Hvor vondt er det å føde?

[Anonym bruker]

Jeg har født to barn uten smertestillende. Nada nothing!

Fra en skala fra 1-10, 11😂

Det er vondt, men verdt det!😊

Pust med riene, det hjelper😊 det er hodet som er værst😩

 

Anonymous poster hash: bc997...7ca

[Anonym bruker]

Og forresten... ikke ferdig i det sekundet babyen er ute... etterrier, h.... vondt i fitta og brystspreng.

 

Jeg er ferdig etter 3 barn 😊

 

Anonymous poster hash: 86759...cae

[Anonym bruker]

Det er verdt det Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 7c51b...779

[Anonym bruker]

Jeg skulle ikke spy, ikke bæsje og ikke ha noen form for bedøvelse. Spydde gjorde jeg da jeg sa navnet mitt da vi kom på sykehuset (stakkar hun som jobbet der som måtte tørke opp), litt bæsj kom det nok (stakkar hun som måtte vaske), men å stikke en nål inn i ryggraden min er uaktuelt. Så da var det bare å skrike og ha det så grusomt, forferdelig vondt som man ikke skulle tro var mulig. Og vips etter en del timer i helvete ligger det en rød, sleip, klump på brystet ditt og du har deretter nye intense smerter i vente. Det heter etterrier og amming, men er absolutt overkommelig det også. Ammingen var vond i  sju uker, men babyer skal ha morsmelk og da er det bare å stå på :-) Lykke til, alle damer klarer dette. Og det er ikke likt for noen.

Anonymous poster hash: 36fa7...e99

[Anonym bruker]

Jeg har veldig høy smerteterskel og gikk inn med positiv innstilling og " dette blir jævlig, men det takler du".

 

Det var så mye mye værre enn jeg i mine villeste mareritt hadde sett for meg, riefrie pauser og smerten over når ungen kommer ut gar løgn løgn løgn for min del.

 

Anonymous poster hash: 09ec8...ed7

Høres ut som meg du 😊

2 igangsatte fødsler, nr 1 var helt jævlig og jeg fikk epidural. Nr 2 bedre men fortsatt jævlig, uten epidural.

Man tror man skal dø, men så gjør man ikke det likevel☺

 

Anonymous poster hash: 766d6...4b6

[Mamma til ♂ - 2012 og ♂ 2016]

Jeg synes riene var de verste, men fikk epdural og den hjalp mot riene heldigvis Borsett fra det, så følte jeg ut som jeg skulle bæsje, men som en hard bæsj som ikke ville ut.(Men i feil hull) Så synes ikke den var så vondt Så er spent på den på nummer 2 om det blir likt eller ikke. Gruer meg heldigvis ikke så masse

 

Men lykke til

[Anonym bruker]

Det er forferdelig vondt.

 

Men det som er så flott med vår kropp er at vi er laget for det. Vi kjenner de vondtene på en helt annen måte når vi først ligger der. Det er en grunn til at de fleste sier de glemmer hvor vondt det var. I skrivende stund vil jeg si det er mye verre å klemme fingrene i en dør enn å ligge å føde. Men det er fordi kroppen ikke er forberedt på å klemme fingrene, som den er forberedt på å føde. 

 

Det går så greit så!

Anonymous poster hash: a41ed...46c

[Iiiiik]

Ja, ingen smerter. har veldig mye med den mentaleinstillingen å gjøre, tror jeg. Anonymous poster hash: 69285...399

Jada, alle de som sier det er skrekkelig vondt, er sytepaver som ikke har forberedt seg mentalt...

 

Jeg har tre barn og har hatt overkommelige fødsler med alle tre. På en skala fra 1 til 10, var den første 8.5 og den siste kanskje bare 5. Etter den fødselen (forøvrig en styrtfødsel), var jeg klar for en ny med det samme. Hadde det ikke vært så mye jobb med barn etter fødsel, hadde vi nok fått både nummer fire og nummer fem.

[me_87]

Var mye vondere enn jeg hadde forestilt meg

[magica fra tryll]

Jeg synes det er ubeskrivelig smertefullt!! Allikevel har jeg fått 6 barn,-så belønningen er jo verdt det:D

[Sommerfuggel i magen]

Mye mindre vondt enn jeg trodde! Jeg mistet aldri hodet eller trodde jeg skulle dø. Jeg bare følte meg vannvittig sterk!

Det svir noe infernalsk akkurat når hodet står i åpningen, og ved den første fødselen var sjekkene jordmor gjorde for å kjenne åpning vondest.

Jeg brukte lystgass i en time med første, og hadde ingen smertelindring med andremann. Hadde det ikke vært for at vi ikke vil ha baby igjen kunne jeg lett født noen ganger til. Det var en helt fantastisk opplevelse!😊

[Katta82]

Jordmora sa til meg at det var som sterke menssmerter. Det var veldig sant. Men eg var van med sterke menssmerter, så eg syns det å fø var uproblematisk. Pressa rett over ein time, men gikk på ein måte inn i ei sone. Det føltes som ei real treningsøkt. Følelsen var fantastisk!

 

Fødsel nummer 2 nermar seg, og eg gledar meg. Men kvir meg og. Eg tenker kun positivt om sist opplevelse, og tenker det nok ikkje kan bli likt denne gongen.

[Anonym bruker]

Fra første rie til baby var ute tok det i underkant av fire timer. Hadde maks to minutter mellom hver rie fra begynnelsen og de var intense. Men var veldig fokusert på pusten og det gikk greit. Brukte 25 min fra 5-10 cm og denne fasen var den verste for min del, med unntak av kroningen. Fikk lystgass (rakk liksom ikke så mye mer) som virket å ta toppen av riene. Brukte nye 25 min på å presse, og det var en annen type smerte, men helt overkommelig.

Anonymous poster hash: cf5b1...299

[Anonym bruker]

 

Helt ærlig var fødslene helvete på denne jord, men det er et helvete som _ går _ over! I det øyeblikket barnet er ute og i armene dine, skyller lettelsen over deg og alt er bra igjen, med en gang. Merket ikke engang at de sydde meg sammen nedentil med nål og tråd.

 

Anonymous poster hash: d5d89...617

For den som er så heldig å få oppleve det. Man skal ikke forskuttere en fin slutt på fødselen, det har jeg lært den harde måten.

 

Anonymous poster hash: 8640a...14d

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er så ille, men det er en følelse som er vanskelig å sammenlikne med noe annet du har opplevd egentlig. Prøv å slappe av, og pust rolig, så går det helt sikkert fint

 

Anonymous poster hash: b9461...f4a

[Anonym bruker]

Det er den vondeste fysiske smerten jeg har kjent, men en kommer seg gjennom det😉 Også fører smerten til noe godt, den er liksom ikke meningsløs☺ Man føler seg (hvertfall gjorde jeg det) ganske stolt over å ha klart og gjennomgå en fødsel, og hos meg overgikk den følelsen smerten😉

 

Anonymous poster hash: 21cdc...4fc

[Anonym bruker]

Kun født en gang og fødselen varte i 5t og 44min. Riene slo til som lyn fra klar himmel og min første tanke var: å f.... hva har jeg gjort!?! 😂 jeg syns det var smerter fra en annen planet men jeg kom meg igjennom det. Jeg visste hele tiden inni meg at kroppen på en måte visste hva den skulle gjøre og at smertene ikke var farlige. Men jeg sleit med å slappe av under riene. Jordmor maste om at jeg måtte prøve å slappe av og det føltes klin umulig. Oppdaget at jeg virkelig kjente meg igjen det jeg hadde lest om andres erfaringer. Deriblandt følelsen av at du kommer til å deles i to. Vel.. jeg endte med å få epidural 😂 og det var heaven 😃 håper ikke jeg skremte vettet av deg. Men forbered deg på smerte så du ikke får sjokk.

 

Anonymous poster hash: bb9ff...280

[megmegmeg]

På det verste truet jeg med å hoppe ut vinduet, da fikk jeg epidural:p verste delen etter det var når hodet skulle trykkes ut... Men ALT av smerter var glemt når jenta mi var ute❤️ alt i alt skal jeg ikke klage😊 Håper på baby nr to snart (er prøver).

[håperpåvinterbarn]

Epidural første gang, så det gikk fint. Ikke epidural 2. Gang. Helt jævlig og hovedårsaken til at jeg aldri skal føde igjen. Så takk for den jordmor som nektet meg epidural!!!! Fortsatt rasende når jeg tenker på det!

 

Men mine to barn ville jeg aldri vært foruten. Bare skjønner ikke hvorfor jeg endte opp med en sadomasokistisk jordmor.....

[Anonym bruker]

Jaja gruer meg ikke akkurat mindre nå. Jises. Legger meg i fosterstilling og venter på ubeskrivelig smerte jeg da. Angst. Hi

 

Anonymous poster hash: d6cee...87c

[Blomstogbier]

Det kan være både vondt, og helt grusomt alt ettersom hva som skjer...

 

Jeg fødte førstemann naturlig, alt startet selv på termin (barnet kom dagen etter), og riene var helt ok. Migrene var verre, liksom! Det var vondt, men helt overkommelig, ikke traumatisk vondt og absolutt noe en kunne puste seg gjennom. 

 

Så var det fødsel nr 2, som var indusert (jeg ble satt igang med piller og barnet ble født 3 dager etter termin), og det var en helt forjævlig fødsel smertemessig. Det finnes egentlig ikke ord for hvor vondt det var, og jeg har traumer i etterkant. Jeg vil ikke ha flere barn heller, av den grunn. Det sies at igangsatte fødsler er vondere, og det kan jeg skrive under på. Du kan sammenligne fødslene som å sparke lilletåa hardt inn i et murvegghjørne og å få benet kuttet av sakte, med en sløv kniv og få strødd salt og helt litt alkohol i såret etterpå. 

 

Vær åpen for smertelindring Badekar hjalp meg (litt) med førstemann, men med andremann var det kun epidural som hjalp (og du verden som det hjalp! Jeg sovnet av utmattelse).

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å si på forhånd hvordan det kommer til å bli.

 

Én ting er sikkert, å grue seg hjelper ingenting! Da lider du jo like mye eller kanskje mer når du gruer deg som du gjør av selve fødselen.

 

Noen har enkle fødsler, raske.

 

Jeg hadde en helt forferdelig fødsel, men fikk høre at jeg var veldig uheldig. Det tok to døgn fra vannet gikk til babyen ble født. Det var to døgn i smertehelvete, hadde sykt vonde rier. De satte epiduralen feil så jeg fikk ingen smertelindring.

 

Jeg har endometriose og har fra før av veldig mye smerter ved mensen. Men riene var 1000 ganger verre. Det føltes som om mange kniver ble vridd rundt inni magen min hver gang jeg fikk en ri, og i tillegg fikk jeg en voldsom krampe i låret og leggen ved hver ri. Mellom hver ri bare skalv jeg og gruet meg sykt til neste ri.

 

Det som ikke var vondt var at ungen kom ut. Jeg gråt da, fordi jeg var så glad for at riene sluttet.

 

Men jeg hadde vonde etterrier i to uker etterpå. Skrek ut omtrent hver gang.

 

har hørt at det er mindre vondt om smertelindring har effekt.

 

Uansett er det liten tid i forhold til mye annet. Selv to døgn med smertehelvete er kort tid i den store sammenhengen.

 

For de fleste går vannet sent i fødselsforløpet, og de slipper at barnet ligger og stanger nedi bekkenet ved hver ri.

 

 

 

Anonymous poster hash: 61305...bec

[Anonym bruker]

Jaja gruer meg ikke akkurat mindre nå. Jises. Legger meg i fosterstilling og venter på ubeskrivelig smerte jeg da. Angst. Hi

 

Anonymous poster hash: d6cee...87c

😂. Du må jo ikke spørre sånn hvis du gruer deg! Jeg var dritforbanna på alle som hadde født etter min første fødsel HVORFOR hadde ingen fortalt meg at det var så vondt og fortalt meg at å tenke på å føde uten epidural var galskap? Rakk ikke epi fordi jeg syns det var pysete og prøve uten og dermed ble det for sent og skikkelig dårlig opplevelse etterpå. Utrolig dustete av meg å tenke det var pysete, men jeg hadde jo hørt på alt fjaset om fødekrefter og urkvinner og alt det der. Lest den idiotiske boka til gro nylander. Hadde dama vært der i ukene etter fødsel hadde jeg Gud hjelpe meg fisi henne rett i trynet med det sammensydde underlivet mitt.

 

Men i ettertid ser jeg at redsel og det å ikke være trygg under fødselen var det som gjorde det værst. Alle opplever fødselen ulikt og fødsler er ulike. Du bør forberede deg på store smerter, men de aller fleste kommer gjennom det på en ok måte dersom man opplever seg ivaretatt og greier å formidle hvordan man har det i underveis i fødselen. Det er smertelindring å få og hvis mulig er det viktig å prøve å huske på at det ikke er farlige smerter. Det er den store muskelen livmora som rett og slett strammer seg så mye at det blir vonde kramper. For noen er alt glemt i det baby kommer ut, for andre tar det noen uker. Det er jo en ganske grensesprengende opplevelse både for kropp og sjel. Vær stolt av det du har gjort uansett hvordan det går!

 

Jeg fødte en til to år etter. Grudde meg så jeg gråt. Det var like vondt, men en helt utrolig positiv opplevelse! Kunne gjerne født en gang til.

 

Lykke til, hi. Ligg litt i fosterstilling innimellom, det er en god forberedelse så lenge du innimellom er der at "dette går bra". 😊

 

 

Anonymous poster hash: 8fe98...5bb

[Pengetreet]

For min del har fødsel vært den ultimate smerten og dette var jeg også forberedt på. Jeg var som deg HI, jeg grudde meg så jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre. Gleden og forventningen over å skulle bi mamma druknet nesten i redselen, men det rare var at når tiden var inne så gikk jeg inn i et eget modus og i sluttfasen av fødselen så var det bare å gi seg over til kroppen. Kroppen overtar, den vet hva den skal gjøre. Det er i grunnen ganske fascinerende.

Jeg fikk noen komplikasjoner, men det gikk helt fint med både frøkna og meg. Man blir tatt godt vare på

[Anonym bruker]

Ikke verre enn at vi kvinner velger å gå gjennom det 2, 3, 4 ganger, eller mer.

 

Ja det gjør vondt, men det er en smerte du holder ut. Og som går over når du får verdens største belønning på brystet etterpå.

 

Forestilling deg at noen klyper deg hardt med neglene på innsiden av låret så tårene renner og du har så vondt at du ikke får puste. Det er en smerte du ikke holder ut i mange timer.. Så vondt er det ikke å føde...

 

 

 

Anonymous poster hash: ee586...b3c