Utestengning blant voksne

[Anonym bruker]

Et barn (barn A) har fått seg en ny hobby, der man driver med denne hobbyen sammen med andre ca. 1 gang i måneden. Noen ganger i året er man sammen en helg og en til to par ganger i året er foreldrene med. De gangene foreldrene ikke er med blir barna bare kjørt og hentet. Barn A kom heldigvis lett inn i gjengen
 

De fleste andre barna har holdt på med dette i årevis, men ett barn (barn begynte ca et halvt år før barn A. Pga at barn A og B bor relativt tett har det falt seg naturlig for foreldrene og samarbeide om transporten. Moren til barn A kjenner nesten ikke de andre mødrene da de sjelden treffes (bor langt fra hverandre), men kunne godt tenke seg å bli bedre kjent da treffene med foreldre da hadde blitt mye kjekkere for denne moren.

Mor til barn A treffer tilfeldigvis på moren til barn B og blir fortalt at de fleste andre mødrene møtes noen ganger i året for å dra på kafe, konsert eller noe annet kjekt sammen siden barna deres er venner. Moren til barn B fikk raskt innpass blant de andre og har blitt en dominant figur i denne gjengen.

Mor til barn A har ikke så mange venner (bar bodd lenge en annen plass) så hun synes dette høres veldig koselig ut. Hun tar mot til seg og spør om å få være med på neste treff. Hun blir blankt avvist med at de jo ikke hadde hatt noe med hverandre å gjøre om barna ikke hadde felles aktiviteter og mor til barn B vil ikke formidle interessen videre til de andre mødrene.
 

Mor til barn A blir lei seg. Redd for å bli avvist av de andre også gjør hun ikke noe med dette, men fortsetter som før med å henting/bringing og kun være på hils med de andre mødrene. Det riktige hadde kanskje vært å kontakte noen av de andre for å høre om de er vennligere innstilt. Men er det rart at det er utestengning blant barn når mødrene holder på på den måten? Hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med den av de andre som jeg syntes virket hyggeligst og sagt fra at du gjerne ønsker å bli bedre kjent med henne og de andre mødrene og så hørt reaksjonen hennes. Hvis hun hadde vegret seg så hadde jeg trolig bare trukket meg unna, tatt nødvendig kjøring, men ikke stilt opp for de andre mødrene med henting/kjøring enn nødvendig.

Jeg tror imidlertid at det er mer trolig at den andre vil synes det er hyggelig og vil be deg med. Hvis hun sier at B har ansvar for møtene mellom mødrene, da tror jeg at jeg hadde vært ærlig med henne og fortalt at B har sagt at hun ikke ville si til de andre at du ønsket å bli med.

 

Denne B høres ut som en liten unge som inni seg er kjempeusikker på seg selv og som ser på deg som en trussel mot det vennskapet du kan ha med de andre. Hun gjør trolig som hun gjør fordi hun er redd du skal ta noe fra henne, at hun skal miste noe hun selv setter pris på, eller den "stillingen" hun har fått i den gjengen. Så hun bruker lett gjennomskuelig og sjofel hersketeknikk.

 

Ta kontakt med den av de andre som du liker best, du Du har jo ingenting å tape. Om de andre ikke vil ha deg med så har du ikke mistet noe, for du har aldri hatt dem som venner, og vil de ikke ha deg med så skal du også være glad du fant ut at de ikke er noe mer enn bekjente. Om det bare er B som sabotterer for deg, så vil nok de andre vise at de vil ha deg med, og da får B et valg - oppføre seg eller bli sett rart på av de andre.

Ta kontakt, det kan bli positivt

Anonymous poster hash: c81ca...c3a

[Anonym bruker]

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

[Anonym bruker]

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

 

Men heller ikke moren til barn B har vært lenge i den gruppen, hun har bare vært der i et halvt år lenger enn As barn.

Det er de andre - utenom hun ene/B - som har vært en sammensveiset gjeng i årevis. Og nå vil denne samme nyankomne moren ( å nekte å si til de andre at også moren til A gjerne vil bli bedre kjent med alle og bli med på kafé osv.

Derfor mener jeg at A bør gå til en av de andre som tydeligvis var åpen for inkludering og gi blaffen i at B vil holde de andre for seg selv.

 

Jeg vet ikke med deg, men jeg ville blitt ganske irritert om en annen voksen påsto å vite hvem jeg ville være venner med og ikke og prøve å hindre meg fra å bli nærmere kjent med noen.

 

Anonymous poster hash: c81ca...c3a

[Anonym bruker]

 

 

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

Men heller ikke moren til barn B har vært lenge i den gruppen, hun har bare vært der i et halvt år lenger enn As barn.

Det er de andre - utenom hun ene/B - som har vært en sammensveiset gjeng i årevis. Og nå vil denne samme nyankomne moren ( å nekte å si til de andre at også moren til A gjerne vil bli bedre kjent med alle og bli med på kafé osv.

Derfor mener jeg at A bør gå til en av de andre som tydeligvis var åpen for inkludering og gi blaffen i at B vil holde de andre for seg selv.

 

Jeg vet ikke med deg, men jeg ville blitt ganske irritert om en annen voksen påsto å vite hvem jeg ville være venner med og ikke og prøve å hindre meg fra å bli nærmere kjent med noen.

 

Anonymous poster hash: c81ca...c3a

De kan ta det initiativet de også, hvis de er interesserte. Å be en ny inn i en gruppe kan virke "snilt" fra utsiden, men det kan bety slutten på gruppa. Med de konsekvenser det har for deltakernes sosiale liv.

 

Kanskje den "dominerende" damen har en grunn til å mislike den andre selv om hun holder maska når ungene er på aktiviteten. Hvorfor skal hun ønske seg tettere bånd da; eller kanskje miste en "frisone"?

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

[Anonym bruker]

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

Så du mener at én person skal bestemme for en hel gruppe at A ikke skal være med "i gjengen"?

 

Anonymous poster hash: f72d5...023

[Anonym bruker]

 

De kan ta det initiativet de også, hvis de er interesserte. Å be en ny inn i en gruppe kan virke "snilt" fra utsiden, men det kan bety slutten på gruppa. Med de konsekvenser det har for deltakernes sosiale liv.

 

Kanskje den "dominerende" damen har en grunn til å mislike den andre selv om hun holder maska når ungene er på aktiviteten. Hvorfor skal hun ønske seg tettere bånd da; eller kanskje miste en "frisone"?

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

 

 

Selvfølgelig kan man velge selv. Men her er det nykommeren som nekter nye å komme inn i gruppe, som nekter å la de andre få vite at flere vil inn. Det blir for fjortis for meg.

 

Vi er ikke så uenige i det andre, at man ikke alltid kan bli med på alt eller få innpass alle steder, men at én person skal ta en bestemmelse for flere andre uten at disse blir informert, det mener jeg blir feil - spesielt siden de alle sammen tross alt må omgås en del i årene fremover.

 

Anonymous poster hash: c81ca...c3a

[Anonym bruker]

 

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

Så du mener at én person skal bestemme for en hel gruppe at A ikke skal være med "i gjengen"?

 

Anonymous poster hash: f72d5...023

Nei, jeg mener at B ikke kan pålegges å invitere A inn. Vil hun inn, må hun bruke noen andre.

Og jeg mener også at et hvilket som helst fellesskap kan være så eksklusivt eller så åpent som det faller naturlig. Det er ingen sosiale forpliktelser utad i en gitt gruppe. Vil du bli medlem av f eks en losje må flere medlemmer anbefale deg. Vil du bli medlem av et sangkor trenger du bare å møte opp. Å ha ungene med på fotballtrening innebærer ikke å ha forpliktelser overfor foreldrene til de andre ungene.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

[Pobie]

Frekt å ikke invitere til å bli med. Muligens vil de ikke ha flere mødre i gruppen, men når noen faktisk spør direkte om å få bli med er det uhøflig å si nei. Da skal man ha en god grunn, og det må være noe bedre enn at "men vi kjenner deg jo ikke". Selvfølgelig kjenner de henne ikke, fordi de har ikke gitt henne sjansen til å bli med i gruppen.

 

Hvem er det som er så sperret for å få nye venner at de ikke gir henne sjansen engang?

 

Kanskje fungerer det ikke, men da vil de bare la være å invitere henne igjen. Slike sosiale grupper kan ikke sammenlignes med organiserte aktiviteter som kor.

 

Man skal være utrolig miserabel, ekskluderende, uhøflig, og utrivelig som person når man sier nei til noen som er ny i området som vil bli med på noe sosialt.

[Anonym bruker]

Kanskje B kjente de andre i gruppen selv om barnet hennes ikke har vært med på aktiviteten før nylig.

 

 

Anonymous poster hash: 9ca8b...281

[Anonym bruker]

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette. 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.  

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner. 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

[Anonym bruker]

 

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

 

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette. 

 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.  

 

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner. 

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

 

Husk at dette er et nettforum der det regnes som helt greit å invitere åtte av tolv barn i selskap for eksempel. Og der man aldri kan bli såret og lei seg over noe slikt, for man kan aldri på noe tidspunkt forvente å regnes med i en gruppe. Det finnes nemlig ikke grupper, i følge enkelte her inne, og ingen har noen som helst rett til å bli såret over å bli utestengt.

 

(Dette er ikke mine meninger. Jeg tilhører dem som ville blitt såret over et så klart avslag som A opplevde. Jeg ville også blitt lei meg dersom alle kollegene unntatt meg ble invitert på fest hos en kollega. Men etter å ha hengt her inne noen år, har jeg skjønt at dette er fy.)

 

For øvrig, angående din kommentar om bygdenorge: Jeg er innflytter i en bygd. Jeg hadde ikke bodd her mer enn noen få dager før folk begynte å snakke med meg på butikken eller andre steder. Jeg ble invitert på kaffe til folk jeg ikke ante hvem var. Da mannen min og jeg tok over hjemgården hans, kom en av naboene og inviterte meg hjem til henne. Noen dager senere ble jeg overtalt til å bli med i hennes jentegjeng. Vi møtes en gang i måneden, skravler og drikker kaffe. Bygda kan være hyggelig.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

 

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette. 

 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.  

 

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner. 

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

 

Husk at dette er et nettforum der det regnes som helt greit å invitere åtte av tolv barn i selskap for eksempel. Og der man aldri kan bli såret og lei seg over noe slikt, for man kan aldri på noe tidspunkt forvente å regnes med i en gruppe. Det finnes nemlig ikke grupper, i følge enkelte her inne, og ingen har noen som helst rett til å bli såret over å bli utestengt.

 

(Dette er ikke mine meninger. Jeg tilhører dem som ville blitt såret over et så klart avslag som A opplevde. Jeg ville også blitt lei meg dersom alle kollegene unntatt meg ble invitert på fest hos en kollega. Men etter å ha hengt her inne noen år, har jeg skjønt at dette er fy.)

 

For øvrig, angående din kommentar om bygdenorge: Jeg er innflytter i en bygd. Jeg hadde ikke bodd her mer enn noen få dager før folk begynte å snakke med meg på butikken eller andre steder. Jeg ble invitert på kaffe til folk jeg ikke ante hvem var. Da mannen min og jeg tok over hjemgården hans, kom en av naboene og inviterte meg hjem til henne. Noen dager senere ble jeg overtalt til å bli med i hennes jentegjeng. Vi møtes en gang i måneden, skravler og drikker kaffe. Bygda kan være hyggelig.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

 

Ja, jeg vet at bygdene ofte er hyggelig nettopp fordi folk tar slikt ansvar. Man ser hvem som er nye og tar kontakt. I byene er det mange som forventer at "alle andre" skal gjøre noe. Tror det er ganske kjipt å være ensom i en by med mange mennesker rundt. 

 

Den holdningen som er her inne forundrer meg litt. Er det fordi man kan være anonym (helt eller delvis) som gjør at man ytrere seg relativt egoistisk og brutalt eller er det slik samfunnet er på vei? Der det er mer meg og mine aller nærmeste som gjelder mens andre kan bare ha det så godt? 

 

Vi snakker som fint om at man er "opptatt av krig og fred og slikt" men det er få som forstår/bryr seg om at om verden skal bli bedre så må man "starte med personen i speilet"

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

[Anonym bruker]

Jeg hadde invitert noen av de hyggeligste damene hjem til meg på lunsj, eller tatt initiativ til en kaffe.

Mor til B hadde jeg holdt meg unna. Hun høres ut som en hurpe.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

 

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette.

 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.

 

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

 

Husk at dette er et nettforum der det regnes som helt greit å invitere åtte av tolv barn i selskap for eksempel. Og der man aldri kan bli såret og lei seg over noe slikt, for man kan aldri på noe tidspunkt forvente å regnes med i en gruppe. Det finnes nemlig ikke grupper, i følge enkelte her inne, og ingen har noen som helst rett til å bli såret over å bli utestengt.

 

(Dette er ikke mine meninger. Jeg tilhører dem som ville blitt såret over et så klart avslag som A opplevde. Jeg ville også blitt lei meg dersom alle kollegene unntatt meg ble invitert på fest hos en kollega. Men etter å ha hengt her inne noen år, har jeg skjønt at dette er fy.)

 

For øvrig, angående din kommentar om bygdenorge: Jeg er innflytter i en bygd. Jeg hadde ikke bodd her mer enn noen få dager før folk begynte å snakke med meg på butikken eller andre steder. Jeg ble invitert på kaffe til folk jeg ikke ante hvem var. Da mannen min og jeg tok over hjemgården hans, kom en av naboene og inviterte meg hjem til henne. Noen dager senere ble jeg overtalt til å bli med i hennes jentegjeng. Vi møtes en gang i måneden, skravler og drikker kaffe. Bygda kan være hyggelig.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

Åtte av tolv BARN - ikke ok.

Åtte av tolv VOKSNE - helt ok.

 

Liksomvennskap og høflighetsvisitter er ikke like stas når man er blitt så gammel at man kan gjennomskue motivene for samværet. Ingen skal måtte omgås av plikt. Det å være mødre med barn som driver med noe gjør en ikke til automatisk medlem av et fellesskap. Å like hverandre kan derimot skape fellesskap.

[Gjest Antarctica]

Jeg hadde invitert noen av de hyggeligste damene hjem til meg på lunsj, eller tatt initiativ til en kaffe.

Mor til B hadde jeg holdt meg unna. Hun høres ut som en hurpe.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

Jamen ... Dét er jo utestenging! 😆

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde invitert noen av de hyggeligste damene hjem til meg på lunsj, eller tatt initiativ til en kaffe.

Mor til B hadde jeg holdt meg unna. Hun høres ut som en hurpe.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

Jamen ... Dét er jo utestenging! 😆

Nå er ikke jeg så interessert i å omgås damer uten oppdragelse.

Nå kommer det tydelig frem at HI ønsker å være en del av mamma-fellesskapet og hadde det da vært meg hadde jeg gjort det slik.

Mor til B har jo sagt klart i fra at hun ikke ønsker kontakt med mor til A. Så i mine øyne har hun da valgt å ikke være med.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg hadde invitert noen av de hyggeligste damene hjem til meg på lunsj, eller tatt initiativ til en kaffe.

Mor til B hadde jeg holdt meg unna. Hun høres ut som en hurpe.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

Jamen ... Dét er jo utestenging! 😆

Nå er ikke jeg så interessert i å omgås damer uten oppdragelse.

Nå kommer det tydelig frem at HI ønsker å være en del av mamma-fellesskapet og hadde det da vært meg hadde jeg gjort det slik.

Mor til B har jo sagt klart i fra at hun ikke ønsker kontakt med mor til A. Så i mine øyne har hun da valgt å ikke være med.

 

Anonymous poster hash: e02aa...030

Så klart har hun det, og jeg hadde heller ikke giddet å ha noen kontakt med henne. Men i følge den motsatte logikken som rår her, så KAN man ikke be 4 av 5. Enten man liker dem eller ikke. Selv ikke når de er voksne.

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som mor B er redd mor A kanskje skal passe litt for godt inn i den gruppa og bli "for" godt likt.

Synes hun heller skal ta kontakt med de andre, tørr å vedde på at ingen av de har hørt at hun vil være med i "gruppa" engang.

 

Anonymous poster hash: 4d90a...8b3

[Anonym bruker]

Å være voksen innebærer en del ubehageligheter som man etter beste evne kan prøve å skjerme barn for. Men man kan faktisk ikke vente (håpe på, ja, men vente, nei) at en etablert gruppe venner akter å endre på tradisjoner, gruppedynamikk og relasjoner ut av det blå. Kanskje er det nettopp sånn at disse treffene er vellykka fordi folk kjenner hverandre godt og har tillit seg i mellom. Kanskje har de i mange år delt mer enn skyss av barn. Kanskje har de fulgt hverandres barseltid, skilsmisser, kreftsykdommer og konkurser. Kanskje syns de det er helt unaturlig å endre på balansen i gruppa ved å bli flere.

 

Si hva du vil, men å ikke få ha de vennene du ønsker deg som voksen er ikke "utestenging". Barn kan man tvinge inn i ulike former for pliktsamvær. Voksne bestemmer over seg selv og kan være venn med hvem de vil, gift med hvem de vil, gi julegaver til hvem de vil og hilse på hvem de vil.

 

Anonymous poster hash: ed526...ece

Har aldri forstått sånne som deg jeg! Det er ikke det at jeg synes alle er like enkle å omgås nødvendigvis, men jeg har aldri, aldri, aldri vært med på å lage slike klikker. Hva er hyggelig med det egentlig? De samme gamle folka dag ut og dag inn...! Høres utrolig kjedelig ut! Ja, til nye bekjentskaper! Ja, til mennesker fra forskjellige bakgrunner som møtes tilfeldig og kan finne en felles greie som gjør at de kan holde kontakten! Ja, til spennende mennesker som ikke nødvendigvis er som deg selv! Ja, til å være litt sammen med alle mulig type mennesker uten å låse seg i en klikk! Ja, til å være åpen og inkluderende! Ja, til å forsøke like sine medmennesker og opptre hyggelig uansett! Osv osv... Du må leve et utrolig stusselig og kjedelig liv!

 

Hi, spør noen av de andre!

 

Anonymous poster hash: fb8fa...094

[Anonym bruker]

 

 

 

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

 

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette.

 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.

 

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

Husk at dette er et nettforum der det regnes som helt greit å invitere åtte av tolv barn i selskap for eksempel. Og der man aldri kan bli såret og lei seg over noe slikt, for man kan aldri på noe tidspunkt forvente å regnes med i en gruppe. Det finnes nemlig ikke grupper, i følge enkelte her inne, og ingen har noen som helst rett til å bli såret over å bli utestengt.

 

(Dette er ikke mine meninger. Jeg tilhører dem som ville blitt såret over et så klart avslag som A opplevde. Jeg ville også blitt lei meg dersom alle kollegene unntatt meg ble invitert på fest hos en kollega. Men etter å ha hengt her inne noen år, har jeg skjønt at dette er fy.)

 

For øvrig, angående din kommentar om bygdenorge: Jeg er innflytter i en bygd. Jeg hadde ikke bodd her mer enn noen få dager før folk begynte å snakke med meg på butikken eller andre steder. Jeg ble invitert på kaffe til folk jeg ikke ante hvem var. Da mannen min og jeg tok over hjemgården hans, kom en av naboene og inviterte meg hjem til henne. Noen dager senere ble jeg overtalt til å bli med i hennes jentegjeng. Vi møtes en gang i måneden, skravler og drikker kaffe. Bygda kan være hyggelig.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

Åtte av tolv BARN - ikke ok.

Åtte av tolv VOKSNE - helt ok.

 

Liksomvennskap og høflighetsvisitter er ikke like stas når man er blitt så gammel at man kan gjennomskue motivene for samværet. Ingen skal måtte omgås av plikt. Det å være mødre med barn som driver med noe gjør en ikke til automatisk medlem av et fellesskap. Å like hverandre kan derimot skape fellesskap.

 

Disse mødrene har jo nettopp et fellesskap basert på at barna deres driver med samme hobby.

 

Mener du da at dette er en lukket gruppe, og at man som voksen aldri skal prøve å bli kjent med nye mennesker? Hvordan kan man i så fall finne ut om man liker noen? Det beste blir vel da å bar holde seg til dem man har kjent hele livet? Og ut fra denne logikken, burde vel ikke mamma B heller fått være med. Hun er jo også ny i gruppen.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

[Anonym bruker]

Hvis du er mor til barn A ville jeg heller spurt noen av de andre mødrene..

 

Mor B kan ikke svare på vegne av en hel gruppe, hun kan jo ikke vite hva de andre tenker.. Tenker jeg, da

 

 

Anonymous poster hash: 42134...678

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Når jeg ser på hvordan mange av dere skriver med at ingen kan tvinge noen å være med noen og refererer til at de kanskje har kjent hverandre lenge så er jeg glad jeg ikke er innflytter i en liten bygd. Sjansen er stor for at det på denne lille plassen er slike grupper der folk har kjent hverandre lenge og om de er lukket og låst for nye må det jo være forferdelig vanskelig for innflyttere. Ikke rart det er mye ensomhet i Norge....

 

B kjente ikke de andre mødrene før barnet begynte med ny aktivitet. Den eneste forskjellen på A og B i forhold til de andre mødrene er at B sitt barn begynte i gruppen et halvt år før. Mor til A ble faktisk ganske satt ut av svaret for hun ble jo fortalt av B hvor godt B var blitt tatt i mot og synes da det var veldig rart at gruppen plutselig var stengt for nye og at det var B som skulle bestemme dette.

 

Det kunne ikke falt meg inn å ikke inkludere en mor i en slik gruppe. Denne moren skulle vært veldig uspiselig for at jeg ikke tok henne med. For meg er det utenkelig å utestenge noen som ønsker å være med i en gruppe. Det å vite at noen ikke får ta del i det naturlige fellesskapet noe slik som dette er eller å vite at noen var ensom og ikke gjøre noe med det eller enda verre - faktiske være skyld i det er ikke noe jeg kunne gjort.

 

Når jeg leser historier om barn som blir utestengt synes jeg ofte det er det utestengte barnet som blir mistenkeliggjort. Mange mener at barnet sikkert er vanskelig og at det er mye som ikke blir fortalt osv. Men noen ganger (de fleste) er faktisk barnet helt uskyldig. I denne historien er faktisk A en helt vanlig dame - rund i kantene og veldig inkluderende selv, men uheldigvis ikke så tøff i slike avvisningssituasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1d7d6...689

Husk at dette er et nettforum der det regnes som helt greit å invitere åtte av tolv barn i selskap for eksempel. Og der man aldri kan bli såret og lei seg over noe slikt, for man kan aldri på noe tidspunkt forvente å regnes med i en gruppe. Det finnes nemlig ikke grupper, i følge enkelte her inne, og ingen har noen som helst rett til å bli såret over å bli utestengt.

 

(Dette er ikke mine meninger. Jeg tilhører dem som ville blitt såret over et så klart avslag som A opplevde. Jeg ville også blitt lei meg dersom alle kollegene unntatt meg ble invitert på fest hos en kollega. Men etter å ha hengt her inne noen år, har jeg skjønt at dette er fy.)

 

For øvrig, angående din kommentar om bygdenorge: Jeg er innflytter i en bygd. Jeg hadde ikke bodd her mer enn noen få dager før folk begynte å snakke med meg på butikken eller andre steder. Jeg ble invitert på kaffe til folk jeg ikke ante hvem var. Da mannen min og jeg tok over hjemgården hans, kom en av naboene og inviterte meg hjem til henne. Noen dager senere ble jeg overtalt til å bli med i hennes jentegjeng. Vi møtes en gang i måneden, skravler og drikker kaffe. Bygda kan være hyggelig.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

Åtte av tolv BARN - ikke ok.

Åtte av tolv VOKSNE - helt ok.

 

Liksomvennskap og høflighetsvisitter er ikke like stas når man er blitt så gammel at man kan gjennomskue motivene for samværet. Ingen skal måtte omgås av plikt. Det å være mødre med barn som driver med noe gjør en ikke til automatisk medlem av et fellesskap. Å like hverandre kan derimot skape fellesskap.

Disse mødrene har jo nettopp et fellesskap basert på at barna deres driver med samme hobby.

 

Mener du da at dette er en lukket gruppe, og at man som voksen aldri skal prøve å bli kjent med nye mennesker? Hvordan kan man i så fall finne ut om man liker noen? Det beste blir vel da å bar holde seg til dem man har kjent hele livet? Og ut fra denne logikken, burde vel ikke mamma B heller fått være med. Hun er jo også ny i gruppen.

 

Anonymous poster hash: 52ef0...f3e

Jeg skrev ikke at jeg "mener" det.

Folk må omgås hvem de vil. Men de kan ikke bli sure selv om de ikke blir likt eller invitert inn i noe. Man "får" ikke venner slik man "får" vannkopper. Vennskap må bygges.

 

Og å bruke barna som argument for selv å bli invitert til noe sosialt syns jeg er helt fjernt.

[Anonym bruker]

Dette er ren og skjær ondskap.

Og utestengelse på høyt nivå. Muligens mobbing.

 

Hvorfor skal mor B fortelle mor A om dette og så nekte hun å være med?

Andre som ikke vil ha med andre ville ikke informert om disse møtene utenom hobbyen.

 

Anonymous poster hash: 6f432...0f9

[Anonym bruker]

Det er jo klart man ikke "får" venner som man få vannkopper, men hvordan skal man ellers få venner om man ikke kan spørre om å få være med? Det er jo klart barna brukes som argument da dette er hele årsaken til at gruppen ble dannet. Dette er ingen gruppe som har fulgt hverandre i tykt og tynt. De bor et stykke fra hverandre og treffes bare disse gangene i året. Det er ikke snakk om å bryte opp/ødelegge en sammensveiset gjeng, men å få ta del i fellesskapet de andre mammaene har nettopp fordi deres barn driver med samme hobby. Og hvor skjørt må ikke en slik gruppe være om det er slik enkelte mener at om man slipper inn en hyggelig mor til så går gruppen i oppløsning.....

Disse mødrene bor et godt stykke fra hverandre og utenom aktivitetene til barna møtes de noen ganger i året nettopp med det som formål å bli bedre kjent/sammensveiset fordi deres barn driver med de samme aktivitetene. 

Selv er jeg veldig inkluderende og drar gjerne med meg mennesker jeg ser er ensomme - enten i etablerte grupper jeg er med i der alle er inkluderende eller danner nye grupper om dette passer seg. Da jeg hørte om historien ble jeg noe forundret. Har siden den gang lært mor B bedre å kjenne og blir ganske forundret over hvor dobbel man kan være. Hun er veldig at barna skal være inkludert, samtidig er hun veldig opptatt av baksnakking av andre voksne. Det virker som det er veldig viktig for henne å etablere ett dem og oss - de som er innenfor og de som er utenfor... Jeg tror ikke de andre i gruppen har hørt om mor A sin interesse. Mor A synes likevel dette var så ydmykende (og overraskende/skuffende) at hun er redd for å gjøre nye fremstøt mot gruppen. Men jeg tror nok det er det beste å gjøre likevel for det gnager litt på mor A hver gang gruppen møtes og hun får høre det kjekke de andre har gjort på (mor B forteller fortsatt villig vekk om alt det kjekke gruppen gjør sammen)

Anonymous poster hash: 1d7d6...689