Donorbarn? Erfaringer ønskes!

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som begynner å bli store, 8 og 10 år. Selv er jeg snart 34, trives helt supert som alenemamma. Meeeen, jeg har et stort ønske om ett barn til.. Tenker litt på Danmark og donorbarn... Noen som har erfaringer å dele? Tenker veldig på om dette er det rette...

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Jeg har donorbarn, men er ellers ikke helt i samme situasjon. Gift (med en kvinne) og ingen andre barn enn de to vi har fått med dansk hjelp.

 

Er det noe spesielt du lurer på?

Anonymous poster hash: 7a13a...4d2

[Anonym bruker]

Tenker litt på om det var andre i samme situasjon, med barn fra før.... Er mest bekymret for hvordan et eventuelt donorbarn vil takle å ha to søsken som har en pappa de har kontakt med, at de blir veldig sårt... Og om det er veldig egoistisk av meg....!! Vet dette barnet ville fått et liv med mye kjærlighet fra meg og søsknene som har veldig lyst på småsøsken... Men vet ikke om det er nok?!

 

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon, har et barn på 8 fra før, som har et veldig nært forhold til pappaen sin. Ønsker flere barn, og er snart 35 år selv, så jeg kan ikke sitte på gjerdet for lenge.

 

Anonymous poster hash: d0c7e...988

[Anonym bruker]

Tenker litt det samme, kan ikke vente for lenge!! Plutselig er det blitt for sent...

Hvor lenge har du tenkt på dette da? Hyggelig å høre fra en med samme "dilemma"!

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Er ikke helt i samme situasjon ettersom jeg er gift med en steril mann, men vi valgte donor og inseminering i danmark av flere årsaker. Har en skjønn liten gutt som resultat av fire dagsturer til Århus 😊

 

Jeg har også barn fra før med eksen, og jeg tenker at situasjonen blir jo ikke helt ulik allikevel. Det kan vel hende lillemann med årene synes det er rart at eldste reiser vekk annahver helg, men da er det vårt ansvar å gjøre noe koselig med ham de helgene han er "enebarn". Og barn tilpasser seg det meste 😊

 

Anonymous poster hash: 5066a...f21

[Anonym bruker]

Dytter litt oppover

 

 

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Mulan :)]

Dytter litt til...

 

HI

[Anonym bruker]

Du har ikke lyst på ny mann da? Du er jo ikke så gammel, er fortsatt tid til å møte en mann som ønsker barn med deg. Vet om flere dette har hendt med. Også damer som har fylt 40...

 

 

 

Anonymous poster hash: e7290...7ea

[Anonym bruker]

Har egentlig ikke lyst på noen ny mann ;-) trives så godt som alenemamma, har vel blitt rimelig sær her med åra..

Usikker på om jeg skal si meg fornøyd med de vakre barna jeg har, at det blir ren og skjær egoisme med ett donorbarn...?

Setter man et barn til denne verden som ikke vil få et trygt og normalt liv fordi noe mangler?

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Har egentlig ikke lyst på noen ny mann ;-) trives så godt som alenemamma, har vel blitt rimelig sær her med åra..

Usikker på om jeg skal si meg fornøyd med de vakre barna jeg har, at det blir ren og skjær egoisme med ett donorbarn...?

Setter man et barn til denne verden som ikke vil få et trygt og normalt liv fordi noe mangler?

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

Det er jo egoisme å få barn uansett tenker jeg... Men vi gjør det jo likevel.

 

Mange barn vokser opp uten en pappa, og det går nok stort sett fint. Mange vokser opp med en dårlig far. Det å ha en pappa i livet sitt trenger ikke utelukkende å være bra.

 

Mange enslige kvinner adopterer eller får barn på egen hånd. Jeg tenker at disse damene har potensiale til å bli gode mødre, fordi de må ta et meget bevisst valg før de blir mor. Man kan fint gi et barn en trygg og god oppvekst som alenemor

 

I dag er det slik at vi ikke lenger har tradisjonelle familier, men et mangfold. Jeg synes det er fint at de som ønsker seg barn har muligheten til å få det, enten de er i parforhold med motsatt kjønn/samme kjønn eller er single.

 

Jeg tenker at det er ditt liv, du lever bare en gang, om det er dette du ønsker, så kan jeg ikke skjønne hvorfor du ikke skal gå for det

 

Anonymous poster hash: e7290...7ea

[Anonym bruker]

Tusen takk for et fint svar

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Har ikke donorbarn selv, men jeg hadde nok gjort det hvis jeg ikke var fornøyd med antall barn. Er alenemor til 4 selv og vi har det helt supert!

 

Anonymous poster hash: abccc...866

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 10 år som har en pappa og et donorbarn på 6år. Det går veldig fint. Barna er gode venner. Så langt er det helt naturlig for minsten at storebror drar til faren sin, mens han ikke har en pappa. 

Anonymous poster hash: a28f4...06a

[Anonym bruker]

Du må iallefall tenke gjennom hva som skjer med donorbarnet dersom noe alvorlig skjer med deg.

 

Da vil de to andre barna kunne flytte til faren sin, men hvem skal ta seg av donorbarnet?

 

Ei venninne avtalte med xen om å få et barn til sammen. Begge ønsket et barn til og da slapp de flere involverte parter! Begge er enda single og trives med tre barn!

 

Anonymous poster hash: 02de5...d5e

[Anonym bruker]

Har tenkt tanken med at hva om noe skjer m meg.. Jeg har mye familie jeg har nær kontakt med, så regner nok med de ville tatt ansvar... Samtidig så kan man ikke tenke "hva hvis..." Hele tiden heller, men enig i at man bør ha tenkt over det i det minste

 

Samtidig er jeg veeeeeldig nervøs og redd for reaksjoner fra familie, venner og alle rundt oss.. Er ikke den som liker å "stikke meg ut"..

Men har veldig lyst på ett barn til!!

 

Ikke aktuelt å bruke eksen, he he, skulle gjerne hatt et barn til som lignet på de jeg har fra før, men føler det ville blitt heeeeelt feil i forhold til barna, tror de hadde syntes det var veldig rart.... Pluss vil ikke ha sex m han, he he

 

Mange som brukte lang til på å bli gravid ved inseminering?

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Har tenkt tanken med at hva om noe skjer m meg.. Jeg har mye familie jeg har nær kontakt med, så regner nok med de ville tatt ansvar... Samtidig så kan man ikke tenke "hva hvis..." Hele tiden heller, men enig i at man bør ha tenkt over det i det minste

 

Samtidig er jeg veeeeeldig nervøs og redd for reaksjoner fra familie, venner og alle rundt oss.. Er ikke den som liker å "stikke meg ut"..

Men har veldig lyst på ett barn til!!

 

Ikke aktuelt å bruke eksen, he he, skulle gjerne hatt et barn til som lignet på de jeg har fra før, men føler det ville blitt heeeeelt feil i forhold til barna, tror de hadde syntes det var veldig rart.... Pluss vil ikke ha sex m han, he he

 

Mange som brukte lang til på å bli gravid ved inseminering?

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

Dere kunne tatt ivf da.

 

Anonymous poster hash: c6e20...962

[Anonym bruker]

Joda det er sant... Men fortsatt ikke aktuelt ;-) må bli donor-barn.... Og hadde jeg blitt gravid med donor skulle jeg jammen sluttet å kalle det det!! Liker ikke ordet

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[kristinehufine]

Jeg tenker at barnet selvfølgelig en eller annen gang i løpet av oppveksten kan komme til å syns det er trist og ikke ha en Pappa. Men! Når barnet vokser til og blir eldre, og i tillegg forstår hva du som mamma gikk gjennom for å få han/henne er jeg ganske sikker på at barnet vil være glad for å være så sterkt ønsket av deg! Det er tross alt bedre å ha fått et liv i gave enn og aldri bli født? Jeg vet hvertfall at jeg kunne levd et helt fint liv uten en Pappa så lenge jeg hadde hatt en mamma som ofret alt for meg. Nå som jeg har fått barn selv er jeg ikke i tvil om hvor mye det hadde betydd for meg hvis mamma hadde valgt å få meg alene til tross for hvor vanskelig det er å få barn "alene". Du gir også de andre barna dine en stor gave! Jeg syns du bør kjøre på. Det er mange barn som ville dødd for å ha en mamma eller en pappa som kunne tatt seg av dem. Det er ikke nødvendigvis et must å være to! Så lenge man vet man er elsket og ønsket, og man heller ikke er vant til noe annet enn bare mamma går det nok fint! ❤️ Lykke til!

[Isola&Lille+julegave]

Jeg stod i din situasjon og valgte Danmark og ett barn til. Nå er yngste 2 år.

Det er det beste valget jeg har tatt! Tenkte mye på den problemstillingen før jeg bestemte meg. Skriv en pm om du vil 😊

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma med to barn med to forskjellige. Yngstemann har ingen kontakt med sin far da faren stakk av etter fødselen. (Han var 36 år, og vi hadde vært sammen i tre år da vi planla å få baby)

 

Jeg har ett godt samarbeid med pappa til eldste, og ca tredjehver gang eldste skal på samvær så får lillebror bli med. Til gjengjeld er jeg jevnlig barnevakt for barnet til far og fars kone. Passer oss helt flott, og vi er en utvidet familie. Alle barna knytter nære bånd til hverandre, og min yngste og fars barn er "brødre" og bestevenner sier de 😊

 

Anonymous poster hash: f5433...750

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord, er absolutt enig i det du skriver :-) samtidig så er verden så tøff idag at jeg nesten ikke vet om det er noen gave å bli satt til verden?! 😱

Men barn er en gave til foreldrene hvertfall, det er sikkert ❤️

 

Isola, sendt deg PM 😊

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma med to barn med to forskjellige. Yngstemann har ingen kontakt med sin far da faren stakk av etter fødselen. (Han var 36 år, og vi hadde vært sammen i tre år da vi planla å få baby)

 

Jeg har ett godt samarbeid med pappa til eldste, og ca tredjehver gang eldste skal på samvær så får lillebror bli med. Til gjengjeld er jeg jevnlig barnevakt for barnet til far og fars kone. Passer oss helt flott, og vi er en utvidet familie. Alle barna knytter nære bånd til hverandre, og min yngste og fars barn er "brødre" og bestevenner sier de 😊

 

Anonymous poster hash: f5433...750

Så fantastisk at dere får til dette! Veldig fint å høre at noen samarbeider så godt 😊😊

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord, er absolutt enig i det du skriver :-) samtidig så er verden så tøff idag at jeg nesten ikke vet om det er noen gave å bli satt til verden?! 😱

Men barn er en gave til foreldrene hvertfall, det er sikkert ❤️

 

Isola, sendt deg PM 😊

 

Anonymous poster hash: 4e2f7...bb8

 

Verden var nok like tøff for 100 år siden. Bare på en annen måte .

 

Jeg kjenner to enslige som har fått gavebarn. De møter ikke negative reaksjoner, bare positive. Kan jo være de som wr negative baksnakker, men de jeg snakker med unner disse mammaene veldig baby. Nå har du jo to fra før, men heg tror likevel de fleste vil syns det er hyggelig, selv om det kanskje blir litt "sensasjon" i det du forteller det .

 

 

Anonymous poster hash: 4be49...084

[Anonym bruker]

Jeg synes dere tar veldig lett på det å ikke kunne få kontakt med pappaen sin. Dere velger en egoistisk lettvint løsning for dere selv, men hvordan tror det det er å vokse opp og aldri få møte pappa? Det er stor forskjell på det å være et skilsmissebarn og bo her og der - og det å aldri få vite hvem du kommer fra.

Anonymous poster hash: f3006...f50