Barnehageansatt med selvskadingsarr

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere jobbet i barnehage. Da skjulte jeg arrene på armene mine. Orket ikke blikkene, spekulasjonene og spørsmålene, både fra voksne og barn. 

 

Men jeg lurer rett og slett på, hvordan ville dere reagert om en av de ansatte i barnehagen til barna deres hadde synlige (dog gamle og grodde) selvskadingsarr? Om hun gikk i kortermet, slik at det var synlig for barna? 

 

Husker jeg syns sommerene var så forferdelig varme i lange ermer! 

Anonymous poster hash: 658f3...e57

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt at du har hatt det vanskelig tidligere og glad for at du ikke er redd for at de synes. Fortid er fortid. Men, jeg har maaaasse arr selv, så jeg dømmer ikke.

 

Anonymous poster hash: a55e2...e65

[Anonym bruker]

Så lenge Hun virker som en oppegående dame nå som er flink med barna hadde jeg ikke brydd meg

 

Anonymous poster hash: 13623...8a2

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som var selvskadere da de var yngre. Er de Beate voksne jeg kjenner. Disse vennene er de som virkelig har fått kjenne livet på kroppen, som har tenkt mye og som har utviklet seg til å bli fantastiske voksne.

Jeg er sikker på du er en fantastisk person som passer perfekt til å jobbe i barnehage, jeg kan se for meg at du alltid trøster, du "ser" alle barna og du er var for alle vanskelige situasjoner?

 

Anonymous poster hash: e0c0c...502

[Anonym bruker]

Hadde registrert det, og latt det være med det. Ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: d7771...2e1

[Anonym bruker]

Jeg jobber med en sykepleier som har mye arr etter selvskading, og jeg vet hun hadde det veldig vanskelig når hun var ung. I dag er hun sterk, selvstendig og fremstår med mye selvtillit! Hun er et fantastisk menneske og jeg tenker jo ikke noe negativt om henne

 

Anonymous poster hash: aea77...d69

[Von Hertelhofen]

Så lenge du gjør en god jobb så bryr jeg meg ikke om hvordan du ser ut

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som var selvskadere da de var yngre. Er de Beate voksne jeg kjenner. Disse vennene er de som virkelig har fått kjenne livet på kroppen, som har tenkt mye og som har utviklet seg til å bli fantastiske voksne.

Jeg er sikker på du er en fantastisk person som passer perfekt til å jobbe i barnehage, jeg kan se for meg at du alltid trøster, du "ser" alle barna og du er var for alle vanskelige situasjoner?

 

Anonymous poster hash: e0c0c...502

 

Takk for svar, det var godt å høre! :-) Jeg følte selv at jeg mestret jobben veldig godt, og jeg trivdes ekstremt godt! Jeg fikk bare gode tilbakemeldinger fra foreldre, og spesielt foreldre til de barna som av ulike årsaker trenger litt ekstra omsorg og oppfølging i barnehagehverdagen. Så ja, jeg følte at jeg passet godt til å jobbe i barnehage og ønsker meg tilbake så fort som mulig! Må bare bli ferdig med utdanning først. 

 

Ellers i hverdagen går jeg i singlet med hodet høyt og er stolt over at jeg har kommet ut av problemene jeg hadde, og fått livet mitt så i orden som det er nå. Men den dagen jeg begynte å jobbe i barnehagen kjente jeg at jeg ble usikker på foreldrenes tanker rundt det, av en eller annen grunn. Jeg gjemte derfor armene i starten, og slik forble det bare. 

 

Lurte også litt på hva jeg skulle sagt til barna, for de ville jo sett det og sannsynligvis spurt! 

 

Anonymous poster hash: 658f3...e57

[Anonym bruker]

Hadde ikke vært et problem.

 

Anonymous poster hash: b3f60...e05

[Anonym bruker]

Hadde ikke tenkt over det, ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 2eb6a...fa8

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke dømt deg - jeg har gode venninner som er både tøffe, selsvtendige og sterke og som har gamle selvskadingsarr over hele armene. Det eneste du bør tenke på er hva du skal svare når barna spør - for det gjør det. Det trenger ikke gjøres til noen stor sak overhodet, men det blir garantert enklere å håndtere dersom svaret på "hva er det" er klart på forhånd.

 

Barna dømmer deg ikke, men de blir nysgjerrige.

Anonymous poster hash: fbd85...89d

[Anonym bruker]

Jeg hadde registrert det, men ikke tenkt noe mer over det. Men så har jeg selv selvskadingsarr fra tidligere, så jeg forstår jo på en måte. Eneste jeg ville ha reagert på er om du hadde forklart dette til barna på en helt upassende måte. Men siden du er såpass reflektert, så regner jeg med at dette allerede er noe du har tenkt mye på så

Anonymous poster hash: 253c3...20d

[Oddny Mathilda]

Hadde håpet og trodd at hun hadde det betraktelig bedre i dag, og gleder meg over at hun(etter arbeidssituasjonen å dømme) har et stabilt og fint liv.

[Pobie]

Jeg hadde lagt merke til det, men hadde ikke tenkt noe som helst negativt. 

[SuperFries]

Så lenge du er villig til å svare på spørsmål om det, uten å gå inn i detaljer, så er det bare flott. Jobber selv med en tidligere selvskader, og hun bruker kortermet uniform. Ikke noe problem for noen på vår arbeidsplass. Man skal være stolt av å ha overkommet en vanskelig fortid!

[Anonym bruker]

Hadde jeg lagt merke til det hadde jeg tenkt "heia deg" det viktigste er hvordan du, som alle andre, ivaretar barna i bhg.

 

Anonymous poster hash: f39a9...785

[anonomous]

Enig med alle. Så lenge du er god i jobben du gjør er det viktigeste. Samtidig hadde jeg tenkt "håper du har det bedre nå". Jeg tenker også at du er flink å se kanskje spesielt de barna som har det vanskelig.

 

Ønsker deg lykke til med utdanning og fremtidig jobb i barnehage. Det er verdens beste jobb håper også du har det bra den dag i dag:)

[Anonym bruker]

Hadde ikke tenkt noe. Har selv hatt et vanskelig liv, gikk mer i anoreksi og bulimi her i tenårene. Men jeg har jobbet i barnehage i mange år som yngre. Og jeg gjorde en utrolig god jobb. Jobbet på en avdeling med en del barn med spesielle behov, og der gjorde jeg det best. Tror ofte at de som har opplevd tøffe ting, men kommet styrket ut av det, kan gjøre en fantastisk jobb med mennesker.

Anonymous poster hash: b43da...bb2

[Anonym bruker]

Så lenge det er gamle arr ville jeg ikke brydd meg om det.

 

Ferske arr derimot, det hadde jeg ikke likt.

 

Anonymous poster hash: 46454...334

[Anonym bruker]

Jeg ville kanskje latt foreldrene blir kjent med meg og sett at jeg gjør en god jobb før jeg tok på meg kortermet, slik at førsteinntrykket blir deg, ikke arrene dine.

 

Om ungene spør hadde jeg bare svart nøytralt at jeg hadde skåret meg og vinklet samtalen innom noe annet.

 

Anonymous poster hash: e7dac...553

[Superdolly]

Jeg bare lurer på en ting: Hvordan kan jeg vite at det er arr etter selvskading og ikke etter en eller annen ulykke?

 

Som du skjønner så ville jeg kanskje ikke innsett at det skyldtes selvskading. Jeg ville kanskje registrert at du hadde arr, men jeg ville aldri ha kommentert det eller tenkt noe mer over det.

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på en ting: Hvordan kan jeg vite at det er arr etter selvskading og ikke etter en eller annen ulykke?

 

Som du skjønner så ville jeg kanskje ikke innsett at det skyldtes selvskading. Jeg ville kanskje registrert at du hadde arr, men jeg ville aldri ha kommentert det eller tenkt noe mer over det.

Hvis det er mange arr så er det lite tvil om hva det skyldes...

 

 

Anonymous poster hash: 46454...334

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på en ting: Hvordan kan jeg vite at det er arr etter selvskading og ikke etter en eller annen ulykke?

 

Som du skjønner så ville jeg kanskje ikke innsett at det skyldtes selvskading. Jeg ville kanskje registrert at du hadde arr, men jeg ville aldri ha kommentert det eller tenkt noe mer over det.

Du ville sett det. Jeg kjenner en annen med gamle arr, og hun kom med korte armer på trening, og da var det en som spurte om hun hadde en voldsom katt Det er mange streker langs hele armen, veldig ofte hvert fall

 

Anonymous poster hash: aea77...d69

[SuperFries]

Jeg ville kanskje latt foreldrene blir kjent med meg og sett at jeg gjør en god jobb før jeg tok på meg kortermet, slik at førsteinntrykket blir deg, ikke arrene dine.

 

Om ungene spør hadde jeg bare svart nøytralt at jeg hadde skåret meg og vinklet samtalen innom noe annet.

 

Anonymous poster hash: e7dac...553

Ville ikke sagt at jeg hadde skåret meg. Da kan de fint finne på å prøve selv. Ville bare sagt at det var gamle arr, og ferdig med det.

[Anonym bruker]

Til mine egne barn har jeg sagt det er arr etter sår, sånn kan man ofte få etter ett sår.. Enn så lenge har de nøyd seg med det svaret .. Og så får de heller spørre igjen senere og få svar tilpasset alderen da 😊

 

Anonymous poster hash: a55e2...e65