Samliv og problemer - obs. langt

[Anonym bruker]

Her var det mye slut shaming. Hovedinnlegger er full av dobbeltmoralske holdninger og begrensninger som bare gjelder kvinner og kvinners atferd.

 

Kvinner skal ikke flangse og flørte på byen.

Kvinner skal ikke drikke, i alle fall ikke mer enn et vinglass til et måltid.

Kvinner skal ikke være ute for mye uten mannen.

Kvinner er "heldige" hvis de har en stødig mann som ikke liker utelivet.

Kvinners flørting kan skade deres rykte.

Kvinners rykte bør ikke besudles av fyllehistorier eller flørting.

Og så videre ad nauseam.

 

 

Vel, jeg synes verken menn eller kvinner i forhold skal drikke seg overstadig og klå på alle på byen. Ja, hvis du henger deg på alle, raver rundt når du er gift, så ser folk rart på deg, uansett om du er kvinne eller mann. Hva i svarte er poenget med uhemmet flørting når man har partner? Ikke noe rart det er mye utroskap, både blant kvinner og menn, når folk legger opp til det!! Jeg synes menn som drikker seg drita og sjekker opp halve baren er like patetiske som kvinner i tilsvarende situasjon, så ingen dobbeltmoral her. På tide å vokse opp kanskje? Det går an å ha det gøy uten å spille på sex og drikke seg full. Men det er kanskje forbeholdt dem som har litt mer oppi hodet...

 

Anonymous poster hash: 31742...249

[Anonym bruker]

 

 

 

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

 

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

Må signerer den litt, mange som fremstår som perfekte utad, inkludert min eks, er utro drittsekker i hemmelighet. Men oppførselen til kona er jo ikke noe bedre - du som sier at hun kanskje "hevner seg" - vel, hun ødelegger bare ryktet sitt på byen, intet annet.

Jeg er enig, utenforstående som jeg tross alt er, kan ikke vite alt om hva som foregår.

 

Jeg har svært liten tro på at han har vært utro og noen hevnaksjon fra henne tror jeg heller ikke på. Hun går ikke lenger enn til litt drøy flørting så vidt jeg vet og vi er ofte sammen på jenteturer.

 

De har vært så forskjellige på denne fronten hele sitt samliv og problemene har nok vært der mer eller mindre hele tiden. Jeg er redd dette blir det som gjør at de ikke blir værende sammen når barna er flyttet ut.

 

Nå skal det sies at hun langt ifra er det verste eksempelet på voksne damer på byen, men hun burde ta signalene når mannen såpass tydelig misliker dette.

 

Jeg tror også at hennes "oppfølging" av han er et minst like stort problem som hennes flørtende væremåte. Ingen liker å bli kontrollert hele tiden og ihvertfall ikke av en person som er langt mer interessert i kontakt med motsatt kjønn enn en selv.

Dette kontrollbehovet har jeg vært vitne til utallige ganger. Hvis hun er på besøk/ jentekveld hos meg er telefonen hennes stille som graven helt til hun vil bli hentet. Hvis han er hos mannen min og ser TV eller spiller biljard piper telefonen hans jevnt og trutt til han tilslutt blir såpass irritert at han gir opp og sier han kan bli hentet.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

Men her sier du det jo rett ut - du tror. Du vet ikke. Du vet ikke hva som er årsaken til problemene. Du vet ikke hvorfor samspillet mellom dem har havnet i dette sporet, og om det i det hele tatt er dette som er problemet. Kanskje dette er symptomene på problemet eller problemene og at problemet er noe helt annet enn det du tror?

 

Hvis hennes meldinger og kontrollbehov irriterer ham, er det opp til ham å si fra. Han må selv sette noen grenser hvis hun går for langt i å kontrollere. Han må si fra at han ikke vil finne seg i dette. Du kan ikke gjøre det for ham. Du vet ikke hvorfor hun sender meldinger slik at hans telefon "piper jevnt og trutt til han gir opp", og du vet ikke hvorfor han aksepterer det.

 

Jeg skjønner at du gjerne vil feie inn som den reddende engel og fikse alle problemene deres, vifte med tryllestaven og sørge for at de lever lykkelig til sine dagers ende, men det kan du altså ikke. De må selv innse problemene, årsaken til dem, og selv finne en måte å fikse det på. Du kan ikke gjøre det for dem. Du kan ikke presentere løsningen for dem og tro at det skal medføre eventyrslutten. Dessverre, dette kan du ikke fikse.

Jeg er enig med deg. Jeg kan ikke vite. Det kan vi aldri, men det jeg ser og hører dem imellom bekymrer meg.

Klart det er hans oppgave å si ifra om han ikke godtar det, men det virker som han er litt "tøffel" når det kommer til samlivet. Jeg vet selvsagt ikke dette heller.

Kanskje liker han at hun flørter med andre og later som han misliker det.

Kanskje liker han at hun maser og vil ha oversikten til enhver tid og bare later som han blir irritert.

Selvsagt kan det være slik, men jeg synes det virker lite sannsynlig.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Superdolly]

 

 

 

 

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

 

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

Må signerer den litt, mange som fremstår som perfekte utad, inkludert min eks, er utro drittsekker i hemmelighet. Men oppførselen til kona er jo ikke noe bedre - du som sier at hun kanskje "hevner seg" - vel, hun ødelegger bare ryktet sitt på byen, intet annet.

Jeg er enig, utenforstående som jeg tross alt er, kan ikke vite alt om hva som foregår.

 

Jeg har svært liten tro på at han har vært utro og noen hevnaksjon fra henne tror jeg heller ikke på. Hun går ikke lenger enn til litt drøy flørting så vidt jeg vet og vi er ofte sammen på jenteturer.

 

De har vært så forskjellige på denne fronten hele sitt samliv og problemene har nok vært der mer eller mindre hele tiden. Jeg er redd dette blir det som gjør at de ikke blir værende sammen når barna er flyttet ut.

 

Nå skal det sies at hun langt ifra er det verste eksempelet på voksne damer på byen, men hun burde ta signalene når mannen såpass tydelig misliker dette.

 

Jeg tror også at hennes "oppfølging" av han er et minst like stort problem som hennes flørtende væremåte. Ingen liker å bli kontrollert hele tiden og ihvertfall ikke av en person som er langt mer interessert i kontakt med motsatt kjønn enn en selv.

Dette kontrollbehovet har jeg vært vitne til utallige ganger. Hvis hun er på besøk/ jentekveld hos meg er telefonen hennes stille som graven helt til hun vil bli hentet. Hvis han er hos mannen min og ser TV eller spiller biljard piper telefonen hans jevnt og trutt til han tilslutt blir såpass irritert at han gir opp og sier han kan bli hentet.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

Men her sier du det jo rett ut - du tror. Du vet ikke. Du vet ikke hva som er årsaken til problemene. Du vet ikke hvorfor samspillet mellom dem har havnet i dette sporet, og om det i det hele tatt er dette som er problemet. Kanskje dette er symptomene på problemet eller problemene og at problemet er noe helt annet enn det du tror?

 

Hvis hennes meldinger og kontrollbehov irriterer ham, er det opp til ham å si fra. Han må selv sette noen grenser hvis hun går for langt i å kontrollere. Han må si fra at han ikke vil finne seg i dette. Du kan ikke gjøre det for ham. Du vet ikke hvorfor hun sender meldinger slik at hans telefon "piper jevnt og trutt til han gir opp", og du vet ikke hvorfor han aksepterer det.

 

Jeg skjønner at du gjerne vil feie inn som den reddende engel og fikse alle problemene deres, vifte med tryllestaven og sørge for at de lever lykkelig til sine dagers ende, men det kan du altså ikke. De må selv innse problemene, årsaken til dem, og selv finne en måte å fikse det på. Du kan ikke gjøre det for dem. Du kan ikke presentere løsningen for dem og tro at det skal medføre eventyrslutten. Dessverre, dette kan du ikke fikse.

Jeg er enig med deg. Jeg kan ikke vite. Det kan vi aldri, men det jeg ser og hører dem imellom bekymrer meg.

Klart det er hans oppgave å si ifra om han ikke godtar det, men det virker som han er litt "tøffel" når det kommer til samlivet. Jeg vet selvsagt ikke dette heller.

Kanskje liker han at hun flørter med andre og later som han misliker det.

Kanskje liker han at hun maser og vil ha oversikten til enhver tid og bare later som han blir irritert.

Selvsagt kan det være slik, men jeg synes det virker lite sannsynlig.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

 

Men helt uavhengig av hva du synes virker sannsynlig: Dette er ikke noe du kan fikse! Det kan hende du har rett i alt du ser og alt du tror, for alt hva jeg vet, men likevel kan du ikke fikse samlivet deres. Du kan tenke så mye du vil at han er en tøffel, men du kan ikke gjøre ham tøffere og du kan ikke sette grenser på hans vegne. Det er rett og slett ikke noe du kan gjøre. Og uansett hvor gode venner dere er og hvor glad du er i dem, så er det ikke din sak.. Ikke før en av dem (eller begge) spør deg om råd eller hjelp.

[Anonym bruker]

Hi, nå har du vel skjønt at du rett og slett driter deg bare ut her?

Gi deg, kom deg videre, du får jo ikke støtte fra noen her om at DU skal inn og FIKSE dette paret! Pass dine egne saker, og slutt å argumentere for at DITT syn på deres forhold er faktiske fakta!!

 

Anonymous poster hash: 5c3a0...a87

[Gjest Antarctica]

 

Her var det mye slut shaming. Hovedinnlegger er full av dobbeltmoralske holdninger og begrensninger som bare gjelder kvinner og kvinners atferd.

 

Kvinner skal ikke flangse og flørte på byen.

Kvinner skal ikke drikke, i alle fall ikke mer enn et vinglass til et måltid.

Kvinner skal ikke være ute for mye uten mannen.

Kvinner er "heldige" hvis de har en stødig mann som ikke liker utelivet.

Kvinners flørting kan skade deres rykte.

Kvinners rykte bør ikke besudles av fyllehistorier eller flørting.

Og så videre ad nauseam.

 

Vel, jeg synes verken menn eller kvinner i forhold skal drikke seg overstadig og klå på alle på byen. Ja, hvis du henger deg på alle, raver rundt når du er gift, så ser folk rart på deg, uansett om du er kvinne eller mann. Hva i svarte er poenget med uhemmet flørting når man har partner? Ikke noe rart det er mye utroskap, både blant kvinner og menn, når folk legger opp til det!! Jeg synes menn som drikker seg drita og sjekker opp halve baren er like patetiske som kvinner i tilsvarende situasjon, så ingen dobbeltmoral her. På tide å vokse opp kanskje? Det går an å ha det gøy uten å spille på sex og drikke seg full. Men det er kanskje forbeholdt dem som har litt mer oppi hodet...

 

Anonymous poster hash: 31742...249

Hørte ikke noe sted at hun hadde for lite "oppi hodet". HI vurderte ikke intelligensen hennes.

Men HIs verdivurdering av hennes oppførsel ble veldig dømmende på en måte som bare gjenspeiler tidligere tiders begrensende holdninger til kvinner. (Sammenlignet med deg er nok HI en ren libertiner, men du kjenner jo heller ikke damen som blir baksnakket her. Så at hun "blir overstadig full, raver, klår og har lite oppi hodet" står kun for din regning.)

[*Miss Marple*]

Du skal selvsagt ikke gjøre noe med mindre du blir spurt om råd. Du sier selv at ingen av dem betror seg til hverken deg eller din mann, ergo er de ikke interessert i å dele sitt samliv med dere.

 

Hvorfor tror du at det er opp til deg å redde forholdet deres? Om de har holdt sammen så lenge er jo sjansen for at de har funnet en måte å leve sammen på til tross for forskjellene.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at Hi er bekymret. Dette er hennes (og hennes manns) beste venner, de har kjent dem i mange år, og ser at paret kanskje er i ferd med å skli altfor langt fra hverandre. Jeg synes Hi virker som en sympatisk og god venninne som spør er om det er noe hun kan gjøre.

 

Jeg står med et ben i hver "leir" her, føler jeg. På den ene siden er jeg ganske enig i at man ikke skal legge seg borti andres forhold uten at de ber om hjelp selv. På den andre siden så er det av og til forferdelig vanskelig å innrømme at ting kanskje ikke er slik man har prøvd å vise utad, og det kan da være en lettelse at noen tør ta opp om det er problemer. Hva som er riktig å gjøre tror jeg er umulig å gi noe fasitsvar på. Det kommer helt an på hvordan man kjenner personene, hvordan det ev. blir tatt opp, hvor mottakelig de andre er akkurat når man spør osv.

 

Som mange andre her har påpekt, Hi, så kan det være veldig mye her som du ikke vet. Du tolker dem og deres forhold ut fra slik du kjenner dem. Hva som faktisk foregår i deres forhold, det vet du ikke noe om. Jeg var en kort stund i et forhold med "verdens snilleste" mann, alle som kjente ham trakk frem hvor fantastisk han var, trofast, den alle visste de kunne stole på 100 %. Jeg hadde kjent ham i mange år, så var helt trygg på ham. Lite visste jeg og alle felles venner, at han da hadde gått inn i en eller annen livskrise plutselig, innledet et annet forhold parallelt med meg et annet sted, hadde profil på nettdateside og datet vilt og lå rundt med de han kom over. Jeg trodde jeg var i det perfekte forhold hvor vi planla fremtiden sammen, flytte sammen osv. Utad var denne mannen akkurat like "trofast" som han alltid hadde vært, og ingen trodde han hadde gjort det han hadde gjort da jeg fant det ut (og han innrømmet det).

Forteller dette bare for å vise at det kan være mye som ligger bak uten at du vet noe om det. Kanskje de har problemer i forholdet, kanskje de ikke har sex sammen, kanskje en eller begge har vært utro eller forelsket i en annen. Det kan egentlig være hva som helst. Og det du tror, Hi, det er selvfølgelig også en mulighet, at mannen er akkurat slik du tror og at hun er en flørt som kanskje også er utro. Men du vet ikke.

 

Siden temaet har kommet opp et par ganger og hun har svart at mannen ikke bryr seg, da ville jeg - om det kommer opp igjen - sagt at "hvis du tror mannen din ikke bryr seg, da tror jeg at du enten ikke kjenner ham så godt som du tror du gjør, eller at han skjuler for deg hvordan han har det når du flørter slik, for for andre er det tydelig at mannen din sliter med å se deg flørte så mye".

 

Jeg kan av og til også bli litt direkte, og kunne funnet på å spørre "hvorfor melder du mannen din hele tiden når han er hos kompisene?" eller "la nå mannen få kose seg i fred med kompisene hvis det ikke er noe veldig viktig " Men igjen, timing og måten man sier det er avgjørende for om det mottas greit av henne.

 

Husk at det er mye utsagnet fra Jeppe på Bjerget.... alle vet at Jeppe drikker, ingen vet hvorfor Jeppe drikker.

Kanskje du ikke vet hvorfor din venninne flørter rundt og drikker så mye som hun gjør....

 

Det er lov å bry seg, Hi. Problemet er å finne ut hva du ev. kan si, om du bør si noe og ikke minst hva du ev. sier når. Det kan bli tatt veldig feil om du bommer på dette, så vær veldig var for når hun/de ev. er mottakelige og hvordan du/mannen din ev. sier noe til dem. Noen ganger er det riktig å holde seg unna, ikke velge side og bare være en venn. Andre ganger er det riktig å bry seg litt mer og vise at man er oppmerksom på at den/de andre har problemer og vise at man er der for dem.

Anonymous poster hash: 687ba...fa3

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår at Hi er bekymret. Dette er hennes (og hennes manns) beste venner, de har kjent dem i mange år, og ser at paret kanskje er i ferd med å skli altfor langt fra hverandre. Jeg synes Hi virker som en sympatisk og god venninne som spør er om det er noe hun kan gjøre.

 

Jeg står med et ben i hver "leir" her, føler jeg. På den ene siden er jeg ganske enig i at man ikke skal legge seg borti andres forhold uten at de ber om hjelp selv. På den andre siden så er det av og til forferdelig vanskelig å innrømme at ting kanskje ikke er slik man har prøvd å vise utad, og det kan da være en lettelse at noen tør ta opp om det er problemer. Hva som er riktig å gjøre tror jeg er umulig å gi noe fasitsvar på. Det kommer helt an på hvordan man kjenner personene, hvordan det ev. blir tatt opp, hvor mottakelig de andre er akkurat når man spør osv.

 

Som mange andre her har påpekt, Hi, så kan det være veldig mye her som du ikke vet. Du tolker dem og deres forhold ut fra slik du kjenner dem. Hva som faktisk foregår i deres forhold, det vet du ikke noe om. Jeg var en kort stund i et forhold med "verdens snilleste" mann, alle som kjente ham trakk frem hvor fantastisk han var, trofast, den alle visste de kunne stole på 100 %. Jeg hadde kjent ham i mange år, så var helt trygg på ham. Lite visste jeg og alle felles venner, at han da hadde gått inn i en eller annen livskrise plutselig, innledet et annet forhold parallelt med meg et annet sted, hadde profil på nettdateside og datet vilt og lå rundt med de han kom over. Jeg trodde jeg var i det perfekte forhold hvor vi planla fremtiden sammen, flytte sammen osv. Utad var denne mannen akkurat like "trofast" som han alltid hadde vært, og ingen trodde han hadde gjort det han hadde gjort da jeg fant det ut (og han innrømmet det).

Forteller dette bare for å vise at det kan være mye som ligger bak uten at du vet noe om det. Kanskje de har problemer i forholdet, kanskje de ikke har sex sammen, kanskje en eller begge har vært utro eller forelsket i en annen. Det kan egentlig være hva som helst. Og det du tror, Hi, det er selvfølgelig også en mulighet, at mannen er akkurat slik du tror og at hun er en flørt som kanskje også er utro. Men du vet ikke.

 

Siden temaet har kommet opp et par ganger og hun har svart at mannen ikke bryr seg, da ville jeg - om det kommer opp igjen - sagt at "hvis du tror mannen din ikke bryr seg, da tror jeg at du enten ikke kjenner ham så godt som du tror du gjør, eller at han skjuler for deg hvordan han har det når du flørter slik, for for andre er det tydelig at mannen din sliter med å se deg flørte så mye".

 

Jeg kan av og til også bli litt direkte, og kunne funnet på å spørre "hvorfor melder du mannen din hele tiden når han er hos kompisene?" eller "la nå mannen få kose seg i fred med kompisene hvis det ikke er noe veldig viktig " Men igjen, timing og måten man sier det er avgjørende for om det mottas greit av henne.

 

Husk at det er mye utsagnet fra Jeppe på Bjerget.... alle vet at Jeppe drikker, ingen vet hvorfor Jeppe drikker.

Kanskje du ikke vet hvorfor din venninne flørter rundt og drikker så mye som hun gjør....

 

Det er lov å bry seg, Hi. Problemet er å finne ut hva du ev. kan si, om du bør si noe og ikke minst hva du ev. sier når. Det kan bli tatt veldig feil om du bommer på dette, så vær veldig var for når hun/de ev. er mottakelige og hvordan du/mannen din ev. sier noe til dem. Noen ganger er det riktig å holde seg unna, ikke velge side og bare være en venn. Andre ganger er det riktig å bry seg litt mer og vise at man er oppmerksom på at den/de andre har problemer og vise at man er der for dem.

 

Anonymous poster hash: 687ba...fa3

Tusen takk for et veldig bra svar.

Som du påpeker så ønsker jeg bare å hjelpe hvis jeg kan. Jeg er også klar over at jeg ikke vet sikkert hvordan ting henger sammen, men er bekymret for å muligens miste noen av mine beste venner.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Gjest Antarctica]

 

Jeg forstår at Hi er bekymret. Dette er hennes (og hennes manns) beste venner, de har kjent dem i mange år, og ser at paret kanskje er i ferd med å skli altfor langt fra hverandre. Jeg synes Hi virker som en sympatisk og god venninne som spør er om det er noe hun kan gjøre.

 

Jeg står med et ben i hver "leir" her, føler jeg. På den ene siden er jeg ganske enig i at man ikke skal legge seg borti andres forhold uten at de ber om hjelp selv. På den andre siden så er det av og til forferdelig vanskelig å innrømme at ting kanskje ikke er slik man har prøvd å vise utad, og det kan da være en lettelse at noen tør ta opp om det er problemer. Hva som er riktig å gjøre tror jeg er umulig å gi noe fasitsvar på. Det kommer helt an på hvordan man kjenner personene, hvordan det ev. blir tatt opp, hvor mottakelig de andre er akkurat når man spør osv.

 

Som mange andre her har påpekt, Hi, så kan det være veldig mye her som du ikke vet. Du tolker dem og deres forhold ut fra slik du kjenner dem. Hva som faktisk foregår i deres forhold, det vet du ikke noe om. Jeg var en kort stund i et forhold med "verdens snilleste" mann, alle som kjente ham trakk frem hvor fantastisk han var, trofast, den alle visste de kunne stole på 100 %. Jeg hadde kjent ham i mange år, så var helt trygg på ham. Lite visste jeg og alle felles venner, at han da hadde gått inn i en eller annen livskrise plutselig, innledet et annet forhold parallelt med meg et annet sted, hadde profil på nettdateside og datet vilt og lå rundt med de han kom over. Jeg trodde jeg var i det perfekte forhold hvor vi planla fremtiden sammen, flytte sammen osv. Utad var denne mannen akkurat like "trofast" som han alltid hadde vært, og ingen trodde han hadde gjort det han hadde gjort da jeg fant det ut (og han innrømmet det).

Forteller dette bare for å vise at det kan være mye som ligger bak uten at du vet noe om det. Kanskje de har problemer i forholdet, kanskje de ikke har sex sammen, kanskje en eller begge har vært utro eller forelsket i en annen. Det kan egentlig være hva som helst. Og det du tror, Hi, det er selvfølgelig også en mulighet, at mannen er akkurat slik du tror og at hun er en flørt som kanskje også er utro. Men du vet ikke.

 

Siden temaet har kommet opp et par ganger og hun har svart at mannen ikke bryr seg, da ville jeg - om det kommer opp igjen - sagt at "hvis du tror mannen din ikke bryr seg, da tror jeg at du enten ikke kjenner ham så godt som du tror du gjør, eller at han skjuler for deg hvordan han har det når du flørter slik, for for andre er det tydelig at mannen din sliter med å se deg flørte så mye".

 

Jeg kan av og til også bli litt direkte, og kunne funnet på å spørre "hvorfor melder du mannen din hele tiden når han er hos kompisene?" eller "la nå mannen få kose seg i fred med kompisene hvis det ikke er noe veldig viktig " Men igjen, timing og måten man sier det er avgjørende for om det mottas greit av henne.

 

Husk at det er mye utsagnet fra Jeppe på Bjerget.... alle vet at Jeppe drikker, ingen vet hvorfor Jeppe drikker.

Kanskje du ikke vet hvorfor din venninne flørter rundt og drikker så mye som hun gjør....

 

Det er lov å bry seg, Hi. Problemet er å finne ut hva du ev. kan si, om du bør si noe og ikke minst hva du ev. sier når. Det kan bli tatt veldig feil om du bommer på dette, så vær veldig var for når hun/de ev. er mottakelige og hvordan du/mannen din ev. sier noe til dem. Noen ganger er det riktig å holde seg unna, ikke velge side og bare være en venn. Andre ganger er det riktig å bry seg litt mer og vise at man er oppmerksom på at den/de andre har problemer og vise at man er der for dem.

 

Anonymous poster hash: 687ba...fa3

Tusen takk for et veldig bra svar.

Som du påpeker så ønsker jeg bare å hjelpe hvis jeg kan. Jeg er også klar over at jeg ikke vet sikkert hvordan ting henger sammen, men er bekymret for å muligens miste noen av mine beste venner.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

Og du mister dem ved at de skiller seg, mener du...?

Jøsses...

[Anonym bruker]

Gah! Vi har et ganske likt forhold sett utenfra. Men vi er private om privatlivet. Hva vi sier til hverandre blir ikke utlevert til andre. Ikke engang bestevenner. Så om disse to også er slik, vet du nada.

Kanskje de har det fint slik, eller kanskje ikke.

Ikke din jobb å leke psykolog når de ikke har bedt deg om det.

Anonymous poster hash: 19401...896