Kjefter dere på barna deres?

[Anonym bruker]

Dere med litt eldre barn.

 

Anonymous poster hash: ca21a...a43

[Anonym bruker]

Svært sjeldent, prøver med veiledning i stede.

 

Anonymous poster hash: ba7f8...1c7

[Mammatassar]

Kjeft er noe vi aktivt ikke ønsker å ha i hus. Det er mange, mer respektfulle måter å si fra på, når nok er nok.

[*Miss Marple*]

Åjada, det gjør jeg.

 

Jeg kjefter på treåringen også når det trengs.

 

Å dilledulle pedagogisk opp og i mente har jeg ikke tålmodighet til, ikke hjelper det på ungene mine heller.

 

Jeg begynner jo alltid med å be pent, og de vet at når jeg kjefter er det fordi de enten ikke hører etter eller gjør noe de ikke har lov til. Og om jeg skulle ta feil, kan jeg be om unnskyldning ganske raskt.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har bare ett barn, så det er ikke akkurat duket for de største kranglene.

Når jeg tenker meg om så kjefter jeg vel aldri.. Jeg snakker med respekt og han hører på det jeg sier.

Det er forunderlig at han ikke har forstått at han kan protestere mer.

Men, jeg er ikke urimelig eller storforlangende og forventer respekt og god tone i retur.

[Fandens Oldemor]

Jeg faller dessverre for fristelsen noen ganger, men det er langt fra ofte. Kanskje derfor det er såpass effektivt de få gangene jeg gjør det. 

 

Er tilhenger av "å dilledulle pedagogisk opp og i mente", hehe, og tror fullt og helt på at det er grunnen til at 9-åringen stort sett oppfører seg usedvanlig fint både mot meg og andre. 

[Gjest Antarctica]

Prøver å ikke "kjefte" i ordets rette forstand. Det er heller ikke så ofte nødvendig. Men jeg har min "no crap"-stemme, og den kjenner ungene.

[moota m storebror&lillebror]

Det hender. Jeg lærer stadig og prøver så godt jeg kan med andre metoder når det passer.

Men når nok er nok kjefter jeg både på han som er 8 og han som er 10.

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på å være bestemt og å kjefte. Jeg kjefter veldig sjeldent, men er ganske bestemt i beskjedene jeg gir til barna. Og så er jeg konsekvent. Har jeg sagt noe, så blir det sånn, med mindre vi sammen kan komme til en enighet.

Jeg ser på kjeft som type mas om at de skal rydde opp etter seg og gjør de det ikke så går mor etter å kjefter. Eller roping i hagen for å få de til å slutte med noe. Kjeft er forferdelig å høre på.

 

Anonymous poster hash: 29d41...bf7

[SuperFries]

Jeg er ikke spesielt pedagogisk anlagt. Sier til mine barn at de er flinke, og kjefter på de når det er vel fortjent. De må tåle at foreldrene ikke alltid er rolige og avbalanserte. Og de må tåle små utbrudd. Hyler selvsagt ikke til de, men kjefter, det gjør jeg.

[Pengetreet]

Nei, kjeft får henne til å gå helt i vranglås.  Hun er mye mer mottakelig for rolig veiledning.

Jeg er selv oppvokst med å få kjeft (når jeg fortjente det), men jeg har funnet ut at det virker mot sin hensikt på frøkna mi.

[Gjest Antarctica]

Det er stor forskjell på å være bestemt og å kjefte. Jeg kjefter veldig sjeldent, men er ganske bestemt i beskjedene jeg gir til barna. Og så er jeg konsekvent. Har jeg sagt noe, så blir det sånn, med mindre vi sammen kan komme til en enighet.

Jeg ser på kjeft som type mas om at de skal rydde opp etter seg og gjør de det ikke så går mor etter å kjefter. Eller roping i hagen for å få de til å slutte med noe. Kjeft er forferdelig å høre på.

 

Anonymous poster hash: 29d41...bf7

Der har du meg også.

Men "dilling", overtaling og be barna pent, det opererer vi ikke med.

[soleia]

Ja, men synes ikkje det har så stor effekt, så kan like godt late vere.  

[Anonym bruker]

Kjefting er noe jeg ikke liker, så det prøver jeg å unngå. Men jeg er bestemt og kan bli streng. Jeg trenger egentlig bare si "hvis ikke du hører etter så må jeg bli streng" og da gir han seg

 

Anonymous poster hash: a1343...e0f

[Anonym bruker]

Lille fyren min er bare 2 år så kan ikke se for meg at kjefting ville ha noen form for positiv effekt på ham. Jeg kan si bestemt "Nei" om han gjør noe han absolutt ikke får lov til, og som kan være farlig for ham - og da kan jeg også løfte ham fysisk vekk - men jeg hyler ikke til ham at han er en slem gutt mamma er grusomt skuffet over, for å si det sånn.....

Anonymous poster hash: 9eeea...024

[❤lille stjerne❤]

Det hender av og til selvom jeg egentlig synes det finnes bedre alternativer. Har ei ganske viljesterk og krevende jente som innimellom strekker strikken lengre enn langt og da hender det at jeg blir sint og kjefter.

[Mamma til 2 søte]

Ja, det gjør jeg. Er ikke pedagogisk anlagt i det hele tatt, men barna mine har det bra likevel ☺ Noen ganger er det kun kjefting (eller heve stemmen er vel mer riktig) som funker. Ellers hører hun ikke og skjønner ikke alvoret.

Ja, jeg har prøvd den rolige, pedagogiske måten - funker ikke.

Det samme gjelder egentlig samboer også, høres ikke med mindre jeg blir sint og små-roper 😀

Hun på 1 får ikke så mye kjeft da 😉

[Anonym bruker]

Jeg kan kjefte i blant - men jeg kaller aldri barna mine stygge ting. Det dreier seg om handlinger ikke om deres personlighet.

Jeg gjør mitt beste for ikke å kjefte, men som fersk alenemor med et stygt brudd, knust økonomi og hektiske dager skjer det at jeg er/blir så nedkjørt at noe de sier eller gjør dytter meg over kanten og da kjefter jeg. Jeg ergrer meg like mye over meg selv etterpå hver gang.

Anonymous poster hash: 84e46...805

[Lektor Doppler med tillegg]

Kjefta på de to eldste, men ikke på den yngste. Hun orker ikke høye stemmer eller folk som krangler da blir hun redd og dårlig. Hun er 10 nå men har alltid vært sånn. Men hun er nå i grunn en snill unge så veldig mye kjeft er ikke nødvendig. Man kan fint irettesette uten å være streng eller høylydt. 

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan kjefte. Og jeg er utdannet pedagog. Bruker tydeligvis tålmodigheten min opp på jobb😝 Men noen ganger må jeg virkelig kjefte for at de skal forstå.

 

Anonymous poster hash: 62993...d4c

[Anonym bruker]

Det hender jo. Men jeg tror ikke noe på det som oppdragermetode, det handler bare om at jeg mister fatningen.

Anonymous poster hash: b8a5a...d9c

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet pedagog. Kan alle triksene i boken for å veilede/endre uønsket atferd.

Men, ja, jeg kjefter innimellom

Helt feil, men ut kommer det allikevel, om jeg blir alt for oppgitt

 

Anonymous poster hash: 701fc...431

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet pedagog. Kan alle triksene i boken for å veilede/endre uønsket atferd.

Men, ja, jeg kjefter innimellom

Helt feil, men ut kommer det allikevel, om jeg blir alt for oppgitt Anonymous poster hash: 701fc...431

Du kunne ikke gitt noen generelle tips til hvordan man egentlig skal håndtere barna når de gjør uønskede ting? Feks når 4åringen somler og somler og somler når vi skal kle på og av. Eller når 2 åringen gjentatte ganger dunker leker i hodet på babyen og nærmest ligger oppå ham fordi han vil leke/kose? med lillebror? Og evindelig kasting av leker...

 

Anonymous poster hash: b01fe...975

[Anonym bruker]

Er nok ikke like pedagogisk anlagt på hjemmebane nei. Selvfølgelig ikke ofte, og jeg roper aldri - men 7 åringen får høre det om hun ikke hører på meg.

 

Anonymous poster hash: 4c7b2...5c2

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjefter. Når det er påkrevd. Kjefter til og med på toåringen, som utmerket vet om han gjør noe galt. Synes det blir for mye dilling og dalling fra enkelte foreldre, der udåden som er gjort ikke står i stil til hvor rolig og fattet foreldrene virker. Nesten litt provoserende. `Knut, hva tror du foreldrene til Per tenker når du dyttet ham utfør stupet slik at han døde? ` Den stilen der. Da blir det litt mye. Noen ganger er det bare nødvendig med kjeft. 

Anonymous poster hash: a3b17...bc2