Kjefter dere på barna deres?

[Anonym bruker]

Inn i mellom dersom jeg blir sint. Andre ganger synger jeg når jeg er glad. En sjelden gang kan jeg gråte dersom jeg er trist. Stort sett roser jeg fordi jeg er stolt.

 

Tror barn burde oppleve hele følelsesaspekteret til foreldrene, alle følelser er naturlig, også de sinte.

 

Anonymous poster hash: d1461...86b

[Mandala]

Jeg kjefter veldig lite. Ikke fordi jeg ikke vil eller ikke føler trang til det, men jeg kan ikke. Sønnen min har autisme og hvis jeg kjefter så eskalerer alt! Da har jeg rett og slett måttet lære alle mulige andre knep og tilegnet meg en veldig anstrengt hyggelig stemme som dukker opp når jeg vil kjefte og rope.

 

Forøvrig er det som regel pga egen slitenhet at jeg ønsker å kjefte iblant. Syns barna gjør utrolig få ting som fortjener kjeft.

Endret 19. februar 2016 av Mandala

[Anonym bruker]

Jeg kjefter veldig lite. Ikke fordi jeg ikke vil eller ikke føler trang til det, men jeg kan ikke. Sønnen min har autisme og hvis jeg kjefter så eskalerer alt! Da har jeg rett og slett måttet lære alle mulige andre knep og tilegnet meg en veldig anstrengt hyggelig stemme som dukker opp når jeg vil kjefte og rope.

Forøvrig er det som regel pga egen slitenhet at jeg ønsker å kjefte iblant. Syns barna gjør utrolig få ting som fortjener kjeft.

Det siste der støtter jeg! I natt sov jeg for første gang på mange mnd en hel natt sammenhengende!!! Og i dag har jeg ikke kjeftet på unga, ikke hatt behov for det. Og det betyr ikke at de i dag oppførte seg eksemplarisk! Men jeg var bare "bedre mamma" siden jeg var mer uthvilt!

 

Anonymous poster hash: b01fe...975

[Mrs. Kaizer]

Ja, kjefter på de når det trengs. Hvis de er stygge mot hverandre, hvis de gjør ting de vet de ikke har lov til o.l.

[Anonym bruker]

Åjada, det gjør jeg.

 

Jeg kjefter på treåringen også når det trengs.

 

Å dilledulle pedagogisk opp og i mente har jeg ikke tålmodighet til, ikke hjelper det på ungene mine heller.

 

Jeg begynner jo alltid med å be pent, og de vet at når jeg kjefter er det fordi de enten ikke hører etter eller gjør noe de ikke har lov til. Og om jeg skulle ta feil, kan jeg be om unnskyldning ganske raskt.

Signerer:)

 

Anonymous poster hash: 32299...e1f

[Anonym bruker]

Oh, yes...jobber i barnevernet, og kan teorien på hvordan man bør håndtere forskjellige situasjoner, for å si det sånn. Men det tipper over for meg óg, og Gud så deilig det er med en skikkelig utblåsning!!

 

Så henter jeg meg inn igjen, og reparerer. Snakker med barna om hvorfor jeg ble sint, og beklager hvis jeg gikk over streken.

 

Er ikke perfekt!

 

Anonymous poster hash: c59fc...3c9

[*SommerFrisk*]

Prøver å ikke "kjefte" i ordets rette forstand. Det er heller ikke så ofte nødvendig. Men jeg har min "no crap"-stemme, og den kjenner ungene.

 

Samme her. De vet når jeg mener alvor.

[Anonym bruker]

 

Prøver å ikke "kjefte" i ordets rette forstand. Det er heller ikke så ofte nødvendig. Men jeg har min "no crap"-stemme, og den kjenner ungene.

 

Samme her. De vet når jeg mener alvor.

 

 

Jeg er så misunnelig! Den eneste stemmen som virkelig får barnet mitt til å høre er panikkstemmen, og den klarer jeg ikke å fake. Kommer godt med når han er på vei ut i veien eller elva i full fart da.

 

Anonymous poster hash: 8905d...1fa