Er du redd for å bli alvorlig syk og dø?

[Anonym bruker]

Er du generelt redd for døden? Hva tror du skjer når vi dør?

 

Anonymous poster hash: 00ead...98f

[Modesty Blaise.]

Er ikke redd for døden. Den kommer en eller annen gang uansett, så det er ikke så mye å tenke på.

Mår vi dør så er vi ferdig, det skjer ikke noe mer. Syns det er viktigere å tenke på å ha det bra når vi først er her.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for å dø i seg selv. Men er litt redd for å dø fra barna.

 

Anonymous poster hash: 99904...2a5

[Anonym bruker]

Jeg var det før. I slutten av tenårene hadde jeg mye angst for å bli syk, for å dø, for å være alene og ble også deprimert, og syntes alt var tungt.

Etter som jeg har blitt eldre har jeg akseptert at ingen vet hva som kommer til å skje, og de allerfleste vil jo oppleve alvorlig sykdom engang i livet og alle vil dø engang også. Men det hjelper ikke å bruke energi på det nå. Jeg har ikke slitt psykisk etter jeg ble 20 og er nå nesten 40, og er blid, positiv og optimistisk stort sett Jeg er forresten ikke religiøs, og tror at man har ett liv, så da får man leve det på best mulig måte.

 

Anonymous poster hash: 8aed0...52e

[Anonym bruker]

Ja! Ikke for å dø, men å dø fra barna!

 

Anonymous poster hash: e99c8...e9b

[Anonym bruker]

De siste årene har jeg blitt veldig redd for å dø. Nå har jeg fått barn også, så jeg er veldig redd for å ikke få være der for det.

 

Er redd for å dø uten å vite at jeg skal dø. Er ikke redd for å være død, men redd for å ikke være her. Lei meg for alt jeg ikke får oppleve. Blir helt dårlig av å tenke på det. Har skrevet brev til både kjæresten og sønnen min i tilfelle jeg plutselig skulle forsvinne.

 

Anonymous poster hash: 87402...bda

[Anonym bruker]

Jeg er syk selv, men jeg er mer redd for at de rundt meg skal bli syke eller dø...

 

Anonymous poster hash: 7d3ff...242

[Anonym bruker]

Er ikke redd for det å dø. Men er livredd for å dø før barna blir voksne. Jeg har vært enslig mor i 8 år, far har sett barna sine ekstremt lite i denne perioden. Og kan heller ikke ha de for lenge, da han ikke er så flink med hygiene og sånn. Foreldrene hans igjen sliter skikkelig psykisk, men mener de er fantastiske omsorgspersoner. Og det er de eneste barna har i livet sitt. Og barna har jo derfor blitt ekstremt knyttet til meg, jeg tror spesielt minste hadde taklet det ekstremt dårlig. Faktisk redd for at han ikke hadde taklet det.

Anonymous poster hash: db34d...1f8

[Anonym bruker]

Er ikke redd verken for å dø eller å dø fra barna mine.

 

Når jeg dør råtner jeg og håper å bli god gjødsel for en blomsterbusk.

 

Anonymous poster hash: b4f2f...c75

[Anonym bruker]

Jeg er også redd for å dø fra barnet mitt. Hun har en dårlig fungerende pappa, ikke noe å melde til barnevernet, men bare en umoden, selvsentrert drittunge. Så hvis jeg dør, er jeg redd for hvordan barnet vil få det.

 

Anonymous poster hash: ec94a...5f3

[Anonym bruker]

Nei, jeg er slett ikke redd for å dø, men vil veldig gjerne få oppleve at ungene blir voksne først.

 

Anonymous poster hash: b77e6...6ed

[Syngensang]

Nei.

[TinaK 1990]

Jeg er ikke redd for døden generelt, men redd for å dø fra barna mine mens de er barn.

 

Men nei, tror ikke alt er "slutt". Tror det foregår mer mellom himmel og jord enn vi er i stand til å kunne skjønne.

[Anonym bruker]

Ja! Ikke for å dø, men å dø fra barna!

 

Anonymous poster hash: e99c8...e9b

Redsel er jo irrasjonelt ofte, så ut fra det kan jeg skjønne dette, men: Er ikke alternativet verre egentlig? Hvis du ikke dør fra barna på et tidspunkt kommer jo de til å dø før deg, alt for tidlig. Det er et uungåelig faktum at man på et eller annet tidspunkt dør fra barna.

 

Men jeg går ut fra at dere mener før barna er blitt voksne?

 

Anonymous poster hash: 1d95c...5e3

[Anonym bruker]

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

[SuperFries]

Jeg finnes ikke redd for å dø, men så har jeg aldri vært i en situasjon som tilsier at jeg burde vært det. Skulle jeg dø før barna ble voksne og selv fikk barn, ville der vært uendelig trist. Tror ikke frykt ville vært min dominerende følelse, men sorg.

[Anonym bruker]

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

Så grusomt. Fikk helt vondt nå. Er syk selv, men heldigvis "bare" syk.

Sender deg en kjempe stor klem over nettet

 

Anonymous poster hash: c6bb3...00a

[Anonym bruker]

Ja jeg kjenner på det innimellom. Men det er nok fordi jeg lever med alvorlig hjertesvikt og venter på et nytt hjerte.

Jeg venter på at noen skal dø så jeg får leve. Utrolig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c1f0d...af6

[Anonym bruker]

Klart jeg er redd for det, men bruker ikke så mye tid på å tenke på det.

Da jeg var yngre, var jeg ikke redd for noe! Seilte igjennom livet som "udødeligheten" selv.

Men så fikk jeg barn... jeg ble veldig forandret.

Fikk høydeskrekk, ble mørkredd og så klart redd for å dø fra barna. Men tenker heldigvis ikke noe særlig på døden til vanlig

 

Anonymous poster hash: c45c3...d37

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har som barn selv opplevd hvordan det er å ha en alvorlig syk mor og å være redd for at hun skal dø, og det var så fælt og traumatisk at jeg er livredd for at mine barn skal måtte gå gjennom noe sånt.

Og jeg vil jo for alt i verden oppleve å få følge mine barn og ta vare på dem til de er voksne.

Så ja, jeg er redd for å dø fra barna mine mens de er små, og så vil jeg jo gjerne leve da, livet mitt er jo bra!

Men selve døden, det etterpå, er jeg ikke redd for.

[Anonym bruker]

Paradoksalt nok har jeg gått fra å ha generalisert angst, panikkangst, helseangst og dødsangst til å nå ikke bry meg. Dør jeg, så dør jeg. Håper bare ikke det er så dramatisk at jeg blir veldig redd.

 

Anonymous poster hash: 24308...4ad

[Twintipp og himmelblå]

Ikke nå, men jeg hadde veldig dødsangst da jeg var alvorlig syk før jul!

Ubærelig var det de dagene jeg ikke visste hvordan det ville bære.

[Anonym bruker]

 

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

Så grusomt. Fikk helt vondt nå. Er syk selv, men heldigvis "bare" syk.

Sender deg en kjempe stor klem over nettet

 

Anonymous poster hash: c6bb3...00a

Tusen takk <3 Det er en forferdelig situasjon å være i, men vi gjør det meste med tiden vi har Godt bedring til deg Klem

 

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

Så grusomt. Fikk helt vondt nå. Er syk selv, men heldigvis "bare" syk.

Sender deg en kjempe stor klem over nettet

 

Anonymous poster hash: c6bb3...00a

Tusen takk <3 Det er en forferdelig situasjon å være i, men vi gjør det meste med tiden vi har Godt bedring til deg Klem

 

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

❤ klem til deg

 

Anonymous poster hash: 512b5...7e1

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er syk og vet jeg bare har et par år igjen. Men jeg er overhodet ikke redd for å dø. Men det faktum at jeg skal dø fra barna mine og mannen min, det gjør meg helt utrøstelig. At de små, søte jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin Prøver ikke å tenke så mye på det, men tanken dukker jo opp i ny og ne..

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

Så grusomt. Fikk helt vondt nå. Er syk selv, men heldigvis "bare" syk.

Sender deg en kjempe stor klem over nettet

 

Anonymous poster hash: c6bb3...00a

Tusen takk <3 Det er en forferdelig situasjon å være i, men vi gjør det meste med tiden vi har Godt bedring til deg Klem

 

 

Anonymous poster hash: d62e9...add

❤ klem til deg

 

Anonymous poster hash: 512b5...7e1

Tusen takk Klem tilbake

 

Anonymous poster hash: d62e9...add