Hvor mange her er avhengige av mannen?

[Anonym bruker]

Etter å ha hengt rundt her en stund så er jeg overrasket over hvor mange som er avhengig av mannen sin, spesielt økonomisk. Jeg syns nesten hver eneste tråd her inne som dreier seg om brudd er et spørsmål om hvordan man skal klare seg selv..

 

Jeg valgte å ikke få barn før jeg viste at uansett hva som skjer her i verden så kan jeg ta meg av barnet og meg selv uten en eneste bekymring rundt akkurat det.

 

Så jeg lurer egentlig på hvor mange av dere som er avhengig av en partner for å få hverdagen til å hå rundt økonomisk? Og hvorfor har du valgt å sette deg i den situasjonen?

 

Anonymous poster hash: ccb6e...660

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg økonomisk avhengig av mannen, men synes du har en veldig enkel og ensidig måte å tenke på.

 

Ikke alle graviditeter er planlagte, livet blir ikke alltid som man har planlagt med tanke på sykdom, forhold, jobb osv. Er mye som kan endre seg som er utenfor vår kontroll, at noen kan havne i situasjoner som du skisserer er virkelig ikke noe som overrasker meg.

 

Anonymous poster hash: ebb43...7e2

[Anonym bruker]

Du mener at man både skal kalkurere inn skilsmisse før man gifter seg og får barn. Så romantisk..

 

Jeg er ikke avhengig av mannen. Vi har en samlet inntekt på 1.5 millioner, omtrent likelønnet. Allikevel ville det blitt en enorm omveltning å flytte i egen bolig!

 

Anonymous poster hash: ad18f...0f5

[Anonym bruker]

Ja jeg er avhengig av mannen økonomisk.

Hvorfor? Fordi jeg fikk barn med ham før utdannelse var i boks. Flere barn og flere år hjemme har gitt meg 60% stilling med ca 12 000 utbetalt. Skulle jeg ha leiet hadde prisen vært 12 000 kr. Ergo NULL til å betale regninger og leve med.

Barna er for store til overgangsstønad ol.

Det ble aldri utdannelse(sykt barn oppi det hele), så må tviholde på jobben.

 

Nei jeg klarer meg ikke uten mannen. Hadde han dratt fra meg derimot hadde han klart seg meget bra, for han fikk mulighet til å ta sin utdannelse mens jeg passet barna.

 

Anonymous poster hash: 99249...0a0

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er ikke økonomisk avhengig av han for å kunne klare meg, men jeg er ikke økonomisk uavhengig nok til å kunne sitte igjen med hus og lån om vi en dag skilles. Vi har jo valgt å leve som om vi har to lønninger, vi kan jo ikke leve etter én bare i tilfelle.

Sånn utover det er han så mye borte at jeg strengt tatt klarer meg selv så selve han er jeg ikke avhengig av

[Anonym bruker]

Du mener at man både skal kalkurere inn skilsmisse før man gifter seg og får barn. Så romantisk..

 

Jeg er ikke avhengig av mannen. Vi har en samlet inntekt på 1.5 millioner, omtrent likelønnet. Allikevel ville det blitt en enorm omveltning å flytte i egen bolig!

 

Anonymous poster hash: ad18f...0f5

Ja, jeg har valgt å gjøre det. Statistikken viser jo at det er ca 50 % mulighet for at man må klare seg selv. Da er det jo direkte idiotisk å ikke ta høyde for at det kan skje.

 

Spesielt hvis man setter barn til verden, jeg hadde aldri fått et barn jeg ikke var 100 % sikker på at jeg kunne gi et trygt, økonomisk stabilt liv. Økonomi er ekstemt viktig for en god oppvekst.

Da mener jeg ikke at msn skal ha råd til alt, men at msn skal slippe å oppleve at økonomi stadig er et tema hjemme....

 

Anonymous poster hash: ccb6e...660

[Anonym bruker]

Tja, siden jeg er gravid med tvillinger i tillegg til å ha to barn under 5 år er jeg avhengig av mannen siden jeg har bekkenløsning og diverse svangerskapsplager. Økonomisk er jeg pr dags dato avhengig av mannen. Men om jeg skulle bli alene går jeg opp i stilling og reduserer forbruket litt. Så vet ikke om jeg kvalifiserer til å vere avhengig av mannen økonomisk? Det er et valg vi har tatt nå siden vi har to lønninger. Ikke noe problem for meg å få 100 % stilling og greie meg selv om jeg blir nødt. Han får jo også dårligere økonomi om vi går ifra hverandre, og han har ikke noe mulighet til å gå opp i stilling. Så kan like gjerne si han er avhengig av meg?

 

Anonymous poster hash: 8af98...3b8

[Anonym bruker]

Tjener bedre enn han så klarer meg fint alene, men hadde ikke hatt mulighet til å holde på huset alene. Så det hadde nok blitt en stor omveltning med salg av hus og å prøve å finne leiligheter til oss begge i samme skolekrets.

 

Anonymous poster hash: 3ecde...bc0

[Anonym bruker]

Jeg klarer meg fint alene økonomisk. Kan beholde bolig osv.

Anonymous poster hash: b9855...4a2

[Anonym bruker]

Gratulerer.

 

Anonymous poster hash: 63f2b...492

[Anonym bruker]

Gratulerer.

 

Anonymous poster hash: 63f2b...492

Er det nå jeg skal si tusen takk, eller var det til noen andre? 😂

 

 

Anonymous poster hash: ccb6e...660

[Anonym bruker]

Nå har vi en ganske behagelig livsstil bestående av to inntekter. Jeg har allerede en bachelor og fast og trygg jobb. Jobber litt redusert nå, fordi det er godt når vi har små barn. Jeg holder på med en mastergrad som kan gi meg en enda bedre jobb når jeg er ferdig med den, og føler meg klar for mer jobb. Det er svært viktig for meg å ha en god nok inntekt til at jeg kan klare meg på egenhånd, selv om jeg et godt gift. Sorry ladies, men halvparten av alle par skiller seg uansett. Nekter å bli stående på bar bakke.

 

Anonymous poster hash: d3d44...c21

[Anonym bruker]

Hadde nok greid meg fint økonomisk uten mannen. Men det hadde nok blitt en strammere økonomi. Det er uten tvil billigere å leve med to inntekter i en husholdning.

 

Men jeg håper jeg slipper å klare meg uten ham. Har ikke lyst å leve uten ham!

 

Anonymous poster hash: ccaec...3c7

[Hellejenta]

Ikke økonomisk, men på mange andre måter er jeg avhengig av han. Merker det om han er borte en stund. Har heldigvis ingen skilsmisse planer, men for selvfølelsen min sin del skulle jeg ønske at jeg var mer selvstendig .

[Anonym bruker]

Her så var jeg supernøye med prevensjon, men ble gravid. Tok abort. Så gikk det 2 år, jeg var midt i studier, og ble gravid på prevensjon igjen. Klarte derfor ikke å ta abort. Denne mannen var og steril. Eller det var vel 1 eller 2 levedyktige sperm, så legene mente han ikke kunne gjøre noen gravide. Jeg klarte bare ikke å ta abort.

Så ble jeg kronisk syk innen jeg kom meg tilbake til studier igjen.

 

Men jeg var ikke avhengig av mannen. Jeg kunne jo bare gå, får overgangsstønad og bidrag. I dag er ikke jeg og barnefar sammen. Men jeg var da smart nok til å få han gjennom studier, og få seg en bra jobb. Så nå får jeg bra med bidrag, barnetrygd og en liten stønad jeg får grunnet sykdommen min, så får jeg stipend og studielån da jeg studerer. Studerer selvfølgelig for å kunne få en bra jobb, og en grei lønn. Og jeg har bodd alene i 7 år, og klarer meg strålende. Barnefar har bidratt svært lite, bortsett fra økonomisk. Barna har han vel sett 5 ganger i året.

Anonymous poster hash: e0003...1bd

[Anonym bruker]

Jeg er ikke avhengig økonomisk, men følelsesmessig.

Anonymous poster hash: cabdc...43a

[Elsker livet]

Hvor går grensa for at man kan kalle seg økonomisk avhengig av ett menneske? Jeg er ikke økonomisk avhengig av mannen, det er mange andre faktorer der jeg føler meg mer avhengig, men skulle mestret det også om det ble realiteten.

[Miamimom]

 

Du mener at man både skal kalkurere inn skilsmisse før man gifter seg og får barn. Så romantisk..

 

Jeg er ikke avhengig av mannen. Vi har en samlet inntekt på 1.5 millioner, omtrent likelønnet. Allikevel ville det blitt en enorm omveltning å flytte i egen bolig!

 

Anonymous poster hash: ad18f...0f5

Ja, jeg har valgt å gjøre det. Statistikken viser jo at det er ca 50 % mulighet for at man må klare seg selv. Da er det jo direkte idiotisk å ikke ta høyde for at det kan skje.

 

Spesielt hvis man setter barn til verden, jeg hadde aldri fått et barn jeg ikke var 100 % sikker på at jeg kunne gi et trygt, økonomisk stabilt liv. Økonomi er ekstemt viktig for en god oppvekst.

Da mener jeg ikke at msn skal ha råd til alt, men at msn skal slippe å oppleve at økonomi stadig er et tema hjemme....

 

Anonymous poster hash: ccb6e...660

Jeg er enig med deg. Handler nok for min del også om at jeg har opplevd et stygt samlivsbrudd før jeg fikk barn med en jeg aldri hadde trodd kunne gjøre det han gjorde. Så jeg har sikret meg. Ikke romantisk, men som en sikkerhet for barna og meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også klart meg selv økonomisk ved brudd. Men et brudd innebærer mange flere faktorer enn økonomi. Jeg tror det er mye en måte å snakke om at man ikke klarer det økonomisk alene fordi det er mer alment akseptert og mer lettvint å si. Men et brudd innebærer å rive barnet opp fra barndomshjemmet og sine røtter uansett om du eller mannen klarer å beholde huset. Det handler om mange flere sin livskvalitet enn bare seg selv som man må veie opp mot hverandre. Det handler mest sannsynlig å måtte gå ned i levestandard, men man overlever. Det handler om mange ting man tidligere har vært to om som blir endret ved brudd og som man ikke klarer å opprettholde på samme måte som før brudd, spesielt ovenfor barna.

 

Anonymous poster hash: beb15...402

[Anonym bruker]

Jeg er avhengig av min, men ikke økonomisk Jeg er avhengig av armene hans, varmen hans, kjærligheten hans, omsorgen hans, jeg er blitt avhengig av han som min mann!❤

 

Anonymous poster hash: daa80...581

[Anonym bruker]

Det har alltid vært viktig for meg å klare meg selv. Det var jeg glad for i fjor, da jeg gikk fra samboeren min etter psykisk mishandling mot meg og barna. Har god lønn, fast jobb, sparer penger og vil kjøpe meg rekkehus neste år.

 

Anonymous poster hash: cd4f2...d38

[Anonym bruker]

Jeg er avhengig av min, men ikke økonomisk Jeg er avhengig av armene hans, varmen hans, kjærligheten hans, omsorgen hans, jeg er blitt avhengig av han som min mann!❤

 

Anonymous poster hash: daa80...581

 

Samme her <3

 

Anonymous poster hash: a34a2...739

[Anonym bruker]

Når man har startet et liv sammen er vell begge avhengig av hverandre. Klart kan jeg ikke ha samme liv på bare en inntekt og om jeg skulle være alene om alt. Så for å ha livet vi har i dag er jeg helt klart avhengig av mannen, og han av meg

.

 

Anonymous poster hash: ab181...30b

[Anonym bruker]

Nei, men mannen er avhengig av meg.

Anonymous poster hash: 46b2c...121

[Anonym bruker]

Jeg har en jobb hvor jeg jobber mye kveld og er sånn sett "avhengig" av mannen. Men om jeg plutselig hadde blitt alene hadde jeg tatt meg en annen jobb. Kanskje ikke drømmejobben, som den jeg har nå, men hadde bitt tennene sammen og klart meg.

 

Anonymous poster hash: 0458c...be4