Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #1 Skrevet 14. februar 2016 Venter mitt første barn, og har jo hørt litt historier om disse barseltårene. Noen forteller blant annet at de har grått konstant i 3 uker i strekk for alt og ingenting.. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til dette, da jeg ikke er komfortabel med å gråte foran andre i det hele tatt (og gjør aldri det!), og kjenner jeg blir stressa av tanken på at svigerfamilie kommer for å bo her en ukes tid etter fødsel fordi de har så innmari lyst til å komme så fort som mulig... Om jeg da skal være på gråten hele tiden kommer det til å bli en grusom uke!Så jeg ønsker å høre deres erfaringer om barseltårene! Hvordan opplevdes det, hvor lenge varte dette etc? Anonymous poster hash: 65cb1...41a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #2 Skrevet 14. februar 2016 Jeg merket ikke noe særlig til det Kanskje en dag der jeg var litt overfølsom, men ikke noe mer. Har to barn og det var likt begge gangene. Anonymous poster hash: 86c67...9ad
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #3 Skrevet 14. februar 2016 Gråt litt i dusjen noen dager etter første var født, første dagen vi kom fra sykehuset tror jeg. Med nr. 2 gråt jeg ikke i det hele tatt. Ikke ta sorgene på forskudd. Dessuten så skjønner de nok at du er ekstra hormonell. Lov det! Anonymous poster hash: 3b52d...a55
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #4 Skrevet 14. februar 2016 Jeg merket ikke noe særlig til det Kanskje en dag der jeg var litt overfølsom, men ikke noe mer. Har to barn og det var likt begge gangene. Anonymous poster hash: 86c67...9ad Godt å høre at det er mulig å oppleve det slik også! Anonymous poster hash: 65cb1...41a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #5 Skrevet 14. februar 2016 Jeg var lettrørt...men gråt ikke så veldig mye altså. Det var den ene gangen jeg så fødeavdelingen mens jeg ammet babyen...da! Det er nok individuelt Anonymous poster hash: 2d5b4...378
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #6 Skrevet 14. februar 2016 Jeg gråt hjemreisedagen med nr 1 fordi jeg var helt forferdelig sliten. Hadde ikke sovet på mange døgn og fødselen var knalltøff.. Med nr 2 var jeg i lykkerus fra første sekund og felte aldri en tåre.. Anonymous poster hash: 6791f...787
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #7 Skrevet 14. februar 2016 Jeg ville ikke bekymret meg for barseltårene om jeg var deg...men at svigers skal bo hos dere rett etter fødsel derimot... Anonymous poster hash: 07168...06a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #8 Skrevet 14. februar 2016 Merket ikke noe til det.. Anonymous poster hash: 65afd...aed
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #9 Skrevet 14. februar 2016 Jeg ville ikke bekymret meg for barseltårene om jeg var deg...men at svigers skal bo hos dere rett etter fødsel derimot... Anonymous poster hash: 07168...06a Hahaha ja det er jeg faktisk veldig bekymret for, helt ærlig! De er verdens snilleste å vil bare oss godt, men jeg synes generelt det er slitsomt å ha overnattingsgjester eller være overnattingsgjester selv. Så at de skal komme etter fødselen å bo "oppå" oss... Tja, du kan si jeg gruer meg! Anonymous poster hash: 65cb1...41a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #10 Skrevet 14. februar 2016 Jeg ville ikke bekymret meg for barseltårene om jeg var deg...men at svigers skal bo hos dere rett etter fødsel derimot... Anonymous poster hash: 07168...06a Hehe..enig i denne. Jeg fornærmet min egen mor med å si nei til besøk rett fra sykehuset. Overnattingsbesøk. De første dagene er magiske. Og kaotiske!! Greit å kunne rusle rundt i morgenkåpe. Særlig amming var fint å bli komfortabel med i minifamilien Anonymous poster hash: 2d5b4...378
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #11 Skrevet 14. februar 2016 Jeg ville ikke bekymret meg for barseltårene om jeg var deg...men at svigers skal bo hos dere rett etter fødsel derimot... Anonymous poster hash: 07168...06a Hehe..enig i denne. Jeg fornærmet min egen mor med å si nei til besøk rett fra sykehuset. Overnattingsbesøk. De første dagene er magiske. Og kaotiske!! Greit å kunne rusle rundt i morgenkåpe. Særlig amming var fint å bli komfortabel med i minifamilien Anonymous poster hash: 2d5b4...378 Min mor har full forståelse og sier at hun kommer ikke før jeg ringer å ber henne komme. Men svigers er av typen som nok blir meget fornærmet om jeg nekter å ta dem i mot rett etter fødselen. Hadde de bodd i nærheten slik at de kunne komme på besøk bare en time for så å dra igjen hadde det vært OK, men de må ta fly hit og overnatte. Da ønsker de gjerne å være en liten uke iallefall.. Jeg har enda noen uker på meg til å gjøre dem vandt til tanken på at jeg IKKE takler overnattingsbesøk rett etter fødselen.. Kanskje får de bare bli fornærmet, det går vel over før eller siden Anonymous poster hash: 65cb1...41a
Violeta Skrevet 14. februar 2016 #12 Skrevet 14. februar 2016 Jeg har født fire barn, og aldri opplevd barseltårer.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #13 Skrevet 14. februar 2016 Jeg ville ikke bekymret meg for barseltårene om jeg var deg...men at svigers skal bo hos dere rett etter fødsel derimot... Anonymous poster hash: 07168...06a Hahaha ja det er jeg faktisk veldig bekymret for, helt ærlig! De er verdens snilleste å vil bare oss godt, men jeg synes generelt det er slitsomt å ha overnattingsgjester eller være overnattingsgjester selv. Så at de skal komme etter fødselen å bo "oppå" oss... Tja, du kan si jeg gruer meg! Anonymous poster hash: 65cb1...41a Jeg hadde faktisk sagt de må vente en stund, eller bo på hotell. Jeg hadde ingen barseltårer, men det hadde vært uaktuelt å ha noen boende hos meg den første tiden med ny baby. Anonymous poster hash: a43af...135
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #14 Skrevet 14. februar 2016 Gråt en dag eller to med nr 1, mrn ikke med nr 2 Anonymous poster hash: af3a7...675
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #15 Skrevet 14. februar 2016 Gråt en gang i ti min da jeg ikke fikk respons fra baby. Baby var innlagt også, men ingen tårer. Gråter vanligvis lett. Anonymous poster hash: bdee0...23a
Kanutten83 Skrevet 14. februar 2016 #16 Skrevet 14. februar 2016 Jeg har vært nedstemt i 1 dag sånn rundt dag 2-3 etter fødselen hvor jeg har følt meg nedstemt, lei meg og tenkt "hva har jeg begitt meg innpå!?", men ingen tårer. Mannen har da gitt meg litt ekstra kos, nærhet og puslet rundt meg, og dagen etter har jeg vært fin igjen Vært slik alle 3 gangene
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #17 Skrevet 14. februar 2016 Dersom svigers kommer så må du avtale at de må ordne mat og middag til deg! Anonymous poster hash: e32ce...153
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #18 Skrevet 14. februar 2016 Jeg gråter " aldri", men med første ungen gråt jeg øynene ut av hodet fordi faren til ungen oppførte seg som en dust. Det varte en dag og så var det over. Ingenting med nr 2, noen "sliten- tårer" en kveld med nr 3. Er ikke noe big deal:). Anonymous poster hash: 0c815...aa9
Blondzilla Skrevet 14. februar 2016 #19 Skrevet 14. februar 2016 Jeg gråt i noen minutter med nr 1 og nr 3. Tror det var dag tre, samtidig med at melken kom inn. Det er vanlig å føle seg litt nedstemt et par dager, men for de aller fleste går dette fort over. Jeg ville revurdere å ha besøk i en hel uke etter fødsel. Særlig etter min første fødsel hadde jeg aldri orket det. Du trenger fred til å etablere amming og bonde med barnet, og det vil være vanskeligere med huset fullt av folk.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #20 Skrevet 14. februar 2016 Takk for tilbakemelding alle sammen! Jeg er nesten litt overrasket over at det er like vanlig å ikke oppleve disse barseltårene som noe grusomt over flere dager. Hører liksom bare om skrekkhistoriene Godt å høre at det ikke trenger å oppleves så ille!Når det kommer til besøk etter fødsel skal jeg fortsette å forsøke å forberede alle på at jeg mest sannsynlig ikke er klar for besøk den første uken (eller ukene?). Dette er spesielt siden alle kommer langveis i fra, og da må overnatte hos oss og gjerne blir flere dager når de først kommer.. Hadde familien bodd i nærheten slik at de bare kunne komme innom en liten time for så å dra igjen hadde det vært helt OK. Men overnattingsgjester i vår lille leilighet over flere dager høres helt ærlig ut som et mareritt for meg. Selv om det bare er snille gode mennesker i våre familier, tror jeg det blir mer slitsomt en koselig for min del i en sånn situasjon. Ser jo at de fleste her bekrefter det, så jeg krysser fingrene for at de respekterer mitt valg om å ikke komme på besøk før jeg selv sier at det er greit og at jeg er klar HI Anonymous poster hash: 65cb1...41a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #21 Skrevet 14. februar 2016 Takk for tilbakemelding alle sammen! Jeg er nesten litt overrasket over at det er like vanlig å ikke oppleve disse barseltårene som noe grusomt over flere dager. Hører liksom bare om skrekkhistoriene Godt å høre at det ikke trenger å oppleves så ille! Når det kommer til besøk etter fødsel skal jeg fortsette å forsøke å forberede alle på at jeg mest sannsynlig ikke er klar for besøk den første uken (eller ukene?). Dette er spesielt siden alle kommer langveis i fra, og da må overnatte hos oss og gjerne blir flere dager når de først kommer.. Hadde familien bodd i nærheten slik at de bare kunne komme innom en liten time for så å dra igjen hadde det vært helt OK. Men overnattingsgjester i vår lille leilighet over flere dager høres helt ærlig ut som et mareritt for meg. Selv om det bare er snille gode mennesker i våre familier, tror jeg det blir mer slitsomt en koselig for min del i en sånn situasjon. Ser jo at de fleste her bekrefter det, så jeg krysser fingrene for at de respekterer mitt valg om å ikke komme på besøk før jeg selv sier at det er greit og at jeg er klar HI Anonymous poster hash: 65cb1...41a Be dem i så fall å ta inn på hotell, i det minste. Anonymous poster hash: d9b74...b47
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #22 Skrevet 14. februar 2016 Hadde ALDRI hatt svigers her en uke rett etter fødsel 😱😖 Anonymous poster hash: 6791f...787
Snøfnugget Skrevet 14. februar 2016 #23 Skrevet 14. februar 2016 Opplevde ikke barseltårer når jeg fikk mitt barn.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #24 Skrevet 14. februar 2016 Opplevde én skikkelig dag med barselstårer, et par dager etter vi kom fra sykehuset. Vi skulle bade babyen, som begynte å hylskrike. Da gjorde jeg det samme, og klarte ikke å stoppe. Måtte la mannen ta hele badingen alene, for jeg stortutet i minst ti minutter. Anonymous poster hash: 79a45...216
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #25 Skrevet 14. februar 2016 Jeg gråt for alt og ingenting. Ikke lenge om gangen, men ofte, og det varte en god stund etter fødsel. Jeg gråt for at vi fikk for mye besøk, for at vi ikke fikk besøk, for at folk ikke brydde seg, for at de brydde seg for mye, for at middagen min ble kald før jeg fikk spist den, for at jeg mistet en ting på gulvet, for at jeg ikke fikk tid til å dusje osv... Også gråt jeg aller mest pga dårlig samvittighet, jeg hadde dårlig samvittighet for alt. For at babyen gråt, for at jeg syntes det var deilig når babyen sov, for at jeg ikke var overlykkelig hele tiden, for at morsfølelsen ikke var på plass med en gang, for at jeg ikke orket å dra på babysvømming og for at jeg vasket en av babyens bukser på feil program... Anonymous poster hash: 542a6...f7b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå