Det er vondt å ikke kunne de sosiale kodene

[Anonym bruker]

 

Hi, det høres ikke ut som du mangler sosiale antenner, det høres ut som du er et lett offer.

Mange mennesker fungerer dessverre som ulv i flokk, de har en dårlig dag?, de er syke? De er sure?... og de angriper den svakeste ulven.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er de. Høres ut som mange rundt deg er lite oppegående og at de er de som ikke har sosiale antenner.

Få deg en ryggrad, stå opp for deg selv, begynn å forsvar deg og angrip tilbake! Dette vil da etterhvert gå over!

Ikke få deg baller, men...

Grow a vagina woman!

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

Dette mener jeg er et dumt råd. HI forteller at hun har strevd sosialt siden hun var liten, at hun har blitt utestengt og møtt negative reaksjoner i mange sosiale settinger og i relasjon til mange. Da er det sannsynlig at hun også har egne utfordringer. Dessverre skapes det jo negative sirkler når man "aldri" får det til. Man mister tiltro til egne vurderinger, blir anstrengt og klønete, og får dermed stadige tilbakemeldinger på at man ikke får det til.

 

Jeg tror dessverre du vil vinne på å være mer tilbakeholden, HI. Hvis du ikke er sikker på om utsagnene dine vil falle i god jord, er det bedre å holde munn. Bruk tid på å observere i de ulike settingene du er i, og hold deg til helt trygge temaer. TV, hva barna har gjort, været osv bør være trygt nok. Ikke vær morsom på noens bekostning, du høres ut til å ha problemer med å skjønne hva som passerer og hva som ikke passerer. Det er nok sånn at "de populære" i større grad tilgis for sleivete kommenterer, det er selvfølgelig urettferdig. Vær rask med å si unnskyld neste gang du dummer deg ut, og understrek at du jobber med å lære deg hva som kan sies og ikke, men at du har slitt med dette hele livet.

 

Til anonym over her som mener at HI har seg selv å skylde hvis hun ikke vil delta i teatergruppe osv, det er å tillegge et usikkert kort veldig stor vekt. Hvis HI har et grunnleggende problem med å skjønne kroppsspråk og med å oppfatte det underliggende, så tviler jeg på at selv den mest perfekte teaterinstruktør kan lære henne det hun trenger å vite. For meg fremstår HI som intelligent nok, hadde hun klart å ta til seg tips, så hadde hun vel gjort det for lenge siden?

Jeg mente ikke at hun skulle kjøre på her...

Men vet du, mange blir mobbet fordi de er et lett offer, det er slett ikke alltid disse personen mangler sosial intelligens, snarer tvert om, de kan være smartere.

Derfor jeg skrev dette innlegget.

Noen mennesker er så forsiktig og så alt for snille at de blir kjørt over.

Jeg var en av de.

Jeg var så konfliktsky at uansett hva andre var uenig med meg om sa jeg ja, ha ok da. Jeg var så opptatt av å please andre at jeg nok til slutt framstod som latterlig, og svak.

Og jeg var jo svak.

Dette sluttet den dagen jeg bestemte meg for å være meg, ha egne meninger, lærte meg å stå i en diskusjon.

Først da begynte andre å respektere meg.

Jeg fikk bedre selvtillit, og med det fulgte også de sosiale "kodene" folk mente jeg manglet.

Man skal aldri la seg "pelle"på, man skal aldri bruke tid på å føle seg mindre verdt enn andre (noe hi gjør).

Hi, du er bare annerledes, jeg liker best mennesker som er annerledes, en dag vil du finne folk som liker deg som du er. Akkurat som du er.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

[Iiiiik]

 

 

Hi, det høres ikke ut som du mangler sosiale antenner, det høres ut som du er et lett offer.

Mange mennesker fungerer dessverre som ulv i flokk, de har en dårlig dag?, de er syke? De er sure?... og de angriper den svakeste ulven.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er de. Høres ut som mange rundt deg er lite oppegående og at de er de som ikke har sosiale antenner.

Få deg en ryggrad, stå opp for deg selv, begynn å forsvar deg og angrip tilbake! Dette vil da etterhvert gå over!

Ikke få deg baller, men...

Grow a vagina woman!

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

 

Dette mener jeg er et dumt råd. HI forteller at hun har strevd sosialt siden hun var liten, at hun har blitt utestengt og møtt negative reaksjoner i mange sosiale settinger og i relasjon til mange. Da er det sannsynlig at hun også har egne utfordringer. Dessverre skapes det jo negative sirkler når man "aldri" får det til. Man mister tiltro til egne vurderinger, blir anstrengt og klønete, og får dermed stadige tilbakemeldinger på at man ikke får det til. 

 

Jeg tror dessverre du vil vinne på å være mer tilbakeholden, HI. Hvis du ikke er sikker på om utsagnene dine vil falle i god jord, er det bedre å holde munn. Bruk tid på å observere i de ulike settingene du er i, og hold deg til helt trygge temaer. TV, hva barna har gjort, været osv bør være trygt nok. Ikke vær morsom på noens bekostning, du høres ut til å ha problemer med å skjønne hva som passerer og hva som ikke passerer. Det er nok sånn at "de populære" i større grad tilgis for sleivete kommenterer, det er selvfølgelig urettferdig. Vær rask med å si unnskyld neste gang du dummer deg ut, og understrek at du jobber med å lære deg hva som kan sies og ikke, men at du har slitt med dette hele livet. 

 

Til anonym over her som mener at HI har seg selv å skylde hvis hun ikke vil delta i teatergruppe osv, det er å tillegge et usikkert kort veldig stor vekt. Hvis HI har et grunnleggende problem med å skjønne kroppsspråk og med å oppfatte det underliggende, så tviler jeg på at selv den mest perfekte teaterinstruktør kan lære henne det hun trenger å vite. For meg fremstår HI som intelligent nok, hadde hun klart å ta til seg tips, så hadde hun vel gjort det for lenge siden? 

 

 

 

Skal nok unnskylde meg, men orker ikke å utbrodere for samtlige kollegaer i lunsjen at jeg holder på å lære meg sosiale koder og at jeg har slitt hele livet. Dette er noe som jeg anser som privat som jeg ikke ønsker å dele med absolutt alle. Mennesker er ikke alltid gode, og mye man sier om seg selv at det private og intime slaget kan brukes mot deg senere (har opplevd det alt for ofte før, å bli latterliggjort og sett ned på etter at man har delt noe om seg selv). Så jeg bør egentlig bare fortsette å være tilbakeholden og være mye alene? Blir veldig trist kjenner jeg, men da skåner jeg i hvert fall andre for min klønete og uvørne opptreden

 

Anonymous poster hash: 2fdf8...131

 

 

Du minner litt om en som nettopp har begynt å løpe, men som gjerne vil vinne NY-maraton. Hvis du har strevd i sosiale relasjoner hele livet ditt, skjønner jeg at det gjør vondt å igjen og igjen oppleve at du ikke blir akseptert. Det er vondt å stå på utsiden og tenke at alle andre har mange venner, og du har ingen. Samtidig høres det ut som om du har en fin mann, du har barn, og du har jobb. Prøv å fokusere mer på det som fungerer. Hva er det du får til å relasjon til mannen din? Hva er det han liker? Hva er det der du kan overføre til andre relasjoner? Klart det er urettferdig at du ikke får det til. Jeg synes det er urettferdig at noen er høye og slanke, og at noen tjener bøttevis av penger med lite innsats, men det hjelper ikke å tenke at jeg fortjener bedre. Høy blir jeg ikke uansett, men slank kan jeg jo bli. Hvis jeg orker å ta det gradvis, og det gjør jeg stort sett ikke. Enklest å slanke meg når jeg er mett. Sånn er det kanskje litt med dine sosiale ferdigheter også? Du vil gjerne bli bedre likt, men du blir for utålmodig? 

 

Ved å være mer tilbakeholden skåner du jo ikke først og fremst de andre, du skåner deg selv fra flere avvisninger og flere opplevelser av at du ikke får det til. 

[Anonym bruker]

 

Hi, det høres ikke ut som du mangler sosiale antenner, det høres ut som du er et lett offer.

Mange mennesker fungerer dessverre som ulv i flokk, de har en dårlig dag?, de er syke? De er sure?... og de angriper den svakeste ulven.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er de. Høres ut som mange rundt deg er lite oppegående og at de er de som ikke har sosiale antenner.

Få deg en ryggrad, stå opp for deg selv, begynn å forsvar deg og angrip tilbake! Dette vil da etterhvert gå over!

Ikke få deg baller, men...

Grow a vagina woman!

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

Dette mener jeg er et dumt råd. HI forteller at hun har strevd sosialt siden hun var liten, at hun har blitt utestengt og møtt negative reaksjoner i mange sosiale settinger og i relasjon til mange. Da er det sannsynlig at hun også har egne utfordringer. Dessverre skapes det jo negative sirkler når man "aldri" får det til. Man mister tiltro til egne vurderinger, blir anstrengt og klønete, og får dermed stadige tilbakemeldinger på at man ikke får det til.

 

Jeg tror dessverre du vil vinne på å være mer tilbakeholden, HI. Hvis du ikke er sikker på om utsagnene dine vil falle i god jord, er det bedre å holde munn. Bruk tid på å observere i de ulike settingene du er i, og hold deg til helt trygge temaer. TV, hva barna har gjort, været osv bør være trygt nok. Ikke vær morsom på noens bekostning, du høres ut til å ha problemer med å skjønne hva som passerer og hva som ikke passerer. Det er nok sånn at "de populære" i større grad tilgis for sleivete kommenterer, det er selvfølgelig urettferdig. Vær rask med å si unnskyld neste gang du dummer deg ut, og understrek at du jobber med å lære deg hva som kan sies og ikke, men at du har slitt med dette hele livet.

 

Til anonym over her som mener at HI har seg selv å skylde hvis hun ikke vil delta i teatergruppe osv, det er å tillegge et usikkert kort veldig stor vekt. Hvis HI har et grunnleggende problem med å skjønne kroppsspråk og med å oppfatte det underliggende, så tviler jeg på at selv den mest perfekte teaterinstruktør kan lære henne det hun trenger å vite. For meg fremstår HI som intelligent nok, hadde hun klart å ta til seg tips, så hadde hun vel gjort det for lenge siden?

Sosiale ferdigheter trenger ikke henge sammen med intelligens. (Tvert imot brukes det ofte som et argument mot å dyrke barns intelligens, uten at jeg syns det er et godt argument.)

 

Tipsene HI har fått er intellektuelle og generelle. Du lærer ikke å avlese små ting som "skeptiske øyenbryn", "flakkende blikkontakt" eller "dominerende kroppsholdning" av folks generelle tips om sosial samhandling. Det må øves i praksis, man må observere og reflektere rundt det.

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

[Anonym bruker]

 

 

Hi, det høres ikke ut som du mangler sosiale antenner, det høres ut som du er et lett offer.

Mange mennesker fungerer dessverre som ulv i flokk, de har en dårlig dag?, de er syke? De er sure?... og de angriper den svakeste ulven.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er de. Høres ut som mange rundt deg er lite oppegående og at de er de som ikke har sosiale antenner.

Få deg en ryggrad, stå opp for deg selv, begynn å forsvar deg og angrip tilbake! Dette vil da etterhvert gå over!

Ikke få deg baller, men...

Grow a vagina woman!

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

Dette mener jeg er et dumt råd. HI forteller at hun har strevd sosialt siden hun var liten, at hun har blitt utestengt og møtt negative reaksjoner i mange sosiale settinger og i relasjon til mange. Da er det sannsynlig at hun også har egne utfordringer. Dessverre skapes det jo negative sirkler når man "aldri" får det til. Man mister tiltro til egne vurderinger, blir anstrengt og klønete, og får dermed stadige tilbakemeldinger på at man ikke får det til.

 

Jeg tror dessverre du vil vinne på å være mer tilbakeholden, HI. Hvis du ikke er sikker på om utsagnene dine vil falle i god jord, er det bedre å holde munn. Bruk tid på å observere i de ulike settingene du er i, og hold deg til helt trygge temaer. TV, hva barna har gjort, været osv bør være trygt nok. Ikke vær morsom på noens bekostning, du høres ut til å ha problemer med å skjønne hva som passerer og hva som ikke passerer. Det er nok sånn at "de populære" i større grad tilgis for sleivete kommenterer, det er selvfølgelig urettferdig. Vær rask med å si unnskyld neste gang du dummer deg ut, og understrek at du jobber med å lære deg hva som kan sies og ikke, men at du har slitt med dette hele livet.

 

Til anonym over her som mener at HI har seg selv å skylde hvis hun ikke vil delta i teatergruppe osv, det er å tillegge et usikkert kort veldig stor vekt. Hvis HI har et grunnleggende problem med å skjønne kroppsspråk og med å oppfatte det underliggende, så tviler jeg på at selv den mest perfekte teaterinstruktør kan lære henne det hun trenger å vite. For meg fremstår HI som intelligent nok, hadde hun klart å ta til seg tips, så hadde hun vel gjort det for lenge siden?

Sosiale ferdigheter trenger ikke henge sammen med intelligens. (Tvert imot brukes det ofte som et argument mot å dyrke barns intelligens, uten at jeg syns det er et godt argument.)

 

Tipsene HI har fått er intellektuelle og generelle. Du lærer ikke å avlese små ting som "skeptiske øyenbryn", "flakkende blikkontakt" eller "dominerende kroppsholdning" av folks generelle tips om sosial samhandling. Det må øves i praksis, man må observere og reflektere rundt det.

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

Når det er sagt, så vet jeg også at folk ikke skjønner innholdet i et fag som drama. Det skal også være en selvutvikling og en utvikling av gruppa og gruppas dynamikk i dette arbeidet. Å stå utenfor og vurdere "hva kan vel en teaterinstruktør lære meg" er ofte fjernt. Man skal jo ikke "bli skuespiller" eller klistre på seg en maske. Man skal tvert imot gjenkjenne sine egne følelser og uttrykke dem. Mange tror teater er å "kle seg ut". Jeg vil si det er å "kle seg av."

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

[Merdee]

 

 

og ha valget mellom å trekke seg unna andre eller tråkke i salaten med jevne mellomrom. Hadde nettopp diskusjon i lunsjen på jobben der jeg visstnok tråkket i salaten og "ikke passet meg nok for hva jeg sa". Det gjør at jeg bare trekker meg mer og mer unna andre, på jobb og privat. Jeg har vært mobbet fra jeg var 4 år til jeg gikk ut av videregående (samme gjengen), noe som gjorde at ingen "torde" å leke med meg og inkludere meg av frykt for å bli frosset ut og mobbet selv. Jeg har ikke vært i en eneste barnebursdag, på overnatting eller på besøk før jeg fylte 18. Utenom skole, der jeg for det meste gikk for meg selv, hadde jeg ingen å leke med. Dette forplantet seg videre til voksenlivet, hjalp heller ikke at jeg flyttet til et annet land som voksen. Her er de sosiale kodene helt annerledes enn i hjemlandet, og ingen voksne er villige til å lære dem bort. Jeg bor på hjemplassen til mannen, og hans omgangskrets liker meg ikke fordi de gjerne så at min mann heller giftet seg med eksen sin, som alltid har vært "kjernen" i omgangskretsen. Selv om denne eksen svek ham på det groveste og herjet på (og prøvde å få ham tilbake ganske aktivt etter at jeg og han ble sammen). Sånn som det er i dag har jeg ingen omgangsvenner på fritiden, jeg prater kun med mennesker på jobb, med min mann, barn og foreldre på barnas aktiviteter, som allerede har sine "klikker" som er helt vanntette og umulige å komme inn i. Jeg synes det er vondt at jeg, av hensyn til andre, trekker meg unna i stedet for å delta i samtaler. Unngår bevisst sosiale happenings på jobben for å skåne arbeidsmiljøet. Prater kun fag og er vanlig hyggelig mot kollegaer og ledelsen. Er det flere i samme situasjon? Blir man noen gang vant til å være helt alene?

 

Anonymous poster hash: 2fdf8...131

Hva var det du sa, da? En gyllen regel er

"Aldri å si noe som én i rommet ville ønske var usagt."

 

Hvis du kommenterer andres vekt, utseende, barneoppdragelse, ekteskap el lign., eller siterer noe som ble sagt under fire øyne, bør du selv skjønne at det ikke er så lurt?

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

 

 

 

Vi diskuterte dietter og lignende (ikke jeg som startet), og jeg sa at jeg stusset på at flere av dem som promoterer lavkarbo og andre dietter ikke er så veldig slanke. Ei kollega mente at jeg ikke kunne ta sånt opp når en annen, og litt overvektig kollega, var i rommet (hun driver ikke med lavkarbo eller diett og var ikke i målgruppa for diskusjonen, og hun tok seg heller ikke nær av min kommentar). Jeg trodde overvektige ønsket å bli behandlet likt med andre og ikke at man måtte liste seg på tå rundt dem og aldri diskutere temaer som vekt og dietter når de er i samme rom, så lenge det ikke går ut på dem personlig? Man diskuterte for eksempel alenemødre på min tidligere arbeidsplass, mens jeg var den eneste alenemoren i rommet. Man diskuterer også integrering osv med utlendinger til stede. Så som sagt, jeg har ikke peiling på hva man sier i hvilken situasjon, så det er bedre for meg og de andre at jeg heller holder kjeft.

 

Anonymous poster hash: 2fdf8...131

 

 

Det er en balansegang dette her, men det er helt normalt å diskutere dagsaktuelle tema i lunsjen. Jeg synes absolutt ikke du sa noe som helst galt her.

[Anonym bruker]

Litt av problemet er at sosiale koder vil variere mellom sosiale settinger, og mellom sosiale strata - dvs variere med hvem man omgås. De sosiale kodene som finnes i min ganske intellektuelle omgangskrets er nok langt i fra de samme som i en rånergjeng, uten at det er noe galt med noen av oss hvis vi føler oss utenfor. 

 

Det kan rett og slett være at du ikke "treffer" helt med de du omgås, men at du hadde passet helt perfekt inn i en annen gjeng med mennesker!

Anonymous poster hash: fcc65...afe

[Superdolly]

Det er fryktelig vanskelig for oss vanlige voksne, meg selv inkludert, å lære bort sosiale koder. For min del, og jeg antar at det gjelder svært mange andre også, så er ikke dette bevisst kunnskap. Det er noe vi "bare vet", og det er slett ikke så lett å sette ord på det.

 

Hvis du kom til meg og spurte om jeg kunne lære deg sosiale koder, ville jeg ikke greid det. Ikke fordi jeg ville hjelpe, men rett og slett fordi jeg ikke ville hatt noen anelse om hvor jeg skulle begynne og hva jeg skulle lære bort. Så da ville det måttet bli å gå gjennom en konkret episode, f.eks. Situasjonen i lunsjen som du beskriver, og prøve å analysere den og finne ut hva som ble feil og hva som var riktig. Og kanskje ville du hatt bittelite grann nytte av det, men det kan for det første hende at du ville strevd med å generalisere og for det andre at jeg kanskje ville tatt feil av situasjonen. Med mindre jeg var der selv, men også da ville jeg kunne oppfattet det feil.

 

Slik du beskriver situasjonen høres den ikke spesielt ille ut synes jeg. Og vi har da vel alle opplevd en litt krass kollega som setter oss på plass både når det er berettiget og når det ikke er det. Kanskje hun som korrigerte deg faller inn i denne kategorien?

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at jeg forstår deg, jeg har heller ikke hatt noe særlig vennskap med jevnaldrende før jeg begynte å studere, og da var allerede mye i meg ødelagt. Hvorfor? Fordi noen på hjemstedet bestemte på vegne av saueflokken at det var en skjebne verre enn døden å bli sett sammen med meg. Resultatet er at jeg i de fleste sosiale settinger har litt panikk, alltid vurderer meg selv og min deltagelse i detalj, føler sjelden jeg har naturlige reaksjoner men heller reagerer i et tillært mønster for hva jeg har oppfattet er ønskelig.

 

Ellers høres det for meg ut som du fremdeles er en yndet hakkekylling - de andre kan snakke om dietter, men ikke du? Egentlig burde dere alle holde dere for gode til det, men akkurat det er en annen sak.

 

For å få orden på problemet, jeg vurderer psykolog. Hjelper også å være åpen mot kollegaer hvordan det føles å være meg. Coach?

 

Anonymous poster hash: 0119f...194

[Anonym bruker]

Noe som burde være et poeng her, er at alle dere som sier dere har sosial intelligens (det vil vel si at dere leser sosiale situasjoner godt, også en person uten sosial intelligens?),burde være de første til å være forståelsesfulle for personer som hi.

Men i stedet sitter dere å snakker om koder hun burde lære seg, som himling med øyne, heving av øyenbrynene osv... Burde hun lære seg dette egentlig?

Så gode hverdager alle hadde hatt om de bare fikk være seg selv (så sant de er snille)! Ikke være falske og oppføre seg etter "boka".

Verden min ville vært så uendelig mye bedre om jeg ikke var så god på å lese folk, de som er positive er helt ok, men det er et hav av mennesker som er kjipe, og det bare med ansiktsuttrykk og kroppspråk, og jeg skulle ønske jeg ikke så det!

Hi, om de du omgås ikke forstår deg, vær så snill å ikke legg det bare på deg selv, de rundt deg høres ut som mennesker jeg ikke ville hatt i livet mitt.

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

[Anonym bruker]

Noe som burde være et poeng her, er at alle dere som sier dere har sosial intelligens (det vil vel si at dere leser sosiale situasjoner godt, også en person uten sosial intelligens?),burde være de første til å være forståelsesfulle for personer som hi.

Men i stedet sitter dere å snakker om koder hun burde lære seg, som himling med øyne, heving av øyenbrynene osv... Burde hun lære seg dette egentlig?

Så gode hverdager alle hadde hatt om de bare fikk være seg selv (så sant de er snille)! Ikke være falske og oppføre seg etter "boka".

Verden min ville vært så uendelig mye bedre om jeg ikke var så god på å lese folk, de som er positive er helt ok, men det er et hav av mennesker som er kjipe, og det bare med ansiktsuttrykk og kroppspråk, og jeg skulle ønske jeg ikke så det!

Hi, om de du omgås ikke forstår deg, vær så snill å ikke legg det bare på deg selv, de rundt deg høres ut som mennesker jeg ikke ville hatt i livet mitt.

 

 

Anonymous poster hash: 4d95c...78f

Da misforstår du. Hun skal ikke lære dem for å bruke dem som hersketeknikk overfor noen.

Men på generelt grunnlag: JA, selvsagt, små "umerkelige" endringer i ansiktsuttrykk skal man lære seg. De fleste lærer seg sånt som barn og tenåringer, og blir med alderen stadig bedre til å respondere på andres uttrykk.

 

HI sier selv hun ikke kan det, og dermed blir hun hakkekylling; eller hun tråkker i spinaten. Og som Superdolly sier, hvordan konkretisere det? Hva skal andre liksom prøve å lære bort? "Vær hyggelig, ikke fornærm noen" er diffust. "Smil oftere" er konkret, men kan slå totalt feil ut når man smiler på feil sted.

 

Med mine elever jobber jeg med enkle og konkrete ting. Hva skjer med holdningen hvis du går over gulvet og tenker at brystet skal lede deg fram? Hva skjer hvis det er nesen, panna, haka eller bekkenet som leder? Hva skjer med en replikk hvis man utsetter den i 3 sekunder? (Clue: du sier "jeg elsker deg!" til kjæresten, han nøler 3-4 sekunder før han svarer det samme....)

 

En annen øvelse: hvis man deler inn "status" i noe så håndgripelig som tall fra -til 10, hvordan beveger en person med status 10 seg? (Clue: tenk på Obama. Holdningen, ganglaget, tempoet, hvor lenge han har blikket på hvert sted osv.) Neste oppgave er å gestalte en person med statustall 3. Og så videre.

 

Alt dette er deler av bevisstgjøringen omkring sosiale koder. Man må isolere dem, sammenligne dem og være bevisst på dem. Jeg bruker dem også bevisst, f eks vet jeg at et smil ufarliggjør meg. Derfor smiler jeg til elevene. Men ikke i et viktig møte om lønn. Og ikke til en full mann som vil presse seg ned på stolen mellom meg og en venninne.

 

Kan man dem ikke blir man et offer, og HI lider under dette. Men slaget er jo ikke tapt.

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

[Anonym bruker]

* tall fra 1 til 10

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

[Anonym bruker]

Støtter innleggene om drama/teater. Jeg har brukt mye taktikker fra teatersport/teaterteori i jobb- og undervisningssammenheng. Det handler om å vite hvordan man kan få andre til å oppfatte en som høystatus, og hvordan man kan "lese" andre. Kommunikasjonsteori kan også være nyttig; problemet er at det ofte blir litt for analytisk i mer uformelle settinger.

Anonymous poster hash: fcc65...afe

[Anonym bruker]

 

Støtter innleggene om drama/teater. Jeg har brukt mye taktikker fra teatersport/teaterteori i jobb- og undervisningssammenheng. Det handler om å vite hvordan man kan få andre til å oppfatte en som høystatus, og hvordan man kan "lese" andre. Kommunikasjonsteori kan også være nyttig; problemet er at det ofte blir litt for analytisk i mer uformelle settinger.

 

Anonymous poster hash: fcc65...afe

Alt er en overgang, sa reven.

 

Anonymous poster hash: 0834c...cc7

[Merdee]

 

Litt av problemet er at sosiale koder vil variere mellom sosiale settinger, og mellom sosiale strata - dvs variere med hvem man omgås. De sosiale kodene som finnes i min ganske intellektuelle omgangskrets er nok langt i fra de samme som i en rånergjeng, uten at det er noe galt med noen av oss hvis vi føler oss utenfor. 

 

Det kan rett og slett være at du ikke "treffer" helt med de du omgås, men at du hadde passet helt perfekt inn i en annen gjeng med mennesker!

 

Anonymous poster hash: fcc65...afe

 

 

Enig i dette,  og så er jeg litt nysgjerrig på hva du konkret legger i at du ikke forstår sosiale koder HI? Eksempelet ditt synes jeg i større grad viste at du jobber et PK- sted med lite raushet og takhøyde. Det finnes arbeidsplasser der folk er langt mer frittalende uten at det resulterer i fordømmelse.

 

De aller fleste vil tråkke litt i salaten fra tid til annen, mange forstår sosiale koder helt greit uten at det betyr at de gidder føye seg etter hvert minste vink de mottar fra andre. Og selv må jeg si at jeg foretrekker folk som er litt frittalende, men også kan tråkke litt i salaten i blant og le av seg selv, - frem for politisk korrekte mennesker som aldri tør ytre noe av frykt for at en eller annen kan bli støtt.

[Anonym bruker]

Her har du et likemannsråd fra en annen som ikke kan de sosiale kodene ut og inn: Ikke vær like vågelig som de andre sosialt! Hold deg unna potensielt sprengbare tema, vær like politisk korrekt som Erna Solberg. Hvis du allikevel sier noe potensielt sprengbart så punkter det allerede i fødselen med å si "uff jeg håper ingen følte seg tråkket på tærne nå, det var ikke meningen" eller noe i den duren.

 

Hvis du er stille kan du allikevel få være "en av gjengen" er min erfaring. Det gjelder å legge lokk på seg selv i så stor grad at man kan tåles. Noen vil ikke tåle deg i det hele tatt, andre vil sluke deg med hud og hår, man må bare føle seg frem for hvor mye man kan gjøre ut av seg.

 

Anonymous poster hash: 7fee2...e57

[Merdee]

Hadde du sagt dette til den overvektige: "Hva! Skal du forsyne deg en gang til?", så hadde du derimot tråkket i salaten HI. Det gjorde du derimot ikke nå.

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale at du tar kontakt med noen. Lifecoach, terapi, psykolog eller noe annet passende som kan hjelpe deg med de sosiale kodene og hvordan du skal få lært de inn nå. Få litt selvtillitt.

Anonymous poster hash: f8748...a5b