Har dere noen gang vært så slitne...

[Anonym bruker]

Lurer på om det blir bedre når ungene blir større? Det er det som får meg opp om dagene.

Hvor gamle er dine? Mine er 2 og 4.

 

Det kan ikke være meningen med livet. Men med hus, bil og alt det materialistiske vi "trenger" blir man låst til dette livet. Som egentlig ikke er å leve. Spør du meg. Fantaserer om å flytte til utlandet med barna, en plass man ikke holder seg innendørs halve året, men deler glede med naboer/venner. Og sol. Ikke minst sol. Og varme.

 

Anonymous poster hash: 031ae...96c

Sønnen min er 4 år å sover gjerne fra 19.30 til 8-.8.30 i helgene

Han pleier nesten alltid å sove gjennom hele natten uten å våkne også,så at jeg er så ekstremt trøtt kan jeg ikke skylde på sønnen min hvertfall

Må visst lære å legge meg i normal tid i stedet hehe

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

[Anonym bruker]

Ja, drømte om det hele tiden i ett år før jeg gikk på en smell. Ble 100% sykmeldt på dagen og er etter 6 mnd bedre nå. Har ikke fantasert om skade siden da..

 

Anonymous poster hash: 4f019...d8b

[Gjest Trulte med to små]

Tenker man skal være litt forsiktig med å ønske seg et aldri så lite opphold på sykehus, da jeg selv har erfart at det kan gå troll i ord.

Jeg var veldig sliten mentalt og følte livet var forvirrende og vanskelig. Snakket da med ei venninne ang dette og sa at det hadde vært lettere med et brukket bein en dette...

Vips, så hadde jeg brukket ankelen og måtte operere to ganger

Har aldri ønsket eller sagt noe lignende igjen.

 

Skjønner at man kan tenke slik, for er man så utmattet så blir man desperat.likevel tror jeg vi kan påvirke oss selv mye og kverner man rundt de negative tankene blir det som en gramofonplate med hakk i. 

 

Ville anbefale å sjekke vitaminmangel mm, som ei her nevnte. Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Å være på sykehus er jo kjempe stress! De vekker deg om morgenen,det er mye støy,du må gjerne dele rom,å sykepleiere som kommer for ofte inn.

Men har drømt om å reise vekk en hel helg uten barn å bo på hotell å bare gjøre voksenting å sove så mye jeg vil.

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

 

 

De vekker deg om morgenen ja... men ikke 14 ganger i løpet av natten som oftest.

Dessuten kan du legge deg til å sove igjen på formiddagen... og ettermiddagen.

 

Anonymous poster hash: bbda7...d92

[Anonym bruker]

Nei. Det har jeg ikke.

 

Ser ikke på meg selv som noen superdame i grunn, men er overrasket over hvor slitne alle i denne tråden er/har vært.

 

Har tre små under seks år, jobber fullt og har ingen avlastning fra familie.

 

Blir dere virkelig så slitne altså???

 

Anonymous poster hash: 9bc48...41a

[Mia_73]

Nei. Sykehusopphold er som regel ikke avslappende. Et tomt hjem der far har reist bort over helga sammen med barna derimot...

[Anonym bruker]

 

 

Å være på sykehus er jo kjempe stress! De vekker deg om morgenen,det er mye støy,du må gjerne dele rom,å sykepleiere som kommer for ofte inn.

Men har drømt om å reise vekk en hel helg uten barn å bo på hotell å bare gjøre voksenting å sove så mye jeg vil.

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

 

 

De vekker deg om morgenen ja... men ikke 14 ganger i løpet av natten som oftest.

Dessuten kan du legge deg til å sove igjen på formiddagen... og ettermiddagen.

 

Anonymous poster hash: bbda7...d92

 

Syns de kom inn til stadighet jeg så blir ikke så mye soving da,altså på dagtid.

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

[Gustav Klitt]

Flere ganger i uka. Men mannen steller med meg og avlaster sånn sett spesialisthelsetjenesten med et halvt årsverk eller så.

[Anonym bruker]

 

 

 

Å være på sykehus er jo kjempe stress! De vekker deg om morgenen,det er mye støy,du må gjerne dele rom,å sykepleiere som kommer for ofte inn.

Men har drømt om å reise vekk en hel helg uten barn å bo på hotell å bare gjøre voksenting å sove så mye jeg vil.

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

 

 

De vekker deg om morgenen ja... men ikke 14 ganger i løpet av natten som oftest.

Dessuten kan du legge deg til å sove igjen på formiddagen... og ettermiddagen.

 

Anonymous poster hash: bbda7...d92

 

Syns de kom inn til stadighet jeg så blir ikke så mye soving da,altså på dagtid.

 

Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3

 

 

Jeg sov kanskje gjennom det fordi jeg var så full av morfin.

 

Anonymous poster hash: bbda7...d92

[Anonym bruker]

Lurer på om det blir bedre når ungene blir større? Det er det som får meg opp om dagene.

Hvor gamle er dine? Mine er 2 og 4.

 

Det kan ikke være meningen med livet. Men med hus, bil og alt det materialistiske vi "trenger" blir man låst til dette livet. Som egentlig ikke er å leve. Spør du meg. Fantaserer om å flytte til utlandet med barna, en plass man ikke holder seg innendørs halve året, men deler glede med naboer/venner. Og sol. Ikke minst sol. Og varme.

 

Anonymous poster hash: 031ae...96c

Mine er 3, 6 og 10. Jeg vil tro det blir bedre (travelt på en annen måte) når de blir litt eldre. Jeg er 100% enig! Drømmer også om sol og utlandet!

 

Anonymous poster hash: 67daa...752

[Anonym bruker]

Ja.... eller nei for jeg blir bare enda mer sliten av å være på sykehus for det er forbundet med mye angst og stress, men har flere gang drømt om å komme i fengsel. Bare tanken på å bli låst inne på et lite rum -bare meg og en bunke bøker:-)

Ikke at jeg egentlig tror det er en drøm å være i fengsel.

Anonymous poster hash: e76f8...c3c

[Anonym bruker]

Drømmer bare om noen dager alene i eget hus. Skulle sovet mye, ellers gjort ingen ting annet enn akkurat det jeg hadde lyst til. Drømmer om en dag i senga, spise og sove og lese!

 

Anonymous poster hash: ae8c3...d05

[Anonym bruker]

Ikke sykehuset, men har tatt med meg barn & dyr til foreldrene mine for å få hvile. Sambo har da tatt hele huset hjemme å lovet å bidra mer osv også er han flink i 1-2 uler før han begyner å gli tilbake i gamle rutiner igjen. Heldigvis har jeg verdens beste foreldre & storebror som mer en gjerne tar imot oss i noen dager sån at jeg får sove litt lenger om morgenen, slappet av iløpet av dagen å stresset ned noen hakk.

 

Anonymous poster hash: e7c24...efe

[MMP]

Ja.... 

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid med nr. 2. Hadde hyperemesis og bare tanken på stress som husarbeid, barnelek, stell av barnet osv gjorde meg dårlig. Da drømte jeg om å få bli innlagt i noen dager bare for å få være i fred. Da kunne jeg ikke gjort noe fra eller til, hjemme lå jeg med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke orket å se/omgås mitt eget barn...

Anonymous poster hash: 3f233...7bf

[Anonym bruker]

...at dere har ønsker at dere skal komme utfor noe der dere må på sykehus og få litt ro og hvile? Jeg går rundt som en zombie for tiden og drømmer om å sove og få litt pleie i noen dager. *bank i bordet* Vil jo selvfølgelig ikke havne utfor noe alvorlig, hverken ulykke eller sykdom. Men et par dager i sengen hadde nok gjort seg!!

 

Anonymous poster hash: 67daa...752

Ja. Og jeg kjenner flere andre som har innrømmet at de har tenkt det. Å virkelig ville det, er noe helt annet...

 

 

 

Anonymous poster hash: ef12c...327

[Anonym bruker]

Nei. Det har jeg ikke.

 

Ser ikke på meg selv som noen superdame i grunn, men er overrasket over hvor slitne alle i denne tråden er/har vært.

 

Har tre små under seks år, jobber fullt og har ingen avlastning fra familie.

 

Blir dere virkelig så slitne altså???

 

Anonymous poster hash: 9bc48...41a

Det handler nok mye om indre stress tror jeg.

 

Anonymous poster hash: a1d5d...c57

[Anonym bruker]

Begynte på desentralisert studie. 2 ukers barnefri hver 6-7 uke - rene husmorferien!! Anbefales jeg har mye syke unger, jobb, husarbeid ++++ og nå et studium i tillegg

 

Anonymous poster hash: d604c...75c

[Anonym bruker]

Skal sies at jeg tidvis er så sliten at jeg godt kunne lagt meg frivillig inn på er mental sykehus.. ;-) deilig med småbarnslivet gitt! Jeg er glad i ungene mine altså

 

Anonymous poster hash: d604c...75c

[SuperFries]

Da jeg hadde fødselsdepresjon, ja.

[friluftsliv]

Lurer på om det blir bedre når ungene blir større? Det er det som får meg opp om dagene.

Hvor gamle er dine? Mine er 2 og 4.

 

Det kan ikke være meningen med livet. Men med hus, bil og alt det materialistiske vi "trenger" blir man låst til dette livet. Som egentlig ikke er å leve. Spør du meg. Fantaserer om å flytte til utlandet med barna, en plass man ikke holder seg innendørs halve året, men deler glede med naboer/venner. Og sol. Ikke minst sol. Og varme.

 

Anonymous poster hash: 031ae...96c

 

Helt enig. Det har jeg også bestemt meg for. Har bodd 3 år i Australia allerede og det er helt fantastisk. Elsker Norge og naturen her men det er lite som slår varmt, fint vær hvor man kan være ute hele dagen og ettermiddagen. Grille, bade, være med andre hele tiden. Pluss at sola gjør en glad!

 

Man må bare få fingern ut. Det er mulig!