Er du redd for å bli alvorlig syk og dø?

[Mandala]

Jeg er ikke redd for å dø, sånn i hverdagen. Det er ikke noe jeg går rundt og er redd for eller tenker på. Og jeg er pr idag ikke redd for selve døden. Derimot hadde jeg vært veldig bekymret for barna mine, spesielt eldstemann, om jeg hadde blitt syk og dødd før han er voksen og selvstendig. Jeg tror ikke at døden er et endelig stoppested og at vi bare forsvinner når vi dør. Det virker for merkelig på en måte. 

[Merdee]

Nei, det er ikke noe jeg tenker på, eller frykter.

Den sorg, den tid.

Endret 28. februar 2016 av Virginia!

[*Miss Marple*]

Som mange andre er jeg ikke redd for selve døden. Da får jeg i det minste vite om jeg treffer min lille engel igjen (barnetroen gir ikke helt slipp på den tanken) eller om det bare er et intet.

 

Jeg er redd for å dø for tidlig fra barna mine, men ikke sånn at jeg tenker på det ofte. Jeg håper jeg har mange år igjen for jeg liker livet mitt.

[Anonym bruker]

Jeg har vært alvorlig syk og døden nær, så jeg er ikke redd for det lenger. Jeg føler meg uendelig sterk nå som er blitt noenlunde frisk igjen og tenker at jeg skal klare det meste selv om det kanskje er naivt. Tanken på å dø fra barnet mitt er grusom, men jeg velger å ikke tenke på det. Jeg og samboeren er forøvrig enige om hva vi ønsker skal skje med barnet dersom vi begge går bort og jeg håper isåfall barnet vårt kan få bo hos de vi har valgt. Jeg tror på ett "liv" etter døden så akkurat det er jeg ikke veldig redd for, men jeg vil for alt i verden ikke dø fra barnet mitt før hun er voksen. 

Anonymous poster hash: 92788...05d

[Gjest Antarctica]

Nei.

Vonde ting vil sikkert skje, og en vakker dag dør vi. Men jeg satser på at det blir av alderdom.

 

Innimellom er jeg redd i trafikken, f eks når det er glatt og jeg må hogge bremsene i for en elg. Eller når jeg kommer i "klem" mellom tankbiler og trailere på øde strekninger. Da ser jeg for meg at de ikke klarer å bremse i unnabakkene, og kjevler ned min lille tåpelige konebil. (Prøver å trøste meg med at de er proffe, men når veiene fylles av polske trailere uten kjettinger hender det man er i tvil...)

[Anonym bruker]

Jeg er heller redd for å dø fra barna. Om min samboer ska oppdra dem alene, så har jeg ingen tro på at de vil få den oppmerksomheten de trenger.

 

Anonymous poster hash: ad201...d48

[Anonym bruker]

Nei, men barna. Grøss...!

 

 

Anonymous poster hash: 8c781...62f

[the amazing spidermamma]

Nei, jeg tenker nesten aldri på at jeg kan komme til å dø, eller på døden generelt.

 

Jeg er veldig heldig og har ikke mistet noen av mine nære, det er kanskje derfor jeg ikke tenker på det så ofte.

 

Bekymrer meg mer for barna og mannen enn for meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke redd for å dø før, men etter jeg fikk barna har jeg blitt vanvittig redd for å dø eller få en dødelig sykdom. Er så redd for å gå glipp av noe. Jeg har så mye å leve for. Etter barna kom fikk livet en mening. De trenger meg og jeg håper jeg blir gammel slik at jeg får så mye tid sammen med dem som mulig.

Er livredd for å få kreft eller annen skummel sykdom. Er nok ikke hypokonder, men er redd for å overse symptomer som potensielt kan være noe skummelt. Jeg følger opp celleprøver, sjekker føflekker som ser skumle ut og bryr meg en del mer om helsa mi generelt enn jeg har gjort tidligere. Veldig redd for ulykker og gambler ikke med livet.

 

Mistet min far brått og da fikk jeg kjenne på hvor skjørt livet er.

 

Redd for å miste ungene, mannen eller moren min også.

 

Og ja jeg er redd for selve døden. Om jeg en dag skjønner at jeg er i ferd med å dø kommer jeg nok til å gå panikk uansett om jeg er 50 eller 100 år.

 

Tror ikke d er noe mer etter døden.

 

Anonymous poster hash: 16171...fa0

[Anonym bruker]

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️ All my love og masse styrke. Jentene dine er heldig som har akkurat deg som mamma, akkurat nå. Livet kan ikke planlegges. Det er urettferdig og tidvis sykt vondt. Alt vi kan gjøre noe med et dagen vi har fått i dag. Ingen er vi sikret morgendagen. God klem til deg 💪🏻

 

Anonymous poster hash: 00ead...98f

[Anonym bruker]

Ikke redd for døden, og går ikke rundt og engster meg. Livet er her og nå. Etter døden tror jeg at det er ingenting.

 

Anonymous poster hash: 11c49...e02