Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #1 Skrevet 1. februar 2016 ...at dere har ønsker at dere skal komme utfor noe der dere må på sykehus og få litt ro og hvile? Jeg går rundt som en zombie for tiden og drømmer om å sove og få litt pleie i noen dager. *bank i bordet* Vil jo selvfølgelig ikke havne utfor noe alvorlig, hverken ulykke eller sykdom. Men et par dager i sengen hadde nok gjort seg!! Anonymous poster hash: 67daa...752
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #2 Skrevet 1. februar 2016 Nei! Eller jeg er konstant sliten , trøtt og tom for energi , men jeg blir ennå mer sliten av å være på sykehuset . Anonymous poster hash: fc29d...c69
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #3 Skrevet 1. februar 2016 Ja... Nesten i hvert fall. Er så sliten at jeg gråter i bilen på vei hjem. Har lyst å forsvinne en stund. Rømme, men har ikke noen steder å gjøre av meg. Anonymous poster hash: a1d5d...c57
FML Skrevet 1. februar 2016 #4 Skrevet 1. februar 2016 Ja, eller tanken har streifet meg et par ganger. Men når msn først er så syk at man er innlagt/sengeliggende vil man jo bare bli frisk. Hvis jeg synes det er forferdelig slitsomt gir jeg beskjed til mannen og han tar med barna bort en helg fra fredag-søndag (på hytte eller besøk) så jeg får lade opp. På en hverdag kan jeg finne på å legge meg kl 20.00 og koble ut alt av rydding og mas
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #5 Skrevet 1. februar 2016 Ja mange ganger... Jeg var også innlagt en dag ekstra etter en operasjon fordi jeg ikke orket å dra hjem og ta meg av barna. Anonymous poster hash: bbda7...d92
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #6 Skrevet 1. februar 2016 Ja! Jeg er også veldig sikker på at jeg endte på sykehuset en gang pga stress, i en sånn periode. Jeg fikk veldig vondt i et gammelt arr og ble lagt inn noen dager. Det var absolutt ikke noe galt, og selvom sykehus var kjedelig nøt jeg de dagene også. Anonymous poster hash: 281b1...e0c
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #7 Skrevet 1. februar 2016 Veldig veldig ofte!! Et lite ukomplisert beinbrudd hadde vært fantastisk!! Anonymous poster hash: 81593...0ef
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #8 Skrevet 1. februar 2016 Absolutt! Har til og med ønsket meg omgangssyken, bare for å kunne være hjemme et par dager! Anonymous poster hash: bf0f2...aea
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #9 Skrevet 1. februar 2016 Ja... Nesten i hvert fall. Er så sliten at jeg gråter i bilen på vei hjem. Har lyst å forsvinne en stund. Rømme, men har ikke noen steder å gjøre av meg. Anonymous poster hash: a1d5d...c57 Har samme problem. Fant ut at jeg mangler både d-vitamin, jern, kalsium og magnesium. Kanskje dere burde sjekke også ? Anonymous poster hash: 7f76e...9a7
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #10 Skrevet 1. februar 2016 Har ønsket meg ett benbrudd eller noe sånn. Ikke noe alvorlig som kan gjøre at jeg dør,men noe lite alvorlig som benbrudd f.eks Anonymous poster hash: a0a39...c0b
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #11 Skrevet 1. februar 2016 Ja... Nesten i hvert fall. Er så sliten at jeg gråter i bilen på vei hjem. Har lyst å forsvinne en stund. Rømme, men har ikke noen steder å gjøre av meg. Anonymous poster hash: a1d5d...c57 Har samme problem. Fant ut at jeg mangler både d-vitamin, jern, kalsium og magnesium. Kanskje dere burde sjekke også ? Anonymous poster hash: 7f76e...9a7 Er sjekket flere ganger. Alle prøver er normale. Både vitaminer, stoffskifte og hormoner... Anonymous poster hash: a1d5d...c57
Gemini77 Skrevet 1. februar 2016 #12 Skrevet 1. februar 2016 Ja, ofte da barna var små. Nå er de eldre så ting hjelper på. Men jeg har måtte operere jevnlig pga kronisk sykdom og til tider "gleder" meg så jeg kan ligge rett ut etterpå.
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #13 Skrevet 1. februar 2016 Ja i fjor under et ekstremt slitsomt samlivsbrudd med en psykisk ustabil mann. Det som stoppet meg var at han da måtte hatt ansvar for barna. Forferdelig følelse. Anonymous poster hash: d69fe...3b2
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #14 Skrevet 1. februar 2016 Har tenkt det noen ganger. Hadde i grunn vært fint akkurat nå. Slo anklen i akebakken og er blitt helt tett i nesa igjen for ente gang i vinter. Gubben jar ettermiddagsvakt og to stk som trengte masse hjelp med lekser og en 5 åring sur og sliten etter bhg. Hadde mest lyst til å hoppe ut av vinduet og nlo borte en stund. Men nå er alt bare fryd, alle lekser ble ferdig, vi har pusla og sett på tv nå er det snart kveldsmat og natta på de minste Anonymous poster hash: f4f9e...99c
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #15 Skrevet 1. februar 2016 Ja... Anonymous poster hash: c5df2...1c7
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #16 Skrevet 1. februar 2016 Ja, mang en gang. Anonymous poster hash: 031ae...96c
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #18 Skrevet 1. februar 2016 Ja, hver dag. Med verking i kroppen og føler jeg har vektlodd festet overalt på kroppen. Kroppen vibrerer i hvileposisjon. Men nå har jeg Me og dette er normal hverdag Anonymous poster hash: fb5ff...35d
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #19 Skrevet 1. februar 2016 Jepp! Er alene med ett barn bare, så all øre til dere som har fler! Jeg har vært veldig syk i to år, for noen uker siden ble jeg operert for problemet og jeg hadde da en uke hjemme her alene (barnet var hos sin far). Jeg var helt utslått etter operasjonen og hadde mye vondt, men jeg nøt tiden likevel! Og nå har jeg så mye energi! (Kvitt problemet som gjorde meg syk) Anonymous poster hash: 1108b...ba9
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #20 Skrevet 1. februar 2016 Ikke dersom jeg måtte vært på sykehuset her. Med firemannsrom der de andre alltid snorker og bråker og konstant nålstikking, så får man ikke noe særlig hvile.... Anonymous poster hash: 71793...665
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #21 Skrevet 1. februar 2016 Oi, det "gleder" meg at jeg ikke er alene om disse tankene, men det er jo ganske synd at vi skal ha det sånn! Er det egentlig dette som er meningen med livet?! Travel hverdag med mange unger, lekser, fotball, jobb, vasking og matlaging... Anonymous poster hash: 67daa...752
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #22 Skrevet 1. februar 2016 Lurer på om det blir bedre når ungene blir større? Det er det som får meg opp om dagene. Hvor gamle er dine? Mine er 2 og 4. Det kan ikke være meningen med livet. Men med hus, bil og alt det materialistiske vi "trenger" blir man låst til dette livet. Som egentlig ikke er å leve. Spør du meg. Fantaserer om å flytte til utlandet med barna, en plass man ikke holder seg innendørs halve året, men deler glede med naboer/venner. Og sol. Ikke minst sol. Og varme. Anonymous poster hash: 031ae...96c
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #23 Skrevet 1. februar 2016 Ja, da minste var baby. Hun hadde et helseproblem som var utrolig tøft mentalt. Ønsket meg til tider langt bort. Anonymous poster hash: c6807...ea8
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #24 Skrevet 1. februar 2016 Samme her.. Alenemor.. Full jobb der det er nedbemanning og sliter meg fullstendig ut. Høy moral så greie ikke være borte uansett.. Helt knust til tider og vil bare ha fri og tenke på meg selv ( og barnet mitt så klart). Føler hverdagen spiser meg fullstendig opp.. Hjertebank og irritabel😖 Anonymous poster hash: 877d4...25a
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2016 #25 Skrevet 1. februar 2016 Å være på sykehus er jo kjempe stress! De vekker deg om morgenen,det er mye støy,du må gjerne dele rom,å sykepleiere som kommer for ofte inn. Men har drømt om å reise vekk en hel helg uten barn å bo på hotell å bare gjøre voksenting å sove så mye jeg vil. Anonymous poster hash: 4c5f5...4a3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå