gøy. Jeg har jobbet som økonomisk rådgiver i NAV og er det noe jeg skal gi mine barn så er det et bevisst forhold til økonomi.

 

At alenemødre på skrape sammen alle tilgjengelige kroner, inkludert bursdagspenger, for å kjøpe yttertøy og mat er en realitet, de begår ikke lovbrudd, de disponerer pengene de har tilgjengelig på en riktig måte.

 

I HIs tilfelle er det snakk om feildisponering, det er omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: f956f...988

[Anonym bruker]

Så dere mener seriøst at når mine barn får 5-6000 i bursdagspenger (de er p.t 4 og 7) så skal ikke jeg ta noen av de å kjøpe ting de trenger? Vi får hvertfall en del penger hvor budskapet er at vi vet bedre hva barna trenger enn tanter/onkler etc. Jeg lar da for i helvete ikke de stikke på Toys r'us med 5000 spenn hver for å kjøpe seg ENDA mer Lego.

 

Vi tjener godt og er i den situasjonen at vi kan kjøpe alt de peker på. Det gjør vi da selvsagt ikke! Jeg bruker heller slike anledninger til å lære de at vi setter halvparten til sparing, så kjøper vi noe vi trenger, så kan vi bruke det man har til overs på noe gøy. Jeg har jobbet som økonomisk rådgiver i NAV og er det noe jeg skal gi mine barn så er det et bevisst forhold til økonomi.

 

At alenemødre på skrape sammen alle tilgjengelige kroner, inkludert bursdagspenger, for å kjøpe yttertøy og mat er en realitet, de begår ikke lovbrudd, de disponerer pengene de har tilgjengelig på en riktig måte.

 

I HIs tilfelle er det snakk om feildisponering, det er omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: f956f...988

 

Dersom for eksempel bestemor sier at de har lyst at "Kari" skal få ny vinterjakke av dem, men vil at du skal kjøpe den for dem til Kari, så er det noe helt annet. På samme måte er det helt innafor å bruke pengene til å kjøpe ting barnet vil få stor glede av som for eksempel sykkel, ski osv.

 

Det jeg reagerte på her var oppfatningen om at penger som barna får automatisk blir foreldrene sine penger, og at om foreldrene har dårlig råd, så er det greit å bruke opp alle pengene til vanlige klær barna trenger og ikke noe gøy til dem. Da blir det helt feil.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

[Anonym bruker]

 

 

 

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Forsørgeren skal passe på at barnet har det godt på alle måter, og psykisk. t barn som aldri får gjøre slik som de andre barna for eksempel på grunn av dårlig økonomi, vil selvsagt føle dette som en byrde. Dersom du ikke evner å forstå det, synes jeg du mangler noe helt vesentlig i din forståelse for hvordan barn fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Igjen, dette handler ikke om meg, mine meninger eller hvordan jeg velger å oppdra mine barn. Vi ruller oss i penger, så det har aldri vært en sak.

 

Men jussen er slik: barnas tilfeldige ønsker og innfall kan bære galt av sted, og derfor skal foreldrene ha oversikt og evt nekte dem å kjøpe unyttige ting hvis nyttige ting er påkrevd. Beklager å ødelegge dine illusjoner, men mine barns ting ER faktisk mine ting. Samme hva du eller andre syns pengene burde gå til når du gir dem i bursdagsgave, så går de altså til familien. Ikke til treåringen, for h*n har ikke modenhet til å forvalte dem.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Du tar feil. Jeg orket ikke å lete opp loven i seg selv, men fant en kilde som kunne betegnes som solid: http://www.vergemal.no/Mindrearige/Forvaltning-av-midler/

 

Og sakser her ut det viktigste for å understrek poenget om at du IKKE eier det som barnet eier, men bare forvalter det:

 

"

I utgangspunktet omfattes alle verdier som barnet eier. Eksempelvis fast eiendom, innestående på bankkonto, skifteutlegg, verdipapirer eller andre midler i form av kontanter. Det gjelder uavhengig av hvordan barnet har mottatt midlene, om det er mottatt i form av arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller på annen måte.

Det avgjørende er at den mindreårige eier midlene. "

Det vesentlig er altså at det er den mindreårige som eier gaven sin, ikke du! Så beklager for å frata deg illusjoner ...

 

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Vet du hva vergemål er? Man går da inn og disponerer deres midler på deres vegne. Hensikten med vergemål er å ta avgjørelser og disponeringer på den ikke samtykke-kompetentes vegne. Det er deres midler men de er ikke i stand til å foreta fornuftige disposisjoner, ergo gjør Bergen det for de. Med deres midler. Så hva var poenget ditt egentlig?

 

Anonymous poster hash: f956f...988

[Anonym bruker]

 

 

 

Å la barnet "være som alle andre" er heller ikke del av foreldrenes plikter. At det ikke mangler noe er en helt annen skål.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Forsørgeren skal passe på at barnet har det godt på alle måter, og psykisk. t barn som aldri får gjøre slik som de andre barna for eksempel på grunn av dårlig økonomi, vil selvsagt føle dette som en byrde. Dersom du ikke evner å forstå det, synes jeg du mangler noe helt vesentlig i din forståelse for hvordan barn fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Igjen, dette handler ikke om meg, mine meninger eller hvordan jeg velger å oppdra mine barn. Vi ruller oss i penger, så det har aldri vært en sak.

 

Men jussen er slik: barnas tilfeldige ønsker og innfall kan bære galt av sted, og derfor skal foreldrene ha oversikt og evt nekte dem å kjøpe unyttige ting hvis nyttige ting er påkrevd. Beklager å ødelegge dine illusjoner, men mine barns ting ER faktisk mine ting. Samme hva du eller andre syns pengene burde gå til når du gir dem i bursdagsgave, så går de altså til familien. Ikke til treåringen, for h*n har ikke modenhet til å forvalte dem.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938

Du tar feil. Jeg orket ikke å lete opp loven i seg selv, men fant en kilde som kunne betegnes som solid: http://www.vergemal.no/Mindrearige/Forvaltning-av-midler/

 

Og sakser her ut det viktigste for å understrek poenget om at du IKKE eier det som barnet eier, men bare forvalter det:

 

"

I utgangspunktet omfattes alle verdier som barnet eier. Eksempelvis fast eiendom, innestående på bankkonto, skifteutlegg, verdipapirer eller andre midler i form av kontanter. Det gjelder uavhengig av hvordan barnet har mottatt midlene, om det er mottatt i form av arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller på annen måte.

Det avgjørende er at den mindreårige eier midlene. "

Det vesentlig er altså at det er den mindreårige som eier gaven sin, ikke du! Så beklager for å frata deg illusjoner ...

 

 

Anonymous poster hash: 9a5be...9ee

Og den paragrafen omtaler ikke småsummer, men gaver, arv etc av betydelig verdi. Dermed kan hundrelapper gå til jakke (hun eier også jakken...) i stedet for leker. Man omdisponerer til noe matnyttig. Luksusvarer som ballkjoler hører ikke innunder barns rettigheter.

 

Det er ikke sammenlignbart med å ta 50.000 av barnets farsarv og bruke dem på botox. Da bruker mor pengene på noe annet enn barnet.

 

Anonymous poster hash: af9d8...938