Hva slags foreldre kaller sitt narkomane barn for "dophue"?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 58edc...d8e

[Anonym bruker]

Ekstremt slitne foreldre som opplevde at begeret rant over.

 

Anonymous poster hash: eecf3...c6c

[SuperFries]

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

[Anonym bruker]

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

[SuperFries]

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Ja. På samme måte som jeg kan kalle mitt barn en drittunge. Vi får alle nok iblant. Det betyr ikke at vi ikke elsker våre barn.

[Anonym bruker]

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Kanskje de sa det i desperasjonen. Dyp fortvilelse

De mener det garantert ikke.

 

Anonymous poster hash: 544bf...4d5

[Anonym bruker]

Frustrerte, redde, utslitte foreldre, som ikke aner sine arme råd.

 

Anonymous poster hash: 6b3bf...a1e

[Mamsen<3]

Alle kan si ting de ikke mener i en fortvilet situasjon

[Anonym bruker]

 

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Ja. På samme måte som jeg kan kalle mitt barn en drittunge. Vi får alle nok iblant. Det betyr ikke at vi ikke elsker våre barn.

Kaller du barnet ditt for drittunge??

Mange foreldre som ikke er snille med barna sine...

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

[Anonym bruker]

 

 

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Ja. På samme måte som jeg kan kalle mitt barn en drittunge. Vi får alle nok iblant. Det betyr ikke at vi ikke elsker våre barn.

Kaller du barnet ditt for drittunge??

Mange foreldre som ikke er snille med barna sine...

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Mine barn får klar beskjed når de har drittunge oppførsel og det hender jeg må snu meg fra de og banne og kalle de noe stygt inni meg også når de holder på som værst. Skyt meg ved soloppgang!

 

Anonymous poster hash: 0397a...3b5

[Anonym bruker]

 

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Kanskje de sa det i desperasjonen. Dyp fortvilelse

De mener det garantert ikke.

 

Anonymous poster hash: 544bf...4d5

Og om de MENER det, fra dypet av sitt hjerte - hvem er dere til å dømme dem?

Det kommer en dag i alle pårørende til rusmisbrukeres liv da de forbanner den dagen deres avhengige slektning ble født. For de har fått betale tifold med frykt og sorg for all lykke de ble gitt...

 

Anonymous poster hash: 6cbbc...413

[Etenia]

Foreldre som evner å se at realitet er realitet muligens?

[Anonym bruker]

Foreldre med et barn som er narkoman! Skjønner de godt, det er et sant helvete for foreldre å leve med dette!

 

Anonymous poster hash: f5564...db7

[Anonym bruker]

Er ikke det omtrent bare en beskrivelse av hva barnet er? En som doper seg? Ser ikke helt problemet. Hva slags barn er det som bruker narkotika, tenker jeg. Og det kan godt tenkes det er foreldrenes skyld, men det at de kaller barnet som allerede bruker narkotika som dophue er vel neppe det største problemet her!?!

 

Anonymous poster hash: 3d25d...db1

[Anonym bruker]

Dersom du refererer til innlegget i en annen post, så reagerte jeg også på det.

 

En ting å tenke det, jeg kan jo tenke masse ting om mine nærmeste, men det å omtale familien sin slik på internett (anonymforum eller ikke, særlig vanskelig kan det ikke være å spore ting her inne), er noe helt helt annet.

 

Anonymous poster hash: 1a119...a64

[Anonym bruker]

 

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Ja. På samme måte som jeg kan kalle mitt barn en drittunge. Vi får alle nok iblant. Det betyr ikke at vi ikke elsker våre barn.

Jeg har aldri hatt behov for å kalle barna mine for drittunge.

 

 

Anonymous poster hash: c951c...5e8

[Anonym bruker]

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

[Anonym bruker]

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

[Anonym bruker]

 

De som lever med det hver dag. Du som ikke gjør det, kan ikke uttale deg. Du vet ikke hva disse foreldrene gjennomgår av frykt, angst og sorg.

Derfor kaller de sitt syke barn for dophue??

 

 

Anonymous poster hash: 9056d...b65

Sykebarn, som sykt eller sykt av narkotika du mener?

 

 

Anonymous poster hash: 1f6c6...7a8

[Anonym bruker]

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

[Anonym bruker]

 

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Det finnes mange rusmisbrukere som kommer fra helt normale familier. Som har hatt en flott barndom og bare har vært "uheldige".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Det finnes mange rusmisbrukere som kommer fra helt normale familier. Som har hatt en flott barndom og bare har vært "uheldige".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Ja, det finnes noen som bare har vært "uheldige", men det er svært få. Jeg har i mitt 10-årige yrkesliv innen feltet ikke møtt på en eneste.

 

Grunnen til at man har inntrykk av det finnes så mange "uheldige" er vel at de færreste snakker til hvem som helst om rus, vold, overgrep, traumer, psykiatri+++ Da er det bedre å holde en fin fasade, og være en slik familie som "uheldigvis" har et barn som er rusmisbruker.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Det finnes mange rusmisbrukere som kommer fra helt normale familier. Som har hatt en flott barndom og bare har vært "uheldige".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Ja, det finnes noen som bare har vært "uheldige", men det er svært få. Jeg har i mitt 10-årige yrkesliv innen feltet ikke møtt på en eneste.

 

Grunnen til at man har inntrykk av det finnes så mange "uheldige" er vel at de færreste snakker til hvem som helst om rus, vold, overgrep, traumer, psykiatri+++ Da er det bedre å holde en fin fasade, og være en slik familie som "uheldigvis" har et barn som er rusmisbruker.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Vel... Er nær venn med en som jobber på gatehospitalet og de har kun med tunge narkomane å gjøre. Der er det en salig blanding av de som har hatt en tung oppvekst og de som har "dummet" seg ut i ungdomsårene. Selv er jeg i nær familie med en som har hatt en fantastisk barndom, og er tung rusmisbruker. Så mulig du har vært "heldig" da, som ikke har møtt på en eneste som kun har vært "uheldig".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Det finnes mange rusmisbrukere som kommer fra helt normale familier. Som har hatt en flott barndom og bare har vært "uheldige".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Ja, det finnes noen som bare har vært "uheldige", men det er svært få. Jeg har i mitt 10-årige yrkesliv innen feltet ikke møtt på en eneste.

 

Grunnen til at man har inntrykk av det finnes så mange "uheldige" er vel at de færreste snakker til hvem som helst om rus, vold, overgrep, traumer, psykiatri+++ Da er det bedre å holde en fin fasade, og være en slik familie som "uheldigvis" har et barn som er rusmisbruker.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Vel... Er nær venn med en som jobber på gatehospitalet og de har kun med tunge narkomane å gjøre. Der er det en salig blanding av de som har hatt en tung oppvekst og de som har "dummet" seg ut i ungdomsårene. Selv er jeg i nær familie med en som har hatt en fantastisk barndom, og er tung rusmisbruker. Så mulig du har vært "heldig" da, som ikke har møtt på en eneste som kun har vært "uheldig".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Vi kan godt være enige om å være uenige, men min påstand er at ungdommer med en trygg base hjemme, kan dumme seg ut i tenårene, men vil i de aller fleste tilfeller "reddes" av sitt eget gode fundament fra barndommen, og sitt ressurssterke nettverk, og ikke ende opp som tunge rusmisbrukere.

 

Ditt familiemedlem kan sikkert i dine og andres øyne ha hatt en fantastisk barndom, men du kjenner ikke alle detaljene. Om han eller hun har vært utsatt for overgrep fra en nabo, en lærer eller en bestefar, vil du mest sannsynlig aldri få vite.

 

De fleste rusmisbrukere har havnet der de er fordi rusen fyller indre tomrom og døyver smerte og vanskelige følelser. Det er stort sett en grunn til at man har behov for å "rømme" inn i rusen. Rus er en av måter å håndtere egen traumehistorikk.

 

Jeg ser at vi ikke blir enige, og det er helt i orden, jeg synes bare det er viktig å ikke tenke på rusen i seg selv som problemet, men som et symptom på noe underliggende.

Med den innfallsvinkelen vil menneskesynet på "dophuet" endres, fra at han eller hun er et problem, til at han eller hun har et problem.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ikke alle narkomane kommer fra ordnede familie forhold.

Så at foreldrene kaller dem dophuer sier kanskje litt om hvordan oppveksten var.

 

Anonymous poster hash: 63d47...76c

Herregud..: har du rusmisbrukere i nær familie?? Uansett hvor ekstremt glad man er i dem, så kan det være en helvetes utfordring å ha de i nærheten. De spiller på alle følelsene;sinne, fortvilelse, kjærlighet, omsorg.. Ja alt ! Man kan bli så fortvilet at man har lyst til å filleriste dem, men det betyr ikke at man ikke er glad i dem. Å kalle sønnen sin for dophue er nok ikke noe hun gjør til han, men i fortvilelse på ett anonymforum.

 

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Poenget til 76c var ikke at det ikke er vanskelig å ha en rusmisbruker i nær familie, men at en vanskelig oppvekst øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker, (sosial arv), og at det av den grunn ofte ikke er rusmisbrukere i de mest ressurssterke og veltalende familiene.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Det finnes mange rusmisbrukere som kommer fra helt normale familier. Som har hatt en flott barndom og bare har vært "uheldige".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

Ja, det finnes noen som bare har vært "uheldige", men det er svært få. Jeg har i mitt 10-årige yrkesliv innen feltet ikke møtt på en eneste.

 

Grunnen til at man har inntrykk av det finnes så mange "uheldige" er vel at de færreste snakker til hvem som helst om rus, vold, overgrep, traumer, psykiatri+++ Da er det bedre å holde en fin fasade, og være en slik familie som "uheldigvis" har et barn som er rusmisbruker.

 

Anonymous poster hash: f7a91...4f9

Vel... Er nær venn med en som jobber på gatehospitalet og de har kun med tunge narkomane å gjøre. Der er det en salig blanding av de som har hatt en tung oppvekst og de som har "dummet" seg ut i ungdomsårene. Selv er jeg i nær familie med en som har hatt en fantastisk barndom, og er tung rusmisbruker. Så mulig du har vært "heldig" da, som ikke har møtt på en eneste som kun har vært "uheldig".

 

Anonymous poster hash: 552ff...604

 

Du kan ikke si 100 % sikkert at den personen har hatt en fantastisk barndom. Det kan være så mange ting som kan ha skjedd personen, man blir en mester i å skjule ting

 

Anonymous poster hash: cd2e5...16b