Foster med downs

[Anonym bruker]

 

Hei, jeg er vernepleier student og har nå lest en bok om funksjonshemning. Jeg lurer på hvorfor noen velger å ta abort når babyen har downs? Er det pga det blir en ekstra belastning for familien, er det fordi man er redd barnet vil få et mindreverdig liv? Er det fordi man er redd barnet blir født med medfødte feil i tillegg til downs? Er et barn med downs " mindre verdt" enn barn uten et syndrom? Ønsker innspill. Dømmer overhodet ingen, er bare nysgjerrig på hva folk mener.

 

Anonymous poster hash: d19de...93f

Kva andre velger er ikkje ditt problem og som vernepleier burde du kunne og forstå detta.

 

Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Hva snakker du om? Som Vernepleier kan dette være informasjon til feks en av oppgavene hennes osv?

Hvorfor, er det her inne så mange som snakker om ting de ikke aner noe om?

 

Anonymous poster hash: 1aea4...ed5

[Anonym bruker]

Jeg jobber med utviklingshemmede, hadde tatt abort. Ser alle utfordringene og utageringene.

 

Anonymous poster hash: b9476...bea

[Anonym bruker]

Utdyper litt:

Jeg tror serier som Tangerudbakken gir et noe glorifisert bilde av downs. Ingen vet med sikkerhet hvilket funksjonsnivå barnet vil få. Jeg hadde tatt abort om jeg med sikkerhet visste at barnet hadde downs, og jeg ikke var kommet alt for langt på vei. Har måttet tenke litt på problemstillingen, ble gravid som 44 og gjennomgikk duotest. Den viste at det var 1: 150 sjanse for at jeg bar på et barn med ds, og jeg levde egentlig med denne usikkerheten hele graviditeten. Heldigvis var babyen frisk

Ingen har garanti, barnet kan bli pleietrengende pga sykdom og ulykke, men hvis jeg kunne forhindret å føde et barn med downs hadde jeg gjort det. Mest for barnets skyld.Jeg jobber med omsorg for eldre, og vi har fått inn mennesker med downs hos oss. Det er ikke noe særlig å se en mann i femtiårene sitte å gråte sårt etter moren sin, som er død. Med flere barn og jobb i eldresektoren har jeg heller og ikke kapasitet til å være omsorgsgiver helt til jeg legger inn årene.

Foreldre med funksjonshemmede barn lever ofte i en evig kamp for at barnet skal få den omsorgen det trenger fra det offentlige.

Utfordringen med et barn med downs kan slite hardt på forholdet, og gå ut over ev andre barn.

Men enig med hun som sier over her at det finnes langt verre tilstander enn downs, isolert sett.

Selvfølgelig mener jeg at mennesker med downs har samme menneskeverd som alle andre, og ser heller ikke skjevt til de som velger å bære frem barnet selv om de vet det har ds.

 

Anonymous poster hash: 62b37...259

[Gjest Kira]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. 

 

Kira

[Anonym bruker]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. 

 

Kira

 

 

Da følger dokke ikkje opp her inne. 

 

Hvorfor står ikkje MOBBING  som begrunnelse ?

 

 

Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

[Gjest Kira]

 

Tråden er moderert. Begrunnelse:* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. Kira

  Da følger dokke ikkje opp her inne.  Hvorfor står ikkje MOBBING  som begrunnelse ?  Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Fordi ordet mobbing ikke er spesifisert i forumets regler.

 

Kira

[Anonym bruker]

Jeg jobber til daglig med barn som har blandt annet Downs. De er verdens nydeligste barn, sprer om seg med så mye glede. Jeg er så glad for at hver og en av dem lever og ser jo at de har flotte liv selv med sine utfordringer ❤

 

Men om jeg selv hadde stått i en situasjon hvor mitt barn i magen hadde Downs, ville jeg tatt abort.

Nå har jeg to barn fra før, og hadde ikke harr tessurser nok til å ta vare på ett barn med Downs og de to jwg har fra før. Det hadde rett og slett blitt for mye for meg, så jwg ville valgt å tatt abort.

 

Eks en og jeg snakket om det da jeg gikk gravid med førtemann, og da var situasjonen en helt annen. Hadde gutten i magen hatt Downs, ville vi beholdt babyen uansett! Da kunne vi fokusert fult og helt på det barnet, og det hadde vi fint klart.

 

 

 

Anonymous poster hash: bb379...b8f

[Anonym bruker]

 

 

Tråden er moderert. Begrunnelse:* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. Kira

  Da følger dokke ikkje opp her inne.  Hvorfor står ikkje MOBBING  som begrunnelse ?  Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Fordi ordet mobbing ikke er spesifisert i forumets regler.

 

Kira

 

 

Da er det ok og mobbe her inne. 

 

Det sier du svart på kvit ingen regler om mobbing.

 

Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

[Anonym bruker]

Er du ti år?

 

Ikke for å være stygg, men om du faktisk er vernepleierstudent, så er du ikke egnet til den jobben. Den krever en iq på nivå voksen.

 

Anonymous poster hash: 3898a...e00

IQ på nivå voksen? Er du egentlig der selv? Dette er da et helt greit spørsmål å stille på anonymforum.

 

Anonymous poster hash: 2ac08...d87

[Anonym bruker]

Da jeg ventet første snakket mannen og jeg om det og var enige om at hadde barnet downs ville vi beholde.

Så fikk vi et barn med fysiske utfordringer. Ikke mental men kroppslige. Etter to år med masse bekymringer (sikkert mange av de unødvendige da barnet viser at det takler dette utmerket) så kjenner jeg at jeg ikke orker å gå gjennom en ny runde med sykehus, operasjoner, bekymringer og en helt jævlig barseltid på sykehus.

Så jeg hadde dessverre tatt abort. Ikke fordi det er flaut eller at barn med downs er mindre verdt. Rett og slett av egoistiske grunner. Psyken min er ikke hva den var og den påkjenningen det er å tilbringe ukesvis på sykehus og se sitt barn skrike seg gjennom undersøkelse på undersøkelse og ikke minst sitte med sitt nyopererte barn i armene og lure på om det noen gang vil smile igjen har gjort noe med meg.

 

 

Anonymous poster hash: 83d46...66f

[Anonym bruker]

 

Hei, jeg er vernepleier student og har nå lest en bok om funksjonshemning. Jeg lurer på hvorfor noen velger å ta abort når babyen har downs? Er det pga det blir en ekstra belastning for familien, er det fordi man er redd barnet vil få et mindreverdig liv? Er det fordi man er redd barnet blir født med medfødte feil i tillegg til downs? Er et barn med downs " mindre verdt" enn barn uten et syndrom? Ønsker innspill. Dømmer overhodet ingen, er bare nysgjerrig på hva folk mener.

 

Anonymous poster hash: d19de...93f

Kva andre velger er ikkje ditt problem og som vernepleier burde du kunne og forstå detta.

 

Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Hvor står det at det er mitt PROBLEM? Jeg gjør og skal jobbe med mennesker. Tanker, refleksjoner og stille spørsmål er er viktig del av studiet mitt. Jeg sa aldri det var et problem, jeg stilte spørsmål helt anonymt og folk kan også svare ærlig og anonymt.

 

 

Anonymous poster hash: d19de...93f

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort pga downs syndrom.

 

Med veldig tungt hjerte og en vedvarende sorg var det riktig avgjørelse for oss.

 

Det hadde blitt vårt femte barn, vi har vært gjennom noen forferdelige år med å miste både fullbårne barn og spontanaborter, vi er i midten av 40 årene og har små barn å ta oss av.

 

Jeg vet med stor sikkerhet at å få et barn med et så stort handikap hadde ødelagt oss som familie. Ikke minst hadde det tatt tid og ressurser fra barna vi alt har. Vi har også er forholdsvis velfungerende barn med downs i nær familie og ser hvor utmattende og krevende det er for alle rundt. Moren rådet meg til å ta duotest og var klar på hva hennes råd ville bli når den slo positivt ut. Dette til tross format hun elsker barnet sitt over alt og er den beste mamma hun kunne hatt.

 

Ikke minst ble avgjørelsen tatt på bakgrunn av vår alder og at vi har få muligheter til å få avlastning fra familien. Tanken på at et sykt barn hadde blitt en belastning og dårlig samvittighet for søskena var også et moment.

 

Det var som sagt en riktig avgjørelse for oss, men det er en sorg vi alltid må leve med.

 

Anonymous poster hash: 007ff...cfb

Takk for et ærlig og åpent svar. Og klem til deg!

 

 

Anonymous poster hash: d19de...93f

[Anonym bruker]

Er du ti år?

 

Ikke for å være stygg, men om du faktisk er vernepleierstudent, så er du ikke egnet til den jobben. Den krever en iq på nivå voksen.

 

Anonymous poster hash: 3898a...e00

Det er litt...smakløst ironisk at du trekker frem IQ på denne måten. Personer med Downs har som regel moderate kognitive vansker. Sagt på en annen måte, iq under 80.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 26fb2...203

[Anonym bruker]

 

 

 

Tråden er moderert. Begrunnelse:* Persondebatt, personangrep, trakassering eller trusler. Kira

  Da følger dokke ikkje opp her inne.  Hvorfor står ikkje MOBBING  som begrunnelse ?  Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Fordi ordet mobbing ikke er spesifisert i forumets regler.Kira

 Da er det ok og mobbe her inne.  Det sier du svart på kvit ingen regler om mobbing. Anonymous poster hash: 7bcf3...e79

Du vet ikke helt hva persondebatt, personangrep og trakassering betyr?

 

Anonymous poster hash: 007ff...cfb

[Mrs Smith]

Tror det er umulig å svare på før man er oppe i situasjonen. Vet virkelig ikke hva vi hadde valgt 😔

[Mrs Smith]

Tror det er umulig å svare på før man er oppe i situasjonen. Vet virkelig ikke hva vi hadde valgt 😔

[Anonym bruker]

Jeg ville nok beholdt, men kun av følelsesmessige grunner. Skjønner godt de som tar abort, av mange av de grunnene nevnt tidligere.

 

Det er viktig å huske at det er foster som aborteres - ikke barn.

 

Anonymous poster hash: 8ce8a...c09

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, og det ene er kronisk sykt. Det lar seg kontrollere med medisiner, og hun var ganske stor før sykdommen slo ut (tenåring), men jeg ville aldri ha beholdt et barn jeg visste hadde store utfordringer som aldri ville gå over. Man har bare et begrenset antall timer i døgnet. Man har bare de krefter man har. Så for min egen skyld kunne jeg ikke ha beholdt et foster med Downs. Jeg kunne egentlig tenke meg et barn nr 4, men da ville jeg måtte være sikker på å få en frisk unge.

 

Anonymous poster hash: 20188...972

[Gjest Trulte med to små]

Jeg hadde aldri klart å ta abort, rett og slett fordi det er et liv. Jeg har bevisst valgt bort ulike tester pga alder og jeg og mannen hadde beholdt barnet samme hvilken "innpakkning" det kom i.

Jeg har også jobbet med funksjonshemmede og syns det er litt underlig at så mange som også gjør det, hadde valgt abort.

Visst er det stritt og krevende, men likevel...

Jeg ser utfordringene mange her beskriver og ser hvor vanskelig det kunne ha blitt i ulike livssituasjoner, men likevel så kunne aldri jeg ha levd med samvittigheten over å ha valgt bort et barn. Men det er meg.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort med downs.

Det ville ha blitt vårt 2 barn, men jeg syntes ikke vi hadde ressurser nok til å ta vare på et handicapet barn.

Nakkefolden var på over 8 mm, så det var tydelig at fosteret slet veldig.

Det er en grusom avgjørelse å ta. Man vet vel aldri hvordan man vil reagere før man står midt oppi det.

Jeg har aldri angret på valget vi tok, men jeg har slitt med følelsene rundt det. Det var helt forferdelig å ta den avgjørelsen, selv om vi viste det var det beste for oss.

Nå tenker jeg også på at hadde vi ikke tatt abort, ville vi ikke hatt minstemann.

 

Anonymous poster hash: 4429d...8b7