Er dette normalt? Ang. bursdagsgaver til egne barn.

[Anonym bruker]

Haha skjønte folk kom til å reagere på det jeg skrev også, jeg har fått med meg at det ikke er så vanlig å planlegge gavene, men i min familie er det altså helt normalt. Vi snakker sammen om hva vi kjøper til de voksne også. Og det er ikke så voldsomt som det høres ut, det er snakk om to husholdninger på hver side som trenger å snakke sammen. (Mannen har bare ett søsken, og jeg har bare ett som har flyttet hjemmefra enda.) Og det er bare ett barn i hele storfamilien, så det er ikke så mye å holde styr på.

 

Trenger egentlig ikke instruere dem om å snakke sammen heller, for i min familie er det vanlig å gjøre det uansett. Til mannens foreldre gir vi bare listen til den siden, og spør om de gidder å gi de ønskene de ikke bruker videre til mannens bror.

 

Og til deg som spør om det er så viktig at barnet får alt det ønsker seg: Nei, jeg sa hvis det er en eller to ting jeg gjerne vil at hun skal få. Ikke alt. Hvis hun f.eks. mangler akebrett, så vil jeg gjerne at hun skal få det til jul i stedet for å måtte vente til neste vinter eller få det utenom, for hun får allerede altfor mye som enebarn og eneste barnebarn. Og nei, hun får ikke penger av noen så hun kan kjøpe det selv.

 

#4

Anonymous poster hash: a6b10...eef

[Anonym bruker]

 

Oi, det er overhodet ikke normalt nei.

 

Å spørre hva tantebarn o.l. ønsker seg er normalt, men ikke bestillingslister.

F.eks da datteren min hadde bursdag forrige uke spurte broren min hva hun ønsket seg, jeg sa at hun ønsker seg brettspill, jentelego, hverdagskjoler og hårpynt, så kan han velge selv hva han vil kjøpe og til hvilken pris.

 

Skulle hun da få to like legoesker bytter vi jo bare den ene....

 

Får være måte på hvor frekk man skal være, jeg synes det er frekt å pålegge andre en hel masse arbeid for en barnebursdag. Synes det er frekt som anonym over her også skriver, å pålegge hele storfamilien å ringe rundt til hverandre for å organisere hvem som kjøper hva osv, jeg hadde aldri giddet.

 

Anonymous poster hash: ba24c...e2f

Enig

 

Anonymous poster hash: 4bdae...327

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt.  Jeg setter pris på ØNSKElister, men når jeg skriver ønskelister for egne barn så inkluderer jeg flere prisklasser.  Jeg kan f.eks. skrive at datteren min ønsker seg Lego Friends, det finnes i mange prisklasser.  Jeg kan også som en annen skriver over her snakke med nær familie om presang-planer, f.eks. fikk sønnen min ny playstation fra meg og nye spill fra annen familie.  Ellers begynner ungene mine å bli så store at de helst vil ha penger, likevel blir de selvfølgelig glad for presanger, og hvis jeg ser at det absolutt ikke faller i smak så kan jo det meste byttes.  

Å uoppfordret sende gave-bestillinger til venner er veldig spesielt.  Jeg forventer egentlig ikke gaver fra andre siden jeg er voksen, men blir selvfølgelig kjempeglad for blomster osv.  Å bestille f.eks. en håndveske fra en venninne virker jo helt sinnsykt.  

Anonymous poster hash: be982...84e

[Heihånåerdetjuligjen]

Du skriver dette er en bekjent. Da synes jeg det er veldig spesielt av henne. Og ønske seg bursdagsgave til seg selv? Hvem gjør det??? Rar dame.....

[oslofrk]

Det hadde jeg ALDRI giddet!

 

Etiske gaver er en super ide!