kom en pakke i posten fra min mor.

[Anonym bruker]

En dame jeg ikke snakker med eller noe.

Var en Michael kors veske! Veit ikke helt hva jeg skal synes?

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

[Anonym bruker]

er det en årsak bak at du ikke snakker med din mor da?

Anonymous poster hash: 69a58...63e

[Anonym bruker]

Ja, lang historie.

Men har en veldig vond fortid.

Valgt å kutte alle bånd, hun kjenner ikke barna mine heller, aldri møtt de eller noe.

 

Syns jo det er litt rart å sende meg noe sånt.

Veske til 4000 kr . Blir bare irriterert.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

[Anonym bruker]

Ungene og mannen min også fikk dyre gaver.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

[Anonym bruker]

sende det i retur?

Anonymous poster hash: 69a58...63e

[Anonym bruker]

Kanskje hennes forsøk på å si unnskyld...? En kan jo ikke kjøpe til seg tilgivelse ved å gi dyre gaver, men kanskje det er hennes måte å begynne med forsoningsgaver?

 

Anonymous poster hash: 9ad83...d43

[Anonym bruker]

Skjønner godt din irritasjon. Virker som hun prøver å kvitte seg med noe dårlig samvittighet. Ville ha sendt i retur med beskjed om at dere ikke tar imot bestikkelser eller trenger almisser... Hvis hun vil ha bedre samvittighet kan hun gi gavene til en veldedig organisasjon.

 

Anonymous poster hash: 5cc89...d2c

[Anonym bruker]

Takk for svar, føles helt feil så ja jeg blir å sende det i retur. Har valgt å ikke vise det til ungene hva hun har sendt. Best sånn :-)

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

[Anonym bruker]

Min mor kuttet kontakt med sine foreldre og søsken. Jeg hater min mor for det og har fått et dårlig forhold til henne.

 

Jeg lar barna mine ha kontakt med henne, men for meg er hun bare en egoistisk dame som ødela min barndom slik jeg ikke fikk ha kontakt med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

 

Hva med å ta en telefon til din mor og takke for gavene? Eller beholde gavene og sende en fin gave til din mor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb55...ac3

[Anonym bruker]

Jeg føler kanskje det blir feil, hun har aldri møtt eller snakket med ungene mine, de vet ikke hvem hun er. Pga alt det vonde hun har gjort klarer jeg ikke slippe henne til, på noen måte. Er ikke noe drama Queen altså, det er ganske såre ting . Uff blir bare lei meg av hele greia.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

[Anonym bruker]

Jeg føler kanskje det blir feil, hun har aldri møtt eller snakket med ungene mine, de vet ikke hvem hun er. Pga alt det vonde hun har gjort klarer jeg ikke slippe henne til, på noen måte. Er ikke noe drama Queen altså, det er ganske såre ting . Uff blir bare lei meg av hele greia.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

 

Men du tar den avgjørelsen KUN med tanke på dine egne behov og følelser, slik jeg leser det du skriver her. Kanskje du skulle tenke på det hun over skrev, og vurdere om du virkelig ønsker å frarøve barna dine bestemoren sin?

 

Anonymous poster hash: c8bd5...4b5

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt henne en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 748c4...16f

[the amazing spidermamma]

Hvis du har lyst til å ta opp igjen kontakten, med alt det kan innebære, har du muligheten nå.

 

Hvis du kommer til å føle deg uvel hver gang du bruker veska, sender du den tilbake.

[Anonym bruker]

Kanskje hennes forsøk på å si unnskyld...? En kan jo ikke kjøpe til seg tilgivelse ved å gi dyre gaver, men kanskje det er hennes måte å begynne med forsoningsgaver?

 

Anonymous poster hash: 9ad83...d43

 

 

Da er det etter min mening ihvertfall, helt feil fremgangsmåte. Har HI ønsket seg Michael Kors-veske? Et menneske som er for feigt til å snakke til sitt eget barn, og heller kjøper barnets hengivenhet er ingenting å samle på.

 

Anonymous poster hash: b88b9...e77

[Anonym bruker]

 

Jeg føler kanskje det blir feil, hun har aldri møtt eller snakket med ungene mine, de vet ikke hvem hun er. Pga alt det vonde hun har gjort klarer jeg ikke slippe henne til, på noen måte. Er ikke noe drama Queen altså, det er ganske såre ting . Uff blir bare lei meg av hele greia.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

 

Men du tar den avgjørelsen KUN med tanke på dine egne behov og følelser, slik jeg leser det du skriver her. Kanskje du skulle tenke på det hun over skrev, og vurdere om du virkelig ønsker å frarøve barna dine bestemoren sin?

 

Anonymous poster hash: c8bd5...4b5

 

 

 

Hvorfor skal man alltid tenke på andre og ofre seg hver eneste dag hele livet når man er mor og kvinne? Fødsel? Far vil ikke være med? La ham slippe. Far vil, men du vil ikke? Du MÅ ha ham der, tenk på stakkars far. Du har fått deg ny kjæreste, men barna er imot? Vær singel til barna flytter ut. Mannen utro? Ikke gå fra mannen, tenk på stakkars barna. NÅR skal en mor og kvinne tenke på egne behov? Aldri? Hvorfor er hun mindre verdt enn hennes mann, barn, foreldre osv?

 

Anonymous poster hash: b88b9...e77

[Anonym bruker]

Min mor kuttet kontakt med sine foreldre og søsken. Jeg hater min mor for det og har fått et dårlig forhold til henne.

 

Jeg lar barna mine ha kontakt med henne, men for meg er hun bare en egoistisk dame som ødela min barndom slik jeg ikke fikk ha kontakt med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

 

Hva med å ta en telefon til din mor og takke for gavene? Eller beholde gavene og sende en fin gave til din mor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb55...ac3

 

Men noen ganger er faktisk grunnen for å kutte kontakten, veldig god.

 

Jeg hadde ikke noe kontakt med mine foreldre da de levde. Fra jeg ble født ble jeg fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt. Og moren min ga meg skylden for at faren min voldtok meg, det var jeg som prøvde å ta han fra henne. Ja, et lite barn som blir fullstendig ødelagt i underlivet av å bli voldtatt av en voksen mann. Synes du virkelig jeg skulle ha kontakt med de? Og at mine barn skulle hatt kontakt med de? Nå døde de da største var 7 år, så sånn sett har det aldri kommet noe særlig med spørsmål. For mine barn vet ikke om min barndom. De vet at jeg hadde en litt tøff barndom, men de skal aldri få vite hvor ille den var. Det er noe de skal slippe å bære med seg.

 

Anonymous poster hash: 49aca...1ab

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg føler kanskje det blir feil, hun har aldri møtt eller snakket med ungene mine, de vet ikke hvem hun er. Pga alt det vonde hun har gjort klarer jeg ikke slippe henne til, på noen måte. Er ikke noe drama Queen altså, det er ganske såre ting . Uff blir bare lei meg av hele greia.

 

Anonymous poster hash: 9b2f6...9d1

Men du tar den avgjørelsen KUN med tanke på dine egne behov og følelser, slik jeg leser det du skriver her. Kanskje du skulle tenke på det hun over skrev, og vurdere om du virkelig ønsker å frarøve barna dine bestemoren sin?

 

Anonymous poster hash: c8bd5...4b5

 

Hvorfor skal man alltid tenke på andre og ofre seg hver eneste dag hele livet når man er mor og kvinne? Fødsel? Far vil ikke være med? La ham slippe. Far vil, men du vil ikke? Du MÅ ha ham der, tenk på stakkars far. Du har fått deg ny kjæreste, men barna er imot? Vær singel til barna flytter ut. Mannen utro? Ikke gå fra mannen, tenk på stakkars barna. NÅR skal en mor og kvinne tenke på egne behov? Aldri? Hvorfor er hun mindre verdt enn hennes mann, barn, foreldre osv?

 

Anonymous poster hash: b88b9...e77

 

Hahaha, så sant! Ikke så sikker på at en selvoppofrende dørmatte er den beste rollemodellen for barn heller. Kan nok hende det er sunt å vise dem at jorda ikke snurrer rundt dem, og at voksne også har et liv og behov. (Men, ta hensyn og vær varsom selvsagt)

Moren min banket livsskiten ut av meg til jeg ble sterk nok til å forsvare meg, og benyttet alle anledninger (i hvertfall hver eggløsning og PMS til å fortelle meg hvor stygg, dum, feit og garantert upopulær jeg var og kom til å være resten av livet.

Vi har fortsatt kontakt, og en god tone når vi møtes, og jeg tenker at det er ikke verdt å lage noe styr av det. Hun forstår ikke hva hun har gjort, og man vet jo aldri hvor lenge de har igjen. Ene broren min derimot, opptrer veldig fiendtlig i nærheten av henne, og merker han sliter mer med ubearbeidede ting.

Ungene vil ikke være hos henne da, så det begrenser seg heldigvis naturlig.

 

 

Anonymous poster hash: fb46a...a8c

[Anonym bruker]

 

Min mor kuttet kontakt med sine foreldre og søsken. Jeg hater min mor for det og har fått et dårlig forhold til henne.

 

Jeg lar barna mine ha kontakt med henne, men for meg er hun bare en egoistisk dame som ødela min barndom slik jeg ikke fikk ha kontakt med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

 

Hva med å ta en telefon til din mor og takke for gavene? Eller beholde gavene og sende en fin gave til din mor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb55...ac3

 

Men noen ganger er faktisk grunnen for å kutte kontakten, veldig god.

 

Jeg hadde ikke noe kontakt med mine foreldre da de levde. Fra jeg ble født ble jeg fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt. Og moren min ga meg skylden for at faren min voldtok meg, det var jeg som prøvde å ta han fra henne. Ja, et lite barn som blir fullstendig ødelagt i underlivet av å bli voldtatt av en voksen mann. Synes du virkelig jeg skulle ha kontakt med de? Og at mine barn skulle hatt kontakt med de? Nå døde de da største var 7 år, så sånn sett har det aldri kommet noe særlig med spørsmål. For mine barn vet ikke om min barndom. De vet at jeg hadde en litt tøff barndom, men de skal aldri få vite hvor ille den var. Det er noe de skal slippe å bære med seg.

 

Anonymous poster hash: 49aca...1ab

 

 

 

Psykisk terror kan være vel så ille Min mor forklarte meg hele barndommen hvor udugelig, stygg og håpløs jeg var, og ingenting jeg gjorde var noen gang nok. Den dag i dag kan jeg ikke si til henne hvor mye jeg veier (BMI 23) for da får jeg beskjed om at jeg er FEIT og må slanke meg asap. Jeg har kontakt med henne KUN fordi jeg ikke har noe annen familie og de to eldste ikke har en far, fars familie eller noen andre bortsett fra meg. Jeg er også utenlandsk, og min mor er den eneste "lenken" til mitt lands kultur, språk, som jeg vil at barna mine skal være en del av. Hvis jeg ikke hadde barn ville jeg ha kuttet henne ut uten problemer.

 

Anonymous poster hash: b88b9...e77

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut min mor dajeg var 25 år. Ett år sendte hun julegave. Den sendte jeg i retur.

Anonymous poster hash: 28e96...fa2

[Anonym bruker]

 

Min mor kuttet kontakt med sine foreldre og søsken. Jeg hater min mor for det og har fått et dårlig forhold til henne.Jeg lar barna mine ha kontakt med henne, men for meg er hun bare en egoistisk dame som ødela min barndom slik jeg ikke fikk ha kontakt med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.Hva med å ta en telefon til din mor og takke for gavene? Eller beholde gavene og sende en fin gave til din mor?Anonymous poster hash: 0bb55...ac3

 Men noen ganger er faktisk grunnen for å kutte kontakten, veldig god. Jeg hadde ikke noe kontakt med mine foreldre da de levde. Fra jeg ble født ble jeg fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt. Og moren min ga meg skylden for at faren min voldtok meg, det var jeg som prøvde å ta han fra henne. Ja, et lite barn som blir fullstendig ødelagt i underlivet av å bli voldtatt av en voksen mann. Synes du virkelig jeg skulle ha kontakt med de? Og at mine barn skulle hatt kontakt med de? Nå døde de da største var 7 år, så sånn sett har det aldri kommet noe særlig med spørsmål. For mine barn vet ikke om min barndom. De vet at jeg hadde en litt tøff barndom, men de skal aldri få vite hvor ille den var. Det er noe de skal slippe å bære med seg. Anonymous poster hash: 49aca...1ab

Fy faen så onde noen kan være! Selvfølgelig skal man ikke ha kontakt uansett, og alt kan ikke unnskyldes.

 

Men lista for å kutte kontakt med familien skal være ganske høy, sån generelt sett - men når det er snakk om grov mishandling som du har opplevd, skal man selvfølgelig kutte ut kontakt. Slike ting kan ikke tilgis eller forstås.

 

Anonymous poster hash: e9782...ea6

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje hennes forsøk på å si unnskyld...? En kan jo ikke kjøpe til seg tilgivelse ved å gi dyre gaver, men kanskje det er hennes måte å begynne med forsoningsgaver?

 

Anonymous poster hash: 9ad83...d43

 

Da er det etter min mening ihvertfall, helt feil fremgangsmåte. Har HI ønsket seg Michael Kors-veske? Et menneske som er for feigt til å snakke til sitt eget barn, og heller kjøper barnets hengivenhet er ingenting å samle på.

 

Anonymous poster hash: b88b9...e77

Hva vet du om denne moren har prøvd å oppnå kontakt og prate med datteren tidligere?

 

Anonymous poster hash: 0bb55...ac3

[Anonym bruker]

Ja, for gudsskyld få det sendt i retur asap!

Må forvgudsskyld ikke ha noe forsoning!

Har du behov for å ha ufordragrlighet rundt deg?

 

Anonymous poster hash: 2f47f...8ef

[Anonym bruker]

Ja, for gudsskyld få det sendt i retur asap!

Må forvgudsskyld ikke ha noe forsoning!

Har du behov for å ha ufordragrlighet rundt deg?

 

Anonymous poster hash: 2f47f...8ef

[Anonym bruker]

Ingen av oss har noen ret til å sitte og si at hi er teit som ikke vil forsones med sin mor.

Vi vet ikke hva som har skjedd. Kanskje hun solgte henne til kompiser for alt vi vet.

Hold kjeft på dere!!!!!

 

Hi. Send pakken i retur om det er rett for deg. Ingen må ha kontakt med folk om de ikke vil selv om de er familie.

 

Anonymous poster hash: 60a57...fc7

[Anonym bruker]

Kjenn etter hva som føles rett for deg. Snakk med noen som kjenner din historie og hør hva de mener, meningene dems teller forresten ihvertfall to ganger mer enn alle meningene i denne tråden.

Hvis du føler at gavene er kommet under falsk flagg og at moren din kommer til å.forvente både lovprising og gjengjeld så send dem tilbake, hvis du ikke klarer det selg dem på nett eller gi de videre eller så kan du pakke dem inn på nytt å gi dem fra nissen til dere på julaften.

 

Det må ha vært vanskelig å kutte kontakten med moren din og enda vanskeligere at hun nå plutselig skal feie inn å være snill slik at du kanskje tviler på om det var rett valg. Folk kan forandre seg, men du kan jo bare forandre deg selv så kjenn i deg selv om du er klar for å gi henne en ny sjanse og ha klart hva du forventer og hvor grensene dine er før du går inn i en nyetablert relasjon med henne slik at du ikke blir skuffet på ny.

 

Ellers ønsker jeg deg en god og fredelig jul🎅

 

Anonymous poster hash: 09ca3...b36