Gå til innhold

Jeg ble avslått hjelp fra psykiatrisk....


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

 

Tusen takk for gode råd fra dere❤️ Det betyr alt. Visste ikke at de var så strenge. Skjønner ikke hvorfor legen i det hele tatt henviste meg. Bare for p få slengt i trynet en bekreftelse på det jeg allerede trodde. At jeg bare er et svakt menneske? :(

Jeg skal tilbake tilbake til legen i begynnelsen sv neste måned, men tror jeg bare må få fremskyndet. Jeg har ikke lyst å begynne på antidepressiva. Jeg vil ikke bli avhengig og ikke kjenne glede engang.

 

Anonymous poster hash: ab1c2...c4e

Snakk om å være martyr og å oppføre seg som et offer. Ta deg sammen. Ta imot den hjelpen du ble tilbudt, og forsøk det de anbefaler. !!

 

 

Anonymous poster hash: 70499...d36

Hvis du leser et senere svar Hi har gitt så ser du at Hi ikke oppfører seg som et offer eller martyr!

 

Når man endelig har tatt mot til seg og bedt om hjelp og så får avslag på den hjelpen legen og man selv trenger så er det naturlig å reagere omtrent slik Hi har gjort. Det er ikke alltid forsvarlig å bare sette personer på antidepressiva uten å ha utredet pasienten samt at man kan følge pasienten tett de første ukene. Dps bruker dessverre antidepressiva som et tiltak uten å kjenne pasientene godt nok, uten å kjenne pasientenes historie godt nok. Det er et tegn på at systemet ikke fungerer som det skal, at det er for få ressurser til å tilby den behandlingen som folk trenger. Piller kan som regle ikke endre gamle mønster hvis man ikke får hjelp til å forstå de mønstrene, bearbeide gamle ting osv.

 

Hi har på ingen måte takket nei til behandling, hun har takket ja til det som var fornuftig for henne, og hun og legen hennes mener at hun trenger samtaleterapi fremfor antidepressiva, da er det fornuftig av Hi å ikke ville begynne på disse pillene. Hi vurderer selv at det er bedre for henne å være i jobb enn å bli sykemeldt, da er det med stor sannsynlighet også det som er best for henne. Det er tungt å plutselig stå utenfor jobb og det sosiale rundt det, oppleve stigmatiseringen rundt det å ikke være i jobb, og så ikke få hjelp en gang.

 

Jeg synes Hi har gjort en fornuftig vurdering av egen situasjon, og hun har fått i gang en god dialog med legen sin, det viser at Hi har handlekraft. Derfor tror jeg også at hun kommer til å få riktig hjelp etterhvert.

 

Anonymous poster hash: af650...b1c

Tusen takk for gode ord:)

 

Jeg har bestemt meg for å oppsøke privat psykolog hvis det er veldig lang ventetid på den kommunale siden. Så får jeg håpe at det etterhvert vil bli bedre. Hvis ikke så vil jeg selvsagt vurdere medisinering.

 

 

Anonymous poster hash: ab1c2...c4e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan være et alternativ å be om henvisning til psykisk helseteam i kommunen din. Det er et mindre belastet tilbud enn DPS, og kan også være en inngangsport om det viser seg å være noe som burde utredes skikkelig. 

Jeg gikk fra psykisk helseteam, til DPS (poliklinikk) og så tilbake til psykisk helseteam etter ett år med utredning på DPS.

Skrevet

Takk for tips ang å få skrevet ut blodprøvesvar. Det skal jeg også gjøre. Jeg hadde faktisk håpet på at det var stoffskiftet, for da hadde vi noe konkret å jobbe med. Ang antidepressiva så er jeg redd for å begynne og til slutt bli avhengig. Jeg har lest at mange bare har en flat kurve på følelser etter antidepressiva og derfor blir jeg så skeptisk. Trodde det alltid var slik at medisinering var siste utvei, men tok feil der. Har jo 3 barn som jeg ikke vil bli lidende av dette:(

 

Anonymous poster hash: ab1c2...c4e

Du skal ikke tro på alt du leser.

Og antidepressiva er ikke "dop" man blir avhengig av.

Sovemidler og beroligende derimot...

 

Anonymous poster hash: 4d618...292

Skrevet

Til diverse anonyme: jeg fikk beskjed av min lege at antidepressiva skal være et SUPPLEMENT til terapi. Man skal altså ikke bare ta AD uten i tillegg å hå i terapi.

 

Når det er sagt: Jeg har hatt behov for hjelp i to omganger. Den ene gangen henviste legen meg til psykolog, den andre gangen (ny fastlege) til psykiater på DPS. Jeg skjønner virkelig ikke når de gjør hva?!

 

HI: jeg opplevde psykologbehandling som det beste. Der fikk jeg gå og ha samtaler så lenge jeg følte behov. På DPS var det i utg pkt bare rom for 3-4 samtaler, det føltes som de hastet veldig. Grunnen til at jeg i det hele tatt fikk tilbud der men du ikke gjorde det, var at jeg hadde et helt nyfødt og prematurt barn på det tidspunktet, slik at de nok måtte forsikre seg om at barnet ble ivaretatt.

 

Ikke gi opp, be om henvisning til psykolog. Ta i tillegg gjerne AD. Det har hjulpet meg begge ganger. Nå går jeg ikke på det lenger, så man blir ikke "avhengig" i den forstand. Har flere venninner som har brukt det og så sluttet. AD er som en krykke å lene seg på gjennom en vanskelig periode.

 

Anonymous poster hash: 436fa...fb9

Skrevet

Du kan også kontakte din lokale dps direkte. De har en akutt-tjeneste, ihvertfall i kontortid. Jeg har gjort dette, var ute av meg, men samlet, og fikk fantastisk hjelp og oppfølging. Mitt råd er at du tar mot til deg, ringer, og er så ærlig du bare kan. Ikke noe sånn flink-jente-jeg-klarer-meg-sikkert-greier. Håper det ordner seg for deg!

 

Og du, du blir ikke avhengig av antidepressiva, funker det ikke så trapper du ned og slutter.

 

Anonymous poster hash: 1ca89...9fd

Skrevet

Til diverse anonyme: jeg fikk beskjed av min lege at antidepressiva skal være et SUPPLEMENT til terapi. Man skal altså ikke bare ta AD uten i tillegg å hå i terapi.

 

Når det er sagt: Jeg har hatt behov for hjelp i to omganger. Den ene gangen henviste legen meg til psykolog, den andre gangen (ny fastlege) til psykiater på DPS. Jeg skjønner virkelig ikke når de gjør hva?!

 

HI: jeg opplevde psykologbehandling som det beste. Der fikk jeg gå og ha samtaler så lenge jeg følte behov. På DPS var det i utg pkt bare rom for 3-4 samtaler, det føltes som de hastet veldig. Grunnen til at jeg i det hele tatt fikk tilbud der men du ikke gjorde det, var at jeg hadde et helt nyfødt og prematurt barn på det tidspunktet, slik at de nok måtte forsikre seg om at barnet ble ivaretatt.

 

Ikke gi opp, be om henvisning til psykolog. Ta i tillegg gjerne AD. Det har hjulpet meg begge ganger. Nå går jeg ikke på det lenger, så man blir ikke "avhengig" i den forstand. Har flere venninner som har brukt det og så sluttet. AD er som en krykke å lene seg på gjennom en vanskelig periode.

 

Anonymous poster hash: 436fa...fb9

Ok.

Min psykiater sa ikke at man var nødt til å gå i terapi for å ha nytte av medisin. Tvert imot kunne tida med medisinering få lov å bli en friperiode fra de negative tankene og kverningen. Ikke alle psykiske lidelser løses ved å fokusere mer på dem...

 

Anonymous poster hash: 4d618...292

Skrevet

Antidepressiva er ikke avhengighetsskapende. Jeg har fått ett nytt liv etter at jeg begynte, hadde mange av dk e symptomer.

 

Anonymous poster hash: e9994...0a5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...