Barseltårer...

[Anonym bruker]

Høres lurt ut! Det er viktigere at du får roen og privatlivet du trenger til å få en fin start på mammalivet. Amming krever, tada, lufttørking av puppene i starten hvis du ikke vil bli sår, og det igjen krever tilgang på privatliv for de aller aller fleste. Brseltårene er gjerne fort overstått hvis du får grått dem ut, men hvis de blir liggende som en uforløst klump i halsen kan det gjøre livet til et helvete. På barsel ba jeg om å bli trillet ut (kunne ikke gå) fordi romvenninnen min var truende til å hoppe ut vinduet for å få litt privatliv til å få orden på barseltårene. Det er kjempeviktig at du tenker på deg selv først, for ditt beste er babyens beste. Kan ikke få understreket det nok. Babyen din og dermed ditt velbefinnende er mye viktigere enn storfamilien i barseltiden.

 

Anonymous poster hash: 65444...3da

[Anonym bruker]

Mye mulig jeg har fortrengt det, men husker at jeg gråt et par ganger dag 2-3 etter første fødsel og 1 gang dag 2 etter andre fødsel.

 

Kan ikke huske at jeg gråt etter å ha kommet hjem... Bortsett fra etter noen uker med kolikk da søvnmangelen var på topp og jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg...

 

Anonymous poster hash: 55134...c31

[Anonym bruker]

Ikke opplevd dette med noen av barna, men så er jeg en lite følsom person i utgangspunktet så det har sikkert litt å si.

 

Anonymous poster hash: b4431...484

[anonomous]

Opplevde ikke barseltårer.. Men hadde opplevd det om svigers skulle komme og bo i en uke etter fødsel. Husk å si klart ifra så de ikke "misforstår" og kommer likevel. Da burde de iallefall ta inn på hotell eller noe..

[Anonym bruker]

Jeg merket egentlig ikke noe til det. Ble kanskje fortere rørt over rørende ting som når familien/barna spesielt blir gjenforent med militærpappa osv...   Det skal generelt mye til før tårene tar til hos meg.

 

Det ble dog noen tårer i løpet av den aller første tida da vi var kommet hjem, men det ble trigget av hvor slitsomt det var å pumpe "dagen lang", samtidig som jeg nærmest ble beordret å prøve å legge guttungen til ihvertfall en halvtime før jeg ga meg for så å pumpe, å få han til å vente enda lenger på mat mens han allerede lå og skreik.

Anonymous poster hash: f9cd3...ee8

[Anonym bruker]

Jeg gråt konstant i en uke etter fødsel, hvert eneste bilde som er tatt med meg på gråter jeg..

 

Hadde ikke orket svigerforeldre der en hel uke i strekk rett etter fødselen, det hadde blitt for mye

 

Anonymous poster hash: 6504f...4ca

[Anonym bruker]

Her begynte det 2 dager etter fødsel, da gråt jeg for alt og ingenting i ca en måned. Det ble bare verre for hver uke, at jeg tilslutt ikke klarte å være med babyen. Jeg klarte rett og slett ikke, det var helt jævli. Heldigvis ble jeg tvunget til å ta opp den lille og bruke tid med barnet. Den dagen sluttet jeg å gråte, akkurat som om noen stengte vannkranen.

 

Er redd det kommer til å skje igjen neste gang. Man vet aldri, jeg er til vanlig en ganske stabil person, aldri slitt med humørsvingninger. Så ikke for meg at jeg skulle slite med barseltårer.

 

Du bør tenke deg godt om, hvordan er svigerfamilien? Er de hjelpsomme og ikke masete? Kommer de til å la deg være i fred? Hvis de er en påtrengende familie så hadde det nok vært bedre å utsette besøket, eller bo på hotell.

 

 

Anonymous poster hash: 4297f...8ab

[Anonym bruker]

Jeg gråt og gråt hver kveld, men ikke av lykke eller fordi jeg ble rørt. Jeg følte dette var det dummeste jeg noen gang hadde gjort, at livet var ødelagt og hadde skikkelig klaustrofobi.

 

Etter hvert gikk det over, men er svært glad vi ikke hadde overnattingsbesøk ( i en leilighet i en UKE?) Hadde sagt hell no til dem og tenkt at om de ble fornærmet er det de som ikke eier antenner.

 

Anonymous poster hash: 0b435...1db

[Anonym bruker]

Takk for flere tilbakemeldinger! Ser alle reagerer forskjellig, så jeg kan vel ikke forberede meg på noe men ta det som det kommer tenker jeg. 

Jeg har vært klar i min tale til mannen om hvordan jeg stiller meg til besøk etter fødsel. Så jeg bare håper han klarer å være direkte nok til familien sin om akkurat det, slik at det ikke blir noen misforståelser og at de dukker opp likevel. 
Det er helt uaktuelt at de tar inn på hotell, da de reiser hit kun for å være sammen med oss. Og da mener de virkelig å være SAMMEN hele tiden!  Så jeg hadde ALDRI fått dem til å ta inn på hotell dessverre. 

Men jeg skal i allefall fortsette å være veldig klar på at jeg absolutt ikke ønsker besøk etter fødsel, og at når jeg føler meg klar for det skal jeg si i fra. Og at jeg ønsker en helg i første omgang, ikke en uke! Det er jo flere enn dem som vil komme på besøk (min familie f.eks), så vi må fordele dette litt utover. 

HI

Anonymous poster hash: 65cb1...41a

[Anonym bruker]

 

Takk for flere tilbakemeldinger! Ser alle reagerer forskjellig, så jeg kan vel ikke forberede meg på noe men ta det som det kommer tenker jeg.

 

Jeg har vært klar i min tale til mannen om hvordan jeg stiller meg til besøk etter fødsel. Så jeg bare håper han klarer å være direkte nok til familien sin om akkurat det, slik at det ikke blir noen misforståelser og at de dukker opp likevel.

Det er helt uaktuelt at de tar inn på hotell, da de reiser hit kun for å være sammen med oss. Og da mener de virkelig å være SAMMEN hele tiden! Så jeg hadde ALDRI fått dem til å ta inn på hotell dessverre.

 

Men jeg skal i allefall fortsette å være veldig klar på at jeg absolutt ikke ønsker besøk etter fødsel, og at når jeg føler meg klar for det skal jeg si i fra. Og at jeg ønsker en helg i første omgang, ikke en uke! Det er jo flere enn dem som vil komme på besøk (min familie f.eks), så vi må fordele dette litt utover.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 65cb1...41a

Det høres lurt ut med det du tenker om besøk nå! Her overnattet svigers hos mine foreldre da de kom på besøk fem dager etter fødsel. (Kan det være et alternativ?) Jeg var absolutt IKKE klar for overnattingsbesøk da. Etter to uker synes jeg ting var lettere, og da kunne jeg ha tatt i mot overnattingsgjester en helg, men ikke en hel uke!

 

Anonymous poster hash: 3f7e7...d73

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendigvis tårer, men det kan hende du føler en forbigående depresjon på grunn av hormonnivåene i kroppen.

 

Når du får barnet i armene er du høy på endorfiner og alt føles fantastisk bra. Sånn var det Iallefall for meg. Så kom vi hjem fra sykehuset og alt føltes uvirkelig. De første 3 ukene var ganske fæle. Jeg gråt ikke så mye men var veldig deprimert og tenkte at jeg ikke klarte å være mor.

 

Men det gikk over! Og det gjør det for de aller fleste. Så husk på det om du får sånne følelser. Men om det ikke går over må du snakke med noen om det.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 5635f...0f2

[Anonym bruker]

 

Takk for flere tilbakemeldinger! Ser alle reagerer forskjellig, så jeg kan vel ikke forberede meg på noe men ta det som det kommer tenker jeg.

 

Jeg har vært klar i min tale til mannen om hvordan jeg stiller meg til besøk etter fødsel. Så jeg bare håper han klarer å være direkte nok til familien sin om akkurat det, slik at det ikke blir noen misforståelser og at de dukker opp likevel.

Det er helt uaktuelt at de tar inn på hotell, da de reiser hit kun for å være sammen med oss. Og da mener de virkelig å være SAMMEN hele tiden! Så jeg hadde ALDRI fått dem til å ta inn på hotell dessverre.

 

Men jeg skal i allefall fortsette å være veldig klar på at jeg absolutt ikke ønsker besøk etter fødsel, og at når jeg føler meg klar for det skal jeg si i fra. Og at jeg ønsker en helg i første omgang, ikke en uke! Det er jo flere enn dem som vil komme på besøk (min familie f.eks), så vi må fordele dette litt utover.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 65cb1...41a

Det høres lurt ut med det du tenker om besøk nå! Her overnattet svigers hos mine foreldre da de kom på besøk fem dager etter fødsel. (Kan det være et alternativ?) Jeg var absolutt IKKE klar for overnattingsbesøk da. Etter to uker synes jeg ting var lettere, og da kunne jeg ha tatt i mot overnattingsgjester en helg, men ikke en hel uke!

 

Anonymous poster hash: 3f7e7...d73

 

Vi har ingen familie i nærheten her, så alle som skal komme må reise med fly å har bare oss de kjenner i byen. 

Om vi hadde hatt den ene siden av familien i nærheten hadde det ikke vært noe problem da de kunne overnattet hos noen andre enn oss!   

 

Tenker også at det sikkert går fint med en helg med besøk etter noen uker, men at å starte med en hel uke med overnattingsgjester nok blir ALT for mye for meg.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 65cb1...41a

[Leeloo76]

Har to barn, ikke merket noe til barseltårer, babyblues el. Første gang var jeg helt alene, så hadde for så vidt nok å gråte for, men det gikk helt fint   Har blitt generelt mer lettrørt, men det kom ikke i forbindelse med fødsel, mer når jeg leser saker i media der barn har det vondt ol.

[Anonym bruker]

Jeg gråt dessverre i 4 dager i strekk det var et hellvette. (Jeg har aldri i mitt liv vært så trist før)

 

Flere jordmødre trøstet meg flere ganger om dagen. Var på sykehuset i 5 dager.

 

Men det gikk heldigvis over! (Flirer litt av det nå, haha tenk så dum jeg måtte ha sett ut )

 

Anonymous poster hash: 6596f...e0f

[Anonym bruker]

Barseltårene var ikke så ille. Når jeg gråt var det fordi jeg var trøtt og sliten, og ungen ikke ville sove. Ellers gikk det egentlig veldig fint.

 

Men ang svigers og overnatting. Jeg ville aldri latt de overnatte flere dager med midnre du er 100% komfortabel med tanken. På en side hadde det nok vært veldig godt for dere, om de eks kunne stått opp med barnet så du fikk en time eller to ekstra på øyet, og lagd mat osv (når første ungen kom ble det ikke middag på halvannen mnd her i huset:P). Men samtidig, er dette første barnet aner man ikke hva man egentlig går til. Det er noe med å bli kjent med barnet, og det kjenner jeg var godt at vi kunne få gjøre i ro og fred. Jo mer mas, og mindre tid blir det egentlig til å bare bli.. kjent. Det er ekstremt tøft med en nyfødt i hus. Jeg trodde jeg var hormonell i graviditeten, men hjelpes meg.. De første ukene etterpå? Kaos. Ikke misforstå, det var en fantastisk opplevelse og tid. Men kjenner jeg får helt hetta på dine vegne av tanken på å ha svigers i hus over flere dager.. Og jeg er veldig glad i svigerforeldrene mine!

Anonymous poster hash: d6c91...b37

[skinnfilla]

Har født tre barn og aldri felt en tåre 😊

Det varierer nok veldig😊

[MilleMarmelade]

Jeg gråt fordi bussen kjørte fra meg og babyen halvannen uke etter fødselen. Følte meg litt teit der jeg sto i busskuret og grein, men det var februar, kaldt, uaktuelt å amme eller ta opp babyen ute, en halvtime til neste buss OG jeg kom ikke til å rekke timen på helsestasjonen, og de hadde lunsj, så jeg kunne ikke si fra heller. Da ble det for mye meg... 😝 Men kan le av det nå.

Men å amme i begynnelsen er krevende og lite diskré; det var opp med genseren, ut med puppen og så hente ungen - lite egnet foran svigers med andre ord... I tillegg slet særlig første ungen med teknikken, han dytta seg ofte vekk og etterpå skulle det lufttørkes. Ikke noe for offentligheten.

Lykke til!