Studere medisin som alenemor?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Fullt mulig, men knalltøft. Oslo tilrettelegger ikke en millimeter utover tidlig trekningsnummer for praksisplasser. Du kjemper med til tider syke barn, mye obligatorisk undervisning og et lass med folk i sin "beste alder" som alltid har vært vant til å få det som de vil.

 

Jeg er ikke alenemor, men studerer medisin og kjenner en alenemor som akkurat ble ferdig. Jeg tror ikke jeg ville ha greid det selv.

 

Når det er sagt så er det et flott studium. Men ikke glem å tenk også på at du skal leve med jobbhverdagen etterpå..

 

Anonymous poster hash: 3d525...885

Hva mener du med "et lass med folk i sin "beste alder" som er vant til å få det som de vil"?

 

Til HI medisinstudiet er krevende, men utrolig artig! Jeg var ikke alene med barn, men hadde samboer som til tider jobbet mye og reiste mye.

Med ny turnusordning må man "bygge CV" for å få turnusplass. Det er greit å ha i bakhodet for du må bli i området det barnets far er og i storbyene er det hard kamp om turnusplasser.

 

Anonymous poster hash: 1d8ad...2ff

At minst halve kullet er 18 år gamle, tror de eier verden og har null forståelse for folk som ber om tilrettelegging av undervisningstider/-former fordi man har barn, det skulle man nemlig ha tenkt på før man begynte å studere medisin.

 

Anonymous poster hash: 3d525...885

Det var ikke slik da jeg gikk på medisin. De fleste var forståelsesfulle for at foreldre trengte tilrettelegging. Det er jo uansett ikke medstudenter som bestemmer hvem det tilrettelegges for. Fakultetet var langt vanskeligere å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 1d8ad...2ff

Neivel, men sånn har det vært for meg og de jeg kjenner med barn. Kanskje vi har vært spesielt uheldig med kullene. Det er greit nok at medstudentene ikke har råderett formelt sett, men mange ting vedrørende tider for pbl og noen ganger smågrupper blir bestemt i de små fora.

 

I reformen for Oslo-studiet er det mulig at også forelesninger blir obligatoriske, slik at fakultetet får sikret seg oppmøte uten å måtte sikre kvaliteten.

 

(Det stod om det i en ikke helt foreldet utgave av Æsculap.)

 

Da blir det ikke noe lettere. Men helt sikkert fremdeles gjennomførbart.

 

Anonymous poster hash: 3d525...885

Men man kan jo ikke endre tider for PBL/smågrupper uten at alle er enige. All undervisning (minus praksis) er jo i barnehagens åpningstid. Synes det høres rart ut.

Jeg gikk på tre ulike kull i Oslo og ikke på noen sv dem var det et problem.

 

Anonymous poster hash: 1d8ad...2ff

[Anonym bruker]

 

Viktig å velge yrke utifra interesse og hva man brenner for siden du skal stå i det "resten av livet". Sjansen for at h.i finner seg en partner er større enn at hun kommer til å slå seg ro med at hun aldri valgte å fullføre drømmen sin.

 

Så jeg står fortsatt ved at hun bør starte drømmen sin. Alt det praktiske vil løse seg underveis

 

Anonymous poster hash: dde7d...949

 

 

Det blir fort et problem når "det praktiske" innebærer døgnvakter/48 timers helgevakter, og hun ikke har barnepass....

 

De aller fleste spesialiseringene innebærer at man må gå vakt. Muligens ikke hvis man velger allmennmedisin, og tar sykehusåret et sted hvor ass.legene ikke går vakt, men slike stillinger er langt imellom. Velger man allmennmedisin må man og  ha legevakt, antall og om du trenger det i det hele tatt er forskjellig fra sted til sted. Her jeg bor har fastlegene legevakt hver 3.døgn (dvs full arbeidsuke, og 1-4 legevakter på kveld og natt i tillegg), og det inkluderer turnuslegen.

 

Som de fleste andre i tråden sier jeg ikke at det er umulig, men det er en del praktiske problemstillinger både under og etter studiet som HI må forholde seg til. 

 

Anonymous poster hash: 917b7...aab

[Anonym bruker]

 

 

 

Viktig å velge yrke utifra interesse og hva man brenner for siden du skal stå i det "resten av livet". Sjansen for at h.i finner seg en partner er større enn at hun kommer til å slå seg ro med at hun aldri valgte å fullføre drømmen sin.

 

Så jeg står fortsatt ved at hun bør starte drømmen sin. Alt det praktiske vil løse seg underveis

 

Anonymous poster hash: dde7d...949

Det blir fort et problem når "det praktiske" innebærer døgnvakter/48 timers helgevakter, og hun ikke har barnepass....

 

De aller fleste spesialiseringene innebærer at man må gå vakt. Muligens ikke hvis man velger allmennmedisin, og tar sykehusåret et sted hvor ass.legene ikke går vakt, men slike stillinger er langt imellom. Velger man allmennmedisin må man og ha legevakt, antall og om du trenger det i det hele tatt er forskjellig fra sted til sted. Her jeg bor har fastlegene legevakt hver 3.døgn (dvs full arbeidsuke, og 1-4 legevakter på kveld og natt i tillegg), og det inkluderer turnuslegen.

 

Som de fleste andre i tråden sier jeg ikke at det er umulig, men det er en del praktiske problemstillinger både under og etter studiet som HI må forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 917b7...aab

Men da bør man egentlig ikke studere medisin hvis man har eller planlegger å få barn, da, det kan jo hende at det blir slutt med mannen.

 

Anonymous poster hash: 3d525...885

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle erfaringer dere deler, nå har jeg fått litt å tenke på! Men, det er jo bare å prøve tenker jeg, så finner jeg vel ut etterhvert om det går eller ikke.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fe06b...e0a

[Anonym bruker]

 

Nå er ikke jeg medisinstudent men sykepleiestudent, alene med tre barn i hverdagen. Jeg står opp kl 4.30 og leser frem til kl 6 hver dag, for ettermiddager er jeg mamma og følger opp ungene. Jeg har mye obligatorisk undervisning og praksisperioder, men det går fint! Det er tøft, det er døgnet rundt, men jeg er strukturert (som man gjerne blir av å ha barn og ti tusen ting på tapetet). Ikke venninner eller kafé eller kino eller ut i helgen eller trening eller noe som helst. Jeg er mamma og student og det er 24/7-jobb. Men det er gøy! Jeg lever virkelig! Jeg har hatt flaks, så vi har hatt lite sykdom dette året, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, for har ingen barnevakter.. Familien er på andre siden av landet. Jeg har lån og litt oppspart og vi lever på det.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 79100...99f

 

 

Sykepleien er overhode ikke sammenliknbart med medisinstudiet. Ikke et sekund. HI, du bør ikke ta utgangspunkt i dette studiet ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: c3cb7...67d

[Anonym bruker]

 

Viktig å velge yrke utifra interesse og hva man brenner for siden du skal stå i det "resten av livet". Sjansen for at h.i finner seg en partner er større enn at hun kommer til å slå seg ro med at hun aldri valgte å fullføre drømmen sin.

 

Så jeg står fortsatt ved at hun bør starte drømmen sin. Alt det praktiske vil løse seg underveis

 

Anonymous poster hash: dde7d...949

 

 

Det blir fort et problem når "det praktiske" innebærer døgnvakter/48 timers helgevakter, og hun ikke har barnepass....

 

De aller fleste spesialiseringene innebærer at man må gå vakt. Muligens ikke hvis man velger allmennmedisin, og tar sykehusåret et sted hvor ass.legene ikke går vakt, men slike stillinger er langt imellom. Velger man allmennmedisin må man og  ha legevakt, antall og om du trenger det i det hele tatt er forskjellig fra sted til sted. Her jeg bor har fastlegene legevakt hver 3.døgn (dvs full arbeidsuke, og 1-4 legevakter på kveld og natt i tillegg), og det inkluderer turnuslegen.

 

Som de fleste andre i tråden sier jeg ikke at det er umulig, men det er en del praktiske problemstillinger både under og etter studiet som HI må forholde seg til. 

 

Anonymous poster hash: 917b7...aab

 

 

Enig. Sykepleiestudiet og medisinstudiet er to veldig ulike ting, og arbeidshverdagen etter ferdig utdanning er også helt ulik. Og hvis planen er å skaffe seg en mann underveis slik at man har barnevakt, da mener jeg det er en dårlig løsning på noe som potensielt kan bli et stort (!) problem når man går ut i jobb. Det ER mulig å finne legejobber som ikke involverer vakt, men da kan man ikke velge ut fra interesser, men kun ut fra hva som er praktisk mulig. Er du villig til det? Hvis drømmen er å bli barnelege, for eksempel, kan det vise seg å være en drøm som er umulig for deg å gjennomføre hvis du nå ikke skulle lykkes i å kapre en mann i løpet av seks studieår. Synes du da det er ok å begynne med f.eks. arbeidsmedisin eller rehab? Begge deler kan være veldig spennende og givende. Men hvis det for deg blir plan B, synes du det er en ok plan B?

 

Et  universitet kan kanskje være fleksibelt og legge opp studiet slik at det er mulig for deg å gjennomføre, men et sykehus vil blåse en lang marsj i at du er alenemor. De trenger folk som kan stille på jobb og fylle vaktplanen. Enkelt og greit. Allmennleger har ofte mye legevakt. 

 

Anonymous poster hash: 8f06c...0dc

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor til tvillinger når jeg studerte medisin. Fikk toppkarakterer på hver eksamen og klarte studiet fint. Men det skal sies at min mor har hatt ungene MYE i eksamensperiodene. Hadde ikke klart det uten henne.

 

Anonymous poster hash: 5d571...1ba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Viktig å velge yrke utifra interesse og hva man brenner for siden du skal stå i det "resten av livet". Sjansen for at h.i finner seg en partner er større enn at hun kommer til å slå seg ro med at hun aldri valgte å fullføre drømmen sin.

 

Så jeg står fortsatt ved at hun bør starte drømmen sin. Alt det praktiske vil løse seg underveis

 

Anonymous poster hash: dde7d...949

Det blir fort et problem når "det praktiske" innebærer døgnvakter/48 timers helgevakter, og hun ikke har barnepass....

 

De aller fleste spesialiseringene innebærer at man må gå vakt. Muligens ikke hvis man velger allmennmedisin, og tar sykehusåret et sted hvor ass.legene ikke går vakt, men slike stillinger er langt imellom. Velger man allmennmedisin må man og ha legevakt, antall og om du trenger det i det hele tatt er forskjellig fra sted til sted. Her jeg bor har fastlegene legevakt hver 3.døgn (dvs full arbeidsuke, og 1-4 legevakter på kveld og natt i tillegg), og det inkluderer turnuslegen.

 

Som de fleste andre i tråden sier jeg ikke at det er umulig, men det er en del praktiske problemstillinger både under og etter studiet som HI må forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 917b7...aab

Men da bør man egentlig ikke studere medisin hvis man har eller planlegger å få barn, da, det kan jo hende at det blir slutt med mannen.

 

Anonymous poster hash: 3d525...885

 

 

Vel, det er faktisk en diskusjon i fagmiljøet om hvordan det kommer til å gå med de vaktbærende spesialitetene nå som det blir mer og mer kvinner i yrket. Dagens leger er heller ikke innstilt på å ofre seg for jobben/leve for jobben på samme måte som leger gjerne var før.

 

Man kan ikke planlegge ut fra noe som kanskje kommer til å skje. Det er noe helt annet enn å planlegge ut fra hvordan ting er per nå. Ja, jeg hadde hatt et problem hvis jeg ble singel. Men akkurat nå er jeg ikke det. Så jeg må komme meg gjennom vaktårene fort som fy, og heller justere kursen underveis hvis det skjer noe. 

 

Anonymous poster hash: 917b7...aab

[Høstduft]

Du kommer til å angre hvis du ikke prøver. Kjør på og gjør ditt beste

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å belage meg på å finne en mann nei, det får heller bli en bonus på veien ;-)

Jeg tror jeg skal gjøre dette! Jeg må jo bare prøve :-D

 

Kan jeg spørre dere som har gjort det, hvordan var en typisk dag? Eller uke? Jeg ser for meg grytidlig opp, lange dager på skole og lesing til lang på kveld, hver dag. Det må jeg vel regne med?

 

HI

 

Anonymous poster hash: fe06b...e0a

[Direkte]

Jeg kommer ikke til å belage meg på å finne en mann nei, det får heller bli en bonus på veien ;-)

Jeg tror jeg skal gjøre dette! Jeg må jo bare prøve :-D

 

Kan jeg spørre dere som har gjort det, hvordan var en typisk dag? Eller uke? Jeg ser for meg grytidlig opp, lange dager på skole og lesing til lang på kveld, hver dag. Det må jeg vel regne med?

 

HI

 

Anonymous poster hash: fe06b...e0a

 

Hvilken by sikter du deg inn på? Det er store forskjeller mellom opplegget nemlig.