har ett barn helt ut av kontroll! :(

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn som er veldig snill hjemme og omsorgsfull mot de rundt seg.

Han viser sinne her hjemme også men ikke i nærheten av det de opplever i barnehagen.

I barnehagen har han så stygt språk at de ansatte er sjokkert å han er også begynt å svare de ansatte frekt.

Itellegg er han veldig stygg mot andre barn helt uprovosert!

Han slår,dytter,kniper og spytter!

Nå har jeg bedt om at barnehagen henviser han til lavterskeltilbud men da få han kun hjelp i barnehagen,jeg føler jeg kunne trengt litt støtte å råd hjemme for å forebygge at dette skjer.

Kan jeg selv kontakte BUP å be om hjelp?

Han er 4 år å mistenker at han kanskje har Aspargers syndrom,men dette er altså ikke bekreftet.

Har ikke turd å ta opp med noen at jeg tenker det,for er redd for å ikke bli tatt på alvor.

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen. Henvisning til bup må vel komme derfra

 

Anonymous poster hash: 7e5ff...c75

[Anonym bruker]

Bup er via fastlegen.

Du kan ringe psykisk helseteam i kommunen.

 

Anonymous poster hash: 32c77...ff3

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett barn som er veldig snill hjemme og omsorgsfull mot de rundt seg.

Han viser sinne her hjemme også men ikke i nærheten av det de opplever i barnehagen.

I barnehagen har han så stygt språk at de ansatte er sjokkert å han er også begynt å svare de ansatte frekt.

Itellegg er han veldig stygg mot andre barn helt uprovosert!

Han slår,dytter,kniper og spytter!

Nå har jeg bedt om at barnehagen henviser han til lavterskeltilbud men da få han kun hjelp i barnehagen,jeg føler jeg kunne trengt litt støtte å råd hjemme for å forebygge at dette skjer.

Kan jeg selv kontakte BUP å be om hjelp?

Han er 4 år å mistenker at han kanskje har Aspargers syndrom,men dette er altså ikke bekreftet.

Har ikke turd å ta opp med noen at jeg tenker det,for er redd for å ikke bli tatt på alvor.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

Fastlegen din kan henvise til BUP. Snakk med h*n. Du kan ikke selv ta kontakt der. Men bhg kan henvise til ppt. Du kan også sjekke om det finnes noe lavterskeltilbud i din kommune.

 

 

Anonymous poster hash: 059af...646

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett barn som er veldig snill hjemme og omsorgsfull mot de rundt seg.

Han viser sinne her hjemme også men ikke i nærheten av det de opplever i barnehagen.

I barnehagen har han så stygt språk at de ansatte er sjokkert å han er også begynt å svare de ansatte frekt.

Itellegg er han veldig stygg mot andre barn helt uprovosert!

Han slår,dytter,kniper og spytter!

Nå har jeg bedt om at barnehagen henviser han til lavterskeltilbud men da få han kun hjelp i barnehagen,jeg føler jeg kunne trengt litt støtte å råd hjemme for å forebygge at dette skjer.

Kan jeg selv kontakte BUP å be om hjelp?

Han er 4 år å mistenker at han kanskje har Aspargers syndrom,men dette er altså ikke bekreftet.

Har ikke turd å ta opp med noen at jeg tenker det,for er redd for å ikke bli tatt på alvor.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

Fastlegen din kan henvise til BUP. Snakk med h*n. Du kan ikke selv ta kontakt der. Men bhg kan henvise til ppt. Du kan også sjekke om det finnes noe lavterskeltilbud i din kommune.

 

 

Anonymous poster hash: 059af...646

 

Lavterskeltilbud har allerede barnehagen henvist han til,men da får han kun hjelp i barnehagen.

Gutten min har mange utfordringer så kunne vært greit med faglig råd om hva jeg bør gjøre.

Som barnehagen har skrevet i henvisningen så begynner han å sjelve bare de prøver å utfordre han til noe han syns er skummelt.

At det er såå ille har ikke jeg erfart men han er engstelig for alt mulig som selv 1 åringer gjør lett uten å blunke.

Noen ting har jeg pushet han til å gjøre likevel men er usikker på når det er greit å pushe han å ikke.

Er jo ikke bra å pushe han for mye,men samtidig så blir han nok bare mer engstelig for alt om vi unngår alt han ikke vil.

Han er redd for å skli den på den minste sklien i barnehagen,han var lenge redd for å gå på Akvariet uten å sitte i vognen osv.

Han sliter også veldig med grov og fin motorikken å dette hemmer han i aktiviteter.

Vi skal også bli henvist til barnefysioterapaut nå så det blir bra

Bare savner litt proffesjonell støtte her hjemme.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at kanskje han ikke trives i barnehagen? Om han fungerer greit alle andre steder enn i barnehagen så kan jo det tyde på at han ikke har det noe bra der?

 

Anonymous poster hash: 37616...272

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at kanskje han ikke trives i barnehagen? Om han fungerer greit alle andre steder enn i barnehagen så kan jo det tyde på at han ikke har det noe bra der?

 

 

Anonymous poster hash: 37616...272

 

Når han gikk på småbarnsavdelingen så stortrivdes han å ville ikke hjem pga han koste seg sånn

Men på storbarnsavdelingen er det 20 barn å vet at han ikke liker å ha så mange rundt seg.

Var visst først nå i august at dette problemet begynte å oppstå.

Før det har vært snill mot andre,da har det heller vært andre som har vært stygg mot han.

Var en periode han klamret seg fast til meg å hylskreik hver gang jeg gikk,det var visst pga ett barn var stygg mot han.

Nå går levering greit men han sier hver dag at han ikke vil i barnehagen,at han heller vil være hjemme med meg.

Han er skikkelig mammadalt

Har prøvd å spurt han hvorfor han ikke vil i barnehagen men får egentlig ikke noe skikkelig svar.

 

Dessverre kjenner vi nesten ingen som har barn å det forklarer nok hvorfor han ikke skjønner de sosiale kodene..

Men når vi først er hos søsteren min for eksempel som også har ett barn på 4 år,så leker de fint ilag å han er aldri stygg mot henne.

Han kan bli rasende sint på henne om de krangler om en leke,men da skriker han heller istedenfor å gjøre hun noe.

Vi er også litt på besøk hos en vennine som har jevnaldre barn å heller ikke der snakker han stygt eller gjør barnet hennes noe.

Hjemme og på besøk så er "bæsj,promp og tiss" de verste ordene han sier,mens i barnehagen sier han "jeg hater deg per" osv  :S

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen. Henvisning til bup må vel komme derfra

 

Anonymous poster hash: 7e5ff...c75

Okey men foreldre kan også få hjelp ja

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at kanskje han ikke trives i barnehagen? Om han fungerer greit alle andre steder enn i barnehagen så kan jo det tyde på at han ikke har det noe bra der?

 

 

Anonymous poster hash: 37616...272

Jeg ville tatt på alvor at barnet sier han ikke vil i barnehagen!

 

Det enkleste er ofte det beste.

Trenger en 4 åring en psykiatrisk diagnose?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d07d...472

[Anonym bruker]

Jeg kan selvsagt ta opp med barnehagen at han sier han ikke vil i barnehagen,men tviler på at det er så mye de kan gjøre.

Siden han ikke er snill mot de andre barna,så trekker ungene seg unna han.

Å de som ikke er redd han syns at han oppfører seg merkelig å vil dermed ikke leke med han.

Han skjønner som sagt ikke helt de sosiale kodene selv om han har gått i barnehagen siden han var 2 år.

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

De har han ofte i mindre lekegrupper å da leker de fint en stund før sønnen min plutselig mistforstår noe å blir rasende sint,eller noe kommer borti han med ett uhell å blir rasende sint å skriker hun slo meg/dyttet meg.

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Han er jo livredd?

Er han testa på fysiske ting som f eks hørsel?

 

Anonymous poster hash: 5a6db...642

[You can do it!]

Du kan selv ta kontakt med ppt for hjelp og veiledning.

[Anonym bruker]

Huff, høres jo ut som om han er traumatisert i den barnehagen 😔 Hvorfor er du så redd for å si fra? Slå i bordet! Hva gjorde du for sønnen din når han fortalte om utrivelig barnehage første gang? Og nå skal han få en diagnose 😔 Men å være etterpåklok hjelper ikke deg!

 

Bytt barnehage, bytt i det minste avdeling! Slutt å unnskylde alle andre for din sønns oppførsel, nå er det din sønn som trenger hjelp og forståelse. Legg alle opplysninger frem for ny avdeling/barnehage og krev at de jobber aktivt med din sønns relasjoner til de andre barna. Kom igjen a! Han er jo i ferd med å ødelegges, men dette kan du snu! Uten diagnose "hjelp".

 

Tross alt er det ikke noe i dine innlegg her som forklarer at han har noen diagnose, eller mener du han henger den fra seg i gangen i barnehagen når han skal hjem? Stakkars barn 😔

 

Anonymous poster hash: 92299...aa7

[Anonym bruker]

Har han grenser hjemme da?

Får han litt motgang, eller får han alt han vil hjemme?

 

Ofte at de barna som er snille og rolige hjemme, som aldri får et nei i hjemmet sitt, sliter når de kommer til skole og bhg. Der får de grenser og regler, og det takler de ikke.

 

 

Foreldrene sjønner ingenting, da barnet er så snill hjemme.

 

 

Hvis ikke det er tilfelle ville jeg sjekket litt på miljøet i bhg.

 

Anonymous poster hash: 18e9c...825

[Iiiiik]

Det er jo ikke mulig å vite om det er gutten det er noe "galt" med eller barnehageavdelingen. Det er ikke uvanlig at barns vansker kommer til syne etter overganger. F.eks vil overgang fra småbarnsavdeling medføre høyere krav. Det er flere barn, færre voksne og man forventer mer av større barn. På småbarnsavdeling vil stort sett alle ha det på sin måte, og blir frustrerte når andre forstyrrer deres plan for leken. De tåler knuffing dårlig, og de dulter tilbake, de har ikke evne til perspektivtaking og de klarer i liten grad å regulere sinne, frustrasjon og tristhet. En gang mellom dette og skolestart, skal de tåle å vente, ta tur, forstå at noe knuffing er uhell, de kan holde inne egen frustrasjon og de skal helst slutte å slå eller dytte. Noen barn strever med å lære disse ferdighetene, noen utvikler dem ikke i det hele tatt. Alle barn trenger kompetente og tålmodige voksne på veien.

 

Jeg ville involvert PPT i første omgang. Oppdraget må være videre enn å lete etter feil ved gutten, i stedet bør de se på hva som skjer og særlig hva som skjer når det går bra. Kanskje har han egne vansker, det vil de hjelpe til med å se etter. Jeg har skjønt at utredning på Bup er vanskelig i førskolealder. I hvert fall er det mange som ikke får diagnose da, som får det noen år etter.

 

Han høres ut som om han har problemer med å regulere følelser. Han blir sintere enn andre barn, og klarer ikke å roe seg. Noen av de andre svarerne her påstår at han er redd. Kanskje er han det, men det vil jeg ikke si vi kan vite sikkert. Han har nok i hvert fall mange erfaringer med at stor avdeling er noe han ikke får til, og den manglende mestringssenteret gjør jo noe med ham.

[Anonym bruker]

Han er jo livredd?

Er han testa på fysiske ting som f eks hørsel?

 

Anonymous poster hash: 5a6db...642

Ja i barnehagen virker jo han livredd for mye situasjoner.

Jeg ser jo hjemme også at han er veldig engstelig for nye ting som å gå på ski,gå på teater,ake ned en bakke osv.

Men hjemme går det fint å pushe han litt å samtidig støtte han med å si at jeg heller tiden er der å holder hånden han.

På teater fikk han sitte på fanget mitt hele tiden å da roet han seg ned.

Var forberedt på å gå derfra hvis jeg så at han virket redd eller noe men det gikk fint.

Han hadde heller ikke lyst å prøve å gå på ski ettersom han var redd for å falle men jeg gikk pushet han litt tilå  gjøre det likevel,å tror han var stolt over at han klarte det.

Han var også veldig redd for vann så da begynte vi å gå fast å bade i basseng selv om han først ikke hadde så lyst.

Vi tok det gradvis å vi satt på land helt til han følte han var klar til å gå uti.

Nå storkoser han seg i basseng selv om han kun er i det aller minste basseng der vannet ikke rekker til knærene engang,men jeg er stolt over han som faktisk har blitt kvitt den redselen for vann.

Nei spurte om de kunne sjekke dette på 4 års kontrollen men da måtte vi til lege,det skal vi 2.februar.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Huff, høres jo ut som om han er traumatisert i den barnehagen Hvorfor er du så redd for å si fra? Slå i bordet! Hva gjorde du for sønnen din når han fortalte om utrivelig barnehage første gang? Og nå skal han få en diagnose Men å være etterpåklok hjelper ikke deg!

 

Bytt barnehage, bytt i det minste avdeling! Slutt å unnskylde alle andre for din sønns oppførsel, nå er det din sønn som trenger hjelp og forståelse. Legg alle opplysninger frem for ny avdeling/barnehage og krev at de jobber aktivt med din sønns relasjoner til de andre barna. Kom igjen a! Han er jo i ferd med å ødelegges, men dette kan du snu! Uten diagnose "hjelp".

 

Tross alt er det ikke noe i dine innlegg her som forklarer at han har noen diagnose, eller mener du han henger den fra seg i gangen i barnehagen når han skal hjem? Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 92299...aa7

Når ett barn var stygg mot sønnen ofte så tok jeg det selvsagt opp med barnehagen.Dette ble gjort mange ganger,men fikk ofte bare høre ting som: Vi kan dessverre ikke alltid forhindre at noen er stygg mot sønnen din,vi har 20 barn å passe på.

Når han begynte å bli hysterisk med levering så fikk jeg beskjed om at de skulle passe godt på at denne gutten ikke gjorde sønnen min noe.

 

Jeg har da virkelig ikke forsvart oppførselen hans!

Er jo JEG som vil ta grep med å få inn folk som kan dette bedre enn barnehagen.

Jeg kan nevne mye som tyder på at det kan være Aspergers

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Har han grenser hjemme da?

Får han litt motgang, eller får han alt han vil hjemme?

 

Ofte at de barna som er snille og rolige hjemme, som aldri får et nei i hjemmet sitt, sliter når de kommer til skole og bhg. Der får de grenser og regler, og det takler de ikke.

 

 

Foreldrene sjønner ingenting, da barnet er så snill hjemme.

 

 

Hvis ikke det er tilfelle ville jeg sjekket litt på miljøet i bhg.

 

Anonymous poster hash: 18e9c...825

Han har klare grenser hjemme også.

Her hjemme prøver han seg en del på at han ikke klarer å kle på seg selv,så det har flere endt med at vi har sittet en halvtime på badet før han endelig tar på seg selv.

Så er ikke sånn at jeg gir etter fordi han sutrer litt.

 

Jeg er stortsett fornøyd med barnehagen men syns de er litt tiltakløs.

Nå skulle vi fylle ut skjema å der skulle barnehagen skrive hva de mener er problemet.

Der var det også ett spørsmål hvilke tiltak barnehagen allerede har prøvd for å bedre situasjonen,å de hadde ikke noe å skrive!

Når ett barn i barnehagen har så store problemer så burde barnehagen ha gjort mer for å bedre situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

Det er jo ikke mulig å vite om det er gutten det er noe "galt" med eller barnehageavdelingen. Det er ikke uvanlig at barns vansker kommer til syne etter overganger. F.eks vil overgang fra småbarnsavdeling medføre høyere krav. Det er flere barn, færre voksne og man forventer mer av større barn. På småbarnsavdeling vil stort sett alle ha det på sin måte, og blir frustrerte når andre forstyrrer deres plan for leken. De tåler knuffing dårlig, og de dulter tilbake, de har ikke evne til perspektivtaking og de klarer i liten grad å regulere sinne, frustrasjon og tristhet. En gang mellom dette og skolestart, skal de tåle å vente, ta tur, forstå at noe knuffing er uhell, de kan holde inne egen frustrasjon og de skal helst slutte å slå eller dytte. Noen barn strever med å lære disse ferdighetene, noen utvikler dem ikke i det hele tatt. Alle barn trenger kompetente og tålmodige voksne på veien.

 

Jeg ville involvert PPT i første omgang. Oppdraget må være videre enn å lete etter feil ved gutten, i stedet bør de se på hva som skjer og særlig hva som skjer når det går bra. Kanskje har han egne vansker, det vil de hjelpe til med å se etter. Jeg har skjønt at utredning på Bup er vanskelig i førskolealder. I hvert fall er det mange som ikke får diagnose da, som får det noen år etter.

 

Han høres ut som om han har problemer med å regulere følelser. Han blir sintere enn andre barn, og klarer ikke å roe seg. Noen av de andre svarerne her påstår at han er redd. Kanskje er han det, men det vil jeg ikke si vi kan vite sikkert. Han har nok i hvert fall mange erfaringer med at stor avdeling er noe han ikke får til, og den manglende mestringssenteret gjør jo noe med ham.

Men nå har han jo gått ganske lenge på storbarnsavdelingen også så skulle jo tro han vennet seg til det,om det var kun det som var problemet.

Tror han syns det er vanskelig at det plutselig blir stillet så mange krav til han ja,selv om vi selvsagt øver på de forskjellige tingene hjemme også.

Men han henger etter både med grov og fin motorikken så han føler nok at det er mye han ikke får til,å dermed får han ikke noe mestringfølese.

Sånn sett er det litt lettere for meg å følge han tett opp å hjelpe han til å få mestringsfølese når vi gjør noe han egentlig er engstelig for.

 

Vet at han ikke liker at det er så mange på avdelingen,han liker å ha det roligere rundt seg.

Heldigvis så er de også en del i mindre lekegrupper.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Iiiiik]

 

Det er jo ikke mulig å vite om det er gutten det er noe "galt" med eller barnehageavdelingen. Det er ikke uvanlig at barns vansker kommer til syne etter overganger. F.eks vil overgang fra småbarnsavdeling medføre høyere krav. Det er flere barn, færre voksne og man forventer mer av større barn. På småbarnsavdeling vil stort sett alle ha det på sin måte, og blir frustrerte når andre forstyrrer deres plan for leken. De tåler knuffing dårlig, og de dulter tilbake, de har ikke evne til perspektivtaking og de klarer i liten grad å regulere sinne, frustrasjon og tristhet. En gang mellom dette og skolestart, skal de tåle å vente, ta tur, forstå at noe knuffing er uhell, de kan holde inne egen frustrasjon og de skal helst slutte å slå eller dytte. Noen barn strever med å lære disse ferdighetene, noen utvikler dem ikke i det hele tatt. Alle barn trenger kompetente og tålmodige voksne på veien.

 

Jeg ville involvert PPT i første omgang. Oppdraget må være videre enn å lete etter feil ved gutten, i stedet bør de se på hva som skjer og særlig hva som skjer når det går bra. Kanskje har han egne vansker, det vil de hjelpe til med å se etter. Jeg har skjønt at utredning på Bup er vanskelig i førskolealder. I hvert fall er det mange som ikke får diagnose da, som får det noen år etter.

 

Han høres ut som om han har problemer med å regulere følelser. Han blir sintere enn andre barn, og klarer ikke å roe seg. Noen av de andre svarerne her påstår at han er redd. Kanskje er han det, men det vil jeg ikke si vi kan vite sikkert. Han har nok i hvert fall mange erfaringer med at stor avdeling er noe han ikke får til, og den manglende mestringssenteret gjør jo noe med ham.

Men nå har han jo gått ganske lenge på storbarnsavdelingen også så skulle jo tro han vennet seg til det,om det var kun det som var problemet.

Tror han syns det er vanskelig at det plutselig blir stillet så mange krav til han ja,selv om vi selvsagt øver på de forskjellige tingene hjemme også.

Men han henger etter både med grov og fin motorikken så han føler nok at det er mye han ikke får til,å dermed får han ikke noe mestringfølese.

Sånn sett er det litt lettere for meg å følge han tett opp å hjelpe han til å få mestringsfølese når vi gjør noe han egentlig er engstelig for.

 

Vet at han ikke liker at det er så mange på avdelingen,han liker å ha det roligere rundt seg.

Heldigvis så er de også en del i mindre lekegrupper.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

 

 

Jeg var nylig i kontakt med en mamma som mente at skolen hadde ødelagt gutten hennes. Hun beskrev utageringer, raseri, separasjonsangst osv osv. I barnehagen var det ikke sånn. Etter hvert som vi snakket om det, kom hun på at de hadde hatt det sånn det første halvåret og litt til da han begynte i barnehage også som 3-åring. For hans del tror jeg det er noe "galt" både med ham, barnehage/skole og med foreldrene. Han tåler endringer dårlig, har svake forutsetninger til å tilpasse seg, er dårlig på emosjonsregulering og han blir møtt av voksne som blir stresset av at han reagerer så voldsomt og som blir uforutsigbare. I hans tilfelle veksler både foreldrene og skolen mellom å være tålmodige og forståelsesfulle og å stille krav og grenser han ikke klarer å forholde seg til. 

 

Men uansett vil jeg for dere tenke at PPT er et godt sted å begynne. De kan observere de voksne i barnehagen, se på hvordan barnegruppa fungerer og de kan hjelpe deg/dere med å se på om det er noe særskilt med barnet ditt. Jeg tror fortsatt det er vanskelig å stille Aspergerdiagnosen så tidlig, synes jeg hører om barn som får den diagnosen først når de er 7-8 år. 

[Anonym bruker]

Akkurat til barnehagen så kommer det inn lavterskeltilbud men tenkte mer på hjelp i hjemmet.

Men da kontakter jeg PPT da

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

 

Han er jo livredd?

Er han testa på fysiske ting som f eks hørsel?

 

Anonymous poster hash: 5a6db...642

Ja i barnehagen virker jo han livredd for mye situasjoner.

Jeg ser jo hjemme også at han er veldig engstelig for nye ting som å gå på ski,gå på teater,ake ned en bakke osv.

Men hjemme går det fint å pushe han litt å samtidig støtte han med å si at jeg heller tiden er der å holder hånden han.

På teater fikk han sitte på fanget mitt hele tiden å da roet han seg ned.

Var forberedt på å gå derfra hvis jeg så at han virket redd eller noe men det gikk fint.

Han hadde heller ikke lyst å prøve å gå på ski ettersom han var redd for å falle men jeg gikk pushet han litt tilå gjøre det likevel,å tror han var stolt over at han klarte det.

Han var også veldig redd for vann så da begynte vi å gå fast å bade i basseng selv om han først ikke hadde så lyst.

Vi tok det gradvis å vi satt på land helt til han følte han var klar til å gå uti.

Nå storkoser han seg i basseng selv om han kun er i det aller minste basseng der vannet ikke rekker til knærene engang,men jeg er stolt over han som faktisk har blitt kvitt den redselen for vann.

Nei spurte om de kunne sjekke dette på 4 års kontrollen men da måtte vi til lege,det skal vi 2.februar.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

Jeg spør om dette med hørsel fordi verden ofte blir kaotisk, uforutsigbar og bråkete (faktisk!) hvis man har hørselskader.

 

Unger med hørselsproblemer kan gå glipp av beskjeder og instruksjoner, misforstå samtaler og ha underutviklet språk. Da blir sosial samhandling veldig vanskelig, og hverdagslige ting kan bli skremmende.

 

De kan også bli enormt slitne (av å anstrenge seg for å høre), og de kan ha vanskelig for å filtrere ut støy, "bi-lyder" og ekstrainntrykk, f eks en oppvaskmaskin som suser i bakgrunnen. De kan få "vrengt" lydinntrykk hvis de har vann i mellomøret eller tinnitus, og dette kan være slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 5a6db...642

[Anonym bruker]

barnehagen og helsestasjonen har også kommet frem til at jeg problem med språkforståelse,så om det stemmer så forklarer det hvertfall noe av problemene.

Anonymous poster hash: 51742...9b7

[Anonym bruker]

 

barnehagen og helsestasjonen har også kommet frem til at jeg problem med språkforståelse,så om det stemmer så forklarer det hvertfall noe av problemene.

 

Anonymous poster hash: 51742...9b7

 

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvordan har barnehagen kommet frem til at du har problemer med språkforståelse? Snakker du et annet språk

 

Anonymous poster hash: d9c6a...6cc