Hvordan orker dere å ha flere barn sånn samfunnet er i dag?

[Anonym bruker]

hei. Jeg følte akkurat det samme som deg. Vi bygget om kjelleren til leilighet og leier nå ut den og jeg jobber kun 50% nå. Vi måtte låne litt for å pusse opp kjelleren så fra leiligheten var ferdig og vi starter og leie ut så jobbet jeg 100% i 1 år og vi betalte vanlig å lånet i tillegg til til husleien som vi fikk inn fra leieboerene.

Så hverdagen er en del lettere nå vi måtte også spare inn på litt ting som vi egentligt ikke trenger og det hender jeg jobber ekstra dersom dt passer.

 

Klart ikke alle har en slik mulighet. Men gå over økonomien stryk vekk ting man ikke trenger og se hva man kan spare på dt, om man kan klare seg på en 80% stilling fks.

 

Anonymous poster hash: ad72d...f8c

[Anonym bruker]

Vi har valgt å bare få ett barn, fordi vi fremdeles vil ha så stor frihet som mulig. Man må ikke nødvendigvis bli en standard familie om man ikke ønsker. Ungen vår er også storfornøyd, hn ønsker seg absolutt ikke søsken.

Kos deg med den ungen du har. Ta et pust i bakken, og tenk at alt trenger ikke være strøkent og perfekt til enhver tid. Involver barnet ditt i huslige aktiviteter, og del husarbeidet 50/50 med mannen. Det går seg til etter hvert. Kanskje du får lyst på ett barn til senere, men det er ikke noe stress. Jorden er overbefolket uansett ;P

 

Jeg jobber 80% natt, for å få så mye fritid som mulig, men en noen lunde anstendig inntekt. Barnet vårt må gå på spesialskole i byen, så vi er stuck her, og her er det dyrt å bo! Så inntekt må vi ha. Valgte likevel å bo på bare 80 kvadrat med 2 soverom, istedenfor hus og hage. Sparer litt penger på det, samtidig som det frigjør mye fritid med mindre flater å holde rene, samt slippe hagearbeid

Jeg drømmer også om å være husmor som min mor og de fleste nabomødrene var på 70-80 tallet. Det var få på den tiden som jobbet fullt. Og de hadde likevel råd til stor enebolig, mange barn, god mat og ferie, bare på en lærerlønning.

 

Skjønner at det ikke alltid er bare å flytte til noe mindre. Her finnes det ikke mindre lenger ute fra byen. Da er det i tilfelle nytt, og dyrt. Mindre leiligheter er mer sentrale, og derfor ikke noe billigere. Pashla er sikkert fra bygda

Anonymous poster hash: 0348e...082

[Anonym bruker]

Om kolonial.no leverer i området deres anbefaler jeg sterkt å gjøre unna ukeshandling der!det sparer vi ca 1,5 time på. Så da gjør vi noe annet på lørdagene og det blir ikke krangling

 

Anonymous poster hash: 23d84...07a

[Anonym bruker]

Orker jo egentlig ikke det.

 

Anonymous poster hash: 2bbb5...44e

[Anonym bruker]

Det første du burde gjøre er å skaffe vaskehjelp til å vaske huset ditt en gang i uken. Med to som jobber fullt burde det være en selvfølge.

Etterhvert blir du vant med at slik er tilværelsen nå. Jeg har en fjortenåring og kan ikke lenger huske hvordan det var å være uten barn.

 

Anonymous poster hash: 96346...86f

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal forsvare sånn som det er og ikke forstå hva HI snakker om.

 

Jeg forstår det godt. I steinalderen (evolusjonært sett er vi fortsatt steinaldermennesker) "jobbet" vi svært få timer hver dag. Å få tak i mat og å gjøre den klar tok ikke så lang tid. Om man først drepte et stort dyr holdt det til lenge.

 

Man hadde mye mer fritid i steinalderen. Til å være sammen med barna sine.

 

At to foreldre jobber 8 timer om dagen er unaturlig. Med den effektiviseringen vi har hatt (der man pga teknologisk utvikling, programmer osv. ikke behøver like mange mennesker til å gjøre noe som man gjorde før, mange jobber gjøres overflødige men man får likevel gjort det samme), er det ingen grunn til at alle skal måtte jobbe 8 timer/dagen. Flere studier viser at man uansett ikke jobber bra effektiv tid mer enn Max 6 timer om dagen.

 

At det er bedre for en selv, for forholdet og ikke minst for barna å ha kortere arbeidsdager er hevet over enhver tvil.

 

Da slipper man å delegere arbeidsoppgaver til andre. Å ha vaskehjelp osv. (Flere og flere heltidsarbeidende benytter seg av vaskehjelp, selv om ikke alle gjør det).

 

Kveldene og morgenene blir ikke korte og stressende.

 

Mannen min og jeg har begge masteroppgaver og jobbet 8-timersdager i Oslo.

 

Så fikk vi barn og ville leve annerledes. Vi solgte leiligheten vår og kjøpte et hus på landet, mye billigere.

 

Nå jobber vi begge freelance/selvstendig næringsdrivende Noe som er mye enklere å gjøre i dagens samfunn, med Internett osv. Vi tjener nok til å betjene lån og andre utgifter, og har en ganske god økonomi. På en gjennomsnittleg dag jobber vi 4-5 timer hver. Mannen min har leid seg inn i et kontorfellesskap.

 

Vi leverer barna sent i barnehagen og henter dem tidlig. Husarbeidet har vi god tid til å gjøre.

 

Det finnes absolutt alternativer til 8-16 og stressende hverdagsliv

 

Anonymous poster hash: 5eb54...033

[Anonym bruker]

Fem barn og full jobb her. Tre i bhg, to aktive skolebarn med treninger omtrent hver dag. Min erfaring er at man blir mer effektiv jo mere man har å gjøre. Jeg sniker inn litt alenetid med barna innimellom. Alt fra å lese på sengen og skravle i bilen til å ta med meg én og én på storbytur.

Det er en livsstil som sikkert ikke passer alle. Syv år siden mannen og jeg hadde en natt uten barn, fire år siden sist jeg var ute med venninner. Det er en hektisk periode, menjeg elsker det, og føler meg sprell levende hele tiden

 

Anonymous poster hash: 6d94f...f83

[Nyttårs barn]

Skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal forsvare sånn som det er og ikke forstå hva HI snakker om.

 

Jeg forstår det godt. I steinalderen (evolusjonært sett er vi fortsatt steinaldermennesker) "jobbet" vi svært få timer hver dag. Å få tak i mat og å gjøre den klar tok ikke så lang tid. Om man først drepte et stort dyr holdt det til lenge.

 

Man hadde mye mer fritid i steinalderen. Til å være sammen med barna sine.

 

At to foreldre jobber 8 timer om dagen er unaturlig. Med den effektiviseringen vi har hatt (der man pga teknologisk utvikling, programmer osv. ikke behøver like mange mennesker til å gjøre noe som man gjorde før, mange jobber gjøres overflødige men man får likevel gjort det samme), er det ingen grunn til at alle skal måtte jobbe 8 timer/dagen. Flere studier viser at man uansett ikke jobber bra effektiv tid mer enn Max 6 timer om dagen.

 

At det er bedre for en selv, for forholdet og ikke minst for barna å ha kortere arbeidsdager er hevet over enhver tvil.

 

Da slipper man å delegere arbeidsoppgaver til andre. Å ha vaskehjelp osv. (Flere og flere heltidsarbeidende benytter seg av vaskehjelp, selv om ikke alle gjør det).

 

Kveldene og morgenene blir ikke korte og stressende.

 

Mannen min og jeg har begge masteroppgaver og jobbet 8-timersdager i Oslo.

 

Så fikk vi barn og ville leve annerledes. Vi solgte leiligheten vår og kjøpte et hus på landet, mye billigere.

 

Nå jobber vi begge freelance/selvstendig næringsdrivende Noe som er mye enklere å gjøre i dagens samfunn, med Internett osv. Vi tjener nok til å betjene lån og andre utgifter, og har en ganske god økonomi. På en gjennomsnittleg dag jobber vi 4-5 timer hver. Mannen min har leid seg inn i et kontorfellesskap.

 

Vi leverer barna sent i barnehagen og henter dem tidlig. Husarbeidet har vi god tid til å gjøre.

 

Det finnes absolutt alternativer til 8-16 og stressende hverdagsliv

 

Anonymous poster hash: 5eb54...033

Godt svar! Vi har gjerne mer frihet enn vi tror.

Mange trives med aktive fulle liv, flere barn og fulltidsarbeid. Men det betyr ikke at dette er det riktige for absolutt alle.

Må man bo midt i byen, må man ha nytt hus, to biler og flere flotte ferier i året.

Om småbarnslivet oppleves som bare kav og stress så er det faktisk mulig å prioritere annerledes, og da både for mor og far.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal forsvare sånn som det er og ikke forstå hva HI snakker om.

 

Jeg forstår det godt. I steinalderen (evolusjonært sett er vi fortsatt steinaldermennesker) "jobbet" vi svært få timer hver dag. Å få tak i mat og å gjøre den klar tok ikke så lang tid. Om man først drepte et stort dyr holdt det til lenge.

 

Man hadde mye mer fritid i steinalderen. Til å være sammen med barna sine.

 

At to foreldre jobber 8 timer om dagen er unaturlig. Med den effektiviseringen vi har hatt (der man pga teknologisk utvikling, programmer osv. ikke behøver like mange mennesker til å gjøre noe som man gjorde før, mange jobber gjøres overflødige men man får likevel gjort det samme), er det ingen grunn til at alle skal måtte jobbe 8 timer/dagen. Flere studier viser at man uansett ikke jobber bra effektiv tid mer enn Max 6 timer om dagen.

 

At det er bedre for en selv, for forholdet og ikke minst for barna å ha kortere arbeidsdager er hevet over enhver tvil.

 

Da slipper man å delegere arbeidsoppgaver til andre. Å ha vaskehjelp osv. (Flere og flere heltidsarbeidende benytter seg av vaskehjelp, selv om ikke alle gjør det).

 

Kveldene og morgenene blir ikke korte og stressende.

 

Mannen min og jeg har begge masteroppgaver og jobbet 8-timersdager i Oslo.

 

Så fikk vi barn og ville leve annerledes. Vi solgte leiligheten vår og kjøpte et hus på landet, mye billigere.

 

Nå jobber vi begge freelance/selvstendig næringsdrivende Noe som er mye enklere å gjøre i dagens samfunn, med Internett osv. Vi tjener nok til å betjene lån og andre utgifter, og har en ganske god økonomi. På en gjennomsnittleg dag jobber vi 4-5 timer hver. Mannen min har leid seg inn i et kontorfellesskap.

 

Vi leverer barna sent i barnehagen og henter dem tidlig. Husarbeidet har vi god tid til å gjøre.

 

Det finnes absolutt alternativer til 8-16 og stressende hverdagsliv

 

Anonymous poster hash: 5eb54...033

Takk, du treffer spikeren på hodet. Det virker som veldig mange har bare innfunnet seg med at livet er stressende og vi er 'pålagte' å ha fulltidsjobber begge to. Og de prøver å overtale alle andre til at dette må man bare godta... men livet er ikke sånn! Det finnes så mange alternative livsstiler, men man må faktisk løsrive seg fra forventninger og jag, og kjenne på hva man virkelig ønsker utav livet. Ofte er det ikke nok å finne 'små gleder' i en slitsom hverdag. Noen ganger må man gå mer grunnleggende til verks, slik som dere har gjort!

 

Anonymous poster hash: ae561...3a6

[Anonym bruker]

Her er vi hjemme begge to og det er utrolig deilig å ha god tid med barna. Begge barna er skolebarn og de går ikke på SFO så vi har lange ettermiddager sammen.

Når barna var små så jobbet mannen min og jeg var hjemmeværende, så ble mannen min syk og ble etter noen år ufør. Jeg var fortsatt hjemmeværende så da var vi hjemme begge to. For 3 år siden skulle jeg prøve meg ut i jobb, jobbet i neste 4 mnd før jeg ble sykemeldt og er nå på aap på tur til ufør. Det å være syk med smerter og andre plager er slitsomt, men det positive er at vi har god tid til barna og hverandre i hverdagen.

 

Vi har stortsett alltid levd på en inntekt og det har faktisk vært helt greit. Man trenger ikke to inntekter alltid, man kan klare seg med bare 1 bil, ikke bo i byen eller sentrum av steder, ikke ha den nyeste bilen etc etc. De aller fleste klarer seg på en inntekt hvis de bare er villige til å gå ned på forbruk.

 

Anonymous poster hash: 8c683...6eb

[Anonym bruker]

Her er vi hjemme begge to og det er utrolig deilig å ha god tid med barna. Begge barna er skolebarn og de går ikke på SFO så vi har lange ettermiddager sammen.

Når barna var små så jobbet mannen min og jeg var hjemmeværende, så ble mannen min syk og ble etter noen år ufør. Jeg var fortsatt hjemmeværende så da var vi hjemme begge to. For 3 år siden skulle jeg prøve meg ut i jobb, jobbet i neste 4 mnd før jeg ble sykemeldt og er nå på aap på tur til ufør. Det å være syk med smerter og andre plager er slitsomt, men det positive er at vi har god tid til barna og hverandre i hverdagen.

 

Vi har stortsett alltid levd på en inntekt og det har faktisk vært helt greit. Man trenger ikke to inntekter alltid, man kan klare seg med bare 1 bil, ikke bo i byen eller sentrum av steder, ikke ha den nyeste bilen etc etc. De aller fleste klarer seg på en inntekt hvis de bare er villige til å gå ned på forbruk.

 

Anonymous poster hash: 8c683...6eb

Og alle kunne jo klare seg på kun offentlige ytelser hvis de bare gjorde som dere... Hvor tett går det an å bli!

 

Anonymous poster hash: aca5a...437

[Ariel83]

Jeg føler mye av det samme som deg, HI. Jeg har to små barn, og jeg synes at det er en forskjell mellom ett og to barn, det er enda mer krevende og mer stress nå (naturlig nok). Når det er sagt, har jeg alltid ønsket meg minst to barn, og regner jo med det blir lettere etterhvert. Men flere blir det ikke!

Jeg slutter meg også til at det er viktig å gjøre det beste ut av hverdagen og sette pris på tiden vi har og stresse ned. Men det er vanskelig i praksis. Akkurat nå føler jeg at livet er jobb, jobb, jobb....

[Anonym bruker]

Her er vi hjemme begge to og det er utrolig deilig å ha god tid med barna. Begge barna er skolebarn og de går ikke på SFO så vi har lange ettermiddager sammen.

Når barna var små så jobbet mannen min og jeg var hjemmeværende, så ble mannen min syk og ble etter noen år ufør. Jeg var fortsatt hjemmeværende så da var vi hjemme begge to. For 3 år siden skulle jeg prøve meg ut i jobb, jobbet i neste 4 mnd før jeg ble sykemeldt og er nå på aap på tur til ufør. Det å være syk med smerter og andre plager er slitsomt, men det positive er at vi har god tid til barna og hverandre i hverdagen.

 

Vi har stortsett alltid levd på en inntekt og det har faktisk vært helt greit. Man trenger ikke to inntekter alltid, man kan klare seg med bare 1 bil, ikke bo i byen eller sentrum av steder, ikke ha den nyeste bilen etc etc. De aller fleste klarer seg på en inntekt hvis de bare er villige til å gå ned på forbruk.

 

Anonymous poster hash: 8c683...6eb

Klart man kan klare seg med en bil og ikke bo sentralt når man ikke jobber! Dårlig sammenligning. Dessuten kan de færreste velge å bli ufør, i den grad det er noe å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: e12f1...eee

[bompitrollet]

Er ganske enig med Hi, det normale A4 livet virker som et evig mas. Men tror det er veldig mye hva man lager selv også, egne forventninger til hvor støvfritt man vil ha det, hvor mange fritidsaktiviteter du og barna skal på, og hvor perfekt alt annet skal fremstå.

 

I veldig mage familier er det fullt mulig å la den ene jobbe redusert eller være hjemme, det er bare det at når en ønsker god nok råd til å kjøpe "all dritten vi tror vi trenger" må man ha begge i full jobb. 

 

Jobber selv turnus, mannen i 50% stilling og kun to dager bhg i uka og ingen sfo.  Nyter livet utenfor A4 bobla

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener HI og kjenner meg igjen i følelsen av å være utilstrekkelig. Mange ganger har jeg bare lyst til å selge huset og flytte langt vekk, bo billigere, jobbe deltid, endre på alt, men vi er jo to her og mannen er ikke like interessert i det..jeg sliter med å klare å jobbe fulltid, ungene er to og fire år og krever veldig mye, de gir meg også mye såklart men hverdagen er mye slit og her har vi silt bort alt "unødvendig". Senket lista veldig med renhold, bare det mest nødvendige blir gjort og det er også mer enn nok. Føler meg bakpå med ALT hele tiden, og det ble mye verre etter vi fikk to barn så skal definitivt ikke ha flere. MEN jeg lever i håpet om at de årene nå er de mest krevende i forhold til ungene og alderen de er i, de blir jo større og mer selvstendige og legger seg ikke på bakken å protesterer for alt, så det må jo bli bedre og kanskje får man litt overskudd til å være seg selv igjen en gang.

 

Noe kan man velge bort/ endre selv, annet må man tilpasse seg på, og ting forandrer seg. Jeg er positiv, det blir nok bra tilslutt og viktig i tillegg å ta vare på de små øyeblikkene, det er jo nå vi lever, Jeg går ikke bare å venter på at tiden skal gå, men det er en trøst i det også.

 

Anonymous poster hash: 838db...967

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn. jobber 100% begge to.

 

barna er 1år, 5 år og 7 år.

 

Det blir lettere og lettere med tiden.  Man veldig jo hvordan man vil leve.

VI bruker lite tid på mat som ofte kan ta mye tid.

Husarbeid gjør vi hver kveld etter barna er i seng for å ha mer tid med barna. tar kanskje 30 min hver kveld så er alt unna gjort.

 

Vi foreldrene jobber rett ved hverandre så vi kjører sammen, noe som gjør henting og levering lettere.

 

 

Anonymous poster hash: d3438...1b3

[Anonym bruker]

 

 

Takk, du treffer spikeren på hodet. Det virker som veldig mange har bare innfunnet seg med at livet er stressende og vi er 'pålagte' å ha fulltidsjobber begge to. Og de prøver å overtale alle andre til at dette må man bare godta... men livet er ikke sånn! Det finnes så mange alternative livsstiler, men man må faktisk løsrive seg fra forventninger og jag, og kjenne på hva man virkelig ønsker utav livet. Ofte er det ikke nok å finne 'små gleder' i en slitsom hverdag. Noen ganger må man gå mer grunnleggende til verks, slik som dere har gjort!

 

Anonymous poster hash: ae561...3a6

 

 

Enig. I veldig mange familier hadde det vært mulig for minst en av foreldrene til å jobbe redusert hvis de hadde vært villige til å ofre noe for det. Ting som vi dessverre har blitt opplært til å tro er en selvfølge. Men trenger man den Syden-turen? Trenger man to biler? Trenger man å bo midt i en større by? Trenger man et soverom til hvert av barna? Nyeste utstyr av alt, dyre merkeklær? Masse dyre fritidsaktivteter til barna? The list goes on and on. 

 

HI, slutt å syte over "samfunnet" - du tar dine egne valg, og "samfunnet" sier ikke at begge foreldre MÅ jobbe. Det er du selv som har tatt valg i livet som tilsier at du "må" jobbe. Vi bor f.eks. i en mindre by i et fylke med lave boligpriser. Det er noe vi har valgt å gjøre, delvis nettopp pga boligprisene. Hvis vi hadde VALGT å bo midt i Oslo i stedet,  da hadde vi begge vært nødt til å jobbe 100%, og likevel hadde vi ikke vært i nærheten engang av å ha råd til en enebolig. Her har vi en enebolig, og så romslig økonomi at jeg faktisk ikke MÅ jobbe (men gjør det likevel, fordi jeg VIL).

 

Dessuten er det bare tull at alt var så mye bedre før. Tror de husmødrene på 50-tallet lå på latsiden? Knappast. Mye dårligere råd, mye mer arbeidssomt husarbeid, alt var mer tungvint. Legg til at muligheten for å livnære seg selv ved en evt. skilsmisse var dårlig, slik at man kunne være "fanget" i et ekteskap man ellers ville forlatt, manglende likestilling, manglende prevensjon som førte til barn man kanskje ikke egentlig ville ha +++. Nei, vi er så heldige i dag, jeg ville ikke byttet med 50-tallets husmødre for alt i verden. 

 

Slutt å innta en offerrolle og syte over alt "samfunnet" pålegger oss, løft blikket! Du har mulighet til å påvirke din egen situasjon, på en helt annen måte enn kvinner før i tiden kunne. Slutt å idealisere en tid ingen burde ønske seg tilbake til.

 

Anonymous poster hash: f3a21...f10