Hvor mange "problembarn" er det i klassen til barnet ditt?

[sug lut]

 

Jeg vet bare det ungene eventuelt sier. Og det jeg observerer i hentesituasjoner og tilfeldige møter. Lærerne har da ikke noe med å informere meg.

Det er jeg enig i, men jeg trodde det var relativt vanlig at foreldrene informerte på foreldremøte hvis barna har spesielle utfordringer.

 

Det burde det være, men etter femten år med barn i skole har jeg aldri opplevd det. Aldri. Tvert i mot er de foreldrene det gjelder sjelden tilstede i det hele tatt.

[Anonym bruker]

To stk(gutter) i en klasse på 17. 1. klasse, liten skole.

Bare en av de er direkte utagerende/ekkel mot medelevene. Vil ikke kalle det mobbing enda, men kan fort gå over i det er jeg redd.

Den andre får bare tilrettelagt undervisning og har assistent, fungerer relativt greit i klassemiljøet.

 

Min gutt er en av de som føler seg utsatt av den ene gutten og bærer preg av det i perioder. Jeg er derfor i dialog med læreren ang dette. Syns det er alt for tidlig at de opplever sånt i 1. klasse(skjønt, de burde aldri oppleve det, men det er vel uungåelig).

Trodde først det bare var min gutt som ble plaget, men etter å ha satt fokus på det og fulgt med litt mer når jeg henter/leverer på skole og SFO så ser jeg ofte at det ikke bare er han, men flere andre også. Fryktelig leit.

Anonymous poster hash: feb2a...b5c

[Anonym bruker]

Dette er en liten skole, med det er barn med utfordringer på hvert trinn, spesielt mye på den enes trinn. Merkelig nok merker vi lite til det, så noe må fungere godt. Barnet som bruker vold er i hovedsak tatt ut av klassesituasjonen. De andre har noenlunde tiltak som fungerer, slik at de andre barna også klarer seg. I det andre barnets trinn var det mer "jentetrøbbel" og det var mye vanskeligere å få tak i og bukt med. Mobbesakene haglet, og alle ble involvert i disse jentekonfliktene.

 

Anonymous poster hash: 19c8e...c21

[overlord]

2. Hvordan jeg vet det? Jeg hører hva barnet mitt forteller og har hatt hele klassen hjem til meg flere ganger. Jeg har også passet på å snakke med alle foreldre ved anledninger der vi treffes da jeg er interessert i å vite litt om foreldrene til barnets lekekamerater. Syns det er langt mer merkelig å "ikke ane".

[Anonym bruker]

Og isteden for å sitte å telle "problembarna" i klase til deres barn, man man lære å inkludere og respektere at ingen er like. Man kan også be om møter meg lærere for å prøve å gjøre noe med utfordringene enkelte elever har, komme med tips til tilrettelegging og forebygging. Men jeg kan grantre dere, at å stemple barn med forskjellige utfordringer for "problembarn" er nå usympatisk og stygt at jeg har ikke ord!

 

Anonymous poster hash: dd8c8...d1f

Når de "normale" barna i klassen blir utsatt for grov vold gjentatte ganger allerede fra førsteklasse - er det helt ok det i dine øyne? På "vår" skole har vi prøvd å få ledelsen til å gjøre noe helt siden 1. klasse. Nå har en elev sluttet fordi foreldrene ikke turte ha ham der mer i redsel for hans sikkerhet. Det var en av de "normale" barna, så nå er det enda en mindre å spille på. Fortsetter det sånn, er det snart bare barna med atferdsvansker igjen i klassen. SÅ er det et spørsmål om hva vi andre foreldrene til de "normale" barna skal gjøre fremover.

 

Anonymous poster hash: 1c3c7...4ed

[mamma til adhd gutt<3]

I 4 klassingens klasse er det endel barn med utfordringer, mange av foreldrene er veldig åpne om dette og miljøet er greit. Ekstra ressurser på klassen. I 2 klasse er det flere av jentene som har utfordringer og er under utredning. En jente som har en diagnose som gjør at hun er endel ute av klasserommet. Klassen har ett herlig miljø og veldig engasjerte og oppegående foreldre. Ikke minst og en lærer som ser alle elevene

Endret 16. januar 2016 av mamma til adhd gutt<3

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg vet bare det ungene eventuelt sier. Og det jeg observerer i hentesituasjoner og tilfeldige møter. Lærerne har da ikke noe med å informere meg.

Det er jeg enig i, men jeg trodde det var relativt vanlig at foreldrene informerte på foreldremøte hvis barna har spesielle utfordringer.

Det burde det være, men etter femten år med barn i skole har jeg aldri opplevd det. Aldri. Tvert i mot er de foreldrene det gjelder sjelden tilstede i det hele tatt.

Den ene familien sa litt om datteren i 1.klasse. Eksen min var på møte og refererte bittelitt. (Vi hadde for så vidt hørt fra ungene at hun hadde tendens til å slå.) Men siden hun da var under utredning, kunne de bare si at saken ble tatt tak i og at vi ikke måtte tro det var noe de lot henne få lov til.

 

Konklusjonen på utredningen kom ikke fra mor og far, men i omformet versjon fra ungene. "Sykdommen gjør at hun blir fort sint", sa de bare, og når de godtok at det var sånn, så grov jeg ikke mer heller.

 

Jeg tenker slik: Jenta er mer enn sitt syndrom, og sønnen min har hatt et slags hat/elsk-forhold til henne i alle år. Hun er en kjempesøt og festlig unge med lav impulskontroll, og det hjelper henne ikke at jeg har et navn å sette på syndromet.

[Anonym bruker]

Her er det 0 problembarn på hele skolen, å ja jeg kjenner til alle. Middels stor skole med 48 elever totalt 1-7 klasse. Gode lærere og god ledelse.

 

Anonymous poster hash: d924e...626

[Anonym bruker]

Her er det 0 problembarn på hele skolen, å ja jeg kjenner til alle. Middels stor skole med 48 elever totalt 1-7 klasse. Gode lærere og god ledelse.

 

Anonymous poster hash: d924e...626

Du kaller det en middels stor skole? 48 første- til sjuendeklassinger? Det er jo på størrelse med et barneselskap!

 

Anonymous poster hash: 938dc...48b

[Anonym bruker]

Her er det 0 problembarn på hele skolen, å ja jeg kjenner til alle. Middels stor skole med 48 elever totalt 1-7 klasse. Gode lærere og god ledelse.

 

Anonymous poster hash: d924e...626

Det er jo en bitteliten skole. I klassen til sønnen min er det 43 elever.

 

Anonymous poster hash: 27383...2d9

[Anonym bruker]

 

Her er det 0 problembarn på hele skolen, å ja jeg kjenner til alle. Middels stor skole med 48 elever totalt 1-7 klasse. Gode lærere og god ledelse.

 

Anonymous poster hash: d924e...626

Du kaller det en middels stor skole? 48 første- til sjuendeklassinger? Det er jo på størrelse med et barneselskap!

 

Anonymous poster hash: 938dc...48b

I klassen til datteren er de 40 stk..Det er altså bare en klasse

 

Anonymous poster hash: 3dafd...5c5

[Anonym bruker]

Det er et par-tre stk i hver klasse. (Har fire barn) Et par av dem har diagnoser, resten er innvandrerbarn!

 

Anonymous poster hash: 58724...3f3

[aanonym]

Ikke vanskelig å skjønne hvorfor det blir mobbing, når foreldrene sitter og kategoriserer "normale barn" og "problembarn". Sistnevnte kategori inkluderer visst alt fra mobbere, diagnosebarn og innvandrerbarn. Er det mulig? Det er BARN vi snakker om! Ingen en bedre eller mer verdt enn andre.

Endret 16. januar 2016 av aanonym

[Anonym bruker]

Ikke vanskelig å skjønne hvorfor det blir mobbing, når foreldrene sitter og kategoriserer "normale barn" og "problembarn". Sistnevnte kategori inkluderer visst alt fra mobbere, diagnosebarn og innvandrerbarn. Er det mulig? Det er BARN vi snakker om! Ingen en bedre eller mer verdt enn andre.

 

Det er vel heller ingen som sier de er mindre verdt enn andre.

 

Tråden handler om hvor vanlig det er med barn som har spesielle behov, som trenger tilrettelegging, som skaper uro, om det er vanlig at det er slike barn i enhver klasse. Det har vi igrunn fått svar på nå, i denne tråden svarer de fleste at det er barn med utfordringer i de fleste klasse.

 

Så må vi gjøre det vi kan for å bygge et godt klassemiljø selv om barna er forskjellige, vi må skape forståelse og aksept, og vi må stille krav til at skolen gjør det den kan for å avhjelpe situasjonen og bidra så alle får en god og trygg skolehverdag.

 

Er ikke dermed sagt at noen er annenrangs eller mindre verdt.

 

Jeg synes det kan være spennende med de spesielle barna jeg, det er de som blir spennende voksne også. De "normale" er det kjedelig mange av, det er de spesielle som blir kunstnere, de nerde fører forsking og verden fremover osv, vi trenger de "rare og spesielle" også, vi trenger mangfoldet. Men alle, absolutt alle, skal ha en god skolehverdag, og det krever en del når man setter 25-30 forskjellige elever i et klasserom og noen har mye større utfordringer enn de andre.

 

Anonymous poster hash: 27383...2d9

[Anonym bruker]

Og isteden for å sitte å telle "problembarna" i klase til deres barn, man man lære å inkludere og respektere at ingen er like. Man kan også be om møter meg lærere for å prøve å gjøre noe med utfordringene enkelte elever har, komme med tips til tilrettelegging og forebygging. Men jeg kan grantre dere, at å stemple barn med forskjellige utfordringer for "problembarn" er nå usympatisk og stygt at jeg har ikke ord! Anonymous poster hash: dd8c8...d1f

Tenker du er naiv som faen. I klassen til eldste er det to tre jenter som er regelrett problembarn. De ødelegger skoledagen til resten av klassen. Lærer makter ikke å gjøre noe og rektor er blind. Klassen lider og disse jentene får bare styre på. Mitt barn gråter om ettermiddagen for hun er så sliten av bråket deres og sier hun hate klassen sin. Vi har tatt dette opp med skolen flere ganger og de har andre foreldre og. To elever har byttet skole. Så disse jentene er problembarn av høyeste rang og jeg håper de forsvinner fra skolen snar. Jeg er glad hver gang de skulker og de er de andre foreldrene og.

 

Anonymous poster hash: c015a...172

[Anonym bruker]

Det var 1, men han flyttet siste dagen før jul. Den beste julegaven min sønn fikk!!!

Anonymous poster hash: a79ac...c51

[Anonym bruker]

Dere som bagatelliserer dette, har tydeligvis ikke opplevd å ha barn som sliter med skolehverdagen. Ikke fordi de blir mobbet, men fordi de så gjerne vil lære noe og situasjonen i klassen er slik at det ikke er mulig pga andre elevers adferd. Jeg gråter litt for mitt eget barn som gledet seg sånn til å begynne på skolen, men stort sett bare opplever at læreren ikke rekker å lære dem noe som helst fordi det er så store adferdsproblemer blant 5-7 barn i klassen hennes. Nå går hun i 2. klasse og fremdeles har ikke skolen klart å sette inn tiltak.

Anonymous poster hash: 1c3c7...4ed

[Gjest Antarctica]

 

Og isteden for å sitte å telle "problembarna" i klase til deres barn, man man lære å inkludere og respektere at ingen er like. Man kan også be om møter meg lærere for å prøve å gjøre noe med utfordringene enkelte elever har, komme med tips til tilrettelegging og forebygging. Men jeg kan grantre dere, at å stemple barn med forskjellige utfordringer for "problembarn" er nå usympatisk og stygt at jeg har ikke ord! Anonymous poster hash: dd8c8...d1f

Tenker du er naiv som faen. I klassen til eldste er det to tre jenter som er regelrett problembarn. De ødelegger skoledagen til resten av klassen. Lærer makter ikke å gjøre noe og rektor er blind. Klassen lider og disse jentene får bare styre på. Mitt barn gråter om ettermiddagen for hun er så sliten av bråket deres og sier hun hate klassen sin. Vi har tatt dette opp med skolen flere ganger og de har andre foreldre og. To elever har byttet skole. Så disse jentene er problembarn av høyeste rang og jeg håper de forsvinner fra skolen snar. Jeg er glad hver gang de skulker og de er de andre foreldrene og.

 

Anonymous poster hash: c015a...172

Og dette har de voksne skylda for. Klassens faste lærere, rektor, PP-tjenesten, barnevern, helsesøster, foreldre og alle dere som har stemt inn feil politikere i kommunestyret deres, som ikke prioriterer skole.

 

Bare primitive mennesker vil legge skylda på ungene. Men ungene har ikke skylda, ungene er lerretet som de andre maler sin avmakt og vanskjøtsel på.

[Anonym bruker]

Jeg ville satt foreldrene først i den rekkefølgen du angir av hvem sin "feil" det er. Siden barna kan sitte helt stille å se på film eller spille dataspill oppfatter jeg at mye av problemet er at de rett og slett ikke har lært å oppføre seg. OG ja, jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har vært i klassen til mitt barn som observatør.

Anonymous poster hash: 1c3c7...4ed

[Anonym bruker]

Hvordan pokker vet dere dette egentlig???

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke peiling på hvordan det ligger an i klassene til mine barn.

Eldste forteller lite til meg, og lærere kan jo ikke fortelle om andre elever.

Minste forteller at det er litt bråk i klassen, men jeg har jo fortsatt absolutt ikke kontroll på de andre elevene.

Begge mine barn har forøvrig spesial undervisning, helt uten å være forstyrrende i klassen.... Anonymous poster hash: 02045...d6a

Jeg spør ungene hver dag hvordan dagen har vært, jeg får svar om det har vært bra eller ei. Jeg er på avsluttninger så jeg ser også endel der. Jeg har levert og hentet barn, mye en ser i gangen eller hører. Jeg er også så heldig at jeg har mulighet til å hjelpe når det er aktivitetsdage, skidagerr osv på skolen innimellom, dere ser jeg mye. Som klassekontakt har jeg også fått høre litt, vært på møter ang hvordan de skal klare å snu negative ting som dukker opp. Her har skolen ett tett samarbeid med foreldre, for de ønsker innspill fra oss hvordan de kan løse ting.

 

Ene barnet mitt ble mobbet og slått på skolen, så dette har vi kjennskap til. Nå er mitt barn og han som slo henne med jernstang bestevenner og henger sammen som erteris, så negative ting kan endres. Det er nok alltid noen problembarn.

 

Anonymous poster hash: ae11e...716

[Anonym bruker]

INGEN tror jeg, men foreldre 😳 Enkelte foreldre burde vært fratatt foreldrensvar kun fordi de er komplett idioter

 

Anonymous poster hash: 0f6ff...d08