Flere med barn som aldri har hatt store trassanfall, er umulig etc?

[Anonym bruker]

Har ett barn, straks 12 år.

Han er fornuftig, rolig og oppleves som veldig trygg på seg selv.

Har selvsagt vært noen småepisoder, men ingen utfordringer, trassutbrudd, eller lignende.

Alltid vært pliktoppfyllende, flink på skolen og i idrett.

 

Er noen barn bare født roligere og mindre konfliktskapende?

Vi legger stor vekt på respekt her i huset og kan prate med hverandre om alt og finne gode løsninger på ting.

 

Hva tenkjer dere?

 

Anonymous poster hash: bc88e...4b5

[Anonym bruker]

Jeg har en stesønn som er sånn, men ser på hans atferd som uheldig. Han reagerer på foreldrenes konflikt ved å bli usynlig, dessverre vanlig. 14 år.

 

Anonymous poster hash: 6e8aa...dc4

[Tired mama]

Barn er forskjellige.

 

Min eldste har trasset lite, men har selvfølgelig hatt sine episoder.

 

Min mellomste har vært et trassetroll ut av en annen verden hele veien.

 

Min yngste er snill som dagen er lang. Aldri trasset og er bare god og snill.

 

Så min erfaring er at barn er forskjellige helt fra dag 1. Men elsker dem like høyt alle sammen uansett da. ❤️

[Anonym bruker]

Eldste er nå bare seks. Hun hadde en kort periode der hun forsøkte trass men fikk null respons så hun sluttet ganske raskt.

 

 

Anonymous poster hash: 3cfef...25d

[Tired mama]

"Myten om trassalderen"

 

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

[Anonym bruker]

Tantebarnet mitt på 14 har vært slik. De siste årene er det noen konflikter med foreldrene, men det er ikke akkurat trass da.

 

Vært lite trass på min eldste, men hun er bare 5 år så mulig vi har noe i vente ☺️

 

Anonymous poster hash: 61647...856

[Anonym bruker]

Synes alltid det er like morsomt med foreldre som roser seg selv for barnas personlige egenskaper... Hun er rolige for at vi alltid er rolige rundt henne, vi har alltid behandlet han ned respekt derfor trasser han aldri...

 

Så, jeg har to barn og de er veldig forskjellige. Han ene er veldig verbal og andre er tilsynelatende pliktoppfyllende, rolig og veldig lite voldsom i utageringer.

Jeg foretrekker den verbale trassbølla på 11 fremfor den rolige, snille på 8 hvis vi skal gå i "kamp" om noe for med 11 åringen kan vi diskutere oss frem til en løsning, mens 8 åringen bare låser seg å sier nei helt rolig.

 

Hver alder har sin sjarm og barn er som mennesker flest i konstant utvikling.

 

Anonymous poster hash: 7abe9...ec1

[Anonym bruker]

Vi har alltid snakket til hverandre med respekt, ingen skriking etc.

Alle i familien blir hørt og har en viktig stemme.

 

Ser andre unger som ikke hører på foreldrene, slår seg vrange og er ufine mot foreldrene og andre.

Og jeg priser meg lykkelig.

 

Spennende å se dere som har flere hvor forskjellige barn kan være selv med samme oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: bc88e...4b5

[skinnfilla]

Min eldste har ikke trasset noe særlig.

Kan ikke huske noen episoder .

Mellomste derimot....

Spent på neste🙈

[Anonym bruker]

Vi har alltid snakket til hverandre med respekt, ingen skriking etc.

Alle i familien blir hørt og har en viktig stemme.

 

Ser andre unger som ikke hører på foreldrene, slår seg vrange og er ufine mot foreldrene og andre.

Og jeg priser meg lykkelig.

 

Spennende å se dere som har flere hvor forskjellige barn kan være selv med samme oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: bc88e...4b5

Knis. Er innlegget ditt ironisk med tanke på hun som skrev over deg?

 

🙊🙊🙊

 

Anonymous poster hash: 3cfef...25d

[Gjest Antarctica]

Folk påpeker ofte at "barn er forskjellige", men Gud forby om noen påpeker at også voksne er forskjellige... Klart man kan ha flaks - men det er ikke totalt tilfeldig at noen mennesker både har gode "parenting skills" og får harmoniske barn. En stor del av personligheten er jo faktisk avgjort av miljø og oppvekst - det er ikke det samme hva man gjør med barna!

[Anonym bruker]

Jeg var sånn selv. Alltid pliktoppfyllende og rolig. Så veldig opp til mine foreldre og ville gjerne ha deres velsignelse til alt jeg gjorde. Jeg sliter med det nå, jeg har fremdeles behov for at de skal "godkjenne" mine valg noe de ikke har gjort siden jeg flyttet ut for 12 år siden... Dette har medført at det gode forholdet vi hadde er ødelagt. Så dere som er så fornøyd med dere selv for barnas oppførsel, pass på å behandle dem med respekt og ikke gi dem dårlig samvittighet for å flytte hjemmefra.

 

Vår datter på 4 år har alltid hatt egne meninger og liker ikke at vi tar avgjørelser. Selv om vi behandler henne med respekt og hun får være med å bestemme når det passer sånn Selv om det periodevis er slitsomt så er jeg veldig glad for at hun står for det hun mener.

 

Anonymous poster hash: ba221...c68

[Anonym bruker]

Eldste var sånn,rolig,sov gjennom natta fra tidlig alder osv. Nr 2 var et levende prevensjonsmiddel rett og slett,tok igjen for førstemann og mer til. Nr 3 er lik nr 1,og det er ganske så behagelig

 

Anonymous poster hash: 9e0c5...812

[Anonym bruker]

De har hatt sine måter å utfordre oss på og å teste grenser. Eldste har blitt en veldig rolig og reflektert 10 åring. 4 åringen har jeg enda ikke vært skikkelig frustrert over, helt annet lynne enn da broren var i den alderen.

Men trass er et simpelt ord som ikke burde brukes. Det går som oftes på kommunikasjonsproblemer og testing av grenser.

Anonymous poster hash: 87b53...e8d

[Anonym bruker]

Synes alltid det er like morsomt med foreldre som roser seg selv for barnas personlige egenskaper... Hun er rolige for at vi alltid er rolige rundt henne, vi har alltid behandlet han ned respekt derfor trasser han aldri...

 

Så, jeg har to barn og de er veldig forskjellige. Han ene er veldig verbal og andre er tilsynelatende pliktoppfyllende, rolig og veldig lite voldsom i utageringer.

Jeg foretrekker den verbale trassbølla på 11 fremfor den rolige, snille på 8 hvis vi skal gå i "kamp" om noe for med 11 åringen kan vi diskutere oss frem til en løsning, mens 8 åringen bare låser seg å sier nei helt rolig.

 

Hver alder har sin sjarm og barn er som mennesker flest i konstant utvikling.

 

Anonymous poster hash: 7abe9...ec1

Spm var jo om barn som ikke trasker så da svarte jeg på det. Vil ikke si det er min fortjeneste. Har nemlig en 2-åring som er rimelig bestemt for tiden, og ikke akkurat er redd for å vise hva han mener ☺️

 

Anonymous poster hash: 61647...856

[Tre sjarmtroll]

Eldstemann har aldri trasset eller gjort noe tull, straks 14år. Minstejenta er veldig lik, snart 7 år. Men mellomste, jente, er en annen sak, tror alle tre sitt trass, sinne og opposisjon ble samlet opp i den kroppen der😜 Det litt artige er også at mellomste er ganske ulik i utseende enn de to andre som er veldig like.

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, og personligheten er veldig forskjellig på dem.

 

Alle har egne meninger, men det har vært lite drama her egentlig. Eldste og nr tre ligner hverandre veldig i personlighet, de er rolige og avbalansert, hisser seg sjelden eller aldri opp og aldri på en høylytt eller voldsom måte. Blir de sure eller sinna trekker de seg heller tilbake til rommet sitt og blir der til det har gått over. Vil ikke kalle de konfliktsky for de sier ifra om det er noe, men de krangler aldri bare for å krangle på ting, er de i dårlig humør eller noe så trekker de seg tilbake og venter til det har gått over.

 

Nr to og nr fire er også ganske like i personlighet, og veldig forskjellig fra de to andre. Nr to har heller ikke trasset noe særlig, men er mer dramatisk. Er noe urettferdig eller han føler verden går i mot han så "haaaaaaaater han oss og skulle ønske han aldri hadde blitt født og ihvertfall at han hadde hatt en annen familie". Men det går heldigvis fort over og da kommer han og klemmer, sier unnskyld og at han ikke mente det, det var bare det at han var sint og snakket uten å tenke seg om.

 

Nr fire og yngste har nok trasset mer enn de tre andre til sammen.

Hun kan være temmelig bestemt, og vet hva hun vil. Jeg har flere ganger sagt at det er jammen godt ikke hun kom først for da hadde det ikke blitt fire barn  

Men selv om hun er bestemt og ikke lar seg pille på nesen hører hun når jeg snakker til henne og hun har ikke de dramatiske tendensene til nr to. Hun kan frese og løpe inn på rommet sitt og smelle igjen døren, men så kommer hun like blid ut igjen en liten stund senere.

 

Sånne veldige raserianfall med hyling, skriking, legge seg på gulvet, vri og vrenge, nekte å høre etter, har jeg aldri opplevd med noen av mine 4 barn.

Anonymous poster hash: 8452a...f63

[Anonym bruker]

Synes alltid det er like morsomt med foreldre som roser seg selv for barnas personlige egenskaper... Hun er rolige for at vi alltid er rolige rundt henne, vi har alltid behandlet han ned respekt derfor trasser han aldri...

 

Så, jeg har to barn og de er veldig forskjellige. Han ene er veldig verbal og andre er tilsynelatende pliktoppfyllende, rolig og veldig lite voldsom i utageringer.

Jeg foretrekker den verbale trassbølla på 11 fremfor den rolige, snille på 8 hvis vi skal gå i "kamp" om noe for med 11 åringen kan vi diskutere oss frem til en løsning, mens 8 åringen bare låser seg å sier nei helt rolig.

 

Hver alder har sin sjarm og barn er som mennesker flest i konstant utvikling.

 

Anonymous poster hash: 7abe9...ec1

 

Samme alder og samme type her! 

 

Heller en real "fight" med 11åringen som slenger med dører, hyler og skriker, enn 8åringen hvor tårene triller bare jeg spør om han vil ha sånn eller slik på skiva...

 

Har ALDRI hatt noe trass med 8åringen. Han er en rolig kar, morsom, blid, spilloppmaker, kommer med de morsomste funderingene, men han snakker aldri om følelser eller hvordan han har det. Der er han lik sin far... på godt og vondt

 

Anonymous poster hash: 08d10...19e

[Anonym bruker]

Pinlig at folk fremdeles kaller det for "trass" og tror de er en bra ting at ungen ikke har vært gjennom de periodene? Det noen kaller trass er en naturlig del av barnets utvikling der de begynner å utvikle sin egen vilje. Når mitt barn har vært i "utvikle sin egen vilje-alder" puster jeg lettet ut fordi hun heldigvis utvikler seg normalt. Det dere roser dere selv for dere "harmoniske" foreldre, er uke bra for barnet deres og kan ha innvirkning på barnet senere. Mannen min sliter med angst og at gått til psykolog i mange år for å lære seg å si fra men dette er noe han sliter skikkelig med. Han har blitt trampet på så ny opp igjennom livet at han holdt på å dø av det til slutt. Ser de meg disse barna deres kan ende opp med noe av de samme problemene. Aøltid lar vennene styre leken og bestemme hva og hvor, barnet blir bare sett på som såå snill og alle vil være me ditt barn som viser så mye respekt og er så rolig osv. Men egentlig er det ganske slitsomt å være den som alltid "passer på" alle andre, at de har det bra og ikke havner i konflikter. Og barnet glemmer/ er ikke vant til å ha egne meninger og si fra hva det egentlig har lyst til å gjøre selv. Dette er svært farlig når baner blir voksen og havner i forhold. Da kan de godta mye altså. Jeg bare sier det.. Pass på. Det er en viktig del av utviklingen barnet deres "hopper over" her...

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

[Anonym bruker]

Pinlig at folk fremdeles kaller det for "trass" og tror de er en bra ting at ungen ikke har vært gjennom de periodene? Det noen kaller trass er en naturlig del av barnets utvikling der de begynner å utvikle sin egen vilje. Når mitt barn har vært i "utvikle sin egen vilje-alder" puster jeg lettet ut fordi hun heldigvis utvikler seg normalt. Det dere roser dere selv for dere "harmoniske" foreldre, er uke bra for barnet deres og kan ha innvirkning på barnet senere. Mannen min sliter med angst og at gått til psykolog i mange år for å lære seg å si fra men dette er noe han sliter skikkelig med. Han har blitt trampet på så ny opp igjennom livet at han holdt på å dø av det til slutt. Ser de meg disse barna deres kan ende opp med noe av de samme problemene. Aøltid lar vennene styre leken og bestemme hva og hvor, barnet blir bare sett på som såå snill og alle vil være me ditt barn som viser så mye respekt og er så rolig osv. Men egentlig er det ganske slitsomt å være den som alltid "passer på" alle andre, at de har det bra og ikke havner i konflikter. Og barnet glemmer/ er ikke vant til å ha egne meninger og si fra hva det egentlig har lyst til å gjøre selv. Dette er svært farlig når baner blir voksen og havner i forhold. Da kan de godta mye altså. Jeg bare sier det.. Pass på. Det er en viktig del av utviklingen barnet deres "hopper over" her...

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Det finnes grader av trass og noe kan forebygges.

At ungen klikker i vinkel fordi brødskiva er delt feil har med oppdragelse å gjøre, ikke fordi ungen utvikler seg normalt.

 

 

Anonymous poster hash: a52ab...71e

[Anonym bruker]

 

Pinlig at folk fremdeles kaller det for "trass" og tror de er en bra ting at ungen ikke har vært gjennom de periodene? Det noen kaller trass er en naturlig del av barnets utvikling der de begynner å utvikle sin egen vilje. Når mitt barn har vært i "utvikle sin egen vilje-alder" puster jeg lettet ut fordi hun heldigvis utvikler seg normalt. Det dere roser dere selv for dere "harmoniske" foreldre, er uke bra for barnet deres og kan ha innvirkning på barnet senere. Mannen min sliter med angst og at gått til psykolog i mange år for å lære seg å si fra men dette er noe han sliter skikkelig med. Han har blitt trampet på så ny opp igjennom livet at han holdt på å dø av det til slutt. Ser de meg disse barna deres kan ende opp med noe av de samme problemene. Aøltid lar vennene styre leken og bestemme hva og hvor, barnet blir bare sett på som såå snill og alle vil være me ditt barn som viser så mye respekt og er så rolig osv. Men egentlig er det ganske slitsomt å være den som alltid "passer på" alle andre, at de har det bra og ikke havner i konflikter. Og barnet glemmer/ er ikke vant til å ha egne meninger og si fra hva det egentlig har lyst til å gjøre selv. Dette er svært farlig når baner blir voksen og havner i forhold. Da kan de godta mye altså. Jeg bare sier det.. Pass på. Det er en viktig del av utviklingen barnet deres "hopper over" her...

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

Det finnes grader av trass og noe kan forebygges.

At ungen klikker i vinkel fordi brødskiva er delt feil har med oppdragelse å gjøre, ikke fordi ungen utvikler seg normalt.

 

 

Anonymous poster hash: a52ab...71e

Nå snakker ikke jeg om "grader av trass". Sa ingenting om at det er normalt med full utagering pga en skive. Men det å ikke ha utfordrende oppførsel i det hele tatt er ikke bra. Virker som noen foreldre her tror de har gjort alt riktig fordi barnet er så "rolig". Men da hadde alarmklokkene gått hos meg i hvert fall. Grunnen til at vi merker denne alderen så godt er jo fordi det er noe som plutselig går opp for barnet og da SKAL de sette seg på bakbeina og protestere litt og teste hvor langt de kommer med å tørre å vise litt motvilje.

 

Anonymous poster hash: 98e99...f72

[BareEnTil]

Har 3 forskjellige.. 1 med skikkelig temperament og veldig følsom, 1 avslappa-type samma da..og en rolog og fredelig, men veldig følsom. Aldri sint, smelt med dører, kjefta. Tenker at dei er veldig forskjellige akkurat som voksne. Stolte av alle 3 og tror og håper dei blir fornuftige og snille voksne.

[Anonym bruker]

Jepp, jeg har tre av det slaget. Og jeg berømmer meg selv for det, faktisk. Jeg jobber med foreldreveiledning til vanlig og har lang utdanning innen barn. Det er veldig mange foreldre som går seg bort når barna begynner å vise egen vilje. Men egentlig er det ikke så vanskelig å unngå "trassanfall". 😊

 

Anonymous poster hash: 62db0...a5f

[Anonym bruker]

Noen barn er nok enklere å styre vekk fra raseri og anfall, mens andre er verre igjen..

 

 

Jeg har en av hver. Eldste har alltid testet grenser, fått trassanfall og vært viljesterk siden han var nyfødt. Han er en rolig gutt egentlig, men trenger klare grenser, liker å teste de enda da, men roet seg veldig.

 

Lillebroren har aldri trasset, han er superenkel å snu om han låser seg, trenger sjeldent å si nei, han hører etter, tester aldri grenser. Gleder meg til tenårene..

 

Samme oppdragelse og regler, men de er helt forskjellige i personlighet.

Anonymous poster hash: b3ff2...e73

[Anonym bruker]

"Anfall" har vi vel aldri hatt, men protester er det nok av. Og å måtte gi beskjeder ørten ganger.

Anonymous poster hash: 3d300...8bd