LittLykkelig Skrevet 12. desember 2015 #26 Skrevet 12. desember 2015 Høres slitsomt ut å begynne på nytt som 45-åring.. Mine foreldre i femtiårene sender meg snaps av at de sitter på en balkong i Santorini og drikker hvitvin. De drar på strandfestival i Barcelona og hører kule band. Jeg sitter her og lengter med mørke ringer under øynene, fett hår og øyne uten livsgnist. Haha det var satt på spissen da, men mine små på 2 og 5 år kan virkelig være utmattende! Skal vi ha nr 3 blir det innen 3 år. Det tar så lang tid før en er ovenpå; våkenetter, tannfrembrudd, trassalder, bleieslutt, søskensjalusi, krangling, ødelegging av alt mulig (igår røk doen, idag gikk gardinstanga). Det går slag i slag. Og ja, tenk om dere får en som er avhengig av dere livet ut? Det er mye glede med barn, men jaggu mye slit også! Sats på barnebarn (da får dere kun glede-biten) og nyt hverandre i stedet
Singelmamma <3 <3 Skrevet 12. desember 2015 #27 Skrevet 12. desember 2015 Syns ikke det er mye slit med ungene. Det kommer vel an på hvor sterkt behovet for et til barn er hos deg, men for min del kunne jeg aldri ha elsket og respektert en mann som ville nektet meg et ønske som lå så dypt i meg. Nå er jo jeg alene med mine barn fra før av da, så det er ikke så skremmende åvære alene. Håper du finner ut av det! Lykke til
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2015 #28 Skrevet 12. desember 2015 Syns ikke det er mye slit med ungene. Det kommer vel an på hvor sterkt behovet for et til barn er hos deg, men for min del kunne jeg aldri ha elsket og respektert en mann som ville nektet meg et ønske som lå så dypt i meg. Nå er jo jeg alene med mine barn fra før av da, så det er ikke så skremmende åvære alene. Håper du finner ut av det! Lykke til Merkelig svar. Dette går jo begge veier. Mannen har et ønske om å ikke få flere barn. Hun har allerede to barn så de bør jo møtes på midten. Anonymous poster hash: 38d7b...55a
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2015 #29 Skrevet 12. desember 2015 Syns ikke det er mye slit med ungene. Det kommer vel an på hvor sterkt behovet for et til barn er hos deg, men for min del kunne jeg aldri ha elsket og respektert en mann som ville nektet meg et ønske som lå så dypt i meg. Nå er jo jeg alene med mine barn fra før av da, så det er ikke så skremmende åvære alene. Håper du finner ut av det! Lykke tilMen hun respekterer ikke mannen sine følelser heller ved å overkjøre han og tvinge han til flere barn. Det går begge veier. Anonymous poster hash: b7130...30d
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2015 #30 Skrevet 12. desember 2015 Nå er det jo irrelevant hva andre gidder, så lenge hun gidder, men han orker ikke og det må du nesten respektere. Og jeg sier det bare, du har store barn nå, noen år til på 7 åringen og du står mer fritt til at du og mannen din kan gjøre mer sammen bare dere. Vil du virkelig bindes ned og komme til 0 igjen?? ;-) Anonymous poster hash: c27bb...751
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå