Det klikket for datteren min!

[Anonym bruker]

Datteren min på 14 år er en stille og litt tilbakeholden jente. Middels flink på skolen. Ikke velfig populær, men har noen få venninner. Denne uken hadde hun en skikkelig klinsj med en lærer. Klassen hadde fått en felles praktisk beskjed, ikke noe uvanlig. Så gikk hun bare helt i lås. Hun hadde skjelt ut lærer, kalt h*n veldig stygge ting, skreket, grått og de hadde hatt store problemer med å snakke med henne/roe henne.

Dette har aldr skjedd før. Hva kan være grunnen til at det gikk over styr for henne? Sosiallærer og helsesøster blir nå koblet inn i første omgang. Mulig saken skal diskuteres i resdursteam. Skolen tar dette veldig alvorlig. Vi også. Dette utbruddet skjedde helt ut av det blå. Noen som har opplevd noe lignende med deres barn?

Bekymret mor.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

[Anonym bruker]

All grunn til bekymring tenker jeg... Her er det noe som ikke er som det skal. Virker som hun har undertrykt noe, muligens over lang tid. Det kan jo være uskyldig, men det kan også være alvorlig. Men dette er bra! Nå kan dere finne ut hva som eventuelt er galt, og hjelpe henne!

 

 

Anonymous poster hash: 5b548...b2e

[Anonym bruker]

All grunn til bekymring tenker jeg... Her er det noe som ikke er som det skal. Virker som hun har undertrykt noe, muligens over lang tid. Det kan jo være uskyldig, men det kan også være alvorlig. Men dette er bra! Nå kan dere finne ut hva som eventuelt er galt, og hjelpe henne!

 

 

Anonymous poster hash: 5b548...b2e

Hun vil ikke fortelle oss noe. Jeg er bekymret og flau. Vi har ikke oppdratt henne slik. Jeg vil gjerne gi skolen "Carte Blanche" til å sende henne til skolepsykolig eller få inn BUP. Kan vi gjøre det sånn eller bør vi heller ordne hjelp privat?

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

[Anonym bruker]

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

[Anonym bruker]

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

[Anonym bruker]

Når jeg skriver se forbi adferden så mener jeg ikke overse..

Mener at du ikke skal henge deg så mye opp i anfallet, men hva som ligger bak!

Gå en tur med henne, gjør ting du vet får henne til å slappe av, kansje hun åpner seg?

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men du vinner trolig ikke prisen for årets mor.

 

Du er flau?!? Du vil la skole og psykologer gjøre hva de vil med henne, bare hun slutter med det hun holder på med?

 

Ditt barn har sitt livs krise, og du er flau?

 

Fyfaen, her feiler du brutalt som mor.

 

Ungen din trenger at du er på hennes parti, at du stiller opp for henne, at hun kan stole på deg. Akkurat nå ser hun at du ikke er noen av delene. Drit i fasaden og still opp for ungen din.

 

Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

[Anonym bruker]

 

All grunn til bekymring tenker jeg... Her er det noe som ikke er som det skal. Virker som hun har undertrykt noe, muligens over lang tid. Det kan jo være uskyldig, men det kan også være alvorlig. Men dette er bra! Nå kan dere finne ut hva som eventuelt er galt, og hjelpe henne!

 

 

Anonymous poster hash: 5b548...b2e

Hun vil ikke fortelle oss noe. Jeg er bekymret og flau. Vi har ikke oppdratt henne slik. Jeg vil gjerne gi skolen "Carte Blanche" til å sende henne til skolepsykolig eller få inn BUP. Kan vi gjøre det sånn eller bør vi heller ordne hjelp privat?

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Ikke vær flau. Det har ikke noe med oppdragelsen å gjøre. Hun sliter kanskje med å takle noe. En opplevelse eller situasjon hun er i. Hun mistet kanskje kontrollen en stund, etter å ha holdt igjen en tid.

 

Jeg ville fått henvisning til BUP. Vanskelig å få disse barna til å åpne seg noen ganger. Å få profesjonell hjelp kan bli nødvendig om hun ikke vil snakke med noen frivillig.

 

Kjøp henne en dagbok, si hun skal skrive ned tanker og følelser. Det kan hjelpe henne til å sette ord på ting senere. Si hun også kan skrive brev til deg om hun vil. Vær tilstede og tilgjengelig om hun viser noen tegn til å ville snakke eller ha oppmerksomhet.

 

Hun trenger at dere viser at dere er der for henne uansett. Ikke ha negativt fokus på den hendelsen. Den var sikkert vond for henne, og hun vet nok godt at det ikke var akseptabel oppførsel. Tenker meg at hun bare kom ut av kontroll og ikke greide å stoppe når det først sprakk.

 

Anonymous poster hash: 5b548...b2e

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men du vinner trolig ikke prisen for årets mor.

 

Du er flau?!? Du vil la skole og psykologer gjøre hva de vil med henne, bare hun slutter med det hun holder på med?

 

Ditt barn har sitt livs krise, og du er flau?

 

Fyfaen, her feiler du brutalt som mor.

 

Ungen din trenger at du er på hennes parti, at du stiller opp for henne, at hun kan stole på deg. Akkurat nå ser hun at du ikke er noen av delene. Drit i fasaden og still opp for ungen din.

 

Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

Du misforstår. Jeg føler at vi har sviktet. Jeg er ikke flau over henne, men over at vi ikke gar gjort en godt nok jobb som foreldre. Har ikke noe med fasade å gjøre. Hva har vi oversett? Kunne dette ha vært forhindret?

Jeg vil at datteren min skal få hjelp for jeg kommer ikke igjennom til henne.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

[Anonym bruker]

Til dere andre: takk for fine svar

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men du vinner trolig ikke prisen for årets mor.

 

Du er flau?!? Du vil la skole og psykologer gjøre hva de vil med henne, bare hun slutter med det hun holder på med?

 

Ditt barn har sitt livs krise, og du er flau?

 

Fyfaen, her feiler du brutalt som mor.

 

Ungen din trenger at du er på hennes parti, at du stiller opp for henne, at hun kan stole på deg. Akkurat nå ser hun at du ikke er noen av delene. Drit i fasaden og still opp for ungen din.

 

Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

Og du vinner neppe prisen for årets mest empatiske og konstruktive svar...

 

Det er ikke alltid så lett å forstå barna. Når man ikke har erfaring med sånne hendelser, så er det ikke gitt at man skal forstå at det kan ligge mer bak... Det at hun spør om råd her inne betyr jo at hun føler seg litt rådvill og usikker. Skal vi da trampe henne ned og kritisere? Eller skal vi prøve å løfte henne opp slik at hun får hjulpet datteren sin?

 

Anonymous poster hash: 5b548...b2e

[Anonym bruker]

 

Unnskyld meg, men du vinner trolig ikke prisen for årets mor.

Du er flau?!? Du vil la skole og psykologer gjøre hva de vil med henne, bare hun slutter med det hun holder på med?

Ditt barn har sitt livs krise, og du er flau?

Fyfaen, her feiler du brutalt som mor.

Ungen din trenger at du er på hennes parti, at du stiller opp for henne, at hun kan stole på deg. Akkurat nå ser hun at du ikke er noen av delene. Drit i fasaden og still opp for ungen din.Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

Du misforstår. Jeg føler at vi har sviktet. Jeg er ikke flau over henne, men over at vi ikke gar gjort en godt nok jobb som foreldre. Har ikke noe med fasade å gjøre. Hva har vi oversett? Kunne dette ha vært forhindret?

Jeg vil at datteren min skal få hjelp for jeg kommer ikke igjennom til henne.Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Ok, hvis jeg misforstår beklager jeg det. Slutt å fokusere på deg selv nå. Det er ingen grunn til å bli flau. Du må aldri finne på å klandre jenta di for hennes sammenbrudd. Men du må finne ut hvorfor det skjedde.

 

(huff, jeg er redd jeg ikke misforstår).

 

Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne på ungdomsskolen som var slik du beskriver. En dag, da vi var hos en kamerat (kun oss tre) klikket det fullstendig for henne. Og det har skjedd senere også, noen ganger. Hun har trukket seg unna, så har ikke kontakt med henne i dag, men jeg mistenker personlighetsforstyrrelse eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 4d29f...1d0

[Anonym bruker]

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Dessverre tror jeg dere har rett i at det er grunn til bekymring.

Jeg har også et tenåringsbarn som nylig har blitt psykisk syk, og det startet med en radikal atferdsendring, der aggresjon var del av bildet. Deretter aksellererte det, og de lurer nå på om bipolar er rett diagnose. Søk hjelp!!!

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men du vinner trolig ikke prisen for årets mor.

 

Du er flau?!? Du vil la skole og psykologer gjøre hva de vil med henne, bare hun slutter med det hun holder på med?

 

Ditt barn har sitt livs krise, og du er flau?

 

Fyfaen, her feiler du brutalt som mor.

 

Ungen din trenger at du er på hennes parti, at du stiller opp for henne, at hun kan stole på deg. Akkurat nå ser hun at du ikke er noen av delene. Drit i fasaden og still opp for ungen din.

 

Anonymous poster hash: 8bf4a...b9b

Du er for øvrig et barnslig fjols. Nesten så jeg unner deg litt sykdom i din egen familie, så du får prøvd deg litt på maktesløsheten man mest av alt sliter med.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

[Anonym bruker]

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

 

 

Hvis det aldri har skjedd før så er det en overreaksjon å koble inn noe som helst av instanser her.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

[Anonym bruker]

 

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Hvis det aldri har skjedd før så er det en overreaksjon å koble inn noe som helst av instanser her.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Nei, hvis det er totalt "out of character" er det dobbelt viktig å ta det på alvor! En hissigpropp som klikker for ørtende gang er sannsynligvis bare kommet inn i en uvane. En stille og sjenert person som klikker ut av det blå har ett eller annet på lur.

Å få hjelp TIDLIG er også av avgjørende betydning. Vår lege mente at for mitt barn kunne ett eneste døgn til ha blitt katastrofalt.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

[Anonym bruker]

Tenåringer er under et svært stort press mange steder. Vent og se, men vis at dere er der for henne og at hun kan snakke med dere.

Dersom ikke noe mer bekymringsfullt dukker opp innen rimelig tid, så la det være. 

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

[Anonym bruker]

 

 

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Hvis det aldri har skjedd før så er det en overreaksjon å koble inn noe som helst av instanser her.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Nei, hvis det er totalt "out of character" er det dobbelt viktig å ta det på alvor! En hissigpropp som klikker for ørtende gang er sannsynligvis bare kommet inn i en uvane. En stille og sjenert person som klikker ut av det blå har ett eller annet på lur.

Å få hjelp TIDLIG er også av avgjørende betydning. Vår lege mente at for mitt barn kunne ett eneste døgn til ha blitt katastrofalt.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

 

 

Nei. Den som har et vedvarende problem er den som behøver behandling/ hjelp.

En tenåring som en eneste gang får en kraftig reaksjon/ utagerer, bør ikke behandles som om hun/ han hadde hatt en historie med slik atferd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Hvis det aldri har skjedd før så er det en overreaksjon å koble inn noe som helst av instanser her.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Nei, hvis det er totalt "out of character" er det dobbelt viktig å ta det på alvor! En hissigpropp som klikker for ørtende gang er sannsynligvis bare kommet inn i en uvane. En stille og sjenert person som klikker ut av det blå har ett eller annet på lur.

Å få hjelp TIDLIG er også av avgjørende betydning. Vår lege mente at for mitt barn kunne ett eneste døgn til ha blitt katastrofalt.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

Nei. Den som har et vedvarende problem er den som behøver behandling/ hjelp.

En tenåring som en eneste gang får en kraftig reaksjon/ utagerer, bør ikke behandles som om hun/ han hadde hatt en historie med slik atferd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Ok. Du vet sikkert best. Jeg og BF bor annen hver uke på sykehuset sammen med vårt syke barn, som heller aldri hadde hatt "utbrudd", men som plutselig fikk en kjempeendring i personlighet. Vi mottar veiledning av et helt team som sier det motsatte av deg, men bevares. Stilt overfor slik tung fagkunnskap som din er det vanskelig å fortsatt tro på akuttavdelingen der barnet mitt ligger.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Kansje hun bærer noe inni seg, som fikk utslag slik?

Jeg kan selv få utbrudd om jeg ikke får uttrykt meg og "fikset problemet"

Er ikke noe galt med henne, se henne for det hun er. Der som er galt i slike situasjoner er at man mener det er noe galt med barnet. Så tror barnet det er noe galt med seg selv, også har du en dårlig sirkel!

 

Prøv å se forbi adferden.

 

Anonymous poster hash: e26d9...b35

Dette har aldri skjedd før. Vi er veldig bekymret og vi vil ikke overse dette.

 

Anonymous poster hash: 56fd7...7b6

Hvis det aldri har skjedd før så er det en overreaksjon å koble inn noe som helst av instanser her.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Nei, hvis det er totalt "out of character" er det dobbelt viktig å ta det på alvor! En hissigpropp som klikker for ørtende gang er sannsynligvis bare kommet inn i en uvane. En stille og sjenert person som klikker ut av det blå har ett eller annet på lur.

Å få hjelp TIDLIG er også av avgjørende betydning. Vår lege mente at for mitt barn kunne ett eneste døgn til ha blitt katastrofalt.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

Nei. Den som har et vedvarende problem er den som behøver behandling/ hjelp.

En tenåring som en eneste gang får en kraftig reaksjon/ utagerer, bør ikke behandles som om hun/ han hadde hatt en historie med slik atferd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

Ok. Du vet sikkert best. Jeg og BF bor annen hver uke på sykehuset sammen med vårt syke barn, som heller aldri hadde hatt "utbrudd", men som plutselig fikk en kjempeendring i personlighet. Vi mottar veiledning av et helt team som sier det motsatte av deg, men bevares. Stilt overfor slik tung fagkunnskap som din er det vanskelig å fortsatt tro på akuttavdelingen der barnet mitt ligger.

 

Anonymous poster hash: bc327...7bb

 

 

En psykose er noe helt annet og innebærer en total realitetssvikt og en rekke andre alvorlige symptomer.

Her beskrives ett enkeltstående utagerende episode, med en tenåring som for øvrig ellers tilsynelatende ser ut til å være helt ved sine fulle fem ut fra det HI beskriver- selv om hun kanskje ikke har det så godt innvendig om dagen.

 

Jeg forstår at dere har det tungt og er sterkt preget av det som skjer med sønnen din, men vær så snill, ikke se spøkelser på høylys dag av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 36db7...0fb

[Mamma_til_2]

Det og være tenåring i dag er ikke lett, man skal passe inn over alt samtidig, passe på at karakterene er gode, trene flere ganger i uken osv osv. Din datter hadde ett utbrudd, jeg vill nesten si bra så fint at hun tilslutt slapp ut litt av det presset som er inni kroppen og hodet. Om dette skjedde en gang og jenta ble den samme vanlige etterpå så la det ligge og isteden for og koble inn alt av fagpersonell slik at hun føler enda mer press så la henne få vite at du vill høre på når hun snakker!

[Anonym bruker]

Ikke for å tisse i bassenget, men det er ikke sikkert bup tar henne inn på grunnlag av dette. De har mye å gjøre mange steder. Hør med helsestasjonen hva de kan tilby. Min sønn har slitt i noen år, og får samtaler med helsesøster på skolen. Lykke til! Får håpe det var en engangshendelse trigget av pubertetshormoner, og at jenta di har det bra.

 

Anonymous poster hash: 55220...b18

[Anonym bruker]

Jenta "klikker" EN gang. Det er verken uvanlig eller unormalt. Å sykeliggjøre at tenåringer, eller voksne for den saks skyld, tar litt av en gang innimellom er det som er sykt.

Tåler vi ingenting av det som fortsatt er normal adferd? Om hun klikker jevnt og trutt over flere måneder kan man snakke om å søke hjelp til henne.

Hjelpes! Jenta hever stemmen EN gang og folk vil sende henne til psykolog.....

Anonymous poster hash: 3599c...c7a

[Anonym bruker]

Jeg var en slik stille og flink skolejente første året på ungdomsskolen. Men mye lurte i kulissene, jeg var mobbet og utestengt i årevis, seksuelt misbrukt av noen gutter på min alder. Andre året på ungdomsskolen hadde jeg flere slike sammenbrudd, ble mer og mer aggressiv og ingen forsto egentlig hva det handlet om. Jeg hadde så mye sorg og sinne inni meg og jeg klarte ikke å håndtere det. Begynte med selvskading. Det tok flere år, med antidepressiva og samtaler hos psykolog og psykiatrisk sykepleier før jeg begynte å bli helt meg selv igjen. De snakket om både bipolar og ME. Men jeg er i dag helt frisk jeg slet bare for lenge, helt alene, til det ikke gikk lenger. Skaff hjelp til datteren din.

 

Anonymous poster hash: 6c0b5...8b0