Samliv og problemer - obs. langt

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva dere mener her ang et nært vennepar av oss. Jeg har kjent han hele livet og henne siden de ble et par for en evighet siden.

 

De har en flott fasade. Pene mennesker, gode jobber, høy inntekt, flott hjem og nydelige barn.

 

Bak den flotte fasaden ligger det problemer:

Han er en svært ordentlig fyr og har vært det så lenge jeg kan huske. Aldri noe tull med hverken damer eller andre ting. Tvers igjennom en solid mann med høye krav til seg selv og andre. Han er sosial og tar gjerne en fest, men han er alltid like ordentlig uansett. Han er en sånn man bare stoler på at aldri vil prøve seg på en venninne eller gjøre annet enn uselviske ting for sine venner (som han har mange av).

 

Hun er en gladjente og har vært det hele livet. Hun elsker å feste og flørter uhemmet med enhver kjekkas som byr seg (og det gjør det ofte), men prøver å gi inntrykk av at hun deler sin manns "ordentlighet". Hun er sosial, har mange venner og elsker å omgås. Kort sagt en morsom og svært hyggelig venninne å ha, men jeg ville ikke stolt på at hun ligger unna mannen min om muligheten skulle by seg.

 

Dette har imidlertid skapt problemer etterhvert. Han misliker tydeligvis sterkt hennes oppførsel og har blitt mindre og mindre utadvendt. Han smiler sjelden i hennes nærvær og vil helst unngå å gå på byen sammen. Han liker seg best hjemme eller sammen med kamerater som deler hans interesse.

 

Hun får gjøre som hun vil, går ofte ut og er på jenteturer der det konsumeres relativt mye alkohol og flørtes over en lav sko.

 

Han derimot får ikke samme frihet fra henne og må rapportere hjem hver gang han er sammen med kamerater selvom det sjelden er alkohol med i bildet og miljøet består stort sett av menn.

 

De har ikke "vokst fra hverandre" siden begge i utgangspunktet var slik de fremdeles er, men at det utgjør problemer er det ingen tvil om.

Jeg både ser og merker at han blir irritert og lei seg når hun behandler han som om han oppførte seg som hun gjør mens han gir henne all den frihet hun ønsker på tross av at han misliker hennes oppførsel.

 

Selvom disse hver for seg, flotte menneskene har levd sammen halve livet tror jeg dessverre ikke de blir gamle sammen.

Jeg har nevnt til henne ved et par anledninger på tur at hun kanskje bør roe litt ned på sjekkingen, men det avfeier hun bare med at han ikke bryr seg. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men ønsker for alt i verden ikke at de skal gå fra hverandre. Jeg mistenker at han bare holder fasaden for barnas skyld da han alltid har vært sta og vil fullføre det han har påbegynt. Tror likevel at han vil velge å gå sin vei når barna er ute av redet om noen få år.

 

Noen som har tips til hva jeg eventuelt kan gjøre for dem utover det jeg allerede har gjort?

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva dere mener her ang et nært vennepar av oss. Jeg har kjent han hele livet og henne siden de ble et par for en evighet siden.

 

De har en flott fasade. Pene mennesker, gode jobber, høy inntekt, flott hjem og nydelige barn.

 

Bak den flotte fasaden ligger det problemer:

Han er en svært ordentlig fyr og har vært det så lenge jeg kan huske. Aldri noe tull med hverken damer eller andre ting. Tvers igjennom en solid mann med høye krav til seg selv og andre. Han er sosial og tar gjerne en fest, men han er alltid like ordentlig uansett. Han er en sånn man bare stoler på at aldri vil prøve seg på en venninne eller gjøre annet enn uselviske ting for sine venner (som han har mange av).

 

Hun er en gladjente og har vært det hele livet. Hun elsker å feste og flørter uhemmet med enhver kjekkas som byr seg (og det gjør det ofte), men prøver å gi inntrykk av at hun deler sin manns "ordentlighet". Hun er sosial, har mange venner og elsker å omgås. Kort sagt en morsom og svært hyggelig venninne å ha, men jeg ville ikke stolt på at hun ligger unna mannen min om muligheten skulle by seg.

 

Dette har imidlertid skapt problemer etterhvert. Han misliker tydeligvis sterkt hennes oppførsel og har blitt mindre og mindre utadvendt. Han smiler sjelden i hennes nærvær og vil helst unngå å gå på byen sammen. Han liker seg best hjemme eller sammen med kamerater som deler hans interesse.

 

Hun får gjøre som hun vil, går ofte ut og er på jenteturer der det konsumeres relativt mye alkohol og flørtes over en lav sko.

 

Han derimot får ikke samme frihet fra henne og må rapportere hjem hver gang han er sammen med kamerater selvom det sjelden er alkohol med i bildet og miljøet består stort sett av menn.

 

De har ikke "vokst fra hverandre" siden begge i utgangspunktet var slik de fremdeles er, men at det utgjør problemer er det ingen tvil om.

Jeg både ser og merker at han blir irritert og lei seg når hun behandler han som om han oppførte seg som hun gjør mens han gir henne all den frihet hun ønsker på tross av at han misliker hennes oppførsel.

 

Selvom disse hver for seg, flotte menneskene har levd sammen halve livet tror jeg dessverre ikke de blir gamle sammen.

Jeg har nevnt til henne ved et par anledninger på tur at hun kanskje bør roe litt ned på sjekkingen, men det avfeier hun bare med at han ikke bryr seg. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men ønsker for alt i verden ikke at de skal gå fra hverandre. Jeg mistenker at han bare holder fasaden for barnas skyld da han alltid har vært sta og vil fullføre det han har påbegynt. Tror likevel at han vil velge å gå sin vei når barna er ute av redet om noen få år.

 

Noen som har tips til hva jeg eventuelt kan gjøre for dem utover det jeg allerede har gjort?

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

 

Hvorfor blande deg i andre menneskers samliv? Flørter hun uhemmet BØR han da gå fra henne. Jeg hadde ikke stolt på en sånn partner... 

 

Anonymous poster hash: 9ffe5...653

[Anonym bruker]

Har de ikke spurt deg om hjelp er det virkelig ikke noe du har noe med.

 

Jobb heller med ditt eget forhold.

 

Anonymous poster hash: 42659...3f1

[Luksusdyret]

 

Jeg lurer på hva dere mener her ang et nært vennepar av oss. Jeg har kjent han hele livet og henne siden de ble et par for en evighet siden.

 

De har en flott fasade. Pene mennesker, gode jobber, høy inntekt, flott hjem og nydelige barn.

 

Bak den flotte fasaden ligger det problemer:

Han er en svært ordentlig fyr og har vært det så lenge jeg kan huske. Aldri noe tull med hverken damer eller andre ting. Tvers igjennom en solid mann med høye krav til seg selv og andre. Han er sosial og tar gjerne en fest, men han er alltid like ordentlig uansett. Han er en sånn man bare stoler på at aldri vil prøve seg på en venninne eller gjøre annet enn uselviske ting for sine venner (som han har mange av).

 

Hun er en gladjente og har vært det hele livet. Hun elsker å feste og flørter uhemmet med enhver kjekkas som byr seg (og det gjør det ofte), men prøver å gi inntrykk av at hun deler sin manns "ordentlighet". Hun er sosial, har mange venner og elsker å omgås. Kort sagt en morsom og svært hyggelig venninne å ha, men jeg ville ikke stolt på at hun ligger unna mannen min om muligheten skulle by seg.

 

Dette har imidlertid skapt problemer etterhvert. Han misliker tydeligvis sterkt hennes oppførsel og har blitt mindre og mindre utadvendt. Han smiler sjelden i hennes nærvær og vil helst unngå å gå på byen sammen. Han liker seg best hjemme eller sammen med kamerater som deler hans interesse.

 

Hun får gjøre som hun vil, går ofte ut og er på jenteturer der det konsumeres relativt mye alkohol og flørtes over en lav sko.

 

Han derimot får ikke samme frihet fra henne og må rapportere hjem hver gang han er sammen med kamerater selvom det sjelden er alkohol med i bildet og miljøet består stort sett av menn.

 

De har ikke "vokst fra hverandre" siden begge i utgangspunktet var slik de fremdeles er, men at det utgjør problemer er det ingen tvil om.

Jeg både ser og merker at han blir irritert og lei seg når hun behandler han som om han oppførte seg som hun gjør mens han gir henne all den frihet hun ønsker på tross av at han misliker hennes oppførsel.

 

Selvom disse hver for seg, flotte menneskene har levd sammen halve livet tror jeg dessverre ikke de blir gamle sammen.

Jeg har nevnt til henne ved et par anledninger på tur at hun kanskje bør roe litt ned på sjekkingen, men det avfeier hun bare med at han ikke bryr seg. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men ønsker for alt i verden ikke at de skal gå fra hverandre. Jeg mistenker at han bare holder fasaden for barnas skyld da han alltid har vært sta og vil fullføre det han har påbegynt. Tror likevel at han vil velge å gå sin vei når barna er ute av redet om noen få år.

 

Noen som har tips til hva jeg eventuelt kan gjøre for dem utover det jeg allerede har gjort?

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

 

Hvorfor blande deg i andre menneskers samliv? Flørter hun uhemmet BØR han da gå fra henne. Jeg hadde ikke stolt på en sånn partner... 

 

Anonymous poster hash: 9ffe5...653

 

 

 

Signerer den, en som MÅ flørte vilt med andre er lett for å være utro, særlig når det er alkohol inne i bildet og man mister hemninger i fylla. Man står også i fare for å bli voldtatt, selv om det aldri er ens egen skyld. Mest sannsynlig er han redd for henne på disse turene, da hemningsløs drikking kombinert med vill flørting kan sette vedkommende i en skummel situasjon. Jeg ville ikke akseptert uhemmet flørting og flere fylleturer hver måned fra en partner, særlig hvis vi hadde felles barn. Det er på tide å bli voksen og ansvarlig når man passerer 20.

[Anonym bruker]

Jeg tror heller du burde prøve å finne ut av hvorfor du føler dette er din business?

Anonymous poster hash: be494...e76

[Luksusdyret]

Har de ikke spurt deg om hjelp er det virkelig ikke noe du har noe med.

 

Jobb heller med ditt eget forhold.

 

Anonymous poster hash: 42659...3f1

 

 

Hvorfor det? Så vidt jeg har forstått så er dette en venninne, som HI mener holder på å ødelegge ekteskapet med teite unødvendige ting. Da er det på sin plass å bry seg og råde venninna hvordan IKKE fucke opp ekteskapet. Er det ikke det venner gjør?

[Anonym bruker]

Øh, forstår virkelig ikke hvorfor du skal stikke nesen din i dette....

 

Anonymous poster hash: 53d0a...2f7

[Anonym bruker]

 

Har de ikke spurt deg om hjelp er det virkelig ikke noe du har noe med.

Jobb heller med ditt eget forhold.Anonymous poster hash: 42659...3f1

 

 

 

Hvorfor det? Så vidt jeg har forstått så er dette en venninne, som HI mener holder på å ødelegge ekteskapet med teite unødvendige ting. Da er det på sin plass å bry seg og råde venninna hvordan IKKE fucke opp ekteskapet. Er det ikke det venner gjør?

Nei det er å gå langt over grensen for vennskap. Har man ikke spurt om ekteskapelige råd holder man seg unna.

 

Anonymous poster hash: 42659...3f1

[Anonym bruker]

Hahahhahaha

Du vil fikse dette "problemet"?

Problemet er vel at fruen i forholdet ikke ser på det hun gjør som et problem, og da er det vel bare å holde seg unna.

 

Hvordan er ditt forhold? Er det noe der vi kan hjelpe deg med??

 

Anonymous poster hash: 5c3a0...a87

[Anonym bruker]

Hahahhahaha

Du vil fikse dette "problemet"?

Problemet er vel at fruen i forholdet ikke ser på det hun gjør som et problem, og da er det vel bare å holde seg unna.

 

Hvordan er ditt forhold? Er det noe der vi kan hjelpe deg med??

 

Anonymous poster hash: 5c3a0...a87

Det er sikkert noe i mitt forhold dere kunne gitt innspill på også. Når jeg ønsker disse innspillene stiller jeg spørsmålet.

 

Jeg ønsker jo ikke å stikke nesen i andres saker, men siden de begge er gode venner og barna våre er venner osv. så lurte jeg enkelt og greit bare på om noen hadde forslag til om det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe.

Det ser dessverre ikke ut som noen har forslag så jeg får vel bare holde meg unna og se på utviklingen.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[SuperFries]

Nei, det er ikke noe du kan gjøre for å hjelpe så lenge de ikke konkret spør deg om råd. Dette har du ingenting med. Det du kan gjøre, er å være en god venn som ikke stikker nesa si der den ikke hører hjemme. Pass på at du ikke tar side, selv om du vel allerede har gjort det.

[the amazing spidermamma]

Det kan være mange ting i et forhold som ingen andre vet noe om. Det at hennes flørting ødelegger, er din tolkning. Hva om hun flørter fordi 'han ikke bryr seg', da? Kanskje han aldri gir henne noe oppmerksomhet, eller at de har andre problemer som de bare vet om?

 

Jeg tror at det eneste du kan gjøre, er å være en god venn. Det er ingenting i veien for å invitere til å snakke om ting, hvis du føler at de trenger det, men da nytter det ikke å sitte der med fasiten på forhånd.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke noe du kan gjøre for å hjelpe så lenge de ikke konkret spør deg om råd. Dette har du ingenting med. Det du kan gjøre, er å være en god venn som ikke stikker nesa si der den ikke hører hjemme. Pass på at du ikke tar side, selv om du vel allerede har gjort det.

Så hvis man har en god venn som ødelegger for seg selv så skal man ikke prøve å hjelpe?

 

Jeg vet selvsagt at jeg ikke kan buse på og late som jeg er terapeuten deres, men noe må jeg vel kunne gjøre for å hjelpe venner uten å tråkke over streken?

 

Ingen av dem prater om slike problemer hverken med meg eller min mann og de regner nok med at fasaden holder, men vi som er så nære kan ikke unngå å legge merke til det. Ikke engang min mann som må være den person med verdens dårligste antenner for slikt, har unngått å oppfatte det.

 

Jeg har ikke valgt side, jeg er glad i dem som mine beste venner begge to, men jeg har forståelse for mannens misnøye med situasjonen. Når det er sagt så ønsker jeg veldig å fortsatt ha disse menneskene i vår omgangskrets da både jeg og min venninne, min mann og hennes mann samt barna våre har det svært hyggelig sammen i ferier og ellers i hverdagen.

 

Hvorfor kan ikke mann og kone bare snakke sammen, være rause og respektere hverandre istedenfor å skyve problemene under teppet til de har vokst seg for store til å løses?

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Superdolly]

Ingen her vet hvorfor de ikke kan snakke sammen og løse problemene sine. Ingen her vet hvorfor hun flørter og drikker.Ingen her vet hvorfor han trekker seg mer og mer tilbake.

 

Og selv om du selv tror det, så er det slett ikke sikkert at du vet det heller. Det foregår mye bak lukkede dører som ingen får vite,og noen ganger er den sannheten vi tror vi ser hos nære venner, en omhyggelig redigert versjon. Sagt med andre ord: Det er ikke sikkert at det er noen andre enn de to som vet alt. Kanskje ikke engang de vet alt, kanskje han vet litt og hun vet litt.

 

Du spør hva du kan gjøre. Svaret er ingenting. Så lenge de ikke ber deg om hjelp til å fikse problemene, kan du ikke gjøre noe. Du kan selvsagt komme med (ubedte) råd og tips, men sjansen er stor for at de vil avfeie rådene eller til og med bli irritert på deg fordi du blander deg opp i noe du ikke har noe med. For sånn er mennesker: Ingen er glad i å få råd de ikke har bedt om. Ingen er glad i å få feilene sine påpekt.

[Luksusdyret]

Jeg som alltid er edru når jeg en sjelden gang er på byen med venninner, ser hvor jævla patetisk det ser ut når gifte eller samboende småbarnsmødre drikker seg dritings og klår på alt og alle. Skikkelig dustete oppførsel, de driter seg ut, men ser ikke det selv siden de "har det så gøy", mens andre merker og de blir snakket om. Uansett hvilke problemer du har hjemme, å oppføre deg som en sekstenåring med veldig lav selvtillit og alkoholproblemer er hinsides all fornuft. Jeg hadde satt veldig pris på at min venninne hindret meg i å drite meg ut hver gang jeg var ute.

[Anonym bruker]

Den interne sannheten om andre menneskers ekteskap vet vi ingen ting om. For alt du vet har mannen vært utro, og kona hevner seg.

 

Anonymous poster hash: 5dd4e...70f

[Anonym bruker]

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

[Luksusdyret]

 

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

 

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

 

 

 

Må signerer den litt, mange som fremstår som perfekte utad, inkludert min eks, er utro drittsekker i hemmelighet. Men oppførselen til kona er jo ikke noe bedre - du som sier at hun kanskje "hevner seg" - vel, hun ødelegger bare ryktet sitt på byen, intet annet.

[Anonym bruker]

 

 

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

 

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

 

 

Må signerer den litt, mange som fremstår som perfekte utad, inkludert min eks, er utro drittsekker i hemmelighet. Men oppførselen til kona er jo ikke noe bedre - du som sier at hun kanskje "hevner seg" - vel, hun ødelegger bare ryktet sitt på byen, intet annet.

Jeg er enig, utenforstående som jeg tross alt er, kan ikke vite alt om hva som foregår.

 

Jeg har svært liten tro på at han har vært utro og noen hevnaksjon fra henne tror jeg heller ikke på. Hun går ikke lenger enn til litt drøy flørting så vidt jeg vet og vi er ofte sammen på jenteturer.

 

De har vært så forskjellige på denne fronten hele sitt samliv og problemene har nok vært der mer eller mindre hele tiden. Jeg er redd dette blir det som gjør at de ikke blir værende sammen når barna er flyttet ut.

 

Nå skal det sies at hun langt ifra er det verste eksempelet på voksne damer på byen, men hun burde ta signalene når mannen såpass tydelig misliker dette.

 

Jeg tror også at hennes "oppfølging" av han er et minst like stort problem som hennes flørtende væremåte. Ingen liker å bli kontrollert hele tiden og ihvertfall ikke av en person som er langt mer interessert i kontakt med motsatt kjønn enn en selv.

Dette kontrollbehovet har jeg vært vitne til utallige ganger. Hvis hun er på besøk/ jentekveld hos meg er telefonen hennes stille som graven helt til hun vil bli hentet. Hvis han er hos mannen min og ser TV eller spiller biljard piper telefonen hans jevnt og trutt til han tilslutt blir såpass irritert at han gir opp og sier han kan bli hentet.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva dere mener her ang et nært vennepar av oss. Jeg har kjent han hele livet og henne siden de ble et par for en evighet siden.

De har en flott fasade. Pene mennesker, gode jobber, høy inntekt, flott hjem og nydelige barn.
Hvorfor kaller du disse tingene en fasade? Fremstår de penere enn hva de er? Har de ikke høy inntekt eller er ikke barna så nydelige? Det er ikke en fasade, selvom det lyser at du ønsker at det skal være det. Det er hva det er dette. Du virker bare misunnelig.

Bak den flotte fasaden ligger det problemer:
Han er en svært ordentlig fyr og har vært det så lenge jeg kan huske. Aldri noe tull med hverken damer eller andre ting. Tvers igjennom en solid mann med høye krav til seg selv og andre. Dette vet du ingenting om, og bare noe du antar og tror. Er overrasket over at du er så bombastisk faktisk. De fleste voksne mennester er mer reflektert enn som så.

Han er sosial og tar gjerne en fest, men han er alltid like ordentlig uansett.  Så du er tilstedet på hver eneste sosial setting han er på? Bårde jobb og privat? Han er en sånn man bare stoler på at aldri vil prøve seg på en venninne eller gjøre annet enn uselviske ting for sine venner (som han har mange av). Igjen, hvordan vet du at han aldri vil prøve seg? Er du med han 24/7?

Hun er en gladjente og har vært det hele livet. Hun elsker å feste og flørter uhemmet med enhver kjekkas som byr seg (og det gjør det ofte), men prøver å gi inntrykk av at hun deler sin manns "ordentlighet". Er du med henne hele tiden på en hver setting hun er på, siden du er så bombastisk på at hun flørter uhemmet med hver eneste kjekkas? Hun er sosial, har mange venner og elsker å omgås. Kort sagt en morsom og svært hyggelig venninne å ha, men jeg ville ikke stolt på at hun ligger unna mannen min om muligheten skulle by seg.

Dette har imidlertid skapt problemer etterhvert. Han misliker tydeligvis sterkt hennes oppførsel Har han sagt dette? og har blitt mindre og mindre utadvendt. Han smiler sjelden i hennes nærvær Er du med de hele tiden, siden du her hevder at han aldri smiler i sin kones nærvær? Virkelig?  og vil helst unngå å gå på byen sammen. Han liker seg best hjemme eller sammen med kamerater som deler hans interesse.

Hun får gjøre som hun vil, Ja de fleste av oss voksne mennesker får gjøre som vi vil, går ofte ut og er på jenteturer der det konsumeres relativt mye alkohol og flørtes over en lav sko. Da regner jeg med at du er med på disse jenteturene, og at du selv er slik. Eller vil du nå hevnde at du er eneste som ikke konsumerer relativt mye alokohol og flørtes uhemmet? Eller er det sånn at du ikke er invitert kanskje, og er litt sår for det og bare antar?

Han derimot får ikke samme frihet fra henne og må rapportere hjem hver gang han er sammen med kamerater selvom det sjelden er alkohol med i bildet og miljøet består stort sett av menn. Og dette vet du selvsagt med sikkerhet, for du er vel den eneste kvinnen der da? Tror du det kan være en grunn til at han må gjøre dette? Et slikt krav kan likså godt være grunnen til at mannen her har viftet med snabelen utenfor hjemmet, og at dette er en del av tillitsoppbygningen. Men du har full kontroll på alt, ikke sant?

De har ikke "vokst fra hverandre" siden begge i utgangspunktet var slik de fremdeles er, men at det utgjør problemer er det ingen tvil om.
Jeg både ser og merker at han blir irritert og lei seg når hun behandler han som om han oppførte seg som hun gjør mens han gir henne all den frihet hun ønsker på tross av at han misliker hennes oppførsel. Så godt for han at han har en kvinne som ikke er han partner som kan lese han så nøykatig til en hver tid da. Eller, kan det være at du ser ting du tror du ser?

Selvom disse hver for seg, flotte menneskene har levd sammen halve livet tror jeg dessverre ikke de blir gamle sammen. Nei, når de har mennesker rundt seg som deg er nok det ganske tydelig at de ikke blir. Du er jo tilstedet hele tiden tydeligvis ut i fra alle disse skåsikre "obervasjonene" dine.
Jeg har nevnt til henne ved et par anledninger på tur at hun kanskje bør roe litt ned på sjekkingen, men det avfeier hun bare med at han ikke bryr seg. Der har du hennes opplevelse. Men det passer jo ikke til dine observasjoner. Oj, og oj, kan det virkelig ligge noe mer her som du ikke vet?? Vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men ønsker for alt i verden ikke at de skal gå fra hverandre. Jeg mistenker at han bare holder fasaden for barnas skyld da han alltid har vært sta og vil fullføre det han har påbegynt. Tror likevel at han vil velge å gå sin vei når barna er ute av redet om noen få år.

Noen som har tips til hva jeg eventuelt kan gjøre for dem utover det jeg allerede har gjort?

 

HI, du kan ikke gjøre en dritt. Du gjør allerede alt for mye, og du gjør det jeg kaller for en skikkelig drittkjærringoppførsel. Du tror og antar. Du er bombastisk. Du kaller de for fasademennesker, for du mener det ligger så mange problemer bak. Jeg opplever at du skulle ønske at det ligger problemer bak, for du fremstår som misunnelig  på livet de har faktisk.

Det foregår masse i et ekteskap du ikke vet noe som helst om. Hvor mange tråder er det ikke her inne om kvinner som er nervevrak for å gå for mannen er så "perfekt" utad og ingen vil tro dem hvis de velger å forlate han? Du fremstår som en ufattelig dårlig venn som næres av drama. Ikke legg den lange hårete nesa de borte i andres saker!

 

Anonymous poster hash: bfbff...d3d

[Anonym bruker]

Jeg som alltid er edru når jeg en sjelden gang er på byen med venninner, ser hvor jævla patetisk det ser ut når gifte eller samboende småbarnsmødre drikker seg dritings og klår på alt og alle. Skikkelig dustete oppførsel, de driter seg ut, men ser ikke det selv siden de "har det så gøy", mens andre merker og de blir snakket om. Uansett hvilke problemer du har hjemme, å oppføre deg som en sekstenåring med veldig lav selvtillit og alkoholproblemer er hinsides all fornuft. Jeg hadde satt veldig pris på at min venninne hindret meg i å drite meg ut hver gang jeg var ute.

Slik ser jeg det også, men jeg tenker ikke bare på drite seg ut elementet. Jeg er mer opptatt av at hun ikke skal bryte ned ekteskapet sitt.

Hun mener vel hun har det fryktelig gøy og at det er helt uskyldig, men det ødelegger mer enn hun tror er jeg redd.

Det er jo ganske kjipt når mannen ikke lenger ønsker å gå ut sammen, men heller blir hjemme hvis gjengen skal på byen.

 

Skjønner ikke hvordan hun kan unngå å oppfatte det som symptomene på et problem.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Superdolly]

 

 

Du har gjort det du kan, du har sagt til henne at hun bør roe ned på drikkingen og flørtingen. Hun svarte deg med at han ikke bryr seg. La det så ligge. Signerer de over her som sier at så lenge de ikke spør deg om råd, ikke bland deg. Det er mye som kan foregå i deres forhold som du ikke vet noe om. At du tror at problemene de (eventuelt) har er hennes skyld og at han er godheten selv, er nettopp det - du tror - du vet ikke. La dem heller vite at du er en de kan snakke med eller betro seg til om de skulle ønske det og ha behov for det, og frem til det skulle skje, så lar du forholdet deres være i fred.

 

Anonymous poster hash: 8fa6a...8ff

 

Må signerer den litt, mange som fremstår som perfekte utad, inkludert min eks, er utro drittsekker i hemmelighet. Men oppførselen til kona er jo ikke noe bedre - du som sier at hun kanskje "hevner seg" - vel, hun ødelegger bare ryktet sitt på byen, intet annet.

Jeg er enig, utenforstående som jeg tross alt er, kan ikke vite alt om hva som foregår.

 

Jeg har svært liten tro på at han har vært utro og noen hevnaksjon fra henne tror jeg heller ikke på. Hun går ikke lenger enn til litt drøy flørting så vidt jeg vet og vi er ofte sammen på jenteturer.

 

De har vært så forskjellige på denne fronten hele sitt samliv og problemene har nok vært der mer eller mindre hele tiden. Jeg er redd dette blir det som gjør at de ikke blir værende sammen når barna er flyttet ut.

 

Nå skal det sies at hun langt ifra er det verste eksempelet på voksne damer på byen, men hun burde ta signalene når mannen såpass tydelig misliker dette.

 

Jeg tror også at hennes "oppfølging" av han er et minst like stort problem som hennes flørtende væremåte. Ingen liker å bli kontrollert hele tiden og ihvertfall ikke av en person som er langt mer interessert i kontakt med motsatt kjønn enn en selv.

Dette kontrollbehovet har jeg vært vitne til utallige ganger. Hvis hun er på besøk/ jentekveld hos meg er telefonen hennes stille som graven helt til hun vil bli hentet. Hvis han er hos mannen min og ser TV eller spiller biljard piper telefonen hans jevnt og trutt til han tilslutt blir såpass irritert at han gir opp og sier han kan bli hentet.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

 

Men her sier du det jo rett ut - du tror. Du vet ikke. Du vet ikke hva som er årsaken til problemene. Du vet ikke hvorfor samspillet mellom dem har havnet i dette sporet, og om det i det hele tatt er dette som er problemet. Kanskje dette er symptomene på problemet eller problemene og at problemet er noe helt annet enn det du tror?

 

Hvis hennes meldinger og kontrollbehov irriterer ham, er det opp til ham å si fra. Han må selv sette noen grenser hvis hun går for langt i å kontrollere. Han må si fra at han ikke vil finne seg i dette. Du kan ikke gjøre det for ham. Du vet ikke hvorfor hun sender meldinger slik at hans telefon "piper jevnt og trutt til han gir opp", og du vet ikke hvorfor han aksepterer det.

 

Jeg skjønner at du gjerne vil feie inn som den reddende engel og fikse alle problemene deres, vifte med tryllestaven og sørge for at de lever lykkelig til sine dagers ende, men det kan du altså ikke. De må selv innse problemene, årsaken til dem, og selv finne en måte å fikse det på. Du kan ikke gjøre det for dem. Du kan ikke presentere løsningen for dem og tro at det skal medføre eventyrslutten. Dessverre, dette kan du ikke fikse.

[Gjest Antarctica]

Her var det mye slut shaming. Hovedinnlegger er full av dobbeltmoralske holdninger og begrensninger som bare gjelder kvinner og kvinners atferd.

 

Kvinner skal ikke flangse og flørte på byen.

Kvinner skal ikke drikke, i alle fall ikke mer enn et vinglass til et måltid.

Kvinner skal ikke være ute for mye uten mannen.

Kvinner er "heldige" hvis de har en stødig mann som ikke liker utelivet.

Kvinners flørting kan skade deres rykte.

Kvinners rykte bør ikke besudles av fyllehistorier eller flørting.

Og så videre ad nauseam.

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer på hva dere mener her ang et nært vennepar av oss. Jeg har kjent han hele livet og henne siden de ble et par for en evighet siden.

 

De har en flott fasade. Pene mennesker, gode jobber, høy inntekt, flott hjem og nydelige barn.

Hvorfor kaller du disse tingene en fasade? Fremstår de penere enn hva de er? Har de ikke høy inntekt eller er ikke barna så nydelige? Det er ikke en fasade, selvom det lyser at du ønsker at det skal være det. Det er hva det er dette. Du virker bare misunnelig.

 

Bak den flotte fasaden ligger det problemer:

Han er en svært ordentlig fyr og har vært det så lenge jeg kan huske. Aldri noe tull med hverken damer eller andre ting. Tvers igjennom en solid mann med høye krav til seg selv og andre. Dette vet du ingenting om, og bare noe du antar og tror. Er overrasket over at du er så bombastisk faktisk. De fleste voksne mennester er mer reflektert enn som så.

Han er sosial og tar gjerne en fest, men han er alltid like ordentlig uansett. Så du er tilstedet på hver eneste sosial setting han er på? Bårde jobb og privat? Han er en sånn man bare stoler på at aldri vil prøve seg på en venninne eller gjøre annet enn uselviske ting for sine venner (som han har mange av). Igjen, hvordan vet du at han aldri vil prøve seg? Er du med han 24/7?

 

Hun er en gladjente og har vært det hele livet. Hun elsker å feste og flørter uhemmet med enhver kjekkas som byr seg (og det gjør det ofte), men prøver å gi inntrykk av at hun deler sin manns "ordentlighet". Er du med henne hele tiden på en hver setting hun er på, siden du er så bombastisk på at hun flørter uhemmet med hver eneste kjekkas? Hun er sosial, har mange venner og elsker å omgås. Kort sagt en morsom og svært hyggelig venninne å ha, men jeg ville ikke stolt på at hun ligger unna mannen min om muligheten skulle by seg.

 

Dette har imidlertid skapt problemer etterhvert. Han misliker tydeligvis sterkt hennes oppførsel Har han sagt dette? og har blitt mindre og mindre utadvendt. Han smiler sjelden i hennes nærvær Er du med de hele tiden, siden du her hevder at han aldri smiler i sin kones nærvær? Virkelig? og vil helst unngå å gå på byen sammen. Han liker seg best hjemme eller sammen med kamerater som deler hans interesse.

 

Hun får gjøre som hun vil, Ja de fleste av oss voksne mennesker får gjøre som vi vil, går ofte ut og er på jenteturer der det konsumeres relativt mye alkohol og flørtes over en lav sko. Da regner jeg med at du er med på disse jenteturene, og at du selv er slik. Eller vil du nå hevnde at du er eneste som ikke konsumerer relativt mye alokohol og flørtes uhemmet? Eller er det sånn at du ikke er invitert kanskje, og er litt sår for det og bare antar?

 

Han derimot får ikke samme frihet fra henne og må rapportere hjem hver gang han er sammen med kamerater selvom det sjelden er alkohol med i bildet og miljøet består stort sett av menn. Og dette vet du selvsagt med sikkerhet, for du er vel den eneste kvinnen der da? Tror du det kan være en grunn til at han må gjøre dette? Et slikt krav kan likså godt være grunnen til at mannen her har viftet med snabelen utenfor hjemmet, og at dette er en del av tillitsoppbygningen. Men du har full kontroll på alt, ikke sant?

 

De har ikke "vokst fra hverandre" siden begge i utgangspunktet var slik de fremdeles er, men at det utgjør problemer er det ingen tvil om.

Jeg både ser og merker at han blir irritert og lei seg når hun behandler han som om han oppførte seg som hun gjør mens han gir henne all den frihet hun ønsker på tross av at han misliker hennes oppførsel. Så godt for han at han har en kvinne som ikke er han partner som kan lese han så nøykatig til en hver tid da. Eller, kan det være at du ser ting du tror du ser?

 

Selvom disse hver for seg, flotte menneskene har levd sammen halve livet tror jeg dessverre ikke de blir gamle sammen. Nei, når de har mennesker rundt seg som deg er nok det ganske tydelig at de ikke blir. Du er jo tilstedet hele tiden tydeligvis ut i fra alle disse skåsikre "obervasjonene" dine.

Jeg har nevnt til henne ved et par anledninger på tur at hun kanskje bør roe litt ned på sjekkingen, men det avfeier hun bare med at han ikke bryr seg. Der har du hennes opplevelse. Men det passer jo ikke til dine observasjoner. Oj, og oj, kan det virkelig ligge noe mer her som du ikke vet?? Vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men ønsker for alt i verden ikke at de skal gå fra hverandre. Jeg mistenker at han bare holder fasaden for barnas skyld da han alltid har vært sta og vil fullføre det han har påbegynt. Tror likevel at han vil velge å gå sin vei når barna er ute av redet om noen få år.

 

Noen som har tips til hva jeg eventuelt kan gjøre for dem utover det jeg allerede har gjort?

 

HI, du kan ikke gjøre en dritt. Du gjør allerede alt for mye, og du gjør det jeg kaller for en skikkelig drittkjærringoppførsel. Du tror og antar. Du er bombastisk. Du kaller de for fasademennesker, for du mener det ligger så mange problemer bak. Jeg opplever at du skulle ønske at det ligger problemer bak, for du fremstår som misunnelig på livet de har faktisk.

Det foregår masse i et ekteskap du ikke vet noe som helst om. Hvor mange tråder er det ikke her inne om kvinner som er nervevrak for å gå for mannen er så "perfekt" utad og ingen vil tro dem hvis de velger å forlate han? Du fremstår som en ufattelig dårlig venn som næres av drama. Ikke legg den lange hårete nesa de borte i andres saker!

 

 

Anonymous poster hash: bfbff...d3d

Her var det mye dritt.

De er vakre mennesker, de har god inntekt, herlige barn og flott hus. Skjønner at å kalle det for fasade vekket litt harme hos deg, det var ikke meningen.

 

Jeg har ikke lagt nesen min som for øvrig ikke er hårete, bort i sakene deres. Å nevne i en bisetning i festlig lag at hun kanskje bør roe ned litt er greit innenfor synes jeg.

 

Ja, hun er min beste venninne så vi er veldig ofte sammen, men selvsagt ikke 24/7. Som du sikkert er klar over så er det forskjellige individer i en gjeng som oppfører seg forskjellig i forskjellige settinger. Jeg er ikke en flørtende type og klarer meg fint uten å oppsøke sjekkemarkedet mens min venninne er glad i en flørt og dermed oppsøker dette. Helt greit det, men når slik oppførsel støter den man lever sammen med så bør man begrense seg synes jeg.

 

Jeg ønsket kun råd om hvorvidt jeg kunne gjøre noe for dem, men tydeligvis finnes det ikke noe en god venn/ et godt vennepar kan gjøre for å hjelpe annet enn å holde seg langt unna. Greit, jeg har fått de rådene jeg ba om og vil nok på bakgrunn av de akseptere at vi ikke kan hjelpe.

 

PS: jeg er ikke misunnelig da vi er i en ganske lik situasjon som dem økonomisk, jeg hater drama og jeg ønsker bare at de har det bra. Ønsker bare at vi forblir en god sammensveiset gjeng til vi reiser jorden rundt når vi blir pensjonister.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816

[Anonym bruker]

Her var det mye slut shaming. Hovedinnlegger er full av dobbeltmoralske holdninger og begrensninger som bare gjelder kvinner og kvinners atferd.

 

Kvinner skal ikke flangse og flørte på byen.

Kvinner skal ikke drikke, i alle fall ikke mer enn et vinglass til et måltid.

Kvinner skal ikke være ute for mye uten mannen.

Kvinner er "heldige" hvis de har en stødig mann som ikke liker utelivet.

Kvinners flørting kan skade deres rykte.

Kvinners rykte bør ikke besudles av fyllehistorier eller flørting.

Og så videre ad nauseam.

Det var ikke meningen. Vi har selvsagt lik rett til å flørte og herje som det menn har. Saken er bare at forskjellen mellom dem som jeg (og min mann) ser, lager problemer.

Hadde saken vært snudd på hodet og han var en stor flørt mens hun mislikte det ville jeg nok sannsynligvis ha bekymret meg like mye eller kanskje enda mer.

 

Anonymous poster hash: 076ad...816