Barnefar voldelig mot mor offentlig

[Anonym bruker]

 

Hi, du ba om råd, de fleste har gitt deg samme råd - anmeld ham og ta det videre også overfor barnevernet.

Hvorfor ignorerer du alle de rådene du får? Du fortsetter bare å argumentere rundt det trafikksikkerhetsmessige.

 

Jeg skrev tidligere at jeg har en følelse av at du ikke kommer til å ta dette videre. Det skrev jeg fordi du ikke kommenterer noe på hva du vil gjøre videre.

 

Du har tydeligvis erfaring med at mannen har vært voldelig eller har hatt problemer med sinne fra du var sammen med ham. Nå har han gått et alvorlig skritt videre, hans vold har eskalert når han angriper deg foran begge sine barn på en offentlig plass, også foran sin nye samboer.

Har du tenkt å bare la tiden gå og ikke anmelde ham og ta saken til barnevernet? I så fall er du en dårlig mor som ikke beskytter barnet ditt...

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

Selv om jeg ikke har svart dem er det ikke for at jeg ikke har tatt dem til ettertanke, altså. Jeg visste vel egentlig hva jeg skulle gjøre før innlegget, men var usikker på hvordan man går fram, hvem man kontakter og prosessen rundt en slik sak. Har ikke hatt kontakt med BV før, har heller ikke anmeldt lignende episode tidligere og vet ikke hvordan det fungerer. Akkurat nå har jeg mest lyst å melde fra og prøve å få full omsorg for barnet, det triste er jo at barnet fortsatt vil være hos far og har sagt mange ganger i dag at "Vi kan jo ringe når han er blitt snill igjen" det skjærer mammahjertet på alt for mange nivå....

 

Far har idag vist seg å også være uskikket til å ha barnet vårt, og akkurat den følelsen jeg sitter med nå er mildt sagt forferdelig. Jeg er likevel mest lei meg for barnet som måtte oppleve dette (som jeg kjenner så alt for godt til fra min egen barndom) og vet at dette kommer til å prege barnet i også hele sin voksne alder, lei meg for at det i det hele tatt ble sånn, og skremt over at hans nye samboer egentlig ikke så overrasket ut; om jeg kunne sett for meg hvordan jeg selv hadde reagert om min samboer plutselig hadde tatt tak i en annen person uten at jeg hadde sett ham gjøre noe lignende tidligere i det hele tatt.

 

Vurderer også å dra til legen i morgen selv om jeg ikke har tydelige merker da jeg har nakkeproblemer og skiveutglidning i ryggen som nå er betraktelig verre. Regner med det kan være lurt?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Anonym bruker]

 

 

Hi, du ba om råd, de fleste har gitt deg samme råd - anmeld ham og ta det videre også overfor barnevernet.

Hvorfor ignorerer du alle de rådene du får? Du fortsetter bare å argumentere rundt det trafikksikkerhetsmessige.

 

Jeg skrev tidligere at jeg har en følelse av at du ikke kommer til å ta dette videre. Det skrev jeg fordi du ikke kommenterer noe på hva du vil gjøre videre.

 

Du har tydeligvis erfaring med at mannen har vært voldelig eller har hatt problemer med sinne fra du var sammen med ham. Nå har han gått et alvorlig skritt videre, hans vold har eskalert når han angriper deg foran begge sine barn på en offentlig plass, også foran sin nye samboer.

Har du tenkt å bare la tiden gå og ikke anmelde ham og ta saken til barnevernet? I så fall er du en dårlig mor som ikke beskytter barnet ditt...

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

Selv om jeg ikke har svart dem er det ikke for at jeg ikke har tatt dem til ettertanke, altså. Jeg visste vel egentlig hva jeg skulle gjøre før innlegget, men var usikker på hvordan man går fram, hvem man kontakter og prosessen rundt en slik sak. Har ikke hatt kontakt med BV før, har heller ikke anmeldt lignende episode tidligere og vet ikke hvordan det fungerer. Akkurat nå har jeg mest lyst å melde fra og prøve å få full omsorg for barnet, det triste er jo at barnet fortsatt vil være hos far og har sagt mange ganger i dag at "Vi kan jo ringe når han er blitt snill igjen" det skjærer mammahjertet på alt for mange nivå....

 

Far har idag vist seg å også være uskikket til å ha barnet vårt, og akkurat den følelsen jeg sitter med nå er mildt sagt forferdelig. Jeg er likevel mest lei meg for barnet som måtte oppleve dette (som jeg kjenner så alt for godt til fra min egen barndom) og vet at dette kommer til å prege barnet i også hele sin voksne alder, lei meg for at det i det hele tatt ble sånn, og skremt over at hans nye samboer egentlig ikke så overrasket ut; om jeg kunne sett for meg hvordan jeg selv hadde reagert om min samboer plutselig hadde tatt tak i en annen person uten at jeg hadde sett ham gjøre noe lignende tidligere i det hele tatt.

 

Vurderer også å dra til legen i morgen selv om jeg ikke har tydelige merker da jeg har nakkeproblemer og skiveutglidning i ryggen som nå er betraktelig verre. Regner med det kan være lurt?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

 

"og skremt over at hans nye samboer egentlig ikke så overrasket ut; om jeg kunne sett for meg hvordan jeg selv hadde reagert om min samboer plutselig hadde tatt tak i en annen person uten at jeg hadde sett ham gjøre noe lignende tidligere i det hele tatt."

 

Da kan du bare tenke deg hva hun er vant til å oppleve. Du må anmelde, både for ditt barn sin skyld, men for det andre barnet sin skyld og

 

Anonymous poster hash: 700d6...b31

[Anonym bruker]

OK. Da gjør du slik:

 

-Fastlegen i morgen, akuttime. Få journalført plagene og hva som har hendt.

-Politianmeldelse, også i morgen.

-Du holder tilbake samvær inntil videre og drøfter fremtiden med advokat (du vil få oppnevnt bistandsadvokat i voldssaken).

-Bekymringsmelding til barneverntjenesten for fars nye barn, samt be om rådgivning vedrørende ditt barn.

Anonymous poster hash: a8858...40e

[Anonym bruker]

 

 

Hi, du ba om råd, de fleste har gitt deg samme råd - anmeld ham og ta det videre også overfor barnevernet.

Hvorfor ignorerer du alle de rådene du får? Du fortsetter bare å argumentere rundt det trafikksikkerhetsmessige.

 

Jeg skrev tidligere at jeg har en følelse av at du ikke kommer til å ta dette videre. Det skrev jeg fordi du ikke kommenterer noe på hva du vil gjøre videre.

 

Du har tydeligvis erfaring med at mannen har vært voldelig eller har hatt problemer med sinne fra du var sammen med ham. Nå har han gått et alvorlig skritt videre, hans vold har eskalert når han angriper deg foran begge sine barn på en offentlig plass, også foran sin nye samboer.

Har du tenkt å bare la tiden gå og ikke anmelde ham og ta saken til barnevernet? I så fall er du en dårlig mor som ikke beskytter barnet ditt...

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

Selv om jeg ikke har svart dem er det ikke for at jeg ikke har tatt dem til ettertanke, altså. Jeg visste vel egentlig hva jeg skulle gjøre før innlegget, men var usikker på hvordan man går fram, hvem man kontakter og prosessen rundt en slik sak. Har ikke hatt kontakt med BV før, har heller ikke anmeldt lignende episode tidligere og vet ikke hvordan det fungerer. Akkurat nå har jeg mest lyst å melde fra og prøve å få full omsorg for barnet, det triste er jo at barnet fortsatt vil være hos far og har sagt mange ganger i dag at "Vi kan jo ringe når han er blitt snill igjen" det skjærer mammahjertet på alt for mange nivå....

 

Far har idag vist seg å også være uskikket til å ha barnet vårt, og akkurat den følelsen jeg sitter med nå er mildt sagt forferdelig. Jeg er likevel mest lei meg for barnet som måtte oppleve dette (som jeg kjenner så alt for godt til fra min egen barndom) og vet at dette kommer til å prege barnet i også hele sin voksne alder, lei meg for at det i det hele tatt ble sånn, og skremt over at hans nye samboer egentlig ikke så overrasket ut; om jeg kunne sett for meg hvordan jeg selv hadde reagert om min samboer plutselig hadde tatt tak i en annen person uten at jeg hadde sett ham gjøre noe lignende tidligere i det hele tatt.

 

Vurderer også å dra til legen i morgen selv om jeg ikke har tydelige merker da jeg har nakkeproblemer og skiveutglidning i ryggen som nå er betraktelig verre. Regner med det kan være lurt?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

 

 

Glad for å høre at du har tenkt å gjøre noe i morgen! Jeg spurte så direkte fordi det dessverre er altfor mange som bare lar ting gå videre uten å gjøre noe - og da blir barna skadet fysisk eller psykisk, og de blir skadet for livet av å leve med vold.

Men nå har du mulighet til å stoppe dette her og nå, og derfor er det så viktig at du handler mens det fremdeles er ferskt!

 

Nr. 28 har en enkel og oversiktlig plan for morgendagen din:

- Fastlege

- Politi

- Barnevern

 

Lykke til i morgen! Gi oss gjerne en oppdatering på at du har satt i gang hele prosessen

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

[Anonym bruker]

 

 

 

Glad for å høre at du har tenkt å gjøre noe i morgen! Jeg spurte så direkte fordi det dessverre er altfor mange som bare lar ting gå videre uten å gjøre noe - og da blir barna skadet fysisk eller psykisk, og de blir skadet for livet av å leve med vold.

Men nå har du mulighet til å stoppe dette her og nå, og derfor er det så viktig at du handler mens det fremdeles er ferskt!

 

Nr. 28 har en enkel og oversiktlig plan for morgendagen din:

- Fastlege

- Politi

- Barnevern

 

Lykke til i morgen! Gi oss gjerne en oppdatering på at du har satt i gang hele prosessen

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

HI her

 

Det er det eneste rette å gjøre, men det kommer til å få mange konsekvenser. Tenker mest på barnet, som forguder pappa`en sin, og mest sannsynlig kommer til å hate meg til det er gammelt nok til å forstå alvoret i saken her om det går så langt at samværet med far mistes. Forøvrig sikkert hele den siden av familien, hvor barnet har god kontakt med et par av dem og egentlig jeg selv også..

 

Et jævlig valg å tenke på! Far har ikke kontaktet meg siden denne episoden heller.

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Glad for å høre at du har tenkt å gjøre noe i morgen! Jeg spurte så direkte fordi det dessverre er altfor mange som bare lar ting gå videre uten å gjøre noe - og da blir barna skadet fysisk eller psykisk, og de blir skadet for livet av å leve med vold.

Men nå har du mulighet til å stoppe dette her og nå, og derfor er det så viktig at du handler mens det fremdeles er ferskt!

 

Nr. 28 har en enkel og oversiktlig plan for morgendagen din:

- Fastlege

- Politi

- Barnevern

 

Lykke til i morgen! Gi oss gjerne en oppdatering på at du har satt i gang hele prosessen

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

HI her

 

Det er det eneste rette å gjøre, men det kommer til å få mange konsekvenser. Tenker mest på barnet, som forguder pappa`en sin, og mest sannsynlig kommer til å hate meg til det er gammelt nok til å forstå alvoret i saken her om det går så langt at samværet med far mistes. Forøvrig sikkert hele den siden av familien, hvor barnet har god kontakt med et par av dem og egentlig jeg selv også..

 

Et jævlig valg å tenke på! Far har ikke kontaktet meg siden denne episoden heller.

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

 

 

Det at han ikke har kontaktet deg og bedt om unnskyldning sier jo sitt det også.

 

Det kommer ikke til å bli et større problem enn hva far selv gjør det til. Snakk med politiet, hør om anmeldelse er det beste. Det kan ev. også være en løsning at du lar være å anmelde hvis far forplikter seg til å følge opp langvarig sinnemestringskurs og aksepterer samvær med barnet med tilsyn. Men dette bør du diskutere med politiet, jeg ville anmeldt uansett, tror jeg, for mannen har overskredet en grense når han er voldelig i all offentlighet. Da har han dessverre ikke så mange sperrer igjen...

 

Snakk gjerne med fagpersoner hvordan du best kan forholde deg til dette overfor ditt barn for å gjøre det enklest mulig for barnet.

 

Glem aldri at det er far selv som er skyld i det som ev. skjer fremover!

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

[Anonym bruker]

 

Det at han ikke har kontaktet deg og bedt om unnskyldning sier jo sitt det også.

 

Det kommer ikke til å bli et større problem enn hva far selv gjør det til. Snakk med politiet, hør om anmeldelse er det beste. Det kan ev. også være en løsning at du lar være å anmelde hvis far forplikter seg til å følge opp langvarig sinnemestringskurs og aksepterer samvær med barnet med tilsyn. Men dette bør du diskutere med politiet, jeg ville anmeldt uansett, tror jeg, for mannen har overskredet en grense når han er voldelig i all offentlighet. Da har han dessverre ikke så mange sperrer igjen...

 

Snakk gjerne med fagpersoner hvordan du best kan forholde deg til dette overfor ditt barn for å gjøre det enklest mulig for barnet.

 

Glem aldri at det er far selv som er skyld i det som ev. skjer fremover!

 

Anonymous poster hash: 07a98...35e

 

 

Jeg hadde trodd han skulle ta kontakt etter i dag, men det har han altså ikke gjort. 

 

Sitter å tenker tilbake på hele hendelsen og jeg skjønner virkelig ikke hva i huleste som skjedde. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte her å ha mest lyst til å ikke sende barnet til far i det hele tatt igjen, jeg som er kjempa så hardt for å tilrettelegge for barnefar i flere år for at samvær skulle være mulig i det hele tatt.

 

Barnet sier det er redd for at far skal bli borte. Det er tydelig at barnet skjønner at det som skjedde i dag ikke er greit, og mulige konsekvenser som følge av det. Jeg skjønner også hva konsekvensen blir, og det er hjerteskjærende å tenke på. Har pratet med kjæresten om hendelsen i dag, han reagerte ganske sterkt og ga beskjed om at om jeg ikke anmelder skulle han ta saken i egne hender. Etter en samtale med ham er jeg ikke i tvil om hva jeg bør gjøre i morgen, selv om det kommer til å bli fryktelig vondt å gjøre. For dette kommer til å skade hele familien, og først og fremst mitt eget barn..

 

To be continued...

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Gjest Antarctica]

Jeg ville kontaktet både barnevernet og politi asap!!!

 

Anonymous poster hash: 911cb...a14

Støttes.

Han har jo enorme "anger issues"!

 

Samvær med tilsyn er jo eneste alternativ her...?

 

 

.

Endret 7. januar 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

HI her

 

Har vært i kontakt med BV, som videre anbefalte meg å ta kontakt med FVK etter jeg forklarte ståa som skjedde i går. Hun jeg pratet med mente at det hørtes ut som jeg hadde kontroll på hva og hvordan jeg skulle prate til barnet ang. hendelsen, og anbefalte mekling mellom meg og far. Hun mente også ut fra responsen til sønnen min var han ikke vandt med å oppleve slike ting. What the fuck? Hun skulle ha sett meg som barn, jeg gikk også mellom foreldrene mine i ÅREVIS selv om jeg hadde opplevd det 500 ganger før akkurat slik mitt barn gjorde??

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Anonym bruker]

Da går du til politiet og legger inn en anmeldelse for vold mot exen og ber de ta kontakt med barnevernet igjen for deg med bakgrunn av at du er redd for barnet ditt, babyen og samboeren hans, og forklarer at de ikke tok deg på alvor bare fordi du håndterte situasjonen bra.

 

Dra også til fvk og få det loggført der og. Denne mannen trenger hjelp før han skader en av dere alvorlig. Han må ha sinnemestring og dere damer og deres barn må vernes for denne mannens sinne.

 

Lykke til! Selv om det er vanskelig er det det eneste rette å gjøre.

Klem

 

Anonymous poster hash: 08ac1...3f1

[Anonym bruker]

Fikk nettopp en telefon fra styreleder i bhg om at de har meldt saken til BV i dag på bakgrunn av det barnet har fortalt i barnehagen. Enda godt jeg kontaktet BV selv! 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Anonym bruker]

 

Fikk nettopp en telefon fra styreleder i bhg om at de har meldt saken til BV i dag på bakgrunn av det barnet har fortalt i barnehagen. Enda godt jeg kontaktet BV selv! 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

 

 

Og fortsatt har du ikke anmeldt far......??

 

Anonymous poster hash: 12579...14d

[mamma_bergen]

Jeg tenker det er lurt å anmelde far. For det er absolutt ikke greit å gjøre slik og det blir registrert hos politiet.

[Anonym bruker]

Mannens handlinger er selvfølgelig helt uakseptable, og det overrasker ikke at det kommer bekymringsmelding fra barnevernet.

Når det er sagt er din egen handlemåte i situasjonen kritikkverdig. Hvorfor i alle dager valgte du å ta denne kampen der og da? Hvorfor ikke ta en telefon i etterkant å forklare synspunktet ditt i rolige former?

Hadde skjønt det hvis far kjørte barnet usikra fex.

Uenig i at denne mannen har et enormt sinneproblem. For å reagere på denne måten i en sånn situasjon trengs det bare et moderat sinneproblem, kombinert med at personen kanskje var stressa eller hadde en dårlig dag. Jeg forstår godt at faren ble provosert, men forsvarer som sagt ikke handlemåten hans.

 

Anonymous poster hash: 06cba...a3f

[Anonym bruker]

Mannens handlinger er selvfølgelig helt uakseptable, og det overrasker ikke at det kommer bekymringsmelding fra barnevernet.

Når det er sagt er din egen handlemåte i situasjonen kritikkverdig. Hvorfor i alle dager valgte du å ta denne kampen der og da? Hvorfor ikke ta en telefon i etterkant å forklare synspunktet ditt i rolige former?

Hadde skjønt det hvis far kjørte barnet usikra fex.

Uenig i at denne mannen har et enormt sinneproblem. For å reagere på denne måten i en sånn situasjon trengs det bare et moderat sinneproblem, kombinert med at personen kanskje var stressa eller hadde en dårlig dag. Jeg forstår godt at faren ble provosert, men forsvarer som sagt ikke handlemåten hans.

 

Anonymous poster hash: 06cba...a3f

Det var jo der og da det kjæreste hun har var dårlig sikret. Og moderat sinneproblem å ta kvelertak og dra noen inn i en bil og deretter over et panser (til alt overmål foran sine barn)? Hva er alvorlig sinneproblem da? Selvfølgelig må man kunne si fra når man føler noe er utrygt uten å forvente å bli angrepet. Vold er rett og slett ikke greit. Lurer på hvordan dere som synes dette var en adekvat reaksjon har det hjemme eller er vokst opp, for det er rett og slett skremmende å skulle godta vold fordi man har gjort den andre parten sint.

 

Anonymous poster hash: ef888...cf6

[Den perfekte mor, påan igjen]

Du har ingenting med å legge deg opp i hvordan barnets far og familie velger å sitte i bilen. Om det er tryggest fremme eller bak er det ikke enighet om  ( http://www.klikk.no/motor/bil/article1649891.ece#_ga=1.80832863.930255117.1405700852) det blir derfor bare en kamel du må svelge.

 

Når det er sagt, så er fars reaksjon både langt over streken, og helt utilgivelig. Vold i seg selv er forkastelig, men å utøve vold mot barnets mor mens barnet ser på er så patetisk og forkastelig at jeg har knapt ord. Jeg ser ingen grunn til ikke å anmelde han, om ikke annet så blir det registrert på han. Kanskje var det et engangstilfelle, og isåfall skjer det jo ikke noe mer. Er det derimot ikke et engangstilfelle, må det få konsekvenser. Barnet vil selvsagt ikke miste sin far, og et kurs i sinnemestring er vel ikke akkurat for mye å forlange?

 

Jeg kan heller ikke se noen grunn til at barnet skal hate deg pga dette, det var jo dessverre tilstede selv og så hvem det er som er den slemme. At du anmelder og holder tilbake samvær trenger ikke gutten å få noe detaljert informasjon om.

[Anonym bruker]

HI her

Siden barnehagen i dag valgte å sende bekymringsmelding på dette er det vel også sånn at BV er pliktig til å undersøke? Er det rett?

Jeg var ikke hos politiet i dag, rett å slett fordi det tok tid med BV, FVK, barnehagen samt jobb. Jeg tar en tur dit på mandag og prater med noen som kan hjelpe meg, og eventuelt gi en mening på om dette bør anmeldes eller ikke. Time på FVK er bestilt så får vi se. Stopper iallefall all samvær fram til BV er kommet inn i bildet og de har fått undersøkt (om det er slik at de nå må gjøre det) for jeg kan ikke sende barnet mitt til far som viser at han fortsatt har problemer med å styre sinnet sitt på en dårlig dag. Det han har gjort er utilgivelig, og jeg vet ikke om jeg noen gang kan være sikker på at dette ikke skjer igjen med barnet vårt til stede. Flashbacks fra tiden vi var sammen har jeg hatt i hele dag. Jeg hadde aldri trodd lignende skulle gjenta seg flere år etter brudd.

Ja, jeg overreagerte der og da og jeg skulle prøvd hardere med å ikke henge meg opp i det. Jeg klarte ikke å svelge kamelen etter at far sa han var enig med meg, men likevel ikke valgte å få samboeren sin foran, eller heller ha det litt trangt i baksetet. Om de som foreldre var komfortabel med det kunne de jo ha satt sitt eget barn der. Selv opplevde jeg at min egen far ble lam etter frontkollisjon, og mine søsken fikk betydelige rygg og nakkeskader og det scenarioet sitter fast. Det hjalp så fryktelig lite når far kjørte i 80-85 i 60 sona og skviser seg inn i rundkjøringa og derfor tok jeg det opp igjen. Utidig og mulig dårlig gjort, men sånn ble det. 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

[Gjest Antarctica]

 

HI her

 

Siden barnehagen i dag valgte å sende bekymringsmelding på dette er det vel også sånn at BV er pliktig til å undersøke? Er det rett?

 

Jeg var ikke hos politiet i dag, rett å slett fordi det tok tid med BV, FVK, barnehagen samt jobb. Jeg tar en tur dit på mandag og prater med noen som kan hjelpe meg, og eventuelt gi en mening på om dette bør anmeldes eller ikke. Time på FVK er bestilt så får vi se. Stopper iallefall all samvær fram til BV er kommet inn i bildet og de har fått undersøkt (om det er slik at de nå må gjøre det) for jeg kan ikke sende barnet mitt til far som viser at han fortsatt har problemer med å styre sinnet sitt på en dårlig dag. Det han har gjort er utilgivelig, og jeg vet ikke om jeg noen gang kan være sikker på at dette ikke skjer igjen med barnet vårt til stede. Flashbacks fra tiden vi var sammen har jeg hatt i hele dag. Jeg hadde aldri trodd lignende skulle gjenta seg flere år etter brudd.

 

Ja, jeg overreagerte der og da og jeg skulle prøvd hardere med å ikke henge meg opp i det. Jeg klarte ikke å svelge kamelen etter at far sa han var enig med meg, men likevel ikke valgte å få samboeren sin foran, eller heller ha det litt trangt i baksetet. Om de som foreldre var komfortabel med det kunne de jo ha satt sitt eget barn der. Selv opplevde jeg at min egen far ble lam etter frontkollisjon, og mine søsken fikk betydelige rygg og nakkeskader og det scenarioet sitter fast. Det hjalp så fryktelig lite når far kjørte i 80-85 i 60 sona og skviser seg inn i rundkjøringa og derfor tok jeg det opp igjen. Utidig og mulig dårlig gjort, men sånn ble det.

 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

Spiller ingen rolle om du veide ordene dine for mye eller for lite. En normalt utrustet mann går ikke til angrep bare fordi han blir motsagt. Han trenger hjelp, og det gjør du og barnet ditt også. Tør ikke tenke på den stakkars dama han har nå og det nye barnet, de møter det vel enda oftere. Du gjør rett i å reagere, og du bør anmelde.

[februarprins2013]

Anmeld han. go hold sønnen vekk, i alle fall kontakt barnevernet og hør hva de mener om videre samvær

[Anonym bruker]

Nei, barneverntjenesten er ikke pliktig å undersøke selv om meldinger kommer fra en barnehage. Men ut fra situasjonen og melding fra barnehagen, er det sannsynlig at det vil åpnes undersøkelse.

Anonymous poster hash: a8858...40e

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

HI her

 

Siden barnehagen i dag valgte å sende bekymringsmelding på dette er det vel også sånn at BV er pliktig til å undersøke? Er det rett?

 

Jeg var ikke hos politiet i dag, rett å slett fordi det tok tid med BV, FVK, barnehagen samt jobb. Jeg tar en tur dit på mandag og prater med noen som kan hjelpe meg, og eventuelt gi en mening på om dette bør anmeldes eller ikke. Time på FVK er bestilt så får vi se. Stopper iallefall all samvær fram til BV er kommet inn i bildet og de har fått undersøkt (om det er slik at de nå må gjøre det) for jeg kan ikke sende barnet mitt til far som viser at han fortsatt har problemer med å styre sinnet sitt på en dårlig dag. Det han har gjort er utilgivelig, og jeg vet ikke om jeg noen gang kan være sikker på at dette ikke skjer igjen med barnet vårt til stede. Flashbacks fra tiden vi var sammen har jeg hatt i hele dag. Jeg hadde aldri trodd lignende skulle gjenta seg flere år etter brudd.

 

Ja, jeg overreagerte der og da og jeg skulle prøvd hardere med å ikke henge meg opp i det. Jeg klarte ikke å svelge kamelen etter at far sa han var enig med meg, men likevel ikke valgte å få samboeren sin foran, eller heller ha det litt trangt i baksetet. Om de som foreldre var komfortabel med det kunne de jo ha satt sitt eget barn der. Selv opplevde jeg at min egen far ble lam etter frontkollisjon, og mine søsken fikk betydelige rygg og nakkeskader og det scenarioet sitter fast. Det hjalp så fryktelig lite når far kjørte i 80-85 i 60 sona og skviser seg inn i rundkjøringa og derfor tok jeg det opp igjen. Utidig og mulig dårlig gjort, men sånn ble det.

 

 

Anonymous poster hash: 728ee...deb

Ikke ta på deg skylda for dette, det spiller ingen rolle hva du hang deg opp i, det er hans reaksjon som er på viddene 😊

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen! 

Det går greit med oss. Barnet er lei seg for at det ikke er hos faren sin, og lurer på når det skal dit. Lurer også på om det kan få ringe til faren for å fortelle at han ikke må dytte meg mer. Syns denne delen er vanskelig, så er det noen som har noen ide om hvor lang tid det vil ta før BV undersøker saken videre? (Nå ringte jeg BV morgenen etter, og ble oppringt av barnehagen noen timer etter at de på bakgrunn av det barnet har fortalt i bhg var pliktig til å gi beskjed til BV. Brev sendt samme dag) Kan dette ta dager, uker, måneder før BV kommer inn i bildet? 

Vi har time hos FVK, også anbefalt av BV. Kan barnet miste samvær med far og jeg få daglig omsorg eller settes det inn andre løsninger først? Og eventuelt hvilken kan det være snakk om?

Anonymous poster hash: 728ee...deb