Hvordan orker dere å ha flere barn sånn samfunnet er i dag?

[Anonym bruker]

Jeg blir helt utstlitt av å ha ett barn. Ikke pga barnet, for det er jeg helt enormt glad i. Det er alt rundt som gjør at jeg synes det er så innmari slitsomt. Hele pakka sammen. 

 

For det første at mor og far må jobbe 100% i mange tilfeller for å få god nok økonomi. Jeg, som sikkert nesten alle andre- slutter 16 hver dag. Så er det hente i bhg, lage mat, spise mat, dusje/bade hvis vi skal det, litt barnetv mens jeg rydder og så er det legging. Den eneste kvalitetstiden jeg får med barnet føler jeg i hverdagen. Vi leser en bok og koser oss. 

 

Så er det bare å vaske, rydde, lage matpakke, legge frem klær, vaske klær, henge opp klær og prøve å få en time på senga med Netflix sammen med kjæresten min. For tenk, jeg synes det er viktig å få kvalitetstid med han også. 

 

Så i ukedagene får jeg sjeldent noe som helst tid til meg selv. Barn, mann og jobb krever alt. Når jeg har litt tid for meg selv må jeg prioritere å barberere meg, fjærne træl, nappe bryn og gjøre sånne ting som jeg egentlig burde gjøre mye oftere. Trives ikke med å være hårete og ustelt. Hudpleie har gått litt ut av vinduet lenge og jeg er sjeldent pent sminket på jobb lenger. Alt som var viktig for at jeg skulle føle meg bra før, det har gått ut av vinduet. Jeg finner ikke tid, eller ork til å gjøre det.

 

I helgene gleder jeg meg så innmari til å være med familien, og legger forventningene alt for høyt. Synes tiden går alt for fort og gruer meg litt til uka igjen for jeg synes det er så godt å ha tid til å gjøre ting sammen. 

 

Jeg liker å lage mat fra bunnen, men det har jeg lagt bort en stund nå- da det tok alt for lang tid og mye energi. Venner ser jeg nesten aldri lenger, for jeg vil være med familien i helgene. Så jeg velger det jo selv, men jeg savner venninelunsjer og sånt som jeg hadde før. 

 

Tar meg selv i å være litt konstant stressa, bekymret og føler at jeg går på automodus veldig veldig ofte. Blir helt utslitt av det. Vil bare nyte livet med barn og mann.. men penger må man jo ha  

 

OGSÅ har jeg først nå fått med meg hvor mye vanskeligere ferier blir når barnet begynner på skole.. Både min jobb og barnehage krever at vi tar ferie i Juli, da det er dyrest/varmest/mest folk.. baaaaah. 

 

Nei.. drømmer om å være housewife på 50-tallet. Kanskje jeg må finne meg en millionær Jeg ønsker jo egentlig et barn til, men det tør jeg ikke. Følelsen av å ikke strekke til, gir dårlig nok samvittighet fra før og kjæresten er redd vi aldri skal få tid til hverandre mer om vi får en til.

 

BEUNDRER ALLE SOM MEKKER DETTE SÅ BRA! OG IKKE FØLER DET SÅNN SOM MEG.

 

Hilsen en som føler seg som en skikkelig dårlig husmor.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3e686...e70

[Anonym bruker]

Fordi det er noen år som er hektisk. Nå er minste barnet mitt 5 og eldste 13. Har 3 barn. Nå er hverdagen enkel. Blir enda enklere når yngste begynner på skolen.

 

De to eldste hjelper mye til.

 

Anonymous poster hash: baac1...6ea

[Gjest Antarctica]

Hvor mye du ønsker å forbruke velger du jo selv, og det gir seg utslag i hvor mye du jobber. Vi som samfunn har aldri jobbet mindre for våre nødvendigheter enn vi gjør i dag (billig mat, lav boligrente, latterlig billige klær). Vi har heller aldri hatt mer betalt fritid.

 

 

At du syns det er et slit å barbere deg og fjerne træler handler vel mer om din personlige hang-up enn om samfunnet "slik det er i dag"? Jeg har tre barn og har titt og ofte tenkt at livet er slitsomt, men jeg ser jo at mine prioriteringer er totalt annerledes enn dine...

Endret 7. februar 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

En av de store fordelene med to barn er at de har så mye glede av hverandre synes jeg. Med to barn får jeg mye mer egentid enn jeg får når bare en er hjemme. Det var litt krevende da vi hadde to bleiebarn, men nå som begge går på skolen er det fantastisk greit. Jeg kan greit ta en løpetur eller en tur i butikken alene mens jentene koser seg hjemme. Hvis bare en av dem er hjemme vil de bestandig være med.

 

Anonymous poster hash: c1374...588

[Anonym bruker]

Du trenger å snu litt på tankegangen din, kanskje du trenger hjelp til det?

 

Ja, det er hektiske år, men det du ramser opp som stress og kav er jo også kvalitetstid.

 

Når barnet står på en krakk ved siden av deg og hjelper med middagen mens skravla går, når du sitter ved siden av skolebarnet og hjelper med lekser, når du og barnet synger på badet og lager skjegg av såpeskummet fra badekaret, når barnet løper rundt i stua med swiffer-kosten og tørker støv mens du rydder, når du og barnet sammen finner frem klær til neste dag og samtidig snakker om dagen som har vært og hva som skal skje i morgen.

 

Hverdagen er også kvalitetstid, man må ikke gå på kino eller i svømmehallen for å ha fine stunder sammen.

 

Jeg har 4 barn, yngste er nå 7 år og eldste 15, så her handler hverdagen mye om logistikk. Men det er fine stunder det også, når du har plukket opp 12-åringen gå fotballtrening og det enda er 15 min til 9-åringen er ferdig på balletten blir det mange fine samtaler i bilen mens vi venter.

 

Livet består av mest hverdager, skal vi ha et godt liv må vi gjøre hverdagene fine.

 

Anonymous poster hash: f0062...201

[Anonym bruker]

Den egoistiske fasen hvor man kan prioritere seg selv må settes på vent en stund. Det er bare en vanesak, du kommer snart over det.

 

Livet er jo tross alt mye mer enn fritid og kos. Det er faktisk også arbeid og plikter.

 

Anonymous poster hash: a89d9...196

[Anonym bruker]

Du høres deprimert ut. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Har to barn, 100 % jobb, studerer ved siden av og trener mye hver uke. Føler meg sjeldent sliten eller stresset. Lager middag, baker brød osv. Fargr håret selv en gang i måneden, napper bryn og fikser meg hver dag. 

 

Jeg tror om du føler at alt er slit, så er dette mer psykisk enn realitet. Ta med barnet på matlaging, husarbeidet osv. 

Anonymous poster hash: f11d6...a12

[Anonym bruker]

Undersøkelser i USA viser at ute-arbeidende kvinner i dag tilbringer mer kvalitetstid med barna sine enn husmødre på 60 tallet gjorde, i gjennomsnitt. Det er såklart mange variasjoner av dette, men tror det rosenrøde bildet vi har av hvordan det var å være hjemmeværende på 50- og 60 tallet ikke stemmer helt med virkeligheten. Ja, det er slitsomt å ha små barn men det viktigste vi kan gjøre for å redusere dette stresset er nok å senke skuldrene litt og ikke tenke at alt må være "perfekt".

 

Vil du ha flere barn? I så fall ville jeg (hvis jeg var deg, da) senket skuldrene, la kjæresten ta oppvasken, lag mat fra grunnen når du gidder, la håret på leggene gro iblant og la støvet ligge litt ekstra. Småbarnsårene går så fort uansett, vips er de over og du kommer til å savne det som var ;-)

 

Anonymous poster hash: cf935...b3f

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og til tider er det hektisk. Jeg står opp tidlig og er på jobb til 6.15 (har fleksitid) og kan gå tidlig for å hente. Så er det henting i barnehage og SFO. Mat i farta og så diverse aktiviteter. Deretter lekser og middag (vi kjører middag til kvelds). Vi voksne får to kvelder hver i uken. Da er det trening eller sosialt.

Jeg holder ikke på med utstrakt hudpleie eller egen pleien. Leggene er hårete på vinteren og det er et svangerskap siden sist jeg var til frisør. Hektisk, men helt overkommelig når vi er to. Når mannen min er borte er det sinnsykt hektisk.

 

Anonymous poster hash: 774e3...706

[Anonym bruker]

 

Du høres deprimert ut. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Har to barn, 100 % jobb, studerer ved siden av og trener mye hver uke. Føler meg sjeldent sliten eller stresset. Lager middag, baker brød osv. Fargr håret selv en gang i måneden, napper bryn og fikser meg hver dag.

 

Jeg tror om du føler at alt er slit, så er dette mer psykisk enn realitet. Ta med barnet på matlaging, husarbeidet osv.

 

Anonymous poster hash: f11d6...a12

Det er helt utrolig at folk skal komme med en depressiv diagnose så fort noen sier hverdagen er slitsom, det er en utrolig dårlig egenskap du og andre har!

 

 

Anonymous poster hash: 43087...405

[Anonym bruker]

Tja man må prioritere annerledes bare... De fleste jeg vet om som har flere barn gidder ikke alt sammen du nevner Inkludert meg Ha ha.

 

Hudpleie?? Her tar jeg et røsk kanskje en gang i måneden. Hvor mye tid bruker du på napping av bryn?? Her nappes de etter behov ca 3-5 min. Du sier det er viktig for deg? Da er det vel noe du koser deg med og kan gjøre på kveldstid?

 

Her er ungene i seng mellom 18-19-30, Så i fra da har jeg så mye egentid jeg bare orker frem til jeg legger meg.... Gidder ikke å ha huset i tipp, topp hele tiden.(Har bare 2 altså) Eldste hjelper meg noen ganger med å brette tøy også.

 

Kvalitetstid med unga har jeg imens jeg lager middag/evt rydde kjøkkenet. De sitter å tegner eller bare prater med meg.  Man mååå ikke ha 3 retters middag hver dag, lagd fra bunnen. Det er greit med brødmat og omelett på travle dager. Er det en uke det er ekstra travel eller vi bare er litt slitne, så blir det enkel brødmat, grøt eller fiskepinner. Ikke no stress

 

Barna trenger ikke dusjes hver kveld, så kveldstell tar ikke så lang tid.

 

Ja det er hektisk i timene etter barnehagen, men så har jeg hele kvelden til å sulle rundt hvis jeg vil det.

 

Helgene bruker jeg for det meste med barna, er ute med venner kanskje 1 gang i måneden.

 

Klart skal du ha hus som ligner "bonytt", være super glossy utseendet messig, trene 4 ganger i uka, jobbe 100%, ungen mååå ha 2 aktiviteter, lage alt fra bunnen, ha egentid, være med venner/cafe/teater 1 gang i uka, leke med ungen(noe de fint klarer uten våres hjelp), være masse med mannen... ect ect... Ja da blir det veeeelig slitsomt

 

Men prioriterer man bittelitt ned, så går det ganske greit  He he... Ihvertfall nå som det bare er barnehage og ikke lekser på de 2 mine

 

Vi har ulike forutsetninger og prioriteringer. Unger er ulike osv Hvis ikke kan du jo jobbe redusert ?

 

Anonymous poster hash: f1564...786

[sug lut]

Nappe bryn er et savn? Jøss. Hvor lang tid kan det ta?

[Anonym bruker]

Jeg er alene med en på 3 år. Ja, det er til tider travelt, for det er en aktiv aldrer. Men opplever ikke at hverdagen er et evig kaos. Vi er hjemme ca 1530. Lager middag og leker og koser oss etter det. Etter barneTV er det kveldsmat og så leggetid for mini. Da bruker jeg ca 30 minutt på litt husarbeid. (legger fram klær til begge to til neste dag, gjør klart det jeg kan av middag til neste uke) Synes selv at jeg da har god tid til å slappe av etterpå.

Jeg forsøker å handle kun en gang i uka, så bruker jeg mindre tid på det. Planlegger middag for ei uke om gangen, så tenker jeg ikke på det hver eneste dag.

Klesvask tar jeg i helgene. Da sviver maskinen mens vi leker eller er ute på kino o.l.  Mini er flink å leke alene, så da kan jeg fint gjøre litt husarbeid mens han leker for seg selv.

Anonymous poster hash: bd119...b99

[Anonym bruker]

Tenker akkurat som deg, så nå vurderer jeg hvem av barna jeg skal avlive. 

Anonymous poster hash: 49d1c...0c5

[Nyttårs barn]

Tror du vil se at rutiner og det nye småbarnslivet vokser på deg etter hvert.

Jeg kjenner igjen mye av det du sier, når jeg fikk første barnet følte jeg meg plutselig som en oppvridd skureklut bestandig. Jeg var liksom aldri fin lenger, det ble bestandig noe stress når vi skulle ut og klærne mine var sjelden rene lenge.

Vi valgte etter hvert å få nummer to, og ja det er hektisk på ettermiddagene. Lekser tar tid og aktiviteter flere ganger i uka skal også følges opp.

Men jeg støtter de som sier at vi må fokusere på hyggen i de daglige aktivitetene. Husk og at dere ikke trenger å jobbe fullt de mest hektiske årene, kanskje dere kunne flytte ut av byen eller redusere forbruket noe er periode. Jeg synes det er helt sykt hvilken levestandard mange har og tror faktisk at mange ville vært mer fornøyd i hverdagen med noe mindre forbruk og mer tid/ mindre stress.

[Anonym bruker]

Jeg orker fordi jeg jobber turnus. Har noen fridager innimellom fordi jeg har mange netter i turnusen. Hadde heller ikke orket det kjøret man får når man henter ungene etter klokken 16.00 på hver eneste dag på hverdagene. 

Anonymous poster hash: c773c...aa3

[Anonym bruker]

Jeg har kun ett barn foreløpig, så kanskje jeg er diskvalifisert fra å svare, men vi tenker å starte å lage nr to om et halvt års tid eller deromkring.

 

Men altså, jeg kjenner meg igjen. Her ble løsningen å jobbe redusert siden jeg hadde muligheten til det, og vi er begge skjønt enige om at det er det som redder herdagen vår. Ellers finnes jeg ikke forfengelig, så har ikke problem med for lite tid forran speilet. Men savner ofte tid med venner. Løsningen på det har vært å bli litt venner med noen kollegaer for å kunne være mer sosial ila arbeidsdagen.

 

På den annen side er jeg ufattelig takknemlig for at datteren min går i barnehage, ser hun får mye flott sosialisering der. Jeg tror jeg skulle slitt med å ha henne alene hjemme gjennom hele uken, hun/vi hadde nok fort kjeda vettet av oss...

 

Anonymous poster hash: 54886...326

[Anonym bruker]

Jeg har to og skal definitivt ikke ha fler! Men det er fordi ungene mine ofte er syke, man jobber fullt, kommer hjem til rotete hus og null energi. Mine barn er 2 og 7 år gamle. Mulig det føles lettere ut som 5 år, håper det iallefall. 

Anonymous poster hash: 6d3c7...d68

[Gjest Antarctica]

Nappe bryn er et savn? Jøss. Hvor lang tid kan det ta?

Hun har sikkert noen veldig buskete noen? Noen skikkelige Johan Golden-hyller!

[Anonym bruker]

 

Jeg blir helt utstlitt av å ha ett barn. Ikke pga barnet, for det er jeg helt enormt glad i. Det er alt rundt som gjør at jeg synes det er så innmari slitsomt. Hele pakka sammen.

 

For det første at mor og far må jobbe 100% i mange tilfeller for å få god nok økonomi. Jeg, som sikkert nesten alle andre- slutter 16 hver dag. Så er det hente i bhg, lage mat, spise mat, dusje/bade hvis vi skal det, litt barnetv mens jeg rydder og så er det legging. Den eneste kvalitetstiden jeg får med barnet føler jeg i hverdagen. Vi leser en bok og koser oss.

 

Så er det bare å vaske, rydde, lage matpakke, legge frem klær, vaske klær, henge opp klær og prøve å få en time på senga med Netflix sammen med kjæresten min. For tenk, jeg synes det er viktig å få kvalitetstid med han også.

 

Så i ukedagene får jeg sjeldent noe som helst tid til meg selv. Barn, mann og jobb krever alt. Når jeg har litt tid for meg selv må jeg prioritere å barberere meg, fjærne træl, nappe bryn og gjøre sånne ting som jeg egentlig burde gjøre mye oftere. Trives ikke med å være hårete og ustelt. Hudpleie har gått litt ut av vinduet lenge og jeg er sjeldent pent sminket på jobb lenger. Alt som var viktig for at jeg skulle føle meg bra før, det har gått ut av vinduet. Jeg finner ikke tid, eller ork til å gjøre det.

 

I helgene gleder jeg meg så innmari til å være med familien, og legger forventningene alt for høyt. Synes tiden går alt for fort og gruer meg litt til uka igjen for jeg synes det er så godt å ha tid til å gjøre ting sammen.

 

Jeg liker å lage mat fra bunnen, men det har jeg lagt bort en stund nå- da det tok alt for lang tid og mye energi. Venner ser jeg nesten aldri lenger, for jeg vil være med familien i helgene. Så jeg velger det jo selv, men jeg savner venninelunsjer og sånt som jeg hadde før.

 

Tar meg selv i å være litt konstant stressa, bekymret og føler at jeg går på automodus veldig veldig ofte. Blir helt utslitt av det. Vil bare nyte livet med barn og mann.. men penger må man jo ha

 

OGSÅ har jeg først nå fått med meg hvor mye vanskeligere ferier blir når barnet begynner på skole.. Både min jobb og barnehage krever at vi tar ferie i Juli, da det er dyrest/varmest/mest folk.. baaaaah.

 

Nei.. drømmer om å være housewife på 50-tallet. Kanskje jeg må finne meg en millionær Jeg ønsker jo egentlig et barn til, men det tør jeg ikke. Følelsen av å ikke strekke til, gir dårlig nok samvittighet fra før og kjæresten er redd vi aldri skal få tid til hverandre mer om vi får en til.

 

BEUNDRER ALLE SOM MEKKER DETTE SÅ BRA! OG IKKE FØLER DET SÅNN SOM MEG.

 

Hilsen en som føler seg som en skikkelig dårlig husmor.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3e686...e70

Det virker som om du stresser en del? Jeg har tre barn og gjør alt du sier du ikke får tid til. Jeg er ikke noe supermenneske, men liker å ha det travelt. Hvor gammelt er barnet ditt? Min yngste er nå 5 år, og jeg føler vi har ganske bra kontroll. Det blir hektisk på en annen måte når de blir eldre, ikke like intenst som med helt små barn kanskje, men minst like travelt.

 

 

Anonymous poster hash: 8662d...b61

[Anonym bruker]

 

Tenker akkurat som deg, så nå vurderer jeg hvem av barna jeg skal avlive.

 

Anonymous poster hash: 49d1c...0c5

Uff, antar du skulle være morsom. Men dette synes jeg faktisk du kunne spart deg for.

 

Anonymous poster hash: 47068...949

[Anonym bruker]

Vi venter barn nr.3.. Hjelper jo at mannen faktisk deltar på lik linje som meg med husarbeid, barna, aktiviteter osv.. Så da faller ikke alt på meg, som det virker som at er heller vanlig dessverre.

 

Anonymous poster hash: 21ecc...82d

[Anonym bruker]

Hmmm, jeg er alene med 2, gravid med nummer 3 og jobber 100% turnus. Eksmannen og jeg bytter bolig annenhver uke, så jeg henger alltid en uke etter, siden han aldri vasker noe. Jeg trener/løper 2-3 ganger i uken. Eldste har fritidsaktivitet én fast dag, pluss helger nå og da, yngste to faste dager i uken. Jeg har valgt å droppe alt husarbeid som ikke er prekært. Støv ligger fint der det er. Rot under sofaen? Går ikke noe sted. Orker ikke lage middag? Knekkebrød med makrell i tomat. Nyvasket tøy kan fort henge 5 dager på tørkestativ i stua, før jeg rekker å rydde det bort. Orker ikke smøre niste? Smurte knekkebrød, nøttepose, go' morgen og banan fra butikken på veien funker.

Jeg husker når jeg hadde én unge og fortsatt var gift. Kan ikke forstå at jeg syntes det var slitsomt.

Ikke få nummer to du. Det blir verre!

 

Anonymous poster hash: d68ad...d8d

[Anonym bruker]

Får inntrykk av at de fleste som svarer her ikke har skjønt poenget til HI. Msn kan jo finne glede i de mest absurde situasjoner. Det betyr ikke at man skal akseptere det og innfinne seg med et liv som ikke er i tråd med det man ønsker.

 

Er helt enig med deg, Hi! Det føles som et evig slit, og for hva? Jeg har mistet litt tråden i hvorfor jeg kaver ut av huset klokka sju hver bidige morgen med (snart) tre barn, for å dra på en jobb som gjør meg stresset og sliten. Til og med helgene blir sjeldent som jeg ønsker, mye fordi vi bor i en landsdel der klimaet innbyr til mye innesitting, og barna blir halvtullete av det (varmt vær og uteliv gjør oss til en helt annn familie, beklager men vi er bare sånn).

 

Jeg er i mammapermisjon nå, og har aldri vært lykkeligere. Jeg forstår SÅ godt hvorfor mange jobber redusert om de har råd.

 

Joda, finne glede i hverdagen er fint å si. De som sitter i fengsel finner også mange gleder i hverdagen. Det betyr ikke at man må gå litt mer grunnleggende til verks - HVA hadde vi valgt om vi hadde full frihet?

 

I mitt tilfelle; mindre huslån, mer fritid, men mest av alt et samfunn som ikke var SÅ A4.

 

 

Anonymous poster hash: ae561...3a6

[Gjest Antarctica]

Får inntrykk av at de fleste som svarer her ikke har skjønt poenget til HI. Msn kan jo finne glede i de mest absurde situasjoner. Det betyr ikke at man skal akseptere det og innfinne seg med et liv som ikke er i tråd med det man ønsker.

 

Er helt enig med deg, Hi! Det føles som et evig slit, og for hva? Jeg har mistet litt tråden i hvorfor jeg kaver ut av huset klokka sju hver bidige morgen med (snart) tre barn, for å dra på en jobb som gjør meg stresset og sliten. Til og med helgene blir sjeldent som jeg ønsker, mye fordi vi bor i en landsdel der klimaet innbyr til mye innesitting, og barna blir halvtullete av det (varmt vær og uteliv gjør oss til en helt annn familie, beklager men vi er bare sånn).

 

Jeg er i mammapermisjon nå, og har aldri vært lykkeligere. Jeg forstår SÅ godt hvorfor mange jobber redusert om de har råd.

 

Joda, finne glede i hverdagen er fint å si. De som sitter i fengsel finner også mange gleder i hverdagen. Det betyr ikke at man må gå litt mer grunnleggende til verks - HVA hadde vi valgt om vi hadde full frihet?

 

I mitt tilfelle; mindre huslån, mer fritid, men mest av alt et samfunn som ikke var SÅ A4.

 

 

Anonymous poster hash: ae561...3a6

Men den friheten HAR vi jo alle.

Flytt til noe mindre = mindre huslån. Det er et i-landsfenomen å late som at man er slave av sin egen gjeld. Nei, verre, det er et norsk fenomen! For vi ble ikke fanget i finanskrisen slik folk i Danmark, Island og mange andre land ble. Vi kan fortsatt selge et hus med gevinst.