Flere med barn som aldri har hatt store trassanfall, er umulig etc?

[Twintipp og himmelblå]

 

 

Pinlig at folk fremdeles kaller det for "trass" og tror de er en bra ting at ungen ikke har vært gjennom de periodene? Det noen kaller trass er en naturlig del av barnets utvikling der de begynner å utvikle sin egen vilje. Når mitt barn har vært i "utvikle sin egen vilje-alder" puster jeg lettet ut fordi hun heldigvis utvikler seg normalt. Det dere roser dere selv for dere "harmoniske" foreldre, er uke bra for barnet deres og kan ha innvirkning på barnet senere. Mannen min sliter med angst og at gått til psykolog i mange år for å lære seg å si fra men dette er noe han sliter skikkelig med. Han har blitt trampet på så ny opp igjennom livet at han holdt på å dø av det til slutt. Ser de meg disse barna deres kan ende opp med noe av de samme problemene. Aøltid lar vennene styre leken og bestemme hva og hvor, barnet blir bare sett på som såå snill og alle vil være me ditt barn som viser så mye respekt og er så rolig osv. Men egentlig er det ganske slitsomt å være den som alltid "passer på" alle andre, at de har det bra og ikke havner i konflikter. Og barnet glemmer/ er ikke vant til å ha egne meninger og si fra hva det egentlig har lyst til å gjøre selv. Dette er svært farlig når baner blir voksen og havner i forhold. Da kan de godta mye altså. Jeg bare sier det.. Pass på. Det er en viktig del av utviklingen barnet deres "hopper over" her...

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Det finnes grader av trass og noe kan forebygges.

At ungen klikker i vinkel fordi brødskiva er delt feil har med oppdragelse å gjøre, ikke fordi ungen utvikler seg normalt.

 

 

Anonymous poster hash: a52ab...71e

Nå snakker ikke jeg om "grader av trass". Sa ingenting om at det er normalt med full utagering pga en skive. Men det å ikke ha utfordrende oppførsel i det hele tatt er ikke bra. Virker som noen foreldre her tror de har gjort alt riktig fordi barnet er så "rolig". Men da hadde alarmklokkene gått hos meg i hvert fall. Grunnen til at vi merker denne alderen så godt er jo fordi det er noe som plutselig går opp for barnet og da SKAL de sette seg på bakbeina og protestere litt og teste hvor langt de kommer med å tørre å vise litt motvilje.

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Hvilken empiri sier at det å ha utfordrende atferd korrelerer og er ensbetydende med å utvikle selvet på den eneste sunne måten?

 

Barn trenger ikke å være utfordrende eller uspiselige for å utvikle seg normalt.

Svært få barn fortsetter negativ atferd om de ikke oppnår noe respons på det over lengre tid, og dersom foreldrene går inn å veileder til mer adekvate handlingsmønster tidlig, så slipper man ofte store utbrudd av negative følelser.

Dette fordi barn tidlig kan læres til å gjenkjenne egne følelser og fordi barnet blir møtt på sine følelser.

 

Sønnen min på snart 10 år har ikke vært vanskelig å ha med å gjøre, og kom uten de store utfordringene.

Det har for det meste med hans personlighet å gjøre, og utvilsomt har det gjort foreldretilværelsen mye enklere for oss.

[Anonym bruker]

Har aldri hatt ekstrem "trass" i hus. Selvsagt har det gått en kule varmt innimellom. MEN vi voksne er klare på at det er vi som er sjefen og vi er der for å rettlede barnet ifht hva som er greit og ikke. (Dette snakker vi åpent om med barnet)

Er 8 år.

Anonymous poster hash: 4923e...8de

[Mostly Harmless]

Min treåring har aldri vært av "kaste seg ned og hyle"-typen, men jommen kan han teste grenser. Går på med friskt mot, igjen og igjen... Dette stresser meg forsåvidt lite.

 

Jeg sliter mer med fokus når vi skal gjøre kjedelige ting. Det er armer og bein og hei hvor det går hver gang vi skal ha på klær, for eksempel. Er det noe spennende å se på (for eksempel en lillebror), er han knapt kontaktbar... Da får jeg testet tålmodigheten min, da!

Endret 8. januar 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Eldstemann har aldri trasset eller gjort noe tull, straks 14år. Minstejenta er veldig lik, snart 7 år. Men mellomste, jente, er en annen sak, tror alle tre sitt trass, sinne og opposisjon ble samlet opp i den kroppen der😜 Det litt artige er også at mellomste er ganske ulik i utseende enn de to andre som er veldig like.

Så rart. Jeg har tre gutter på 5,7 og 11. De er akkurat som dine barn. Nr 2 er trasseren vår, som også er ulik de andre to av utseende.

 

Anonymous poster hash: 24521...f03

[Anonym bruker]

 

Eldstemann har aldri trasset eller gjort noe tull, straks 14år. Minstejenta er veldig lik, snart 7 år. Men mellomste, jente, er en annen sak, tror alle tre sitt trass, sinne og opposisjon ble samlet opp i den kroppen der😜 Det litt artige er også at mellomste er ganske ulik i utseende enn de to andre som er veldig like.

Så rart. Jeg har tre gutter på 5,7 og 11. De er akkurat som dine barn. Nr 2 er trasseren vår, som også er ulik de andre to av utseende.

 

Anonymous poster hash: 24521...f03

Middle-child-syndrome.

 

Anonymous poster hash: a52ab...71e

[Anonym bruker]

 

 

 

Pinlig at folk fremdeles kaller det for "trass" og tror de er en bra ting at ungen ikke har vært gjennom de periodene? Det noen kaller trass er en naturlig del av barnets utvikling der de begynner å utvikle sin egen vilje. Når mitt barn har vært i "utvikle sin egen vilje-alder" puster jeg lettet ut fordi hun heldigvis utvikler seg normalt. Det dere roser dere selv for dere "harmoniske" foreldre, er uke bra for barnet deres og kan ha innvirkning på barnet senere. Mannen min sliter med angst og at gått til psykolog i mange år for å lære seg å si fra men dette er noe han sliter skikkelig med. Han har blitt trampet på så ny opp igjennom livet at han holdt på å dø av det til slutt. Ser de meg disse barna deres kan ende opp med noe av de samme problemene. Aøltid lar vennene styre leken og bestemme hva og hvor, barnet blir bare sett på som såå snill og alle vil være me ditt barn som viser så mye respekt og er så rolig osv. Men egentlig er det ganske slitsomt å være den som alltid "passer på" alle andre, at de har det bra og ikke havner i konflikter. Og barnet glemmer/ er ikke vant til å ha egne meninger og si fra hva det egentlig har lyst til å gjøre selv. Dette er svært farlig når baner blir voksen og havner i forhold. Da kan de godta mye altså. Jeg bare sier det.. Pass på. Det er en viktig del av utviklingen barnet deres "hopper over" her...

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Det finnes grader av trass og noe kan forebygges.

At ungen klikker i vinkel fordi brødskiva er delt feil har med oppdragelse å gjøre, ikke fordi ungen utvikler seg normalt.

 

 

Anonymous poster hash: a52ab...71e

Nå snakker ikke jeg om "grader av trass". Sa ingenting om at det er normalt med full utagering pga en skive. Men det å ikke ha utfordrende oppførsel i det hele tatt er ikke bra. Virker som noen foreldre her tror de har gjort alt riktig fordi barnet er så "rolig". Men da hadde alarmklokkene gått hos meg i hvert fall. Grunnen til at vi merker denne alderen så godt er jo fordi det er noe som plutselig går opp for barnet og da SKAL de sette seg på bakbeina og protestere litt og teste hvor langt de kommer med å tørre å vise litt motvilje.

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Hvilken empiri sier at det å ha utfordrende atferd korrelerer og er ensbetydende med å utvikle selvet på den eneste sunne måten?

 

Barn trenger ikke å være utfordrende eller uspiselige for å utvikle seg normalt.

Svært få barn fortsetter negativ atferd om de ikke oppnår noe respons på det over lengre tid, og dersom foreldrene går inn å veileder til mer adekvate handlingsmønster tidlig, så slipper man ofte store utbrudd av negative følelser.

Dette fordi barn tidlig kan læres til å gjenkjenne egne følelser og fordi barnet blir møtt på sine følelser.

 

Sønnen min på snart 10 år har ikke vært vanskelig å ha med å gjøre, og kom uten de store utfordringene.

Det har for det meste med hans personlighet å gjøre, og utvilsomt har det gjort foreldretilværelsen mye enklere for oss.

 

 

 

Dette er det psykologer som sier. Og helsesøster bekrefter.

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som er forskjellige som natt og dag. Største trasset ut av en annen verden, var ekstremt fysisk, krevde oss hele tiden, og krever oss fortsatt mye nå som 14 åring. Og er fortsatt ganske sta, men trasser ikke lenger, og litt roligere.

Yngste har alltid vært ekstremt rolig, aldri trasset, aldri gjort noe galt, oppfører seg alltid bra, krever ekstremt lite. Men det er ikke takket være meg at han er sånn, han er bare født sånn.

 

Men med eldste så har det krevd noe utrolig mye, og oppdra den ungen. Og det at hun i dag er en flott jente, med stor omsorg for andre, oppfører seg veldig bra, gjør ikke noe galt, viser respekt for alle rundt seg, og kommer til meg med alt. Det kan jeg ta æren for. For det var en lang krevende vei å komme dit. Mens med yngste så har jeg ikke måtte gjøre noen verdens ting.

Anonymous poster hash: 815a4...18e

[Anonym bruker]

 

Jeg har to barn som er forskjellige som natt og dag. Største trasset ut av en annen verden, var ekstremt fysisk, krevde oss hele tiden, og krever oss fortsatt mye nå som 14 åring. Og er fortsatt ganske sta, men trasser ikke lenger, og litt roligere.

Yngste har alltid vært ekstremt rolig, aldri trasset, aldri gjort noe galt, oppfører seg alltid bra, krever ekstremt lite. Men det er ikke takket være meg at han er sånn, han er bare født sånn.

 

Men med eldste så har det krevd noe utrolig mye, og oppdra den ungen. Og det at hun i dag er en flott jente, med stor omsorg for andre, oppfører seg veldig bra, gjør ikke noe galt, viser respekt for alle rundt seg, og kommer til meg med alt. Det kan jeg ta æren for. For det var en lang krevende vei å komme dit. Mens med yngste så har jeg ikke måtte gjøre noen verdens ting.

 

Anonymous poster hash: 815a4...18e

Du vurderer ikke muligheten av at det yngre barnet har fanget opp at det ikke er noe poeng i å markere seg, da?

For søsken til "vanskelige" og utagerende barn har noen ganger (ofte) en nokså usynliggjørende stil, der de underkommuniserer egne behov for å ikke forstyrre mamma og pappa. Rollen som forstyrrende barn er allerede "opptatt" av den andre, og det tilpasser de seg.

 

Anonymous poster hash: fb7fa...e6c

[Anonym bruker]

Jeg har en av hver. Eldste er en hard nøtt og har alltid vært. Han har sterk vilje og stor tro på seg selv, mener at hans ideer og løsninger ger er de beste, og viser sterke følelser når hans planer blir stoppet, enten hvis voksne setter foten ned eller de ikke lar seg gjennomføre av andre årsaker.. Han hylte og raste når han ikke mestret ting som å bygge klossetårn som liten.. dunket hodet i gulvflisene hvis han ikke fikk gå ut uten sko osv.. Han er samtidig en utrolig kvikk og fornuftig gutt - er helt forbløffende flink til å kjenne hva han føler og å snakke om følelsene sine, og helt rå på å forhandle i en alder av seks år.. det har vi jo jobbet med i og med at han har hatt så sterke følelsesuttrykk.. Han er fremdeles ekstremt seig til tider men jeg har tro på at det skal kunne gå bra med han..

 

Yngste har vært lett å ha med å gjøre fra første dag. Hun motiveres av ros og hører når voksne sier nei.. hun kan bli sår ved korreksjoner og er et mer forsiktig barn.. men så har jeg sett, særlig nå i det siste når hun nærmer seg fire år, at hun kan være litt snikete og at hun nok går litt under radaren fordi hun er stillferdig. Mens broren krangler, roper og hyler om at han vil ha sjokolade, henter hun en stol, ser til at ingen voksne ser henne og forsyner seg i skapet.. jeg kan finne henne sittende under bordet med godteri feks.. ved korreksjon på dette kan hun bli fortvilet og klengete.. gråter sårt og sier hun ikke mente det.. hun kan trass hun også men er lett å avlede og lett å tøyse med. . Når jeg tenker meg om får hun også kanskje lov til mer fordi hun er rundere og et - tross alt - mer behagelig vesen..

 

Det er utfordrende å være mamma til så ulike barn.. å regulere seg slik at man møter det unike barnet sensitivt.. jeg kan av og til bruke for stort trykk overfor lillesøster fordi jeg har "glemt" å regulere meg ned etter at storebror har vært i behov av stor grad av tydelighet, feks i en konflikt...

 

Anonymous poster hash: 4920c...689

[Anonym bruker]

Har en som aldri har trasset, snill som dagen er lang og krever ingenting. Verdens snilleste storebror.

 

Nr to hadde ekstrem trassalder rundt 3 år, men varte ikke så lenge. Mer sta og viljesterk enn nr 1, men også veldig snill.

 

Føler jeg har to harmoniske og rolige barn. Overhodet ikke min fortjeneste 😅❤️

 

Anonymous poster hash: b0804...9df

[Anonym bruker]

Vi har to barn på 2 og 4 som begge "trasser" har trasset en god del. Særlig eldste har alltid hatt en enorm vilje. Vi er veldig opptatt av å ha klare grenser og føler vi selv har blitt flinkere med oppdragelse etterhvert som vi lærer..Men det er tøft til tider å ha barn som krangler på "alt" og det krever utrolig mye av oss. Både av tålmodighet, grensesetting, bli kjent med ungene og vite hva som fungerer på den og den.

 

Må innrømme at jeg blir litt lei meg når jeg hører venninner uten barn kommentere en annens venninnes barn at hun er så rolig og at det totalt må være deres fortjeneste. Denne jenta er helt utrolig rolig og hører alltid etter osv. Ingenting galt eller feil med at unger har forskjellig personlighet og temperament. Det har voksne også! Men irriterer meg når folk tror at det er vår skyld som foreldre at de har sterke meninger og kan trasse. Er det noen som virkelig bruker masse tid og energi på oppdragelse så er det oss og jeg ser jo at det hjelper på eldste som nå begynner å få mye skryt for bra og høflig oppførsel.

 

Unger er forskjellige og har veldig forskjellig temperament. Og ja, klart oppdragelse også betyr mye, men de som har unger med mye trass jobber ofte ekstra mye og mer enn de som har unger som bare gjør som de skal uten å protestere. Så slutt å dømme foreldre med trassige barn.

 

Anonymous poster hash: 6c732...c61

[Anonym bruker]

Jepp, jeg har tre av det slaget. Og jeg berømmer meg selv for det, faktisk. Jeg jobber med foreldreveiledning til vanlig og har lang utdanning innen barn. Det er veldig mange foreldre som går seg bort når barna begynner å vise egen vilje. Men egentlig er det ikke så vanskelig å unngå "trassanfall". 😊

 

Anonymous poster hash: 62db0...a5f

Å gud hjelpe meg du hørtes selvgod ut.

 

Folk som deg bør virkelig ikke jobbe med veiledning!

 

Anonymous poster hash: a73fc...32e

[Lykke~liten]

"Myten om trassalderen"

 

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

Den var fin å lese, takk.