Å si at man har ett barn for lite...

[Roheryn]

Man skal være forsiktig med å måle sorg eller mene for mye om noens sorgreaksjoner, men å si "jeg vet hvordan du har det" til noen som har mistet et barn er for meg nesten som å banne i kirka uansett om du selv har opplevd akkurat det samme. For du vet faktisk ikke hvordan vedkommende har det allikevel.

 

Og å sammenligne med en spontanabort som er så tidlig at det ikke er sikkert egget var festet engang blir ekstremt smakløst.

 

Jeg ville i pene ordelag sagt at det er sosialt uakseptabelt å si "jeg vet hvordan du har det" i en sånn situasjon, uansett. Du trenger ikke "rakke ned på" spontanaborten, bare si at en langt bedre framgangsmåte er å spørre hvordan hun har det. For hun som har mista et barn er sorgen antagelig så altoppslukende at hun bryr seg midt på leggen om hvorvidt andre har det like ille.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville aldri funnet på å sammenligne mine sa med noen som mistet et barn ved fødsel eller senere.

 

Men har jeg et barn for lite? Ja, jeg har flere barn for lite. Like mange tidlige spontanaborter som jeg har hatt. Jeg kommer trolig ikke til å få barn heller. Så har jeg et eller flere barn for lite? Uten tvil! Er det vondt? Ja, veldig. Det er en sorg som må følge meg resten av livet. Kan dere som har fått barn etter spontanaborter (eller hadde et eller flere før sa også) forstå det fullt ut? Nei, det tror jeg ikke.

 

Å sammenligne sorg har ingen hensikt.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

Glemte å skrive... Hadde jeg fått et barn likevel nå ville jeg ikke følt jeg hadde et barn for lite.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

Hvordan vet du det??

 

Anonymous poster hash: 7db2e...162

 

 

Jeg er så sikker på det som jeg kan bli. Det trenger ikke stemme for andre, men det ville stemt for meg. For fikk jeg et barn ville jeg ha fokusert på det jeg har og ikke på det jeg ikke hadde eller ikke kunne få. Jeg kunne sikkert ha savnet søsken til barnet, og det ville sikkert vært en form for sorg i seg selv. Men jeg tror faktisk ikke jeg ville sagt jeg hadde følelsen av å ha et barn for lite om jeg hadde vært så heldig å likevel få et barn. Et barn nå - når alt tilsier at jeg aldri kommer til å få barn - ville vært et så stort mirakel og en så stor gave at det ville vært nok for meg.

Det har litt med valg å gjøre også - hva man ønsker å fokusere på.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ville aldri funnet på å sammenligne mine sa med noen som mistet et barn ved fødsel eller senere.

 

Men har jeg et barn for lite? Ja, jeg har flere barn for lite. Like mange tidlige spontanaborter som jeg har hatt. Jeg kommer trolig ikke til å få barn heller. Så har jeg et eller flere barn for lite? Uten tvil! Er det vondt? Ja, veldig. Det er en sorg som må følge meg resten av livet. Kan dere som har fått barn etter spontanaborter (eller hadde et eller flere før sa også) forstå det fullt ut? Nei, det tror jeg ikke.

 

Å sammenligne sorg har ingen hensikt.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

Glemte å skrive... Hadde jeg fått et barn likevel nå ville jeg ikke følt jeg hadde et barn for lite.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

Hvordan vet du det??

 

Anonymous poster hash: 7db2e...162

 

 

Jeg er så sikker på det som jeg kan bli. Det trenger ikke stemme for andre, men det ville stemt for meg. For fikk jeg et barn ville jeg ha fokusert på det jeg har og ikke på det jeg ikke hadde eller ikke kunne få. Jeg kunne sikkert ha savnet søsken til barnet, og det ville sikkert vært en form for sorg i seg selv. Men jeg tror faktisk ikke jeg ville sagt jeg hadde følelsen av å ha et barn for lite om jeg hadde vært så heldig å likevel få et barn. Et barn nå - når alt tilsier at jeg aldri kommer til å få barn - ville vært et så stort mirakel og en så stor gave at det ville vært nok for meg.

Det har litt med valg å gjøre også - hva man ønsker å fokusere på.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

 

 

Bare sånn at det er sagt også. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at jeg visste hvordan andre som har mistet et barn har det! For det vet jeg ikke. Og uansett så er hver enkelts sorg ulik. Jeg har flere venninner som har mistet barn, så jeg har sett det på nært hold også.

 

Jeg ville bare få frem at man absolutt kan ha et barn for lite selv om man "bare" har hatt tidlige spontanaborter. Men også det vil være individuelt hvordan man føler det.

 

Anonymous poster hash: 5b65e...86b

[❤lille stjerne❤]

Jeg vet ikke for jeg har heldigvis ikke mistet verken foster eller barn etter fødsel. Jeg tror vi skal være forsiktig med å sammenligne og si noe om hva som er verst. Det er en sorg uansett og folk er forskjellige. Personlig så ville det nok vært fryktelig tungt og vondt for meg å miste et foster i uke 5-6, etter gjennomgått assistert befruktning ligger det så mye venting, tenking og lengsel bak at kanskje jeg følte at jeg var lenger på vei enn andre på den tiden i svangerskapet. Men i forhold til å miste minste på snart 2 år så kan det ikke sammenlignes tror jeg. Jeg vet ikke om jeg ville kalt det å ha et barn for lite om jeg mistet i uke 6, men om andre sier det så retter jeg ikke på dem. Sorg og tap er veldig individuelt.