Til dere guttemammaer

[Twintipp og himmelblå]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ønsket meg veldig en gutt, om det er lov i den forstand å ønske seg noe.

Selvsagt er det variabler, selvsagt er det forskjeller og avvik fra normen, MEN:

 

Jeg ønsket meg gutt for det stort sett mye enklere. Ser sønnen min og kameratene, aldri noe drama, ingen som er utspekulerte, ingen som engang evner å fryse ut noen.

Det er veldig "enkelt" å være mammaen hans.

Samtidig som det også er mye mer bekymringsfritt. Jeg er helt trygg på at han kommer til å klare seg godt her livet, og den dagen han flytter ut og vil være mer selvstendig så tror jeg at jeg er mye mindre bekymret enn om jeg hadde hatt en datter.

 

Min personlighet passer nok bedre som guttemamma også, da jeg får spader av sånn "dill" og dull.

 

Er veldig veldig tett knyttet til min sønn, og om jeg noen gang skulle fått ønske om flere barn, så hadde jeg nok innerst inne ønsket meg en gutt til!

Endret 5. februar 2016 av Twintipp og himmelblå

[Anonym bruker]

 

Jeg har jente og gutt, og jeg (dette er jo anonymt) er så utrolig mye mer glad i gutten. Han er så god og kosete og grei, mens hun er drama og vanskeligheter hele tiden. Med henne føler jeg meg konstant som verdens verste mor, mens med han føler jeg at jeg gjør noe riktig. Jeg ville helst hatt en haug med gutter. (Men, dette er jo fordi jeg vet, hadde jeg hatt to gutter hadde jeg jo kanskje ønsket meg en jente jeg og)

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

Er det rart er "drama og vanskeligheter" med jenta når du til og med innrømmer selv du er mer glad i gutten din? Stakkars barn! Hun merker jo at mamma er annerledes med broren sin!

 

Anonymous poster hash: e33a3...7a4

Hun er eldst, og hadde personligheten sin helt fra hun var født, så kom lillebror og var en helt annen, og mye enklere type. Så, hun har ikke blitt sånn på grunn av forskjellsbehandling. Men, klart, uansett hvor mye man prøver å unngå det, blir det en liten forskjell i hvordan man behandler barn man føler veldig forskjellig for.

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

[Gjest Antarctica]

Jeg har tre gutter og håpet selvsagt at den siste var jente.

Men da jeg fikk ham i armene fikk jeg dårlig samvittighet over å ha tenkt sånn... Så du kan si den skuffelsen gikk fort over!

 

Jeg tenker ikke at jeg skulle ha ønsket det nå mer. Går ikke rundt og føler på et savn.

[Anonym bruker]

 

Anonym bruker, on 05 Feb 2016 - 10:13, said:

Anonym bruker" data-cid="147711597" data-time="1454620254" data-date="i går, 22:10 said:

Lurer på noen ting. Jeg er gravid med gutt nr.3, har alltid sett for meg at jeg skulle få en datter. Mellom svangerskapene har jeg levd litt "i håpet" om at neste baby blir nok en jente, men det blir gutt nok en gang. Vil ikke ha flere barn, så nå er det liksom en endelig bekreftelse for min del om at jeg aldri får oppleve å få en datter. Synes det er ganske trist og sårt egentlig, selv om jeg gleder meg til minstebror kommer. Mine gutter er fantastiske, så vet at det blir perfekt å få en til av "dem" . Men kom dere egentlig noen gang skikkelig over det å ikke få en datter? Vil det alltid være et stikk som er litt vondt, eller vil jeg klare å glemme dette lille savnet? Hva føler dere som bare har gutter? Er slitsomt med denne følelsen av å ikke være ferdig med barn fordi flokken ikke er komplett uten en jente og. Men det blir garantert ikke flere, så jeg må bare finne en måte å komme over dette på.

 

Anonymous poster hash: 4a29a...258

Det er nok en naturlig følelse man får. Det er nok det samme med jentemammaer også. Går nok begge veier.

 

Anonymous poster hash: 8db5f...83a

Jeg er jentemamma, og jeg kjenner ikke en plass til det savnet å ikke ha en gutt. Anonymous poster hash: 7f38b...a84

Men manner din hat det nok innerst inne..

 

Anonymous poster hash: 07c0a...7f4

[aanonym]

Jeg har "bare" to gutter, men kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner en jente. De to guttene mine er så forskjellige som det kan gå an, kunne ikke vært mer ulike om de hadde hatt ulikt kjønn.

[Anonym bruker]

Har alltid ønsket meg ei jente, har tre gutter. Skal ikke ha fler

 

Anonymous poster hash: b1a05...ad8

[Anonym bruker]

 

Jeg har jente og gutt, og jeg (dette er jo anonymt) er så utrolig mye mer glad i gutten. Han er så god og kosete og grei, mens hun er drama og vanskeligheter hele tiden. Med henne føler jeg meg konstant som verdens verste mor, mens med han føler jeg at jeg gjør noe riktig. Jeg ville helst hatt en haug med gutter. (Men, dette er jo fordi jeg vet, hadde jeg hatt to gutter hadde jeg jo kanskje ønsket meg en jente jeg og)

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

????

 

Anonymous poster hash: 01f10...c84

Du må vel forstå at dette handler om personlighet, og ikke kjønn?! Jeg har en gutt og en jente, og opplever jenta mi som enklere å ha med å gjøre - hun er et roligere og mer harmonisk vesen og jeg mestrer mamma rollen bedre med henne enn med sønnen min..

 

Anonymous poster hash: c0e45...95c

[Anonym bruker]

Jeg fikk gutt først og jente etterpå. Jeg tror den dagen vi fikk vite at det var jente var den lykkeligste dagen i mitt liv! Samtidig elsker jeg gutten min minst like mye, og han er så glad i meg også. Skulle fint ha vært verdens lykkeligste mamma med bare gutter også.

 

 

Anonymous poster hash: 21284...9b4

[Anonym bruker]

Jeg har født 5 gutter og tanken på jente bryr meg ikkje. Elsker barn og kva det blir tenker jeg ikkje på. Prøver på nr 6 og tar til takke til det jeg får.

Anonymous poster hash: 3fbde...a40

[Anonym bruker]

Må bare svare selvom jeg har to jenter. Den eldste har nok absolutt ingenting av det dere guttemamma er forbinder med det å ha jente. Hun er ikke yndig og forsiktig, har aldri tatt i en barbie, aldri lekt noe særlig dokker og bare råkjørte med dokkevogna si. Rommet hennes er blått og grønt, hun vil ha dongeribukser og kule t-skjorter og kan ikke fordra rosa. Aldri likt verken prinsessehistorier eller kjoler. Hun digger dinosaurer, ville dyr og spiller fotball og hockey og trommer. Ikke sjans å få henne med på en kosetur på shoppingsenteret .Den minste er bare litt over året, så jeg vet ikke ennå hvordan hun blir. Gutten til venninna er helt motsatt, mye mer feminin enn jenta mi. Han liker å kle seg fint, er forsiktig og følsom, elsker å gå og shoppe med moren og alt sånt. Jenter kan være alt annet enn rosa vesener med kjoler og sløyfer

 

Anonymous poster hash: 3be4e...731

[sug lut]

Det er forstemmende og pinlig lesning at kjønn er så bestemmende for hva man tenker om barn i 2016. Ikke rart det oppdras ubrukelige og udugelige jenter og gutter når dette er foreldrenes utgangspunkt.

Endret 5. februar 2016 av sug lut

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt og er gravid igjen nå. Vet ikke hvilket kjønn det er på babyen, men jeg vil gjerne ha en gutt til og ønsker meg ikke spesielt jente.

For min del er ikke kjønn viktig fordi jeg tror ikke det ene kjønnet er bedre enn noen et annet. Ikke forventer jeg at mitt forhold til en jente kommer til å være noe spesielt annerledes enn mitt forhold til gutten bare fordi hun er jente. Tror jeg kunne fått 5 gutter uten at jeg hadde blitt skuffet av den grunn (nå stopper vi på to fordi vi bare vil ha to barn). 

Anonymous poster hash: 60f47...e44

[Anonym bruker]

Det er forstemmende og pinlig lesning at kjønn er så bestemmende for hva man tenker om barn i 2016. Ikke rart det oppdras ubrukelige og udugelige jenter og gutter når dette er foreldrenes utgangspunkt.

Det er ikke så underlig å ønske seg et spesifikt kjønn på barnet sitt, da det definerer i stor grad hvordan livet ditt fortoner seg.

Selvfølgelig store variabler, men guttemammaer har ofte mindre bekymringer.

 

 

Anonymous poster hash: 3875c...bc0

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som jeg elsker over alt på denne jord.

 

Jeg ble skuffet på ultralyd fordi jeg hadde sett for meg en jente. For min del handler det om at jeg er ganske typisk kvinne selv. Interessert i håndarbeid, sminke etc. Nå vet jeg selvsagt at personlighet varierer, men stort sett så er nok jenter med interessert i strikking..

 

Med nr 2 håper jeg på jente. Men hvis det blir en gutt skal nok det gå bra

 

Anonymous poster hash: aa185...f9f

[sug lut]

 

Det er forstemmende og pinlig lesning at kjønn er så bestemmende for hva man tenker om barn i 2016. Ikke rart det oppdras ubrukelige og udugelige jenter og gutter når dette er foreldrenes utgangspunkt.

Det er ikke så underlig å ønske seg et spesifikt kjønn på barnet sitt, da det definerer i stor grad hvordan livet ditt fortoner seg.

Selvfølgelig store variabler, men guttemammaer har ofte mindre bekymringer.

 

 

Anonymous poster hash: 3875c...bc0

 

Det er jo bare fjas, livet ditt fortoner seg  ikke annerledes ut fra hvilket kjønn du får, men utfra om du får barn eller ikke og hvilket individer du får. Om du altså ikke er en av de kjønnsstereotyperne som lager hjelpeløse jenter og sosialt ubrukelige bortskjemte jenter.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 gutter og har alltid tenkt at jeg skulle få ei jente en gang. Med nr 1 og 2 var ikke ønske om jente så veldig viktig, men når jeg ble gravid med nr 3 tenkte jeg mye på at jeg håpet det kom ei jente. Jeg kjente litt på skuffelsen med en gang... Jeg visste jo at dette ble siste gang, og sammen med det og mye "press" og kommentarer fra de rundt oss om jente føler du deg "mislykka".

Det er nok mest det at jeg aldri får oppleve mor-datter forhold og bli mormor.

Etterhvert blir jeg mer og mer stolt over å ha 3 kjekke gutter, og jeg gleder meg til å følge de, få svigerdøtre og bli farmor💙💙💙

 

Anonymous poster hash: 1f312...ce4

[Anonym bruker]

Jeg har jente og gutt, og jeg (dette er jo anonymt) er så utrolig mye mer glad i gutten. Han er så god og kosete og grei, mens hun er drama og vanskeligheter hele tiden. Med henne føler jeg meg konstant som verdens verste mor, mens med han føler jeg at jeg gjør noe riktig. Jeg ville helst hatt en haug med gutter. (Men, dette er jo fordi jeg vet, hadde jeg hatt to gutter hadde jeg jo kanskje ønsket meg en jente jeg og)

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

Hvordan kan du si noe sånt?

Stakkars datter

 

Anonymous poster hash: 15c4d...b5f

[Anonym bruker]

Vet ikke om det så ofte gjelder begge veier jeg? Selv har jeg to jenter, ønsket meg jente begge gangene. Ingen savn etter noen gutt her.

 

Anonymous poster hash: 3be4e...731

[Anonym bruker]

 

Jeg har jente og gutt, og jeg (dette er jo anonymt) er så utrolig mye mer glad i gutten. Han er så god og kosete og grei, mens hun er drama og vanskeligheter hele tiden. Med henne føler jeg meg konstant som verdens verste mor, mens med han føler jeg at jeg gjør noe riktig. Jeg ville helst hatt en haug med gutter. (Men, dette er jo fordi jeg vet, hadde jeg hatt to gutter hadde jeg jo kanskje ønsket meg en jente jeg og)

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

Hvordan kan du si noe sånt?

Stakkars datter

 

Anonymous poster hash: 15c4d...b5f

Man kan si sånt fordi man faktisk føler det, og hvis jeg føler det kan det være andre der ute, og jeg synes ikke noen følelser skal være tabu. Det er helt jævlig å ikke like sin egen unge, kan du se for deg hvor vondt det er? Også er det skammen, følelsen av å være helt alene uten noens forståelse, og at man er den verste moren i verden?! Derfor kan jeg si noe sånt.

 

Anonymous poster hash: f1cfb...5b7

[@nonym]

Jeg tror det ikke er noen "regel" på at guttemammaer ønsker seg jente, og at jentemammaer ønsker seg gutt. Tror det er veldig individuelt begge veier.