Noen som har en mann som er funksjonshemmet?

[Anonym bruker]

 

Takk... Nå føler jeg meg enda mer til lempe for mannen min... Nå er jeg "bare" døv, men å være uten hørsel er en meget stor ulempe i hverdagen selv om øyene mine funker.

 

Anonymous poster hash: 4f146...344

Ja, vet du, det er nok mer slitsomt for mannen din nå enn hva hvis du hadde hatt hørsel! Big news! HI må få lov å lufte frustrasjon over at hun er sliten uten at alle funksjonshemmede drar det kortet du gjør!

 

 

 

Anonymous poster hash: 97b4a...8f6

Var da voldsomt. Første gang jeg noensinne har "dradd funksjonshemma kortet".

 

Anonymous poster hash: 4f146...344

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har en mann som har en synshemning. Han er snill, jobber fortsatt, en god far, fint sexliv og min beste venn. Men... Jeg kjenner jeg er så sliten. Jeg står med absolutt alt alene. Telefoner som skal taes, møter, kjøring, matlaging, rydding, stell av hus - alt gjør jeg alene.. Jeg savner så inderlig når han kunne kjøre til barnehagen, når han kunne dra på telttur med barna..

 

Huff, føler meg så fæl når jeg føler det slik.. Føles iblant ut som om at jeg er moren hans - spesielt når han står i kjøleskapet og jeg står i dusjen. "HIIIIILDEEE - hvor er osten?" Han kan jo ikke noe for det, han ser jo ikke osten..

 

Er det bare jeg som føler litt på dette iblant?

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

 

Selv om han er synshemmet kan han delta i dagliglivet etter min mening. Feks kan han fint brette tøy, vaske over benker og ovn, ta telefoner, støvsuge. Så blir det kanskje ikke 100%, men det er da bedre enn ingenting. Å rope på deg for å finne osten i kjøleskapet burde ikke være nødvendig. Har osten en egen beholder og står på samme plass, finner han den hvis han vil.

 

En god gjennomgang av kjøkken for å fjerne unødvendige ting på benker og i skap er nødvendig, det samme med stue. Har ting sin faste plass, skal det være overkommelig for ham å hjelpe til.

Jeg tenker også dere kunne ha nytte av å få en gjennomgang av en ergoterapaut som kan hjelpe dere å finne løsninger for husarbeid/telefon/data etc

Prøver så godt jeg kan å holde orden i sysakene slik at han skal klare seg, men med barn i huset så er det ikke alltid de husker på å legge osten eller hva enn det er som bør ligge på fast sted. Men når det gjelder husarbeid så får han det bare ikke til - det kommer ikke i nærheten av 100%, kanskje 20% - og da er jeg snill Blir nesten som å slippe en 5-åring løs til å gjøre husarbeidet for seg, man er dømt til å gjøre alt på nytt.

 

Takk for tips om ergoterapeut! Har ikke tenkt på en ergoterapeut og at kanskje det kunne være lurt.

Sånn jeg leser innlegget ditt, har han ikke alltid sett dårlig. Er det lenge siden summet endret seg? Skjedde det gradvis eller plutselig? Har han/dere fått hjelp til hvordan dere kan tilrettelegge hverdagen?

 

Som svaksynt/blind er det veldig mye man ikke kan gjøre, men enda flere ting man faktisk kan gjøre hvis ting blir tilrettelagt. Jeg er litt usikker på hvem som bør/kan henvise dere videre for hjelp hvis dere ikke har fått det, men hvis ikke fastlege eller øyelege kan hjelpe, ville jeg ringt hjelpemiddelsentralen og evt statped for å få hjelp.

 

Anonymous poster hash: ef821...e4c

Nei, han så godt før. Hadde sertifikatet tidligere og ellers en svært aktiv partner både når det gjaldt barna/meg og husarbeid. Han mistet synet for 1 år ca nå og det kom snikende på ham. Fikk diagnosen for mange år siden, men iløpet av et år er han nesten helt blind.

 

Vi/han har vel egentlig ikke vært så voldsomt aktive når det gjelder å finne ut av hjelpetiltak, han skjemmes veldig over synshemningen.. Har tenkt at han må få litt tid på seg til å konsumere dette og har da egentlig kanskje vært litt dum når det gjelder selve hjemmet. Jobben er blitt tilrettelagt så alt det ytre er på plass - iallefall

 

HI

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

Hvis det er et år siden han mistet synet helt, så bør dere få hjelp til å takle det. Er det RP han har? Da har de en egen forening. http://www.rpfn.no/

 

Jeg jobber som optiker og har fått hjelp av dem til en kunde.

 

Anonymous poster hash: ef821...e4c

[Anonym bruker]

Hva med å tape bilder av ost, melk osv i kjøleskapet slik at ungene enkelt husker hvor ting skal.

 

Jeg ville absolutt fått hjelp til å fått hjemmet greit for han. Kanskje han også har krav på en assistent noen timer, som kan hjelpe han med feks kjøring osv?

 

Dersom dette er "nytt" for han og han går på jobb, bruker han nok veldig mye energi på m det og orker mindre når han kommer hjem. Bare fordi jeg ikke vet bedre, hva jobber en blind mann med?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7857c...f81

[Anonym bruker]

Må også tipse dere om en nesten skummelt genial app for blinde. Tap Tap See. Med den kan man ta bilde av alt mulig, og så sier mobilen hva det er. Den leser ogå hva som står på emballasjen, slik at hvis du tar bilde av en hermetikkboks, vil den kunne si at det er en hermetikkboks med hakkede tomater.

 

Anonymous poster hash: 685f3...c53

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har en mann som har en synshemning. Han er snill, jobber fortsatt, en god far, fint sexliv og min beste venn. Men... Jeg kjenner jeg er så sliten. Jeg står med absolutt alt alene. Telefoner som skal taes, møter, kjøring, matlaging, rydding, stell av hus - alt gjør jeg alene.. Jeg savner så inderlig når han kunne kjøre til barnehagen, når han kunne dra på telttur med barna..

 

Huff, føler meg så fæl når jeg føler det slik.. Føles iblant ut som om at jeg er moren hans - spesielt når han står i kjøleskapet og jeg står i dusjen. "HIIIIILDEEE - hvor er osten?" Han kan jo ikke noe for det, han ser jo ikke osten..

 

Er det bare jeg som føler litt på dette iblant?

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

 

Selv om han er synshemmet kan han delta i dagliglivet etter min mening. Feks kan han fint brette tøy, vaske over benker og ovn, ta telefoner, støvsuge. Så blir det kanskje ikke 100%, men det er da bedre enn ingenting. Å rope på deg for å finne osten i kjøleskapet burde ikke være nødvendig. Har osten en egen beholder og står på samme plass, finner han den hvis han vil.

 

En god gjennomgang av kjøkken for å fjerne unødvendige ting på benker og i skap er nødvendig, det samme med stue. Har ting sin faste plass, skal det være overkommelig for ham å hjelpe til.

Jeg tenker også dere kunne ha nytte av å få en gjennomgang av en ergoterapaut som kan hjelpe dere å finne løsninger for husarbeid/telefon/data etc

Prøver så godt jeg kan å holde orden i sysakene slik at han skal klare seg, men med barn i huset så er det ikke alltid de husker på å legge osten eller hva enn det er som bør ligge på fast sted. Men når det gjelder husarbeid så får han det bare ikke til - det kommer ikke i nærheten av 100%, kanskje 20% - og da er jeg snill Blir nesten som å slippe en 5-åring løs til å gjøre husarbeidet for seg, man er dømt til å gjøre alt på nytt.

 

Takk for tips om ergoterapeut! Har ikke tenkt på en ergoterapeut og at kanskje det kunne være lurt.

Sånn jeg leser innlegget ditt, har han ikke alltid sett dårlig. Er det lenge siden summet endret seg? Skjedde det gradvis eller plutselig? Har han/dere fått hjelp til hvordan dere kan tilrettelegge hverdagen?

 

Som svaksynt/blind er det veldig mye man ikke kan gjøre, men enda flere ting man faktisk kan gjøre hvis ting blir tilrettelagt. Jeg er litt usikker på hvem som bør/kan henvise dere videre for hjelp hvis dere ikke har fått det, men hvis ikke fastlege eller øyelege kan hjelpe, ville jeg ringt hjelpemiddelsentralen og evt statped for å få hjelp.

 

Anonymous poster hash: ef821...e4c

Nei, han så godt før. Hadde sertifikatet tidligere og ellers en svært aktiv partner både når det gjaldt barna/meg og husarbeid. Han mistet synet for 1 år ca nå og det kom snikende på ham. Fikk diagnosen for mange år siden, men iløpet av et år er han nesten helt blind.

 

Vi/han har vel egentlig ikke vært så voldsomt aktive når det gjelder å finne ut av hjelpetiltak, han skjemmes veldig over synshemningen.. Har tenkt at han må få litt tid på seg til å konsumere dette og har da egentlig kanskje vært litt dum når det gjelder selve hjemmet. Jobben er blitt tilrettelagt så alt det ytre er på plass - iallefall

 

HI

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

Hvis det er et år siden han mistet synet helt, så bør dere få hjelp til å takle det. Er det RP han har? Da har de en egen forening. http://www.rpfn.no/

 

Jeg jobber som optiker og har fått hjelp av dem til en kunde.

 

Anonymous poster hash: ef821...e4c

Jeg kjenner utrolig mange blinde og svaksynte gjennom blindeforbundet. Jeg ville ringt de i morgen den dag for hjelp og støtte til deg hi og familien. Dere trenger helt klart hjelp til å strukturere og mannen din trenger å se mulighetene. Ved hjelp av ulike hjelpemidler er det aller meste mulig.

 

Jeg kjenner voksne og barn/unge med ulike synshemminger og ved litt tilrettelegging fyker de på butikken, handler, lager middag, går fjellturer, vasker huset, padler, sender sms, klatrer, strikker, osv, osv....

 

 

 

Anonymous poster hash: 3e801...752

[Anonym bruker]

 

 

Da mannen min hadde kreft var han jo i en periode "funksjonshemmet". Da stelte og pleiet jeg ham og gjorde alt for ham og alt med barna alene. Han hadde dårlig samvittighet og følte seg forferdelig for at han påla meg alle disse byrdene, men for meg var det ikke en byrde, det var en selvfølge og en nødvendighet.

Da vi giftet oss var det med løfte om å holde sammen i gode og onde dager.

Dette var de onde dagene (selv det var mye godt da også), og ikke ett sekund ville jeg bort fra situasjonen (annet enn drømmen om at han skulle være frisk igjen). Mange sa - han inkudert - at jeg måtte komme litt ut iblant, tenke på meg selv også. Men å stelle for ham VAR å tenke på meg selv, for alt jeg ville var å være sammen med ham hvert sekund jeg kunne mens han fortsatt levde, og å gjøre tilværelsen så ukomplisert som mulig for ham.

Jeg var veldig sliten, men sammenlignet med hans situasjon var det bare blåbær.

 

Anonymous poster hash: 2d676...164

Som jeg skulle ha skrevet det selv. Hilsen enke etter kreftsyk mann.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9aa48...dcf

 

Klem til deg. Da vet du hvordan det var. Derfor tenker jeg også at det er veldig trist hvis de som har funksjonshemminger skal føle seg som en byrde for ektefellen - Vi elsker(t) dem jo!

 

Anonymous poster hash: 2d676...164

 

Jeg vil bare si at jeg ser ikke på min mann som en byrde - langt derifra. Jeg elsker ham uansett hva. Å få en funksjonshemning eller en eller annen sykdom er jo ikke personen skyld i.

 

HI 

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

[Anonym bruker]

 

 

 

Da mannen min hadde kreft var han jo i en periode "funksjonshemmet". Da stelte og pleiet jeg ham og gjorde alt for ham og alt med barna alene. Han hadde dårlig samvittighet og følte seg forferdelig for at han påla meg alle disse byrdene, men for meg var det ikke en byrde, det var en selvfølge og en nødvendighet.

Da vi giftet oss var det med løfte om å holde sammen i gode og onde dager.

Dette var de onde dagene (selv det var mye godt da også), og ikke ett sekund ville jeg bort fra situasjonen (annet enn drømmen om at han skulle være frisk igjen). Mange sa - han inkudert - at jeg måtte komme litt ut iblant, tenke på meg selv også. Men å stelle for ham VAR å tenke på meg selv, for alt jeg ville var å være sammen med ham hvert sekund jeg kunne mens han fortsatt levde, og å gjøre tilværelsen så ukomplisert som mulig for ham.

Jeg var veldig sliten, men sammenlignet med hans situasjon var det bare blåbær.

 

Anonymous poster hash: 2d676...164

Som jeg skulle ha skrevet det selv. Hilsen enke etter kreftsyk mann.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9aa48...dcf

 

Klem til deg. Da vet du hvordan det var. Derfor tenker jeg også at det er veldig trist hvis de som har funksjonshemminger skal føle seg som en byrde for ektefellen - Vi elsker(t) dem jo!

 

Anonymous poster hash: 2d676...164

 

Jeg vil bare si at jeg ser ikke på min mann som en byrde - langt derifra. Jeg elsker ham uansett hva. Å få en funksjonshemning eller en eller annen sykdom er jo ikke personen skyld i.

 

HI 

 

Anonymous poster hash: 73209...ced

 

Neida, det trodde jeg ikke at du gjorde heller :-)

 

Anonymous poster hash: 2d676...164