Mobbing blant barnehagebarn

[Anonym bruker]

Min datter hadde en prøveperiode på ca 2 mnd i barnehagen før jul. Til vår store overraskelse ble oppstarten noe vanskelig, mye slåing og brøling. En del av dette tok hun også med hjem. Jeg så henne sjelden i samspill med de andre. Tilbakemeldingene var vage. Hun lekte stort sett alene. Ped.leder ga uttrykk for å være avslappet ang slåinga, at det skyldtes nok bare at hun ikke hadde knekt lekekoden og at de hadde diskutert muligheten for mindre grupper for å hjelpe henne inn i leken. Stort sett alle de andre barna i bhg er i slekt, med kontakt på fritiden også. Etterhvert syntes jeg det ble feil å kjøre datteren min til bhg bare for at hun skulle leke alene og gå rundt og slå og brøle. Spesielt de dagene da vi ble møtt av spes ett barn som kunne rope "Se, der kommer xxx, nå kommer hun for å slå!" Etc.

Det føltes som hun allerede var satt i en bås. Og det ble ikke gjort noe med. Så vi valgte å ikke fortsette i bhg.

 

Nå har noen voksne startet barneidrettsaktivitet for barna i barnehagen og småskoletrinnet. Siden datteren min ikke går i bhg, vil vi gjerne dra på alt vi kan for å møte andre barn. Men nå når vi møtte opp, ble vi møtt med samme gutt som ropte: "Se det kommer xxx for å slå". Dette er jo ikke spesielt hyggelig, og jeg lurer på om hva jeg burde gjøre for å få bukt med dette? Barneaktiviteten er en styrt aktivitet, så ingen fare for slåing, erting. Datteren min liker seg der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

[Anonym bruker]

Et spm: hvem tenker du blir mobbet her? Datteren din? Eller de hun slår?

 

Anonymous poster hash: a1920...583

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så rart at de andre barna reagerer når hun slår de og brøler til de. I tillegg så har de jo ikke heller fått bli ordentlig kjent med barnet deres siden dere tok hun ut av barnehagen igjen så fort. Hvor gammel erhun?

Anonymous poster hash: 4e83e...5dd

[Anonym bruker]

Det er ikke mulig for oss å vite hvem som startet i barnehagen. Jeg synes barnehagen virker veldig avventende og passiv overfor situasjonen hvor din datter ble stadig mer utagerende eller lekte helt alene. De andre barna var nære og kjente også utenfor barnehagen og hvis de hadde grupper som ikke slapp din datter inn, da burde barnehagen ha hjulpet barna (både din datter og de andre) å bli bedre kjent og hvordan leke sammen. To måneder er gankse lenge for et barn å måtte leke alene i barnehagen, så det er ikke så rart om din datter reagerte på det.

 

Din datters brøling og slåing kan være en reaksjon på at hun ikke forstod hvordan komme inn i leken, en form for frustrasjon. Men det kan også kommet av at hun aktivt ble utestengt av de andre og kanskje mobbet av dem, da er også en reaksjon naturlig.

 

Jeg synes det er synd at barnehagen ikke gjorde mer.

 

Når det gjelder det din datter nå møter i aktiviteter utenom barnehagen, det mener jeg er mobbing. Siden din datter ble møtt på samme måte i barnehagen som hun gjøres nå, så er jeg tilbøyelig til å tro at din datter er blitt mobbet også i barnehagen - kanskje av samme gutt?

 

Jeg tror jeg ville snakket med de som driver aktivitetene, kanskje de kan ta opp på generelt grunnlag at når de skal være med på aktivitetene så skal alle behandle hverandre fint - også utenfor lokalene. Jeg ville vurdert om jeg også ville snakket med foreldrene til barna i barnehagen, spesielt den gutten som roper til henne. Det er jo litt pussig at foreldrene til gutten ikke korrigerte ham når han ropte slik.

 

Om det er andre barnehager der dere bor så tror jeg at jeg ville tatt kontakt med en annen barnehage og forsøkt å komme inn der. Jeg tror det er viktig at din datter kommer i miljø hvor hun lærer å bli kjent med andre uten at det blir bråk, det vil gi henne viktig mestring sosialt sett.

 

Veldig bra at din datter trives på denne nye aktiviteten

Anonymous poster hash: ddee5...b57

[Anonym bruker]

Hi her. Takk for svar

Gutten jeg overhørte "velkomsten" til er 4,5 år. Min datter er 3,5.

Han er sønn av en av de ansatte i barnehagen, ikke ped.leder.

Foreldre er ikke tilstede på barneaktiviteten, det er foreldrestyrt av to foreldre i barnehagen, venner/slekt av gutten.

 

Er det "innenfor" at jeg tar datteren min med meg bort til gutten neste gang jeg hører at han roper at "der kommer Milla for å slå oss"?

Kan jeg sette meg ned foran gutten og si Hei Alexander, jeg hørte deg. Så hyggelig å se deg igjen. Kanskje kan du som er en stor gutt, ta med deg Milla i leken? Milla liker å springe fort, akkurat som du gjør!

Mora som er der som ansatt i barnehagen, vil nok høre det da.

 

Andre forslag? Dette er ikke barnehagens regi, så blir kanskje dumt å ta det opp der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

[Anonym bruker]

Nå er det jenta di som er mobberen her så hvorfor mener du da at gutten må ta ansvaret? Hvis jenta deres ikke oppfører seg så må hun/dere tåle at de andre barna sier hva de mener, og avviser henne i leken.

 

Anonymous poster hash: 8713e...980

[Gjest Antarctica]

Nå er det jenta di som er mobberen her så hvorfor mener du da at gutten må ta ansvaret? Hvis jenta deres ikke oppfører seg så må hun/dere tåle at de andre barna sier hva de mener, og avviser henne i leken.

 

Anonymous poster hash: 8713e...980

Tror ikke du helt har skjønt hvordan begrepet mobbing defineres.

[Anonym bruker]

Det er ikke den utstøtte som er mobberen, nei.

 

Mulig dårlig beskrevet situasjon ovenfor, men det fremsto som åpenbart at min datter på 3 år ikke hadde erfaring med å leke med jevnaldrende. Bhg så også dette uten å hjelpe til.

Hun har mer erfaring nå fra andre steder/aktiviteter, og slår ikke nå, men ungene blir åpenbart satt opp mot henne av denne gutten.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

[Anonym bruker]

Det er ikke den utstøtte som er mobberen, nei.

 

Mulig dårlig beskrevet situasjon ovenfor, men det fremsto som åpenbart at min datter på 3 år ikke hadde erfaring med å leke med jevnaldrende. Bhg så også dette uten å hjelpe til.

Hun har mer erfaring nå fra andre steder/aktiviteter, og slår ikke nå, men ungene blir åpenbart satt opp mot henne av denne gutten.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

Da burde dere jo ikke tatt henne ut av barnehagen

 

Anonymous poster hash: 4e83e...5dd

[Anonym bruker]

Barnehagen hjalp ikke min datter inn i leken. I 2 mnd lekte hun alene. Vi står på venteliste til en annen bhg. Men det var ikke det som var spørsmålet

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

[Anonym bruker]

Hi her. Takk for svar

Gutten jeg overhørte "velkomsten" til er 4,5 år. Min datter er 3,5.

Han er sønn av en av de ansatte i barnehagen, ikke ped.leder.

Foreldre er ikke tilstede på barneaktiviteten, det er foreldrestyrt av to foreldre i barnehagen, venner/slekt av gutten.

 

Er det "innenfor" at jeg tar datteren min med meg bort til gutten neste gang jeg hører at han roper at "der kommer Milla for å slå oss"?

Kan jeg sette meg ned foran gutten og si Hei Alexander, jeg hørte deg. Så hyggelig å se deg igjen. Kanskje kan du som er en stor gutt, ta med deg Milla i leken? Milla liker å springe fort, akkurat som du gjør!

Mora som er der som ansatt i barnehagen, vil nok høre det da.

 

Andre forslag? Dette er ikke barnehagens regi, så blir kanskje dumt å ta det opp der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

 

Jeg syntes forslaget ditt hørtes bra ut. Hva med å snakke med moren til "Alexander" først, uten å bebreide noen, bare si at du er ute etter at barna kan få en ny start sammen - og så prøve å få gutten og jenta di til å leke sammen slik du sa?

 

Anonymous poster hash: ddee5...b57

[Anonym bruker]

Din datter slår, og du mener at det er alexander sitt ansvar å ta henne med inn i leken?? Hadde jeg var alexander sin mor så hadde jeg blitt rimelig provosert hadde jeg overført din samtale med min sønn! Er det en som bør snakkes til, så er det dét barnet som brøler og slår, ikke det barnet som blir slått!!

Fiks problemet ditt barn har, og ta ansvar selv!! Ikke legg det på en 4- åring!!

 

Anonymous poster hash: b80c7...9f0

[Gjest Antarctica]

Din datter slår, og du mener at det er alexander sitt ansvar å ta henne med inn i leken?? Hadde jeg var alexander sin mor så hadde jeg blitt rimelig provosert hadde jeg overført din samtale med min sønn! Er det en som bør snakkes til, så er det dét barnet som brøler og slår, ikke det barnet som blir slått!!

Fiks problemet ditt barn har, og ta ansvar selv!! Ikke legg det på en 4- åring!!

 

Anonymous poster hash: b80c7...9f0

Du har virkelig peiling på barn, hører vi.

Tror du treåringen ved et trylleslag får sosiale ferdigheter av å "snakkes til"?

[Anonym bruker]

Din datter slår, og du mener at det er alexander sitt ansvar å ta henne med inn i leken?? Hadde jeg var alexander sin mor så hadde jeg blitt rimelig provosert hadde jeg overført din samtale med min sønn! Er det en som bør snakkes til, så er det dét barnet som brøler og slår, ikke det barnet som blir slått!!

Fiks problemet ditt barn har, og ta ansvar selv!! Ikke legg det på en 4- åring!!

 

Anonymous poster hash: b80c7...9f0

Er du fullstendig tett i pappen?

 

Anonymous poster hash: 0267f...4ec

[Anonym bruker]

Hvorfor har ikke datteren din noen sosiale ferdigheter? Greit at hun ikke har gått i barnehage tidligere, men har dere ikke hatt noen som helst sosial omgang med andre barn eller andre mennesker?

 

Hun er jo absolutt et barn som MÅ i barnehage! Dette er noe de kan hjelpe henne med, de har jo allerede foreslått gode tiltak (som f.eks små lekegrupper). To måneder er faktisk ikke nok tid. Du må huske på at barnet må bli kjent og føle seg trygg i barnehagen, og personalet må også bli kjent med barnet for å kunne gi henne best mulig oppfølging.

 

Barnet ditt skal begynne på skolen en dag, og den tid kommer fortere enn man tror. Barn lærer utrolig mye i barnehagen, og spesielt det de lærer angående sosialisering, sosiale koder og lekekoder er utrolig viktig. Ikke bare i barndommen, også for hele resten av livet. 

La barnet ditt begynne i barnehagen igjen! Det kommer hun til å ha veldig godt av. Etter en stund med jobbing med disse problemene, så vil hun nok være en helt annen jente i barnehagen.

Anonymous poster hash: ba17d...8a6

[Anonym bruker]

Forresten, fortsett på aktiviteten og inviter andre barn hjem til dere så barna kan bli kjent. Det er alfa omega!

Anonymous poster hash: ba17d...8a6

[Anonym bruker]

Så lenge hun er kjent som den som slår, er det ingen som vil leke med henne. Her må det til et samarbeid mellom foreldre. Måten du skisserer hi, vil jeg tro kan funke.

 

Anonymous poster hash: b5597...e43

[Anonym bruker]

 

Hvorfor har ikke datteren din noen sosiale ferdigheter? Greit at hun ikke har gått i barnehage tidligere, men har dere ikke hatt noen som helst sosial omgang med andre barn eller andre mennesker?

 

Hun er jo absolutt et barn som MÅ i barnehage! Dette er noe de kan hjelpe henne med, de har jo allerede foreslått gode tiltak (som f.eks små lekegrupper). To måneder er faktisk ikke nok tid. Du må huske på at barnet må bli kjent og føle seg trygg i barnehagen, og personalet må også bli kjent med barnet for å kunne gi henne best mulig oppfølging.

 

Barnet ditt skal begynne på skolen en dag, og den tid kommer fortere enn man tror. Barn lærer utrolig mye i barnehagen, og spesielt det de lærer angående sosialisering, sosiale koder og lekekoder er utrolig viktig. Ikke bare i barndommen, også for hele resten av livet. 

La barnet ditt begynne i barnehagen igjen! Det kommer hun til å ha veldig godt av. Etter en stund med jobbing med disse problemene, så vil hun nok være en helt annen jente i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: ba17d...8a6

 

Men, hun gikk jo i barnehagen i to måneder uten at de klarte å inkludere henne i leken. Hvor lang tid mener du skal til for at det er akseptabelt? Skal foreldrene sitte å se på at ungen deres konsekvent leker alene og generelt sett ikke har det godt når de ansatte i barnehagen ikke klarer å gjøre jobben sin? 

 

Jeg ville snakket med moren til Alexander og bedt henne fortelle sin sønn hvordan man snakker med andre. Dersom det ikke fører fram ville jeg tatt det direkte med gutten. 

 

Anonymous poster hash: a9470...68c

[Anonym bruker]

Datteren din er 3,5 år og mangler tydeligvis sosiale ferdigheter. Det må faktisk dere foreldre hjelpe henne med.

Det kan være utfordrende for et barn å komme inn i allerede etablerte grupper (som det vil være i en barnehage), men det er ikke veldig normalt at et så stort barn ikke har knekt lekekoden. Slåing som uttrykk for frustrasjon er noe man gjerne ser hos mindre barn som mangler språk for å uttrykke seg.

 

Nå er hun kjent for de andre ungene som det barnet som slår og brøler. Det er faktisk helt naturlig for de andre barna å da nåde trekke seg unna henne og kommentere hennes oppførsel. Ingen liker å bli slått eller brølt til!

Jeg forstår at dere foreldre er frustrert over at oppstarten ikke ble slik dere hadde tenkt, men å ta barnet ut av barnehagen isteden for å jobbe med utfordringene mener jeg er en stor feil. Hun vil jo ikke lære sosial samspill bedre av å bli tatt ut av situasjonene og holdes hjemme unna andre barn. Hvorfor valgte dere ikke å jobbe sammen med barnehagen for å finne gode løsninger? To måneder er ikke lang tid når man tenker på at hun skulle bli kjent med nye voksne, nye barn, nye rutiner osv.

 

Du kan gjerne ta tak i de utbruddene dere nå opplever fra andre barn, men ha i bakhodet ar disse utbruddene faktisk er forståelige. Jeg synes ikke du skal legge hovedansvaret for din datters integrering på andre barn. Dere kan heller snakke med de andre foreldrene, forsøke å få til små lekegrupper hvor din datter kan bli kjent med de andre ungene, inviter andre barn hjem på besøk, oppsøk steder hvor dere møter andre barn og voksne, meld dere på foreldre/barn aktiviteter osv. Et barn på 3,5 år bør ikke ha fritidsaktiviteter hvor de slippes løs alene, det er etter min mening meste med aktiviteter hvor foreldrene er med og kan gripe inn/styre.

 

Anonymous poster hash: da0bf...c60

[Anonym bruker]

Hi

Jeg leser hva du forventer av bhg, de voksne på denne aktiviteten og de andre barna.

Hvilke forventninger har dere til dere selv og til deres datter?

Veldig enkelt å skylde på alle andre, når det faktisk er dere selv som har ventet i 3,5 år med å sosialisere deres datter, og det er deres barn som brøler og slår!

 

Anonymous poster hash: b80c7...9f0

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er så mye råd, men vi har vært i litt samme situasjon.

 

Min jente startet sammen med to andre jenter for 1 år siden. Ny Bhg for begge, alle 3,5 år. En av de andre snakket ikke norsk, ble dermed mye frustrert og slo mye. Min jente ville da ikke leke med henne. Jeg vet Bhg jobbet mye med dette problemet, de voksne ble med og styrte leken. Både slik at denne jenta skulle få øve seg på å leke sammen, men også for å forhindre at min jente ble slått. Vi fikk ikke beskjed om dette fra Bhg, men oppdaget det selv da min datter fortalte om det hjemme. Vi startet da å jobbe med det hjemme også. Prøvde å forklare vår datter hvorfor hun i Bhg ble frustrert, men også framsnakke henne etter at hun sluttet å slå (da språket ble bedre). Det satt nemlig igjen hos min datter: "Siri er en som slår" selv etter at Siri sluttet å slå.

 

Kanskje du kan snakke med denne mammaen? Få henne til å framsnakke din datter?

 

Anonymous poster hash: 39dea...7ef

[Gjest Antarctica]

De voksne i bhg har nå grundig sviktet sin oppgave hvis de lot det gå måneder uten bedring, og hvis de ikke klarer å plukke av de andre barna unoter som "der kommer X for å slå!"

[Anonym bruker]

 

Hi her. Takk for svar

Gutten jeg overhørte "velkomsten" til er 4,5 år. Min datter er 3,5.

Han er sønn av en av de ansatte i barnehagen, ikke ped.leder.

Foreldre er ikke tilstede på barneaktiviteten, det er foreldrestyrt av to foreldre i barnehagen, venner/slekt av gutten.

 

Er det "innenfor" at jeg tar datteren min med meg bort til gutten neste gang jeg hører at han roper at "der kommer Milla for å slå oss"?

Kan jeg sette meg ned foran gutten og si Hei Alexander, jeg hørte deg. Så hyggelig å se deg igjen. Kanskje kan du som er en stor gutt, ta med deg Milla i leken? Milla liker å springe fort, akkurat som du gjør!

Mora som er der som ansatt i barnehagen, vil nok høre det da.

 

Andre forslag? Dette er ikke barnehagens regi, så blir kanskje dumt å ta det opp der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

 

Jeg syntes forslaget ditt hørtes bra ut. Hva med å snakke med moren til "Alexander" først, uten å bebreide noen, bare si at du er ute etter at barna kan få en ny start sammen - og så prøve å få gutten og jenta di til å leke sammen slik du sa?

 

Anonymous poster hash: ddee5...b57

 

 

 

 

Og hva hvis hun slår ham? Jeg hadde blitt sint dersom en annen forelder hadde prakket sitt voldelige barn på mitt barn. Det er ikke greit at barn blir utsatt for vold fra andre barn, selv om de er små. Barn bør ikke presses til å leke med barn som skader dem.

 

Anonymous poster hash: 2ad30...f78

[Anonym bruker]

 

 

Hi her. Takk for svar

Gutten jeg overhørte "velkomsten" til er 4,5 år. Min datter er 3,5.

Han er sønn av en av de ansatte i barnehagen, ikke ped.leder.

Foreldre er ikke tilstede på barneaktiviteten, det er foreldrestyrt av to foreldre i barnehagen, venner/slekt av gutten.

 

Er det "innenfor" at jeg tar datteren min med meg bort til gutten neste gang jeg hører at han roper at "der kommer Milla for å slå oss"?

Kan jeg sette meg ned foran gutten og si Hei Alexander, jeg hørte deg. Så hyggelig å se deg igjen. Kanskje kan du som er en stor gutt, ta med deg Milla i leken? Milla liker å springe fort, akkurat som du gjør!

Mora som er der som ansatt i barnehagen, vil nok høre det da.

 

Andre forslag? Dette er ikke barnehagens regi, så blir kanskje dumt å ta det opp der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

Jeg syntes forslaget ditt hørtes bra ut. Hva med å snakke med moren til "Alexander" først, uten å bebreide noen, bare si at du er ute etter at barna kan få en ny start sammen - og så prøve å få gutten og jenta di til å leke sammen slik du sa?

 

Anonymous poster hash: ddee5...b57

 

 

Og hva hvis hun slår ham? Jeg hadde blitt sint dersom en annen forelder hadde prakket sitt voldelige barn på mitt barn. Det er ikke greit at barn blir utsatt for vold fra andre barn, selv om de er små. Barn bør ikke presses til å leke med barn som skader dem.

 

Anonymous poster hash: 2ad30...f78

Skader, faktisk. No shit!

 

Anonymous poster hash: 1cb42...5c0

[Anonym bruker]

 

 

Hi her. Takk for svar

Gutten jeg overhørte "velkomsten" til er 4,5 år. Min datter er 3,5.

Han er sønn av en av de ansatte i barnehagen, ikke ped.leder.

Foreldre er ikke tilstede på barneaktiviteten, det er foreldrestyrt av to foreldre i barnehagen, venner/slekt av gutten.

 

Er det "innenfor" at jeg tar datteren min med meg bort til gutten neste gang jeg hører at han roper at "der kommer Milla for å slå oss"?

Kan jeg sette meg ned foran gutten og si Hei Alexander, jeg hørte deg. Så hyggelig å se deg igjen. Kanskje kan du som er en stor gutt, ta med deg Milla i leken? Milla liker å springe fort, akkurat som du gjør!

Mora som er der som ansatt i barnehagen, vil nok høre det da.

 

Andre forslag? Dette er ikke barnehagens regi, så blir kanskje dumt å ta det opp der.

 

Anonymous poster hash: f6f76...991

Jeg syntes forslaget ditt hørtes bra ut. Hva med å snakke med moren til "Alexander" først, uten å bebreide noen, bare si at du er ute etter at barna kan få en ny start sammen - og så prøve å få gutten og jenta di til å leke sammen slik du sa?

 

Anonymous poster hash: ddee5...b57

 

 

Og hva hvis hun slår ham? Jeg hadde blitt sint dersom en annen forelder hadde prakket sitt voldelige barn på mitt barn. Det er ikke greit at barn blir utsatt for vold fra andre barn, selv om de er små. Barn bør ikke presses til å leke med barn som skader dem.

 

Anonymous poster hash: 2ad30...f78

Jeg er helt enig med det. Jeg tolererer ikke at mitt barn slått, verken av barn eller voksne! Hadde noen av dere her inne tolerert å bli slått av kollegaer??

 

Skylder på foreldrene her som venter i 3,5 år med å sosialisere sin datter!

 

Anonymous poster hash: b80c7...9f0